32
.. . på Helgeland TM MEDLEMSBLAD FOR MO OG OMEGN BOLIGBYGGELAG DESEMBER 2010

Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Medlemsblad for Mo og Omegn boligbyggelag

Citation preview

Page 1: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

...påHelgeland

TM

MEDLEMSBLAD FOR MO OG OMEGN BOLIGBYGGELAG DESEMBER 2010

Page 2: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

Nor

dlan

dsba

nken

- e

t se

lska

p i D

nB N

OR

-kon

sern

et

Våre samarbeidspartnere er Norges største innen sine fagfelt.Bruk oss for å få den trygge helheten

i din økonomiske hverdag.

Vi hjelper din bedrift med å få alle bitene på plass...

Engasjert lokalbank med storbankens muligheter.

Telefon 08900www.nordlandsbanken.no

2

Page 3: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

3

Medlemsblad forMo og Omegn Boligbyggelag

Desember 2010

Opplag 6.500I redaksjonen:Thor SvartvatnÅse FagerliTrond Kenneth LarsenJan Steinar Mørk

Utgitt av:Mo og Omegn BoligbyggelagTlf. 75 13 70 00E-post: [email protected]

Redaksjonelt innhold, tekst, foto:Trond Kenneth LarsenTlf. 915 79 356E-post: [email protected]

Tips og bestilling av annonseplass: Tlf. 958 42361E-post: [email protected]

Grafi sk design & produksjon:Xpresstrykk as, Mo i Rana

Forsidebilde:Sidensvans

Min barndoms jul var på mange måter lik den julefeiringa min familie har i dag. Rammen er den samme, bare påvirket av den økte velstand vi har fått. Som eldste mann i en guttefl okk på seks har jeg fremdeles et rimelig godt bilde av min barndoms jul. Adventstida var en periode hvor forventningene til jula gradvis økte i takt med forberedelsene. Lukten av juleforberedelser bidro ikke til å korte ned ventetida, men tvert imot. Bedre ble det heller ikke av at alle hadde hemmeligheter ovenfor hverandre.Med seks gutter i huset, og begrenset kjøpekraft, måtte det meste planlegges og lages til jul. Juletreet måtte hentes i skogen. Alle deltok i jakten på det perfekte juletreet, og kom som regel hjem med ett tre for ”rett vegg” eller som passet best i en krok. Men med litt transplantasjoner av greiner og pynt ble det likevel ett fi nt juletre.

Julemiddagen var annerledes enn andre søndagsmiddager. Den både luktet og smakte annerledes, men for de minste tok den alt for lag tid. Julepakkene ventet jo bare på å bli fordelt og åpnet. Julemiddagen ble inntatt og oppvasken gjort unna, før mamma tok frem notisbok og penn. Alle julegavene, fra og til, skulle registreres. Alle pakkene skulle deles ut før en kunne starte åpningen. Åpningen gikk på rundgang, med en pakke i gangen. Med åtte i familien tok dette sin tid.Kjøpte julegaver var luksus, og de fl este julepakkene som lå under juletreet var myke. Julegavene skulle jo kunne brukes og varme guttekropper på kalde

vinterdager. Når det en sjelden gang lå ”harde pakker” under juletreet var disse de siste som ble åpnet. Ofte var dette kjøpte gaver, og ble en sorts fi nale på julaften. Etter at julegavene var åpnet oppsto en god stillhet og ro i huset. En annerledes ro og samhold enn det en hadde resten av året.

Hva synes jeg om dagens julefeiring? For å være helt ærlig så synes jeg den er like fi n og nødvendig som da jeg var barn. Forventningen og lukta er den samme, selv om jeg er passert 60. Som pappa og bestefar er det andre elementer, som skaper spenning og forventning, enn da jeg var barn. Men det er kanskje den samme spenningen og forventningene som mamma og pappa hadde den gang. Dagens julegaver er annerledes, de kjøpes. Tida kan ikke og skal ikke skrues tilbake. Tanken og forventningene som ligger bak julegavene er de samme i dag som da. Ønske om å være sammen og ha den gode julefølelsen er den samme. Uansett hvor overfl adisk og travelt vi har det resten av året, så søker vi heim til jul, også i 2010.

Jeg ønsker dere alle en god jul, med både harde og myke pakker, og håper dere får den gode julefølelsen også i år.

Min barndoms jul

� or SvartvatnDaglig leder MoBo

INNHOLDHeim til Helgeland s. 4Tar vare på tradisjonene s. 6Tradisjonsmat i bokform s. 7Fakta om jula s. 9Nye lokaler for Mobo i Brønnøysund s. 10Kalender for omsorg s. 16Generasjonsbolig med trivsel s. 18-19

Page 4: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

4

Kronikk:Tord Johansen, 56, helge-landsentusiast som nylig har vendt hjem til Hemnesberget etter nesten ti års frivillig eksil i Mjøstraktene. Lokalpolitikk, fylkesting, idrett, nærradio, og musikkfestivaler. Alt dette har vært ypperlige utfor-dringer for ”ja-mennesket” Tord Johansen. Og slik er det fortsatt.

I 23 år pendla jeg mellom heimhusan på Hemnesberget og Hemnes Bil inne på Mo. Mercedesstjerna ledet meg sørover til enda større utfordringer hos Bertel O.Steen på Gjøvik. Her ble jeg i nesten ti år, før jeg ble frista tilbake til nye utfordringer på Toyota Nordvik på Mo. Nå er jeg tilbake på pendlervegen , som har blitt godt opprustet siden forrige gang. Og tanker om utfordringer svirrer gjennom hodet gjennom hver eneste bit av vegen inn mot Mo. Hvordan skal jeg kunne gjøre en best mulig jobb for ar-beidsgiver og de mange kundene også i dag? Det tilårskomne bygget i Ranenget skal erstattes av noe nytt. På tide. Og inne i det nye bygget må vi skape relas-joner. Det er spennende og veldig viktig. Slik som i politikken. Men akkurat den biten savner jeg vel egentlig ikke lengre, selv etter både lokalpolitikk og fylkest-ing. En ny generasjon ledere er på veg inn i markedet. Det er bra. I Rana har næringslivet overlevd tross tunge tider

innenfor den tradisjonelle industrien. Smeltedigelen Musikkfestival er et godt eksempel på dette. Og musikk har alltid vært viktig for meg. Det har også fotball og håndball gjort. Vi fi kk egen idrettshall på Hemnesberget med utradisjonelle håndballserier og etablert et godt miljø for ungdommen. Jeg liker å ha med folk å gjøre både gjennom hverdagen og i fritida. Å jobbe med bilsalg er krevende og spennende. Det gir ringvirkninger i det lokale næringslivet når noen kjøper bil. Enten det er gjennom yrket eller når de handler privatbil. Det representerer et stort løft å skulle kjøpe egen bil eller husvære. Og en positiv opplevelse for både selger og kjøper. En skal være grei med å kunne yte det lille ekstra, enten det er store eller små kunder det gjelder. Det har du igjen for. Det har betydd mye for ranasamfunnet at folk er positivt innstilt. Folk har sagt at ”dette får vi til”, og noe har skjedd hele vegen siden omstillingsvedtaket i Mai 1988. Samtidig som arbeidsplasser har kommet til, skjer det ulike festivaler og aktiviteter gjennom hele sommeren. Både Hemnesberget og Rana har kom-met seg bra ut av ei økonomisk krise, til tross for en merkbar nedtur gjennom Terra-saken. Når det gjelder meg selv, så har livsmottoet alltid vært å kunne gjøre andre folk omkring meg glad. Slik var det alltid med Hemnesjazzen. Å gi helt nye folk en aha-opplevelse når de ”oppdaga” musikkfestivaler. Og at de føler seg velkommen som ny og ukjent på festival blant mange forståsegpåere. Hos oss har fl atfylla vært uønska og lite tilstede gjennom festivalhelgene. Det

