Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv

DIGITALE VERKTØY OG VELFERDSTEKNOLOGI I PSYKISK

HELSEOMSORG OG HJEMMESYKEPLEIE

Nina Sletteland

Høgskolelektor

VID vitenskapelige høgskole, Bergen

DIGITALE VERKTØY

NINA SLETTELAND, VID BERGEN HØST 2016

HVORFOR DETTE TEMA?

I 2030 er vi 1 million flere innbyggere enn i dag

50% flere over 70 år enn i dag – de unge flytter til byene, de eldre blir igjen

Uten endring i vårt helsevesen trenger vi:

30 000 nye helsearbeidere innen 2030

I 2030 vil 106 kommuner ha mer enn 26% befolkning på over 67 år


HVEM ER DEN NYE PASIENTEN – ER PASIENTROLLEN I ENDRING?

Pasienten er mer kunnskapsrik

Pasienten har forventninger

Pasienten har teknologikompetanse og er vant til å bruke internett og spillteknologi

Større mangfold i befolkningen

http://tidsskriftet.no/image/2012/T-11-0597-01-KroNY.jpg


http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwjU59bK3MzNAhVDjSwKHam-AW8QjRwIBw&url=http://tidsskriftet.no/article/2824708/&bvm=bv.125801520,d.bGg&psig=AFQjCNEjk61GUjrx6PGaydmcWk39mqPLVw&ust=1467271950372865

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwjU59bK3MzNAhVDjSwKHam-AW8QjRwIBw&url=http://tidsskriftet.no/article/2824708/&bvm=bv.125801520,d.bGg&psig=AFQjCNEjk61GUjrx6PGaydmcWk39mqPLVw&ust=1467271950372865

HVA HAR IKKE ENDRET SEG?

Pasienten er bekymret for fremtiden og egen helse

Pasienten får ikke nok informasjon

Pasienten vet ikke hvor/hvordan hun skal finne kunnskap om egen diagnose

Ulik helsekompetanse hos pasientene

Pårørende er fortsatt like bekymret for sine nærmeste


ENDRINGER I HELSETJENESTEN?

Nye yngre brukergrupper

Flere eldre med hjelpebehov

Færre helse- og sosialpersonell og frivillige omsorgsgivere pr innbygger

Ufullstendig samhandling og medisinsk oppfølging

Mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov

Store teknologiske muligheter

(St.meld.25 mestring, muligheter og mening)



INNOVASJON SOM LØSNING OG MULIGHET I OMSORG

Vi må løsrive oss fra den gamle medisinen som er mer penger, plasser og personell

Fra eksperten vet – til å skape sammen Kåre Hagen

«Å skape pasientens helsetjeneste innebærer at vi må tenke, handle og organisere helsetjenesten annerledes»

Nasjonal helse- og sykehusplan


Hvilke krav og forventninger ser du for deg at fremtidens

kronisk syke og eldre vil ha?


Å SØKE HELSEINFORMASJONPÅ NETT

1. Skaffe informasjon om egen helse

2. Deler og utvikler informasjon med den hensikt å hjelpe andre og hverandre

3. Danner sosiale nettverk for å få og gi støtte (noen av disse inkluderer helsepersonell,



Jeg googlet masse før legertimer og det hjalp meg å pense legen inn på rett spor ang. diagnose ved at vi snakket om mine mistanker. Dessuten gir det en følelse av makt i egen situasjon å kunne lese seg opp på emnet. Men alt som står på nett må tas med en klype salt, fordi en sykdom ikke nødvendigvis kan gi alle de samme symptomer for meg som for deg.

(«Støvkorn: , I Sletteland, 2014 s. 49)

Nesten alt jeg kan om min sykdom,

om behandling, prognose osv., det

har jeg lært på nett

I Sletteland, N. 2014 s. 46



En syk mann vet mangt som den sunne

ikke aner Arne Garborg (1851-1924)

E. Munch - skrik

Å BLOGGE OM EGEN HELSE

Blogging som nyhetskanal

Blogging som terapeutisk verktøy

Blogging som helsefremmende sosial arena

Blogging for å oppnå forståelse om egen sykdom

Blogging som kunnskapskilde for helsepersonell


Jeg skriver hver dag. Jeg opplever skrivingen som mental trening, gymnastikk for sjelen.

