b

91171_putefest_.indd 2 09/08/12 15.41

c

91171_putefest_.indd 3 09/08/12 15.41

d

91171_putefest_.indd 4 09/08/12 15.41

STRIKKING | HEKLING | BRODERI

PUTEFESTNINA GRANLUND SÆTHER

91171_putefest_.indd 1 09/08/12 15.41

28

MaterialerHvit hardangerlin, 10 tråder pr. cm:

42 cm x 42 cm

Bakstykke: 33 cm x 42 cm

og 13 cm x 42 cm

Glidelås 30 cm

GarnDMC moulinégarn:

2 dukker sort nr. 310

4 dukker rød nr. 666

Sy med delt garn (3 tråder)

over 2 x 2 tråder

Ferdig størrelse: 40 cm x 40 cm

Kast rundt linstoffet før du begynner å

sy. Finn midten på stoffet. Plasser moti-

vet ca. 1 cm høyere. Følg diagrammet.

Montering:Sy glidelås i bakstykket som beskre-

vet på side 142–143. Legg forstykke og

bakstykke rette mot rette og sy rundt.

Press sømmene fra hverandre, klipp

vekk overflødig stoff i hjørnene og vreng

arbeidet.

Love is in the air

91171_putefest_.indd 28 09/08/12 15.42

29

91171_putefest_.indd 29 09/08/12 15.42

30

MaterialerGlidelås 30 cm

GarnFalk fra Dale Garn (ull),

100 g blå nr. 5744

100 g sauehvit nr. 0020

50 g rød nr. 4018

Strikkepinner nr. 3,5

Hyrdestund i solnedgang

Ferdig størrelse: 40 cm x 40 cm

Se diagram side 150.

Legg opp 202 m på rundpinne med blått

garn og strikk 100 m r, 1 m vr, 100 r og

1 vr til arbeidet måler 7 cm. Følg så dia-

grammet, men fortsett å strikke 1 m vr i

hver side.

Når siste omg rødt er ferdigstrikket, strik-

kes forsiden og baksiden sammen sam-

tidig som du feller: Strikk 2 r, den første

m hentes over den andre og slippes slik

at du bare har 1 m på høyre pinne, strikk

1 ny m, hent den første over den andre og

slipp osv.

Når du har kun 2 m igjen på pinnen, leg-

ger du opp 2 nye. Flytt alle m over til høyre

side av pinnen, strekk tråden stramt på

baksiden og strikk alle 4 m r. Gjenta: Flytt

1 m over til høyre siden av pinnen. Strekk

tråden stramt på baksiden og strikk alle 4

m rett. Fortsett til snoren måler 7 cm, og

fell av. Sy hempen på putens hjørne slik at

den danner en sirkel.

Legg opp 4 m med det røde garnet i mot-

satt hjørne, og strikk en snor til på samme

måte. Sy.

Fest alle løse tråder og damp arbeidet lett.

Sy i glidelås for hånd som beskrevet på

side 142 før du syr puten sammen i hver

ende nede.

91171_putefest_.indd 30 09/08/12 15.42

31

Det tradisjonelle mariusmønsteret har i denne puten fått en ekstra bord. Siden tidenes morgen har elgen vært et viktig dyr her nord. Fremdeles er elgkjøtt en betydelig ingrediens i mange nordmenns kosthold. Elgen har også vært et yndet motiv i hånd-arbeider, først og fremst i strikking. Den ble gjengitt på en rekke måter, og selv om uttrykket er enkelt, er det lett å kjenne igjen skogens konge og hans mange karakteristika.

91171_putefest_.indd 31 09/08/12 15.42

113

sort

-hvi

ttibenholt og elfenben

«ebony and ivory», skrev paul McCart-ney, og sang duett med Stevie Wonder om svarte og hvite tangenter side ved side på pianoet «… in perfect harmony».

Sauehvitt og sauesort var garnfargene man hadde lettest tilgang på før. andre farger krevde atskillig mer arbeid.

allerede i 1897 skal de første selbu-plaggene i sort og hvitt ha blitt levert til Husfliden i trondheim for salg. de tofargede vottene ble raskt populære. de ble fast tilbehør til sportsantrekket, spesielt skiutstyret, men også på karl Johan flanerte man med ullvanter. og i utlandet ville man ha de norske strik-keplaggene. Fortsatt er håndstrikkede votter og vanter med selbumønster blant bestselgerne i husflidsutsalg lan-det rundt.