er ekstra moro å få skryt fra verdens tredje beste jazzgitarist som sammen med verdens femte beste trommis. Som begge skryter uoppfordret av akkustik-ken i gymsalen i et beskjedent skolean-legg fra 1968. Drømmen om Helgeland er en god drøm. Det handler om å kunne se muligheter der du er. For det er også der du ønsker å være. Gjennom ti år i fl att terreng mellom Gjøvik og Raufoss var jeg alltid en ivrig ambassadør for de verdiene en representerte nordpå. Eller ”der oppe” som innlandsfolket alltid foretrakk å si. Ta deg tid og sving ut mot Riksveg 17 og se Helgeland, sa jeg alltid. Med en av norges fi neste veger, og så absolutt et uslåelig ferietips så langt. Nå er jeg tilbake igjen. På Hemnesberget som en av 1300 innbyggere der. Og jubler sterkt for de som lever og tror på muligheter rundt omkring. Slik som med drømmen om storfl yplass på Helgeland. Jeg trodde ærlig talt at vi hadde kom-met lengre siden jeg først dro herfra. Vi må ikke la drømmene visne og bli trøttet ut. Aldri. Maktarroganse og usikkerhet er ingen gode holdepunkter fram mot målet. Vi kan ikke snakke i nye tyve år om en ny storfl yplass. Kan vi lykkes i å samarbeide nå? Jeg håper det. Vi må lære av tidligere debatter som har vært. Alle ønsker vi det beste sykehuset, enten det skal ligge i Rana, Vefsn, eller Sandnessjøen. Det aller viktigste er at vi får god hjelp når vi en dag virkelig trenger det. Uansett beliggenhet. Den patriotiske ånden må brukes til samar-beid, ikke til å forpurre planer. Se på utfordringene som positive muligheter i alt det du gjør!

Heim til Helgeland

Page 5: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

5

Det naturlige valget!

Over halvparten av alle boliglånskunder på Helgeland har valgt oss som boligbank, og det er vi stolte av. Vi er til stede der folk bor og kjenner det lokale boligmarkedet. Derfor kan vi tilby helt optimale løsninger tilpasset akkurat ditt behov.

Ta derfor kontakt med Helgeland største boligbank og be om tilbud. Det kan lønne seg.Eksempel på Førstehjemslån: Annuitetslån på 2,0 mill med 25 års løpetid - effektiv rente på 3,45% på lån innenfor

90% av kjøpesummen. Den effektive renten er regnet inkl. etablerings- og depot- og termingebyr.

BANK, FORSIKRING, FOND OG EIENDOMSFORMIDLING- DER DU HØRER HJEMME

HEL

GEL

AN

D S

PAR

EBA

NK

, MA

RK

EDSA

VD

ELIN

GEN

- 2

010

Page 6: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

6

Det er travle dager for Kin-nerkeis Hjemmebakeri i Grøn-fjelldal i førjulstida. Og slik fortsetter det til langt ut i Mai engang.

- I den travleste tida kan det bli opptil tretten timers arbeidsdager for å få un-nagjort alle bestillingene. Det forteller Anne Åstrøm. Sammen med Elisabeth Coldevin sørger de for å holde ovnene varme på Kinnerkeis Hjemmebakeri. Kjører du innover Grønfjelldalen, ja så kan du ikke ta feil. For her stopper vegen, og det er her på gården Østerdal at du finner Kinnerkeis (sammensatt av ”kinna og kjæst(=ysta). Ei gammel stue som oser av gammel atmosfære og fersk bakst så det rekker. Her har Anne og Elisabeth bakt sammen i 12-15 år til nå. En stadig mer travel hobby for ivrige bakere. – I begynnelsen så bakte vi bare til eget bruk, men så begynte folk å spørre om de kunne få bestilt bakst, sier Anne. Kinnerkeis Hjemmebakeri er god-kjent av mattilsynet, og har fire ovner i

gang når det måtte trenges. –Vannkring-lene er litt sen i stekeprosessen, så da er det greit å ha flere ovner tilgjengelig. Folk spør nå etter så mye forskjellig, forteller Elisabeth. – Og vi håndterer de fleste utfordringene på strak arm. Enten det er koldtbord til 120 personer på skola, skytterlag, bondelag, konfirmas-jon, eller møte for Tine-produsentene. Som alle etterspør mat på fat. Så vi har nok å gjøre også utenom førjulstida, legger Anne til. – Men dette med de sju sortene til jul, nei det har vi gått bort ifra, røper hun. Ett år telte jeg faktisk hele tretten sorter med julekaker. Det ble bare med det ene året, humrer Anne Åstrøm. – Nå er det mer lefser det går på, og mindre med julekaker, sier Elisabeth. Ei spesiell oppskrift gjør smultringene fra Kinnerkeis veldig populær på matfatet omkring i Rana. Det er gamle ranværingstradisjoner som blir kjevlet ut til fin og grovbakst av alle typer inne i gammelhuset i Grønfjelldal. –Vi er vokst opp ei tid hvor en lært å bake maten sjøl. God norsk heimbakst uten ukjente E-stoffer, nevner Anne. –

Grovt byggmel har sterkere tradisjoner her i Rana enn fint hvetemel. Byggmelet tålte frosten bedre enn hveten. Men i verste fall kunne en oppleve år hvor ikke byggmelet overlevde engang, nevner Anne. Flatbrød og selvsagt rengakaka i byggmel er hverdagskost som ofte bes-tilles fra Kinnerkeis Hjemmebakeri. Og tar du turen innom Tante Augusta eller Bakern hos Rema 1000 i Ranenget, ja så får du en del produkter fra Kinnerkeis Hjemmebakeri. Alt sirlig merket med innholdsfortegnelse og datomerking fra Elisabeths trofaste dataprinter. – Vi håper nå at tradisjonene klarer å overleve i ei travel tid for folk flest. Mange har jo så mye anna som de vil bruke fritida si til. Ungdommene her i Grønfjelldal har vært ivrig på å få lært seg baking, og det er jo bra, sier Anne. – Vi har hatt kurs i både rengakake og lefsebaking. Det gjør vi gjerne flere ganger, om folk tar turen oppover til Kin-nerkeis. Her har vi rikelig med utstyr og tradisjoner, nevner Elisabeth Coldevin og Anna Åstrøm muntert.

Tar vare på tradisjonene

Page 7: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

7

Her har du julegaven som alle har nytte av. “Tradisjonsmat fra Nordland” er med på å sette Rana og Helgeland på matkartet denne høsten.

- Vi har solgt unna halvparten av opplaget på 2000 bøker allerede. Det forteller en munter Oliva Bratteng. Nestleder i Nordland Bygdekvinnelag, og ivrig pådriver i bokprosjektet. Kokeboka “Tradisjonsmat fra Nordland” inneholder nordlandsk mathistorie, i form av kjær og kjent tradisjonskost og noen kuriøse oppskrifter. Alt samlet mellom to permer, der spennende bilder og historier krydrer de mange oppskriftene. – Tidligere har vi gitt ut hefter, men nå er det MyeiMedia som har gjort en flott jobb med å lage boka. Alle lagene har samlet oppskrifter, og det ligger mye jobb i prosessen bak, røper Oliva Bratteng. De ivrige pådriverne i Utskarpen og omegn er faktisk fylkets største lag med 30-40 medlemmer.På landsbasis er nok gjennomsnittsalderen over 70 år. Mange steder forsvinner oppskrifter og mattradisjoner med de gamle. Vi har vært heldig som har fått med oss ungdommen i bygda, nevner Oliva Bratteng. Utskarpen og Straumbygda er godt representert på bokmarkedet dette året. Både Anne Gundersen og Øyvind Straumbotn er bokatuelle. I tillegg til årskalenderen som Ytre Rana Kvinnelag står bak. – Å lage bok er en tidkrevende jobb, men det er artig når det går unna, røper Oliva. – Om det skulle vise seg at hele opplaget av “Tradisjonsmat fra Nordland” blir revet vekk til jul, så satser vi på et nytt opplag etter dette, nevner Oliva Bratteng videre

Gomme(deilig pålegg til smørbrød, lefse og vaffelkaker)

4 liter helmelk gis et oppkok. ca. 2 dl kulturmelk tilsettes. Kokes til mysa er nesten innkokt, tilsett litt hvetemel. Ha i sukker og og vanlijesukker eller litt kardemomme, kanel, anis, vanilje etter den smaken en vil ha. Øses opp i skåler. Dryss på sukker og kanel.