Det er en treningssak å skrive, det også. Å

skrive uten å tenke så mye, jeg ser det som

en terapeutisk øvelse

Sletteland, N, 2014:141



Psykisk helse-blogger

http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/les-norske-blogger-om-

psykisk-helse

https://blogg-borgestadklinikken.com/

http://psykisk-blogger.blogspot.no/

http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/aktuelt/les-norske-blogger-om-psykisk-helse

https://blogg-borgestadklinikken.com/


VERKTØY VED DIGITALE HELSETJENESTER

E-post og chat

Lukkede nettsamfunn

Virtuelle samfunn

Mobilapplikasjoner

Selvhjelpsapplikasjoner

Mobil omsorg

Videobasert helsekommunikasjon

Interaktive helseblogger

Interaktive behandlingsprogram


VERDIGHET OG TEKNOLOGI

Kan vi forestille oss at mennesker med helserelatert hjelpebehov vil foretrekke teknologi

som øker selvhjelpsmuligheten fremfor å være avhengig av andre?



Sentrale begreper

HVA ER VELFERDSTEKNOLOGI?

"Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.

Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon."

(NOU 2011:11 pkt. 7.1)



Kommunehelse – Trygghets-sikkerhets- og mestringsverktøy

Frivillig/privat - Kompensasjons- og velværeteknologi –virtuelle kommunikasjonsverktøy -frihetsteknologi

Spesialisthelsetjenesten

– Helseteknologi

Kommunehelsetj./spesialisthelsetj.

– eHelse/mHelse

STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET

Informasjon og kommunikasjon må gis på likeverdig grunnlag og må være tilpasset den enkelte pasient. Digitale verktøy må kunne anvendes. Pasienten må…oppmuntres til å delta akrtivt i beslutninger om behandlingen og det må gis tilstrekkelig informasjon

(Helse og omsorgsdepartementet 2013-2017)


SAMVALG

- er en tilnærming der helsepersonell og pasient deler den beste, tilgjengelige kunnskap når beslutninger skal tas, og der pasienten støttes i å vurdere ulike alternativer for å kunne gjennomføre et informert valg.

Samvalg

Aktiv rollePassiv rolle

Pasienten avgjør

selv

Lege/helsepersonell

tar valg på dine vegne


Pasienter og brukere trenger hjelp til å nyttiggjøre seg

helseinformasjon slik at de kan være mer likeverdige

partnere i dialog med helsepersonell og andre

tjenesteytere.

HELSEKOMPETANSE - HELSEFREMMENDE ALLMENNDANNELSE


NINA SLETTELAND, VID BERGEN HØST 2016Sletteland, N. 2014 s.69

PÅ HVILKEN MÅTE ØNSKER DU Å VÆRE INVOLVERT I VALG OM DIN HELSE?

Jeg foretrekker å bestemme selv hvilken behandling jeg skal ha

Jeg vil bestemme selv hvilken behandling jeg skal ha etter at jeg har fått den informasjon jeg trenger

Jeg foretrekker at jeg sammen med helsepersonell avgjør hva som er best for meg

Jeg foretrekker at legen bestemmer hvilken behandling, men med kunnskap om mine meninger

Jeg ønsker å overlate avgjørelsen fullt og helt til helsepersonell – de vet best


DE FLESTE ØNSKER Å TA VALG SAMMEN MED HELSEPERSONELL

Pasienter som ønsker

samvalgsmodellen:

50% før 2000

71% etter

Chewning, Betty, et al. «Patient preferences for shared decisions: A systematic review. «Partient education and counseling 86(1) 2012. 9-18NINA SLETTELAND, VID BERGEN HØST 2016

SAMVALGSVERKTØY

en nettbasert tjeneste som understøtter selvhjelp i samarbeid med helsepersonell

Sikrer at pasienter som ønsker får være med og ta viktige beslutninger om egen helse

