Byavisa 2015 31

NÆR OG VIKTIG TIENDE ÅRGANG. NR. 31 - UKE 37 - 10. SEPTEMBER 2015

Jørstadmoveien 641, 2625 Fåberg

199.900FRA

EL-BILLife

RENAULTZOE

Anne Lise Fredlund Mizanur Rahaman 1. kandidat Oppland 1. kandidat Lillehammer

Politikk handler først og fremst om verdier. Vi vil ha et Oppland med like muligheter for alle, hvor godene fordeles rettferdig og de viktigste oppgavene løses i fellesskap. Vil du også? Stem SV!

GØY Å BADE!

Tlf. 61 05 70 60 www.jorekstad.no

Fra uke 35Hverdager: kl. 13-21Lør-søn: kl. 10-18

Gratis befaring!Besøk oss på ramsøy.no

Tlf. 61 24 80 30

Løkkegata 16, Lillehammer

GARANTERT BEST PÅ PRIS!

TILBUD: RING 61 25 90 00 www.interdekk.noSTØRST UTVALG - BEST PRIS

Tenk vår!

Kanonpriser

på sommer-

dekk

Lillehammer | Tlf: 61 05 15 50

BESTILLSERVICEIDAG!

Stem på en utfordrer!Stem Rødt!

lillehammer: Syreren Abdilhalim Abuhasihis liker initiativet for at en arbeidsgruppe nå skal orga-nisere hjelpen lillehamringer kan gi til flyktningene som kommer til Norge. Han mener det viktigste man kan hjelpe flyktningene med, ikke nødvendigvis er innsamling av klær og sko. - Drømmen hadde vært at folk på min egen alder hadde tatt seg tid til å bli kjent med meg. Vist meg byen, og skravlet over en kopp kaffe. Jeg skulle ønske at de som vil hjelpe, kunne tenke på hvordan det er å være i et land der man ikke kjenner noen. Tenk om man kunne mobilisere like mange til denne fasen som det man ser folk gjør med innsamling for flyktningene nå.

side 10 og 11

- bli kJeNT meD oSS

lillehammer: Litteraturhu-set lover et høstprogram som både er smalt og favner bredt. Både lokale og nasjo-nale navn står på program-met.

side 20 og 21

Høstprogrammet klart

lillehammer: Til helgen er det igjen klart for ishockey-sesong. L.I.K. starter på bortebane mot Manglerud Star.

side 42

Braker løs til helgen

Storgt. 26, Søndre Park - [email protected] - Tlf.: 61 25 08 85

ÅPENT HVER DAG Kjøkken til 2200FRA KL. 11.00

Muligheterfor alle

Muligheterfor alle

Muligheterfor alle

Muligheterfor alle

Muligheterfor alle

Muligheterfor alle

- Kunnskap og trygghet i Lillehammer-skolen!Eivind Falk, Ordførerkandidat for Høyre

Industrigata 58b, 2619 LillehammerTlf. 61 26 56 60 - www.bilskadesenteret.com

Vår fagkunnskap

- din try

gghetDu kan trygt over-late den til oss!Vi er spesialister på karosseri og lakkskader,og følger bilfabrikantenes krav til kompetanse

Skadet bilen?

Har skaden skjedd 33x80_Layout 1 22.02.2013 10:49 Side 1

2 Vår mening

LillehammerByavis.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av

urettmessig avis-omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens faglige utvalg er et klageorgan,

oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.

Adr.: Rådhusgata 17, pb 46 sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 40 50 40

Ansvarlig utgiver: Byavis Lillehammer AS. Tlf. 96 50 22 22/Fax: 61 25 62 91Besøk/postadresse: Lillehammer Byavis, Storgaten 75, 2609 Lillehammer

Sol olSen

Journalist

[email protected]

Tlf.: 907 74 455

ToRe FeIRInG

Redaktør/Daglig leder

[email protected]

Tlf.: 992 69 002

ToRe STeFFenS

Journalist

[email protected]

Tlf.: 920 66 201

ARVe WeSTBY

Markedskonsulent

[email protected]

Tlf.: 911 27 452

Torsdag 10. september 2015

I et demokrati som Norge burde det være et mål å få høy valgdeltakelse – i alle aldersgrupper. Å stemme er det enkleste man kan gjøre for å ta del i demokratiet.

Det er lett å tenke at en stemme fra eller til ikke spiller noen stor rolle når det er valg, ettersom det likevel er mange som vil delta. Problemet er at valgdeltakelsen synker betraktelig når mange tenker på samme måte, og i enkelte tilfeller kan relativt få stemmer være avgjørende. Et eksempel kan være at ved stortingsvalget i 2001 fikk Kystpartiet én stortingsrepresentant – fra Nordland. Partiet var imidlertid bare 280 stem-mer fra å også vinne et mandat fra Troms.

Stor oppslutning om valg blir regnet som et tegn på at demokratiet fun-gerer godt. Et godt skussmål for at demokratiet fungerer er at antallet sofavelgere eller hjemmesittere – de som ikke bruker stemmeretten – blir lavest mulig.