Tradisjonsmat i bokform

Page 8: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

BESÿ K

NYBUTIKKEN

I VIKA

8

Page 9: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

9

Julemat: På julaften spises lutefi sk, juleribbe eller pinnekjøtt. Med riskrem, multekrem eller karamellpud-ding til dessert. På juledagene spises det søte saker slik som pepperkaker, sirupsnipper, juleknekk, krumkaker, marsi-pan osv.Til drikke: Ifølge norske jule-tradisjoner drikker man gjerne juleøl opp mot jul. Den sven-ske tradisjonen med å drikke gløgg er også svært vanlig. På julaften drikker de voksne ofte øl, akevitt, konjakk, kaffe eller portvin.Jula er en høytid fylt med kos, mye mat, gaver og masse jule-tradisjoner. Juletradisjoner slik vi kjenner dem i dag tok grad-vis form allerede fra 1500-tal-let. Der en rundt omkring i Europa spiste spesiell mat i forbindelse med jula. I dag er de norske juletradisjoner en blanding av mange hundre forskjellige juletradisjoner fra hele Europa. Den mest grunn-leggende av alle juletradis-jonene er at det ifølge den kristne skikken skal herske fred på jorda den natten Jesus ble født. Det er grunnlaget for alle andre kristne juletradisjoner. Legenden om julenissen går helt tilbake til 300-tallet, da det ble født et barn ved navn Nikolaus. Ingen visste den gang at han skulle bli verdens-berømt som ”Julenissen med alle julegavene”. Men Nikolaus viste raskt tegn på at han hadde spesielle evner. Som voksen ble han biskop i Myra i det sør-vestlige Lille-Asia, og herfra gjorde han ifølge legen-den bare gode gjerninger. En av de gjerningene som senere er knyttet til Nikolaus som

julenisse –eller som gaveg-iver – skjedde da han reddet en familie fra fattigdom ved å kaste penger inn gjennom vinduet deres om natta. Men Nikolaus kunne mye mer enn det. Ved Guds kraft kunne han vekke de døde til live, og han kunne redde sjøfolk fra stormene. Derfor ble Nikolaus (senere kalt julenissen) kåret som helgen. I de fl este familier rundt omkring blir gjerne jule-forberedelsene og julefeirin-gen ekstra knyttet til barnas jul. Men voksne blir også ”som barn igjen” og får minner fra sin egen barndom når de gjør det til barnas jul. Og sammen med barna lager de julepynt, leser julehistorier, hører julekonserter, lager og kjøper julegaver. Åpner adventskal-endere, eller er med på en St. Lucia-feiring på skolen eller i barnehagen.Gode julefortellinger hører med i jula. Julefortellinger kan samle familien og få ventetida mot julaften til å virke kortere for de aller minste. Klassiske julefortellinger er for eksem-pel H C Andersens ”Piken med svovelstikkene” eller ”Grantreet som vokser seg stort”.

Inspirasjonen til et juletre kom først fra Tyskland, hvor man i mange år hadde hatt tradis-jonen med å frakte et juletre inn i stuen ved juletid. Det mest utbredte juletre til stua er gran. Den er selve symbolet på et juletre. Men det er også vanlig å bruke edelgran som juletre. De har mykere og fl atere nåler, og treet holder lenger på nålene. Vil man skille seg ut litt med et juletre, kan

man kjøpe en sølvgran. Den har blågrønne og sølvfargede nåler og brukes ofte som pyntegran i butikkvinduer. Og man kan også bruke ser-bergran som juletre. Den er nålefast og slankere enn andre juletre og brukes ofte i potter, hvor den kjøpes med rot.Det verserer mange historier om opprinnelsen til tradis-jonen med julebukk. En av dem er at i gamle dager var julebukk den geita som ble slaktet så man fi kk mat til jul. Senere ble julebukk brukt om en voksen person som gikk fra dør til dør og forsikret seg om at folk i bygda hadde det bra. Etter hvert ble det et helt opptog av barn som var kledd ut. Som oftest fi kk de noe godt dit de kom. Ingen skulle gå tomhendt fra et besøk, for da bar de ut jula, og det var en skam og man ville miste velsignelsen. Kulene som vi henger på treet symboliserte opprinnelig jordkloden. I gamle dager var julekulene tynne og skjøre og laget av glass. Disse skulle minne oss om at jordkloden er skjør, og at den må taes godt vare på. Papirlenkene på treet skulle symbolisere et venns-kapsbånd - alle på jorda hører sammen. Etter andre verden-skrig ble det veldig populært å pynte treet med det norske fl agget. Mange voksne fi kk på den tiden et behov for å vise at Norge var blitt selvstendig. Før juletreglitter ble oppfun-net pyntet de med en type hengelav som het huldrestry. Dette skulle minne oss om Guds åpenbaring.

Fakta om jula

Page 10: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

10

Mobos eiendomsmegling i Brønnøysund flyttet i sommer inn i nye lokaler hos Nordlandsbanken.

- Vi har lenge hatt et godt samarbeid mellom Nordlandsbanken og Mobo på Mo. Nå ønsket vi å videreføre dette også i Brønnøysund. Det forteller Thor Svartvatn i Mobo. Mange setter pris på å kunne ordne både boligkjøp og banktjenester samtidig. Det får de rikelig anledning til nå som megler Mona Therese Jenssen er på plass i nye lokaler i banken. Og bare tretti meter unna finner du Mobos forvaltningskonsulent John Jenssen tilgjengelig. Mobos eget kontor har nemlig flyttet inn i Telegrafgården, også det sentralt beliggende i sentrum. – Vi har fått nye romslige lokaler som også er ypperlig til kurs, styremøter, og samlinger. Brønnøysund er viktig i vår portefølje, og utviklinga for 2010 har vært svært bra så langt. Nevner en godt fornøyd Thor Svartvatn i Mobos administrasjon.

Nye lokaler for Mobo i Brønnøysund

Page 11: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

11

Nyttig å vite:

. Boligen kan energimerkes på www.energimerking.no

. Fra 1. juli skal alle boliger over 50 kvadratmeter som selges eller leies ut, ha gyldig energiattest. Eier er ansvarlig for at det foreligger energiattest. Det er ikke mulig å avtale seg bort fra kravet om energimerking, selv om kjøper eller leietaker ønsker det. Energimerket skal inngå i markedsføringen av boligen. . Energimerket består av en energikarakter som viser hvilken energistandard boligen har, og en oppvarmingskarakter som viser i hvilken grad boligen kan varmes opp uten bruk av fossilt brensel eller elektrisitet. . Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig for energimerkeordningen.

Sist sommer ble energimerking av boliger innført. - Dette er noe som vi har med i alle våre prospekter, forteller eiendomsmegler Joar M. Adolfsen i Mobo. - Ennå er det liten kunnskap blant selgere og kjøpere omkring ener-gimerkinga. Men i framtida vil energiklassifi sering få større betydning for verdsettingen av boliger. Hus med lavt ener-giforbruk vil nok komme best ut, tipper Adolfsen. - Drift-sutgiftene til oppvarming av husholdet utgjør en stor del av bokostnadene for en typisk familie. idag er hus bedre isolert enn tidligere, og utgiftene til f.eks. strøm mindre enn i eldre hus. I prospektene angis isolasjonsevne og type energikilder som er anvendelig ut i fra en energikarakter. Grønn farge betyr lav andel av fossilt brensel, noe som er viktig i ei tid med stor bevissthet på miljø. Du kan selv gjøre beregning gjennom portalen for energimerking for å se hvordan din aktuelle bopel ligger an der, nevner han. Den fi nner du her: http://energimerking.no/no/Ener-gimerking-Bygg/Energimerking-av-bolig/Hvordan-logge-inn-i-EMS/

Energiforbruket viktig

Hva kan tillates i borettslaget. Hvor går grensen for hva du skal tåle og hva gjør du når grensen overskrides?