Verktøyet gir informasjon om alternativene, samtidig som den enkeltes verdier tas med i beslutningen

Skal ikke erstatte direkte kontakt med helsepersonell, men bidra til å foreta informerte, verdibaserte beslutninger sammen med helsepersonell


https://mybetterdecisions.org/nb-NO/PublicUser/1/Public


Mybetterdecisions.org

SAMVALG I NORGE

Flere miljøer har tatt initiativ til samvalg:

Kreftforeningen

Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning – OUS

Sykehuset Innlandet/Nasjonalt kunnskapssenter/Helsebiblioteket/Regionsfunksjonen for kunnskapsstøtte HSØ

Share-it


EKS: MANGE VURDERER VEKTØKNING SOM TRE GANGER VERRE ENN ALVORLIGE BIVIRKNINGER

Factors That Affect Adherence to Bipolar Disorder Treatments: A Stated-Preference Approach.Johnson, F; Ozdemir, Semra; Manjunath, Ranjani; Hauber, A; Burch, Steven; Thompson, Thomas

Medical Care. 45(6):545-552, June 2007.DOI: 10.1097/MLR.0b013e318040ad90

FIGURE 2. Importance weights of treatment attributes on stated adherence.


SAMVALG FORDRER…

At den enkelte er motivert for å bruke verktøyet

At den enkelte får muligheten for opplæring i bruk av selvhjelpsverktøy

At grunnleggende kunnskap og ferdigheter er tilstede

At en bruker tid nok til opplæring av selvhjelpsverktøy både for pasienter og helsepesonell

Vil oppgaven til sykepleieren peker i retning av mer helsepedagogisk arbeid og veiledning?


E-MESTRING - VEILEDET INTERNETTBEHANDLING

Veiledet internettbehandling inneholder de samme elementene som

tradisjonell kognitiv atferdsterapi med en behandler i poliklinikk

Verktøyet er forskningsbasert

Behandlinga er modulbasert og varer opp til 14 veker.

Hver uke får en oppfølging fra en behandler


IKT, medisinsk-teknisk

utstyr, tele, signal og video

LOKALE, REGIONALE OG NASJONALE FØRINGER

Veiledet selvhjelp er en metode for systematisk samarbeid mellom pasient og helsepersonell, der du som pasient selv

står for gjennomføringen av tiltakene.

Banksy

Istedenfor en passiv ventelisteperiode kan personen begynne å arbeide med problemene på egen hånd, eller i samarbeid med

pårørende eller fastlege

Banksy i London's Hoxton Square

Jeg gikk fra å være helt isolert i leiligheten, turte knapt å gå rundt huset alene, til å klare å ta buss alene og gå rundt i sentrum alene uten mobiltelefon.

Jeg har generelt sett mye mindre angst enn før, og panikkanfallene kommer sjeldnere til tross for at jeg presser meg selv mer og mer.

Det beste er at jeg føler meg mindre avhengig av andre og at jeg kan gjøre mye av det jeg hadde lyst til å gjøre som jeg ikke klarte tidligere.

Nordgreen, 2014: Forskningskonferansen

http://www.helse-vest.no/no/FagOgSamarbeid/forskning/Documents/Forsknigskonferansen/7 Nordgreen_31oktober2014.pdf

Jeg synes programmet til tider var for omfattende og veldig tidkrevende. Det var ikke alle oppgaver som passet helt, og da ble det til tider mer stress og måtte prøve å gjøre ferdig oppgaver enn hva jeg fikk ut av det.

Etter hvert lærte jeg meg til å bare gjøre de oppgavene jeg følte jeg fikk utbytte av. Passet ikke bra for meg, trenger noen å snakke med ansikt til ansikt, som kan pushe jeg til å gjennomføre eksponeringene. Jeg synes programmet til tider var for omfattende og veldig tidkrevende.