Strikkingen ga verdifulle inntekter i Selbu i mellomkrigstiden. også menn og unge gutter strikket, og det var van-lig å strikke mens man gikk etter veien. Var man dyktig, klarte man et par votter om dagen. de dyktigste klarte to par. Men den store etterspørselen førte til dårligere kvalitet på produktene. Strik-kerne gikk over til grovere garn og tyk-kere pinner for å etterkomme de mange bestillingene. Handelsmennene krevde derfor bedre kvalitet og en standardi-sering av fingervantene og bladvottene. Merking og kontroll av varene ble inn-ført i 1934, og fortsatt merkes strikke-varene fra Selbu med et segl.

91171_putefest_.indd 112 09/08/12 15.45

113113

sort

-hvi

tt

ibenholt og elfenben

«ebony and ivory», skrev paul McCart-ney, og sang duett med Stevie Wonder om svarte og hvite tangenter side ved side på pianoet «… in perfect harmony».

Sauehvitt og sauesort var garnfargene man hadde lettest tilgang på før. andre farger krevde atskillig mer arbeid.

allerede i 1897 skal de første selbu-plaggene i sort og hvitt ha blitt levert til Husfliden i trondheim for salg. de tofargede vottene ble raskt populære. de ble fast tilbehør til sportsantrekket, spesielt skiutstyret, men også på karl Johan flanerte man med ullvanter. og i utlandet ville man ha de norske strik-keplaggene. Fortsatt er håndstrikkede votter og vanter med selbumønster blant bestselgerne i husflidsutsalg lan-det rundt.

Strikkingen ga verdifulle inntekter i Selbu i mellomkrigstiden. også menn og unge gutter strikket, og det var van-lig å strikke mens man gikk etter veien. Var man dyktig, klarte man et par votter om dagen. de dyktigste klarte to par. Men den store etterspørselen førte til dårligere kvalitet på produktene. Strik-kerne gikk over til grovere garn og tyk-kere pinner for å etterkomme de mange bestillingene. Handelsmennene krevde derfor bedre kvalitet og en standardi-sering av fingervantene og bladvottene. Merking og kontroll av varene ble inn-ført i 1934, og fortsatt merkes strikke-varene fra Selbu med et segl.

91171_putefest_.indd 113 09/08/12 15.45

san

n m

ine

ord lek med ord

og uttrykkgeriljavirksomhet handler stort sett om å overraske. ordet gerilja er opprinnelig spansk, og betyr liten krig. ifølge Wikipedia blir det brukt om «væpna grupper som ikkje er del av eit statsapparat. dei opererer med små, mobile og fleksible stridsstyrkar, som ofte vert kalla ’celler’, uten noka fastsett frontlinje.» geriljakrig er dessuten en av de eldste formene for asymmetrisk krigføring, ofte omtalt som terrorisme.

Særlig krigersk er jeg ikke, men jeg har stor sans for ulike former for håndarbeidsgerilja. guerrilla knitting begynte for flere år siden. en fontene i paris, et trafikk-skilt i Stockholm, et tre i los angeles, et gjerde i new york og en buss i San Salvador ble plutselig utstyrt med strikkede detaljer.

kanskje hadde strikkerne fått lov til å installere strik-kekunsten, men geriljastrikking handler svært ofte om å dekorere det offentlige miljøet i nattens mulm og mørke.

Å skrive stygge ord på veggene i det offentlige rom kunne ikke falle meg inn, men jeg har dekorert både hus og hytte med oppsiktsvekkende broderier. nå har det også blitt noen puter som jeg har lekt med ord og uttrykk på. det er utrolig morsomt å kombinere vågale og mindre pene uttrykk med sirlige korssting eller frodig strikk. Både geriljabroderi og geriljastrikking har fått mange til å sperre opp øynene. ikke minst har det ført til at noen av dem som hadde lagt nål, tråd og strikkepinner pent fra seg på hyller og loft, har hentet utstyret ned igjen.

91171_putefest_.indd 126 09/08/12 15.46

127

91171_putefest_.indd 127 09/08/12 15.46