Av NBBL

- Borettslagsloven gir styret myndighet til å sette ordensregler. For øvrig gir loven ingen anvisning på konkrete forpliktelser og forbud utover å fastsette at man ikke må bruke boligen på en måte som urimelig er til ulempe for andre. Hva som er urimelig må fastsettes skjønnsmes-sig, sier Terje Sjøvold, advokat i Obos. - Dagens besteforeldre holder gjerne fast på bruksmønstre som unge mennesker i dag fi nner helt urimelig, som for eksem-pel forbud mot å bruke vaskemaskinen etter klokken 17, sier han. - Det er viktig å huske på at en leilighet i et borettslag skal brukes som bolig og ikke til nærings-virksomhet. Du kan altså ikke ha hjemme-kontor med mange støyete klientbesøk, eller ha motorsykkelverksted i stua, sier Sjøvold. De fl este borettslag har krav om nat-

tero mellom klokken ti eller elleve om kvelden og syv om morgenen. Advoka-tene er likevel enige om at man må tåle en nabofest. - En fest i ny og ne må man fi nne seg i. Så lenge man ikke holder på til klokken seks neste morgen, er dette noe de fl este aksepterer i helgene. Men bråk midt i uka ligger utenfor det man må fi nne seg i, sier Finn Stormfelt, advokat i Norsk boligbyggerlag (NBBL). - Det er god skikk og bruk å si fra om kommende fester, så folk kan reise bort dersom man ønsker det. Men et nabovarsel er ingen fullmakt til å snu hele bygget på hodet. Knut Sannem, advokat i Boligbyggerlaget USBL, synes noen nabokrangler nesten blir for dumme. Han erindrer godt feiden over hvor grensen mellom to hagelapper skulle gå. - Først ble borettsslagsstyret koblet inn, så vårt advokatkontor og der-etter Konfl iktrådet. Naboene var begge svært fi rkantede og hadde lagt hverandre for hat. Nesten ingen av dem husket lenger hva striden egentlig handlet om, for de var så opptatte av å rette skyts mot hverandre. Det endte med at den ene familien fl yttet. Det var både tragisk og litt komisk, forteller Sannem tilslutt.

Hvor mange fester må du tåle?

Page 12: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

Nilsson Mo AS er en datterbedrift i konsernet Elektro AS som ble etablert for over 60 år siden. Konsernet Elektro AS fremstår i dag som en av landets største privateide tekniske entreprenører med

360 medarbeidere innen alle fagområder i elektro- og VVS-faget. Elektro Bodø AS sine produkter og tjenester omfatter elektroinstallasjon, alarm- og sikkerhetsanlegg, automasjon, telecom

og maritim elektro / elektronikk. De siste årene har bedriften hatt større prosjekt knyttet til petroleumsnæringen i nord, solcelleindustrien samt større telecom-prosjekter offshore.

www.nilsson.no

Tema Dusjkabinettsemi KSE 929 med klart herdet glass oghvite profiler. Servicepanel med skjult batteri. Kabinett med skyvedører.Standardutførelse: Kabinett med hviteprofiler leveres med hvitt kar

Pris: 9990,- ink.mva

Høvlerivn. 10, Vikaleira, 8600 Mo i Rana • Tlf. 751 27880

12

Page 13: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

13

Plutselig er det den tiden på året igjen. Den tiden da alle studenter flytter inn på diverse lesesaler spredt på forskjellige universiteter og høyskoler i Norge.

Den tiden da sosialt liv, trening, personlig hygiene og rydding av bopel hensynsløst blir nedprioritet til fordel for svette joggebukser, markeringstusj og forelesningsnotater. Den tiden da hjernen vår koker over av unyttig informasjon, mens vi febrilsk prøver å få den til å huske noe som helst akademisk. Det er eksamenstid. Noen studenter har ikke åpnet en eneste pensumbok før nå, og prøver desperat å rekke igjennom store nok deler av pensum for å klare å unngå en fryktinngytende strykkarakter. Andre er allerede vel befart i sine tekster, og jobber nå rutinert for å kapre den høythengende A-en. Det som står som et felles mål for alle parter, og det som hindrer de fleste i å ty til seriøs selvskading, er tanken på å få reise hjem. Hjem til jul. For hvis det er noe som blir savnet i en illeluktende lesesal klokken halv elleve lørdag kveld, så er det mammas nybakte matpakkebrød. Og i det vi presser oss enda tetter sidemann på bussen, og gjør vårt beste for at de ikke skal merke til at vi ikke rakk å pusse tennene, så er det mangt et studenthjerte som lengter etter pappaskyss. I studentboligen maser samboere om at vi må rydde kjøkkenet, og for guds skyld kom deg i dusjen. Da er det mange som skulle ønske de heller delte bosted med sine kjære foreldre

igjen. Med en mamma som rydder kjøkkenet og en pappa som ikke bryr seg om at vi stinker. Det er dette vi tenker på, og det er dette som holder motet vårt oppe i vårt meningsløse univers. Heldigvis varer ikke eksamenstiden evig, og etter et fåtall mentale sammenbrudd kan vi endelig tre fra toget og ned på perrongen, hjemme. Lykkelige speider vi etter velkomstkomiteen, og ser frem til at maten allerede står klar på kjøkkenbordet hjemme. Det er da vi innser at verken mamma eller pappa er å se noe sted. De må ha glemt å hente sin forulykkede student. Mamma er på syklubb og pappa er på golf. Pokker. Greit, så må siste slump av månedens studielån gå til drosje hjem. Vi får i det minste middagen servert. Dessverre er mamma litt sen hjem fra syklubb, og ringer for å høre om vi kanskje kan sette på potetene. De fleste studenter husker fra sin tid som ungdomstida at ”å sette på potetene” i praksis betyr ”å lage middag”. Akk, julemiddagen slipper vi i det minste å lage selv. På julaften, da skal vi nemlig ikke gjøre annet enn å ligge pannekakeflat i sofakroken mens mamma forbereder middagen og pappa freser snø. Julestrømpens innhold skal fortæres, og pysjamasen skal være på helt til den blir erstattet av finstasen. I år gjelder dette bare helt til omtrent midten av Tre Nøtter til Askepott. Prinsen får akkurat en snøball i hodet i dét mamma kommer på at hun har glemt å kjøre med julegavene til tante i Håjen og kan ikke du gjøre det vær så snill du gjør jo ingenting uansett. Turen til Håjen tar ekstra lang tid om vinteren, og vi kommer hjem akkurat i tide til å løpe

gjennom dusjen før middag. Etter 30 sekunder i dusjen blir det tomt for varmtvann, og i det vi banner høylytt hører vi lillebrors skadefro latter fra den andre siden av døra. Vi ender med å sette oss til middag med frostskader på ryggen og håret fullt av sjampo. Heldigvis er det ingenting som kan ødelegge den herlige juleribba/det smekre pinnekjøttet/en saftig kalkun. Men har ribba alltid bestått av 90 prosent fett og 10 prosent mat? Og er det vanlig at det tar lengre tid å skrape pinnekjøttet av beinet, enn det tar å spise den? Kalkunen blir vi nødt å drukne i saus, for den er og blir tørr, uansett hvor saftig vi husker at den var året før. Heldigvis har vi enda til gode å åpne julegavene. For i år er vi nemlig voksne, og i år skal vi ikke rase igjennom alle pakkene uten å registrere hva vi egentlig har fått. I år skal vi åpne hver eneste presang sakte, og suge inn alle inntrykk, all julestemning og all glede. Den første pakken er en mopp. ”Vær så god”, smiler mamma, ”nå kan du vaske leiligheten din skikkelig”. Hurra. Neste pakke er fra venner, men vi angrer i det øyeblikket innpakningspapiret når gulvet og vi innser at det er et eller annet upassende leketøy/bok om samleie/undertøy. Pappa setter konjakken i halsen og mormor faller nesten av stolen. ”Neste pakke takk” stotrer vi og prøver å skjule gaven under stuebordet. Neste pakke? Det er ikke flere pakker, du er blitt for gammel for julegaver nå. Gå heller og rydd opp på kjøkkenet. Det er nå vi begynner å savne lesesalen, nattforelesning og nudler til middag. Også gleder vi oss til påske.

En Julefortelling (fortalt av Silje Sandstedt)

Page 14: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

14

For Håkon Hauan (snart 88 år) betød barndommens jul i Utskarpen mye. Jula betød et kjærkomment avbrekk i en ellers krevende hverdag for Håkon og sine seks søsken gjennom trettitallet. Håkon Hauan fikk for øvrig Kulturprisen 2009, Miljøvernprisen 2002, og Frivillighetsprisen 1996. Han er også æresmedlem i Ytre Rana Historielag, med stort hjerte for lokalhistorie. Her er hans minner fra barndommens jul.