Det var ikke alle oppgaver som passet helt, og da ble det til tider mer stress og måtte prøve å gjøre ferdig oppgaver enn hva jeg fikk ut av det. Etter hvert lærte jeg meg til å bare gjøre de oppgavene jeg følte jeg fikk utbytte av. Passet ikke bra for meg, trenger noen å snakke med ansikt til ansikt, som kan pushe jeg til å gjennomføre eksponeringene.

https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/564x/51/e6/27/51e62732074d40a0b4e9ff31b81510ef.jpg

Nordgreen, 2014

INTERAKTIV SELVHJELPSAPPLIKASJON FOR PSYKISKE HELSEPROBLEMER PÅ NORSK

Ferdiginnspilte lydfiler som kan spilles av når behovet for å skade seg er stort

Muligheten til å spille inn og lagre støttende beskjeder fra deg selv, dine nærmeste eller din terapeut

Lett-tilgjengelig og lettforståelig informasjon om selvskading

Innhold og funksjoner som er kvalitetssikret av fagpersoner innen psykisk helse og selvskading


STOPP BULIMI: SELVHJELP FOR PERSONER MED BULIMI OG DERES NÆRMESTE

Lydfiler som gir støtte til å unngå oppkast

Muligheten for at du, dine nærmeste eller din terapeut kan spille inn egne lydfiler

Informasjon om vanlige stilte spørsmål (“FAQs”)

Linker til retningslinjer

Informasjon om hjelperessurser og brukerorganisasjoner


BARN OG UNGE SOM PÅRØRENDE

Behov for å bli sett, hørt og involvert

Forståelse, mening og sammenheng

Informasjon om foreldres sykdom ogkonsekvensene for dem selv, foreldrene og familien

Ivaretatt på spørsmål og tanker

En trygg og inkluderende hverdag


Snakketøyet NINA SLETTELAND, VID BERGEN HØST 2016

http://snakketoyet.no/vilduvitemer_helsepersonell_og_foreldre.html

MOBIL OMSORG –SATSNINGSOMRÅDE I SMART OMSORG


ERFARINGER MED MOBIL OMSORG

Bedre ressursutnyttelse

Redusert stress for ansatte

Økt pasientsikkerhet

Bedre kvalitet på håndtering av pasientinformasjon

Bedre kvalitet på dokumentasjon i pasientjournal


Velferdsteknologi skal være en

integrert del av tjenestetilbudet i helse- og

omsorgstjenestene innen 2020.

Meld.St.26 (2014-2015 s.86)

Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien

Bare ca 20 % av de endringene som blir satt i verk. Det meste

dreier seg om arbeidsformer og organisering.

NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, s.99


KOMPENSASJONS- OG VELFERDSTEKNOLOGI

Toalett med mange muligheter – inklusive skyll/tørk

«Smart seng»


TRYGGHETSTEKNOLOGI OG ALARMER


SENSORTEKNOLOGI

Fuktighetssensor

Epilepsisensor

«Forlate sengen – sensor»


SENSORTEKNOLOGI

Sensorer inndeles fra hvor de plasseres

Sensorer som måler spesifikke stoffer i blod (eks. glukose og oksygenmetning

Sensorer på huden (plaster eller digital tatovering)

Sensorer implantert i kroppen (pacemaker, defibrillator, blæresensor)

Sensorer pasienten bærer med seg eller er nær (sko, klær, seng, teppe)

Passive sensorer


LITTERATUR

Aanesen M, Lotherington AT, Olsen F. Smarter elder care? A cost-effectiveness analysis of implementing technology in elder care. Health Informatics. Journal 2011;17(3):161-172

Alvsvåg, H. 2015: Omsortgsteknologi-motsetningsfullt? Omsorg, Nordisk tidsskrift for palliative medisin, Nr4, 2015

Andersson, G. & Cuijpers, P. (2009). Internetbased and other computerized psychological treatments for adult depression: a meta-analysis. Cognitive Behaviour Therapy, 38, 196–205.