JulefeiringGår en 70-80 år tilbake i minnet, og sammenligner julehøytida med dagens jul, er det en himmelvid forskjell. Folk hadde det så mye bedre i jula enn ellers i året. Maten var mye bedre enn ellers i året. Det beste som en bare kunne tenke seg ble servert i jula. Det var lysere, for i jula oppholdt folket seg i stua helt til nyåret. Og der hang det ei blankpusset 14 linners lampe som lyste som ei lita sol. I kjøkkenet der de oppholdt seg ellers, hang det ei 10linners lampe som lyste mindre opp. Folk hadde også god tid når jula endelig var kommet. Juletre og gaver markerte da som nå at jula var noe utenom det vanlige. Forberedelsene til jula begynte i slutten av Oktober når dyrene var satt på fjøset og det var blitt såpass kaldt i været at slaktinga kunne ta til. Mesteparten av kjøttet ble saltet i trestamper. Gangkommene (boger og lår) ble gnudd

godt inn med salt og hengt i taket på bursloftet. Slikt kjøtt ble særdeles mørt og godt. Saurulle ble sydd i hop og lagt i lake. Å lage pølse var et møysommelig arbeid før hornet som kunne monteres på kjøttkverna kom på trettitallet. Da syntes folk at utviklinga var kommet langt. Etter at sauene var satt på fjøset ble de klippet. Overalt kunne en høre surringa fra rokken og taktfaste slag fra veven fra hver eneste stua i bygda. Både lugger og mesteparten av klærne ble tilvirket heime. For å spare parafin til lampa var det vanlig å støpe lys av den talgen som ble til overs fra slaktinga. Det var et trivelig arbeid som ungene fikk være med på. På de fleste plassene var det mannfolkene sin oppgave å skaffe ekstra penger til å handle til jul for. For til jul ble det kjøpt forskjellige varer som ikke ble kjøpt ellers i året. Slik som svisker, rosiner, fiken, erter og gryn. I den ytre delen av Rana ble disse pengene skaffet enten fra fiske, eller fra skogen i form av ved, årer, staur, og gjerdepåler, eller ved å lage en ekstra båt til jul. Å lete tørrgran, kjøre heim og hugge opp til juleved hørte også med. Nesten overalt i bygda brente folk rå ved ellers i året. Opptenningsved måtte til stadighet tørkes i steikovnen. Straks det ble sledeføre om høsten ble det hugget bjørk og kjørt heim med

riset på. Det fineste riset, ”brøtet”, ble nyttet til hjelpefor i fjøset, og det kunne ikke være tørrkvist. Ei stund før jul ble grisen slaktet. I den tida var grisen stor, rundt 100 kilo. I den indre delen av Utskarpbygda hadde noen naboer en særdeles hyggelig skikk, som gikk ut på at dersom en av naboene mistet grisungen, eller ikke hadde gris å slakte, så fikk han et godt stykke flesk av de andre. På den måten fikk alle litt flesk til jul hvert år. Både forberedelsene og selve feiringa av jula ble gjort på samme måte hvert år. Nye soplimer til stue og fjøs ble laget. Julenek skulle henges opp. Den gang ble det dyrket korn på hver gård, og en liten flokk ”grønteting”, gulspurv, fantes også rundt hver gård. Det så ut som at

fuglene den gang fulgte med tida, for straks neket var plassert

i kløfta på storbjørka, vrimlet det av fugl rundt

fuglematen. Fine veier mellom husene ble måket opp.

Å gi hverandre julekort var vanlig blant både voksne og barn. For å spare porto leverte

ungene kortene til hverandre på siste

skoleturen før jul. For ungene var det mange

ting å huske på når det nærmet seg jul. De måtte

oppføre seg fint så de ikke fikk ”julskåka”, ble ristet, etter tatt litt hardt i. Tollesmessdagen (Lille Julaften)måtte ingen gå i besøk uten nødvendig ærend. Den som gjorde det ble kalt for ”Tomas før jul”. Samme dag skulle juletreet hentes heim fra skogen. Det var for det

Ei anna tid

Page 15: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

Vi bruker gjerne stearinlys, men...

LYS OG VARME det er vi eksperter på. Vi tilpasser lys-

og varmeanlegg til alle forhold.

www.

spire

nett.

no

– det gir

Effekten av gode fagfolk Tlf: 75 16 46 00 | www.effekt.as

15

meste utsett tidligere og merket med ei rød sløyfe i toppen. Det fikk ungene være med på. Foten til juletreet var en rund trelegg, og i enden oppe var det innkappet et firkantet hull. Der ble treet festet med små trekiler. Siste uka før jul hadde kvinnfolkene det svært travelt år etter år. Det var husvasking, skuring med sand og bar. Alt av messing skulle pusses i aske og alle syv sorter småkaker skulle bakes og stekes. De kjente godt til det magiske syvtallet, for rengakaka skulle også ha syv ringer. Til slutt skulle det kokes pølse og rulle. Siste dagen før jul måtte de på mange steder ta natta til hjelp for

å få alt ferdig. Om formiddagen julaften måtte det bæres inn rikelig med ved og vann. Fjøset måtte sopes litt ekstra. Om

kvelden fikk dyrene en ekstra godbit. Så ble juletreet pyntet og julegavene lagt under . Pynten var både heimlaget og noe

var kjøpt. Etter hvert som både barn og voksne hadde badet og fått på seg rene klær flyttet de over til stua. I hvert fall et nytt plagg måtte alle ha ”for ikke å bli sittende på stabben”. Da var jula endelig kommet. Pakkene

ble åpnet. Gavene besto for det meste av heimlaga ting som votter, strømper, sokker, men også større ting som lugger. Det beste vinterfottøy som fantes. Til middag julaften ble det brukt mye lutefisk, men fersk torsk ble også servert. Før kveldsmaten, som ofte besto av risengrynsgrøt, ble spist, sang de en salme og leste et bordvers.

Første juledag var den store høytidsdagen. Det vanlige var at husmora, etter at fjøsstellet var gjort, kom på loftet med kaffe og småkaker. Hun hilste god morgen og til lykke med jula. Og ungene svarte takk i lige måte. Alle barna fikk kaffe på senga. Kaffen til de yngste besto mest av kaffemelk. Til frokost første juledag var rundbordet nesten overlesset med god mat. Alt det beste som fantes i huset ble satt på julebordet. Men det var ikke bare å løpe til bordet og begynne å forsyne seg. Først skulle det synges en julesalme. Så las far juleevangeliet, deretter et av barna et bordvers. Etter at far eller mor hadde sagt Vær så god, kunne alle forsyne seg. Etter maten las ett av barna et bordvers til takk for maten. Både kjøttkaker og ribbe var mye brukt, men også kveite var vanlig som julemat. Første juledag måtte ingen gå på besøk, barna skulle holde seg inne for ikke å bli kalt for ”juledags-Petter). Det skulle rå fred og ro

over garden. De som bodde på nordsida av Ranfjorden, og som tidligere hørte til Hemnes, kom seg sjelden til kirka der i jula. De måtte bruke robåt og da fjorden

både i Straumen og Utskarpen var islagt om vinteren, var det ikke så enkelt. Annen juledag begynte folk å gå

i besøk til slekt og venner. Der det var kjøreveg, brukte

de hest med slede og sluffe. Der vegen

manglet, brukte de skiene. Den minste i familien ble da plassert i en ryggsekk. Det ble servert masse god mat og juledrammen

manglet heller ikke. Mellom

måltidene ble tida nyttet til å gjøre

julspel. For de som var konfirmert og kommet i de

voksnes rekker, omfattet julefeiringa også det å delta på julefesten på

lokalet. Gammel tradisjon fra 1920-åra var å holde fest i Utskarpen 2.Juledag, i Straumen 3.Juledag, og i Sjona 4.Juledag. Ungdom fra flere garder slo seg da i lag på turen til festen. Det ble for det meste å bruke skiene. Heile romjula var ei trivelig og lykkelig tid, med god mat, julspel, og eventyr. Det hendte også at far i huset las høgt fra et julehefte. Men tida gikk så altfor fort, og plutselig var nyttårsaften der. Igjen var folk benket rundt bordet som fremdeles bugnet av god mat. De sang og las bordbønn og julehøytiden var fremdeles nesten på topp. Men da den vemodige salmen ”Til ende året haster” ble sunget, kunne en merke en anelse av nesten tungsindighet blant både barn og voksne. De ble vel minnet om at ikke bare var året på hell, men også julefeiringa hastet mot sin ende. Juletreet sto vanligvis til tjuendedagen, som er den 13.Januar. Etter nyttårshelga var egentlig julefeiringa slutt. Stua ble ikke tatt i bruk igjen før til påske. Ungene begynte på skola igjen, og for de voksne tok den tradisjonelle arbeidsdagen til igjen.

Page 16: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

16

Helgelandssykehuset avdeling Mo i Rana er så heldig å motta mange hundretusen i pengegaver fra pasienter og pårørende i løpet av et år. Dette er gaver som skal komme pasientene til gode. Noe av dette har man i år benyttet til utsmykning av medisinsk poliklinikk. Oppdraget gikk til fotograf Ketil Born som har tatt 12 bilder som skal pryde poliklinikken over temaet omsorg og nærhet. Bildene ble så flott at at man bestemte seg for å lage en kunstkalender av bildene gjennom årets tolv måneder. Disse vil bli gitt til samtlige ansatte i Helgelandssykehuset. I tillegg vil ca. 650 kalendere bli lagt ut for salg. Inntektene vil gå til utsmykning av fire rom på Helgelandssykehuset. Disse rommene er spesielt tilrettelagt for pasienter som trenger lindrende behandling.

Kalender for omsorg

På bildet ser vi avdelingsdirektør ved Helgelands-sykehuset Mo i Rana, Per Martin Knutsen, med den nye kalenderen.

Page 17: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

17

Gruben Ungdomsskole har lang tradisjon med å lage årskalender. – Den første kalenderen ble utgitt allerede i 2003. Det forteller kalendermamma Gerd Olsen.

Som miljøarbeider har Gerd Olsen fulgt opp produksjonen av 300-400 kalendere sammen med elevrådet på Gruben Ungdomsskole siden 2003. – Nå er jeg akkurat blitt pensjonist men det ser ut til at denne gjengen klarer seg godt på egenhånd nå, forteller Gerd Olsen fornøyd. Som miljøarbeider har trygghet og trivsel vært viktige oppgaver for Gerd gjennom hverdagen. – Jeg så med forferdelse at så få ungdommer hadde med seg skolemat. Ikke hadde de rukket å spise hjemme før skoledagen

heller. Andre syntes det var kjedelig å ete alene. Eller at de hadde det travelt med å rekke skolebussen. Ingen unik situasjon blant ungdommer fl est, men vi ønsket å gjøre noe med det. Så da var dette med skolefrokost løsningen. Og den kunne vi klare å fi nansiere gjennom kalendersalg. Et opplag på 350 var det som skulle til, og det har vi klart hele vegen. Det som har vært ekstra artig, er at elevene har lært mye gjennom prosessen, sier Gerd. Det trenges nemlig en plan som omfatter budsjett, opplag, og pris. De fotograferer og lager layout selv. Og selger inn annonseplass til ulike sponsorer i nærmiljøet. En annen artig ting er at de har med de ulike merkedagene gjennom året. Slik som skoleball, friidrettsdag, juleverksted, tentamener, arbeidsuke og ulike prosjekter. Det kan være gjevt

å ha sånt hengende hjemme for 250 travle ungdomsskoleelever, nevner Gerd fornøyd. – Vi har presentert kalenderprosjektet i kommunalt elevråd, men etter det jeg kjenner til så er det ikke så mange andre skoler som har adoptert kalenderideen videre. Og det er synd, for kalenderen gjør det mulig for skola å kunne tilby skolefrokost uten foreldrebetaling, understreker hun. På menyen står fornuftig mat som brød, knekkebrød, juice, melk. – Onsdagene har vi også kakao, nevner Våril Jensen fra 9A. Sammen med Ingrid Hatten, Helene Langfjell, og Ine Marie Andersen, utgjør jentene staben bak kalenderen for 2011. Åttende og niendeklassingene står bak kalenderprosjektet, som, går i arv til nye elever ved skolestart hver eneste høst.

Årskalendere er en poulær julegave som gjør god nytte helt fram til ei ny jul. Mange utenbys helgelendinger får nye glimt fra hjemplassen gjennom en slik kalender.

Både ungdomslag og idrettslag, slik som f.eks Skonseng UL, har lange tradisjoner når det gjelder gi ut årskalender. Det samme har Ytre Rana Bygdekvinnelag

i Utskarpen, som har gitt ut en slik kalender siden midten av nittitallet. Årets tolv måneder med gamle bilder er en kjærkommen gave for de fl este. I Mosjøen gies det ut en egen bykalender for 14.gang. - Kalenderen har vært kjempepopulær helt siden jeg først starta opp. Det forteller Ståle Nilsskog i Mosjøen. - For godt voksne folk strømmer minnene på når de ser gamle bilder i kalenderen. Tilbakemeldingene er veldig bra. Sånt er moro, og en

glemmer at det ligger mye arbeid bak innsamlinga av bilder og informasjon. Sier Nilsskog, som ønsker å gjøre en grundig jobb foran hver eneste bykalender. I tillegg til ulike bilder fra Vefsn Her fi nner du også skolekorps, konfi rmanter, fotballlag. Alle beskrevet med navn og årstall. - Bildene må ikke være for gamle eller for nye. Det må være slik at folk husker hvordan det engang så ut i byen, nevner entusiasten Ståle Nilsskog videre.

Kalender ga gode matvaner

Kalendere 2011

Mosjøen

2011Historisk kalender

14. årg.14. årg.14. årg.14. årg.

På bildet ser vi avdelingsdirektør ved Helgelands-sykehuset Mo i Rana, Per Martin Knutsen, med den nye kalenderen.

Vegar Berli (bildet) og Skonseng UL har lang tradisjon i å lage populær årskalender.

Mosjøkalenderen er en populær julegave for mange.

Ivrige kalenderentusiaster, Ingrid Hatten (til venstre), Gerd Olsen og Våril Jensen

Page 18: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

18

De to høgblokk ene på Grubhei har vært et kjent landemerke siden ferdig-stillelsen i Juli 1972 og Mars 1973. Og det var en nokså uvant arkitektur som reiste seg på tomta etter Einar Waage. Folk flest var veldig nysgjerrig på det tydelige snevet av storby som reiste seg i Fairbanksvegen, ei gate oppkalt etter Fairbanks i Alaska. For Mobo betød Myrtun betydelig økonomisk hodebry, til tross for at leilighetene var romslig med moderne standard. I 1977 var en tredel av beboerne enslige mødre med barn. I den lokalpolitiske debatten på åttitallet skisserte man å omgjøre mange tomme leilligheter over til eldreboliger.

Eva Lillejord bor i generasjonsbolig som monner. - Vi er tre generasjoner som bor i samme høghuset her på Myrtun. Det kan være svært praktisk, forteller hun.

Generasjonsbolig med trivsel

Et kvart århundre etter er situasjonen en helt annen. Myrtun Borettslag er et oppegående borettslag, som på framsynt måte har innført miljøvennlig pelletsfyring i de 116 leilighetene. - Det var mange som kom med skep-tiske advarsler da vi kjøpte leilighet her i August 1979. Nå har vi bodd her i mer enn tretti år, og vi kan ikke tenke oss noe bedre. Det forteller Eva Lillejord, som har trivdes i Fairbanksvegen 12 sam-men med mann og fire unger gjennom mange år. Og nettopp det at ungene har trivdes, har slått vekk alle tanker om annet husvære.- De første åra var det faktisk 63 unger i de to høghusene her.