Baggott, C., Baird, J., Hinds, P., Ruland, C., Miaskowski, C. (2015) Evaluation of Sisom: A Computer-Based Animated Tool to ElicitSymptoms and Psychosocial Concerns from Children with Cancer. Eur J Oncol Nurs 19(4):359-369

Chomutare, T. Fernandez-Løuque, L. Årsand, E. Hartvigsen, G. (2011): Features of Mobile Diabetes Applications: Review of the Literature and Analysis of Current Applications Compared Against Evidence-Based Guidelines http://www.jmir.org/2011/3/e65/

Eysenbach G. The Impact of the Inrternet on Cancer Outcomes. Cancer J Clin 2003; 53:356-371

Jøranson, N. Pedersen, I. Roksatad, AM. Ihlebæk, C. (2015) Effects on Symptoms of Agitation and Depression in Persons With Dementioa Patricitating in Robot-Assisted Activity: A Cluster-Randomized Controlled Trial. AMDA – The Society for Post-Acute and Long-Term Care Medicine Trial http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26096582


http://www.jmir.org/2011/3/e65/

LITTERATUR FORTS..

Folkehelserapporten 2014 Diabetes i Norge

Helsenorge.no KOLS

Helsedirektoratet. Demens. www.helsedirektoratet.no/helse-og-

omsorgstjenester/omsorgstjenester/demens/Sider/default.aspx (17.12.13).

Helsedirektoratet (2012) Velferdsteknologi – Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de

kommunale helse -og omsorgstjenestene (2013-2020)

Helse- og omsorgsdepartementet (2009) Samhandlingsreformen-Rett behandling-på rett sted-til rett tid (2008-

2009). Oslo. NINA SLETTELAND, VID BERGEN HØST 2016

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_7242&Main_6157=7239:0:25,8904&MainContent_7239=7242:0:25,8906&Content_7242=7244:110410::0:7243:1:::0:0

https://helsenorge.no/sykdom/lunger-og-luftveier/kols

http://www.helsedirektoratet.no/helse-og-omsorgstjenester/omsorgstjenester/demens/Sider/default.aspx

LITTERATUR FORTS..Helse- og omsorgsdepartartementet (2011) Innovasjon i omsorg. NOU 20011:11. Oslo

Hoffmann, Bjørn (2010) Etiske utfordringer med velferdsteknologi. Kunnskapssenteret

Kunnskapssenteret, 2015: Samvalgs- og beslutningsstøttesystem for langtidsbehanling ved bipolar ldelse. Notat

OECD (2010): Nurses in advanced roles: a description and evaluation of practices in 13 developed countries. Health working paper no.54. OECD Publishing

Ruland CM1, Andersen T, Jeneson A, Moore S, Grimsbø GH, Børøsund E, Ellison MC. 2013: Effects of an internet support system to assist cancer patients in reducing symptom distress: a randomized controlled trial. Cancer Nursing 2013 Jan-Feb;36(1):6-17. doi: 10.1097/NCC.0b013e31824d90d4.


LITTERATUR FORTS….

Sletteland,N.2014: Helsekommunikasjon og digitale medier, Gyldendal Akademisk

Tjora, A. 2008: Den modern pasienten, Oslo, Gyldendal Akademisk

Varre, P., Slettebø, Å. Ruland, C. : 2011. “Det er mitt liv det gjelder” Kreftpasienters beskrivelse avmestringsmuligheter, slik det komme rtil uttrykk på et internettbasedrt diskusjonsforum. Vård I Norden 3/2011. PUBL.No 101 Vol. 31 PP 4-8

Vatne TM (2011) Communication of illness related experiences of chronically ill children and the effect of Sisom, a computerized symptom assessment tool . Doktorgrad ved Oslo Universitetssykehus. Disputas 8. september 2011

Weir, K (2015) Robo therapy A new class of robots provides social and cognitive support. American Psychological Association Vol 46, No 6 http://www.apa.org/monitor/2015/06/robo-therapy.aspx

https://ehelse.no/Documents/Nasjonale%20prosjekter/Nasjonal%20handlingsplan%20for%20e-helse.pdf


Healthcare

Velferdsteknologi og digitale verktøy i et sykepleieperspektiv