Page 19: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

19

Fra de to balkongene er utsikten god, så vi hadde alltid oppsyn med ungene når dette trengtes, sier Eva. I dag er det snaut med unger i Myrtun, og de fleste har bodd mer enn tyve år i leilighet-ene. - Folk trives her. Om de motvillig flytter, ja så er det enten til Vestvikheia (kirkegården) eller til Gruben Sykehjem. Det siste er vel å foretrekke, spøker Eva muntert. Den fireroms leiligheta er romslig så det rekker, med romslig entre og to altaner med utsikt. - I ungdoms-tida bodde jeg hos ei tante i Oslo som bodde i tiende etasjen i en blokk. Jeg syntes derfor det var veldig greit å

komme i tiende etasje her på Grubhei, og vi kunne ikke tenke oss noe bedre. Det er rolig her, og så har en jo familien i nærheten, nevner Eva. For familien Lille-jord har ei datter med samboer boende i etasjen under. - Vi spøker med at hun bor i ”kjellerleiligheta vår”, ler Eva. En av sønnene har også bodd ”på loftet”, det vil si 11.etasje, før han flyttet videre til Oslo. Også Evas foreldre bodde i 9.etas-je tidligere. Etter at Evas mor ble enke, flyttet hun ned til tredje etasje. Fortsatt i den samme blokka. - Dette fungerer ab-solutt som en generasjonsbolig, humrer Eva Lillejord. Og folk setter pris på tryg-

gheten som hverdagen på Myrtun kan gi dem. Her er fellsvaskeri, søppelsjakt, og postrom med egen postkasse som Posten tømmer hver dag. Også en egen byttekrok hvor folk kan gi videre brukte blad og bøker videre til nye eiere. Alt som er med på å bekrefte fellesskapsån-den videre i ei ny tid. - Jeg er vaktmester med om lag ti timer fast pr uke. Jeg overtok på vårparten i år, og synes dette er en flott jobb ettersom velforeninga fungerer svært bra. De siste dagene har det vært litt pågang på grunn av bat-teriskifte i røykvarslerne. Vi har en god dialog med brann og redningstjenesten i Rana, som tar runden i begge blokkene og de 116 leilighetene nå. Tre leiligheter disponeres av Englia Barnehage avd.Myrtun. I tillegg er et romslig velfers-bygg tilgjengelig for beboerne. Her er møtelokaler, vaktmesterkontor, og en egen bilhenger som beboerne kan låne. - Jeg har ikke savna egen hage. Vi har tretti mål med plen tilgjengelig her. Med 50 bærbusker, nevner Eva videre. - Det kan bli både saft og ripsvin for de som ønsker det.

Page 20: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

20

Frisør Anne-Gunn Bjerke har hatt god respons etter at hun starta opp salong hjemme på Bås-moen i 2005. De mest trofaste kundene kom-mer helt fra Åga for å få ordnet juleklippen.

Den knapt 20 kvadrat store salongen er en del av eneboligen i Kråkdalen på Båsmoen. En ypperlig beliggenhet for alle de som bor i de mange boligfeltene på langstrakte Båsmoen. Og svært så praktisk for frisøren selv. – Det er greit å kunne være fleksibel når det gjelder åpningstidene. Jeg er jo bare noen trappetrinn unna likevel. Spøker Anne-Gunn Bjerke, som har jobba som frisør siden 1991. Etter mange år på Salong 94 i Rådhusaleén, tok hun en råsjans og åpna hennes egen lille salong for fem år siden. – Responsen har vært over all forventning. Jeg har kunder fra Rana, Lurøy, og Utskarpen. De setter stor pris på at det er stille og rolig her, lite stress, og fri parkering. Så det er

ikke noe problem å ha full avtalebok, selv om vi faktisk er to sa-longer her på Båsmoen, sier hun. Ettermiddagstimene er svært populær for alle de som ikke rekker å ta en avstikker i matpau-sen på dagtid. Kundene kan like gjerne være godt voksne vel som ungdommer. - Før var det mer høysesong foran jul og til 17.Mai. Nå er sesongen mer jevnt fordelt over hele året, sier hun. - Jeg trur at personlig pleie og velvære har kommet mer i fokus nå enn tidligere. Og det er bare hyggelig at kundene etterspør rabattavtalen med Mobo. Slikt kan utgjøre kjærkomne kroner på ei behandling med klipp og farging, for eksempel. At kundene er trofaste er ikke vanskelig å skjønne. Trond Strand-voll fra Åga trives aller best i frisørstolen hos Anne-Gunn Bjerke. – Hun har vært min faste frisør helt siden 1997. Hun er den aller beste frisøren jeg vet om. Noe annet er ikke aktuelt. Det mener en munter Trond Strandvoll, idet han får ordnet julesveisen i stamsalongen sin på Båsmoen.

Trofaste kunder

Page 21: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

La oss hjelpe deg med valg av farger og produkter. Våre håndverkere gjør jobben om du trenger det. Service og kvalitet er vårt motto!

Tommy, Petter, Gerd, Bengt, Monica, Tom og Arild treffer du i butikken vår i Vika. Hos oss får du inspirasjon og gode idéer

Vi ønsker alle en riktig

God Jul og ett godt nyttår!

Vi hjelper deg med de riktige valgene

Vi leverer• Parkett og laminatgulv• Gulvbelegg, tepper og løpere• Maling og lakk• Tapeter• Fliser og tilbehør

Vi utfører• Håndtverkstjenester• Maler- og tapetserfaget• Gulvlegging (også våtrom)• Flislegging• Snekkerarbeid

Gammelt eller nytt - inne eller ute...

BELEGGSENTERET ASSøderlundmyra 58, Vika8622 Mo i RanaTlf. 75 15 25 65

Åpningstider:Hverdager 09 - 17Torsdag 09 - 19Lørdag 10 - 14

21

Page 22: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

22

Page 23: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

23

Stjernebygg Borettslag er snart halvvegs i mål med sin omfattende rørfornying. Nå vurderer andre borettslag å gjøre det samme med tilår-skomne vannrør.

- Arbeidet med å renovere rørene i Stjer-nebygg er snart halvvegs i prosessen. Det høvet seg derfor godt at andre borettslag fikk ta en titt nå. Det forteller Vidar Røss-vassbukt, forvaltningskonsulent i Mobo. – De seksti år gamle rørene i Stjernebygg er ikke unik. Her er mange borettslag i Rana som kan trenge fornying av rørsys-temet før det rett og slett ruster opp og kollapser. Tilstanden kan være usikker i godt voksne boenheter. Det aller viktigste er at en får tatt en inspeksjon for å få kart-lagt tilstanden på rørene. Kommer man for seint i gang med rørfornying blir det utskifting som er neste utvei. Utgiftene og belastningen på beboerne bli betraktelig mye større ved en utskifting. Dette har styrene her skjønt og tatt på alvor. Etter to runder med visning av det arbeidet som Høytrykksteknikk holder

på med, er det så langt syv lag som har bestilt en kartlegging av tilstanden med det aller første. Av de 100 lagene innen Mobo er det faktisk hele 30-40 av disse som burde ta en sjekk av tilstanden. Men det å skulle gjøre rørfornying i et helt boligkompleks er en kostbar oppgave som generalforsamlinga må ta grundig stilling til. Det viktigste er at en får vurdert tilstanden, minner Vidar Røssvassbukt om. Informasjon er viktig

- For oss er informasjonen mellom oss og beboerne viktig. Det mener Tor Kåre Hemmingsen (bildet) i Oliner Rørfornying Norge a.s. – Vi har jevnlig beboermøter for å orientere hver enkel oppgang i stjer-neblokkene. Dette er noe som berører flere hundre mennesker. Og da er den personlige kontakten og informasjon viktig, sier Hemmingsen videre. Oliner Rørfornying Norge a.s er en underentre-penør av Høytrykksteknikk. Pågangen fra de mange borettslagene i Rana har ført til at Høytrykksteknikk nå har etablert ei egen avdeling i Rana. – Vi blir her også når arbeidet er fullført. Det kan være greit å vite, nevner Hallvard Johansen i Høytrykksteknikk.

Et stort løft

Fakta:Stjernebygg Borettslag er inne i en omfattende prosess med rørfornying etter at ei ekstraordinær general-forsamlinga sa ja til opprusting av de 162 blokkleilighetene. Dette er den største investeringa i borettslaget så langt.Et nytt selvstendig plastrør blir støpt inn i den eksisterende ledningen. Etter at rørene er grundig rengjort, legges en ny strømpe inn i røret. Metoden har kort installas-jonstid, og resultatet skal ikke være noe dårligere enn om hele røret ble byttet ut. Fordelen for beboerne er at de slipper å måtte flytte ut i anleggsperioden. Også forsikring-spolisen påvirkes på en gunstig måte etter at rørfornyinga er gjennomført.

Page 24: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

Ingen adventssøndag uten julegrantenning i sentrum av Mo. Slik har tradisjonen vært gjennom mange tiår. Og like viktig er ei staselig pynta julegate i sentrum av Mo. På sekstitallet var handelsgata mellom Kvartal 48 og Furuholmgården viktig, og julepynt og lys et majestetisk skue for folk flest. Det samme i gata mellom Rana Samvirkelag og Handelshuset L.A.Meyer. I dag sørger Rana Næringsforening og kjøpesenterene for å holde tradisjonen ved like, med ei ruvende julegran sentralt i gågata på Mo.

Julegrantenning med tradisjoner

24

Page 25: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

25

Vår butikk er en del av Norges store farge- og interiørkjedeHos oss møter du erfarne medarbeidere med ekspertisen du trenger når du skal velge farge eller fargenyanser til hjemmet ditt.Vi hjelper deg å ta riktige valg - enten du vil diskutere fargevalg eller velge maling, gulv eller tapet.

• Som ledende håndverksbedrift på Helgeland står vi alltid klare til å hjelpe deg om du trenger en håndsrekning til oppussing hjemme, på hytta eller på arbeidsplassen din.

• Tapetsering, gulvlegging, maling, flislegging, parkettsliping osv. osv.

• Ta kontakt for tilbud på tlf. 918 27000

Fargeglede MoTlf. 75 13 99 33som du vil ha det

Page 26: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

26

Ingen førjulstid uten Barnas Idrettsdag i Ranahallen på Mo. Ingen førjulstid uten Barnas Idrettsdag i Ranahallen på Mo. Selv om det var mindre påmeldte i år enn tidligere, ble det to dager med innendørs idrettsmoro i regi av IL Stålkameratene. Slik har tradisjonen vært i snart ti år allerede. Etter hvert har også Småbarnas Idrettsdag for de aller yngste kommet til, for at ungene på Helgeland skal få en kjærkommen anledning til å bli kjent med ulike idrettsgrener. Barnas Idrettslag samler unger fra Rana, Nesna, Lurøy/Onøy, Lurøy Innland, Hemnesberget, Vefsn, Alstahaug, og Leifjord. Også svenske skolebarn var invitert til Ranahallen denne første desemberhelga i år.

Barnas Idrettsdag 2010

Page 27: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

www.bravida.no

www.knudsen.no

• ALT INNEN STERKSTRØM OG SVAKSTRØM

• SMARTHUS-LØSNINGER / STYRINGSSYSTEMER

• SIKKERHET • TELE/DATA OG NETTVERK• VARMEPUMPER

Ring Bravida for elektriker

TLF. 02407BESØKSADRESSE: Høvleriveien 10

Bravida avd. Mo i Rana får hverdagen til å virke i ditt nærmiljø.Totalleverandør av elektrotekniske installasjoner.

Bravida i Mo i Rana utfører fagmessig elektroarbeider for bedrifter og private

27

Vegar Bergli ble snytt for den stor sesongåpninga med stor S i Trondheim. Nå håper han på revansj i sesongen som nå er godt i gang.

Halsproblemer skapte problemer for skiskytteren Vegar Bergli under sesong-starten på Beitostølen i November. Ei flott oppvisning i feilfri skyting i beste sendetid på NRK TV-sporten til tross, - Vegar Bergli slet tempoet og stående skyting. Etter to strafferunder svingte han ut av løypa for godt, vel vitende om at dette aldri kunne holde pallplassering eller ettertraktet IBU Cup-plass. En sprint som Tarjei Bøe vant nokså suverent foran Alexander Os og Lars Berger. Nå er det nye renn som gjelder for 21- åringen Vegar Bergli fra Skonseng UL. – Jeg måtte bare ta det rolig ei uke, og samle overskuddet til å bli frisk igjen. Satser nå på en god treningsperiode i Tromsø og Rana i tida fram mot nyttår. Det aller meste, og det aller viktigste av skiskytinga skjer like etter nyttår. Under Norgescuprennet i Trondheim i Desember ble det en 16.plass i normaldistanse. Ranværingen fulgte opp med en sterk sjetteplass under sprinten dagen etter. Vi tipper det blir bra sesong for den godt motiverte førsteårssenioren Vegar Bergli.

Forsinka revansj

Page 28: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

ww

w.f

red

ag.a

s Ill

ustr

asjo

n: B

erit

mm

e

Er du klar over at du kan spare store summer gjennom ditt medlemskap i boligbyggelaget? På forsikringen for eksempel.

Lavere forsikringspremie? Ring Forsikring fra Norske Boligbyggelag på 03215 eller bestill på nbbl.noPrøv lykken med Bonussjansen og vinn reisegavekort på www.nbbl.no/medlemsfordeler

Nordmenn fl est er ikke akkurat kjent for å være fl inke til å prute.Slik er det vel også med oss som er medlem i boligbyggelaget. Heldigvis fi nnes det andre måter å spare penger på. Det er bare å være mange nok sammen, så får man mengderabatt. Vi er jo over770 000 medlemmer i Norske Boligbyggelag, og sørger for ”ferdigpruta” priser for deg som er medlem.

Her har du noen eksempler:• 30 gratis ringeminutter/mnd• Bredbånd - mer fart til lavere pris• Rimelig forsikring• Lavere boliglånsrente

28

Page 29: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

PASS DEG FOROKSENE!

LØSNINGER

PÅ EN ANNEN PLANETHjelp Donald med ÿ finne veien til rom-skipet sitt uten ÿ komme for nÿ r derare marsboerne!

19 8 7

6 5

4 3 2

101112

13

14 15 16

17 1819

20 21

22 23

24 2526

2728

2930

3132

3334

3536

37 38

3940

4142

4344

45

51

50

49

48 47

46

5253

54

55

6261

60 5958

5756

6364

65 66

LØP, DONALD!Hvorfor lÿ per Donaldsÿ fort han kan?Trekk en strekmellom prikkene fra1 til 66, sÿ fÿ r du se!

PASS DEG FOR OKSENE!Hvor mÿ Klodrik gÿ for ÿ kryssejordet uten ÿ passere foran noenav oksene?

LÿP,DONALD !Donald lÿper foranet lokomotiv.

Pÿ EN ANNENPLANET

Kryssord Sudoku

Disney-MixLøsninger

Enkel

Middels

VanskeligEnkel

Middels Vanskelig

29

Page 30: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

3030

Ut mot havetHva sier til utsikt som minner om et levende maleri i panoramaformat? Slik trives Anne-Gerd Sollie og Bjørn Krokstrand i nye Fjordsenteret Borettslag.

- Vi titta omkring på forskjellige prosjekt før vi slo til på 90 kvad-rat stor leilighet på toppen av Fjordsenteret. Det har vi slett ikke angret på, forteller Bjørn Krokstrand. – Med utsikt utover fjorden. Moholmen, og Båsmofjellene, ja så har vi stortrivdes siden vi fl ytta inn i august. Egentlig trivdes Anne-Gerd og Bjørn godt i eneboligen i Mobekken. Fortsatt i gangavstand til byen, trives de enda bedre i fjerde etasje uten tanke på mye vedlike-hold eller plenklipp. Her går det an å titte på fuglelivet i fjæra

eller se brytningene i landskapet fra en tretti kvadrat stor ve-randa i retning sjøkanten. Og skulle du ha lyst til å komme deg ut på Ranfjorden, ja så eier borettslaget fl ere egne båtplasser i marinaen nedenfor. – Tolv leiligheter er på plass, og det kom-mer tretten nye leiligheter framover. Vi er etablert som et eget borettslag innenfor Mobo. Jeg tror det kan bli et bra naboskap her framover, tipper Bjørn. Dette blir første jul for alle beboerne i Fjordsenteret Borettslag. Folk fl est vet å fi nne vegen til top-pdelen av Fjordsenteret. Meyer Engros og Kjelsberglageret har fått et nytt liv med blant annet Bohus, Goprisen, Europris, og Posten inne i butikksenteret. Og nå også med fl unkende nye leiligheter på det øverste planet. En grønn oase i fellesarealet mellom leilighetene vil komme på plass etter hvert som de nyeste beboerne er på plass.

Page 31: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

Medlemsfordeler 2010!Vi har samarbeidsavtale i Rana med:

– i Brønnøysund: – og i Mosjøen:

31

Page 32: Bo&Lev på Helgeland nr 4 2010

Tlf.: 75 13 70 00 • [email protected] Tlf.: 08900 • [email protected]

SAMMEN med deg fi nner vi de beste LØSNINGENE

Kjøp, salg og fi nansiering under samme tak.

Nordahl Griegs gt 10, 8622 Mo i Rana

ww

w.s

pire

nett

.no

• fo

to: w

ww

.mye

imed

ia.n

o