Man sier ofte at de som stemmer, utfører sin borgerplikt. Tanken er at man som innbygger i et land, bør føle ansvar for hvordan landet styres.I enkelte land, for eksempel Belgia, Luxembourg, Hellas og Australia, er det stemmeplikt. Australske borgere over 18 år blir bøtelagt dersom de unnlater å stemme og ikke kan fremvise en gyldig og tilstrekkelig grunn til dette. I Norge er det frivillig å stemme.

Ved kommune- og fylkestingvalgetvalget i 2011 var valgdeltakelsen på 63,8% prosent, og 59,2% ved fylkestingvalget. Der altfor lavt. Som regel er førstegangsvelgerne mindre flinke til å delta enn de som har lang velgererfaring. Men det er et viktig mål at også de yngste velgerne ser verdien av å være med på å avgjøre sin kommunes og sitt fylkes sam-mensetning. Her har også foreldre en innsats å gjøre – send dine håpefulle til stemmelokalene hvis de er i stemmeberettiget alder!

I 2011 stilte 210 ulike partier og grupper stilte lister ved kommunevalget, mens 21 partier og grupper stilte ved fylkestingsvalget. Generelt sett ble valgets vinnere Høyre og Arbeiderpartiet. Taperne var Sosialistisk Venstre-parti (SV) og Fremskrittspartiet.

SV gjorde sitt dårligste valg noensinne, med henholdsvis 4,1 prosent i kommunevalget og 4,3 prosent i fylkestingsvalget. Fremskrittspartiet gikk tilbake 6,1 prosentpoeng til 11,4 prosent i kommunevalget. Miljøpartiet De Grønne ble representert i mange av de store byene, inkludert Oslo og Bergen, og fikk til sammen 17 mandater (en økning på 12 fra 2007) Ønsker du å forandre på dette i år, bruk stemmeretten din.

Politikerne i kommunestyre og fylkesting skal representere hele folket. Derfor er det viktig at alle deltar – også du!

En del av denne teksten er hentet fra Stortingets hjemmeside, www.stortinget.no, og er fra 2011, like fullt er den aktuell og viktig.

TORE FEIRING

Bruk stemmeretten

tores torsdag: arbeiderparti-logikk

@mariesimonsen: Trygve Slagsvold Vedum får nesten meg til å få lyst til å bli bonde. #nrkvalg

@ThaleT: Ååå banken har tørka støv av finmøbla fra Vindu mot Lillehammer <3 #nrkvalg

caronazo: Må bli feil at private skal gjøre jobben til velferdsstaten? Vakkert at folk ønsker å hjelpe og gjøre en forskjell. Men feil lell

@ToveBeate: La kronprinsen få besøke vennene sine, yatch eller ikke yatch. Reiser på hytte i #Bales-trand i helga. Kommer heller ikke til å si med hvem!!

@JoranOdegaard: Kanskje noen kan oppfordre restaurantene som nå gir gratis mat til flyktninger, til også å inkludere eldre som sliter...?

@Stjernetyven: Hvor har man det fra at det er umo-ralsk og forkastelig å reise ut for å skaffe seg et bedre liv? Har vi ikke gjort det til alle tider?

@Mads_Hansen: Nå er det vel på høy tid at neder-lenderne ser til Norge og hvordan vi jobber her på berget. Legg ned akademiene, forby topping av lag.

@PolitiVestoppla: Gjøvik: Tyveri fra bokhandel i Storgata. En av våre «kjenninger» har stjålet en bibel (!)

@jasnoen: @nilaug har røyka ett eller annet og tror MDG kan lokkes over på borgerlig side. Jeg svarer i kommentarfeltet.

@stianhu: Døler har aldri trengt affektere seg over noe. Kjæm det folk opp dalen tennes bare vardene. Mer enn en konge som har gitt opp de forsøkene.

@MartinArseth : I dag går alle mine tankar til han eller ho som såg planen for økologisk-debatten på #nrkvalg og sa «folkens, dette går me for».

twitterkvitter

Følg oss på @Byavisa

VISSTE DU AT:Byavisa når 22.365 husstander

hver torsdag. Det er dobbelt såmange som noen annen avis i distriktet. Nærmest erGD med vel 11.000 husstander i Lillehammer, Øyer,Gausdal, nordre Ringsaker og nordre Gjøvik.Dette er godt å vite hvis du planlegger annonsering!

DOBBELT SÅ STOR!

3Nyheter

ColorPlastikkirurgi AS

BRYSTLØFT/-REDUKSJON

fra kun

37.900,-www.colorkirurgi.no

C o l o rP l a s t i k k i r u r g i

(tidligere Mjøs Plastikk AS)Spesialister i plastikk kirurgi

Tordenskjoldsgt. 13-15, inng. F, 2821 GjøvikTlf. 61 14 50 66 - 480 17 700

Gunstige priser – dyktige kirurger

ColorPlastikkirurgi AS

Søndag ertradisjonsmiddagpå Maihaugenmed kaffe og dessert

kr 169,-Kl 13.00-15.30 hver søndag

Åpent: tirs-søn kl 11-16E-post: [email protected].

Telefon: 61 28 89 81 - Mobil: 92 61 35 00www.maihugen.no

ostekakelatte

stasjonsburgerbrownie

kyllingwokcortado

Åpent hver daghele året fra kl 08-21

[email protected].: 61 26 00 24www.stasjonen.no

HUSK VÅREMIDDAGER!

Kylling-wok

Prøv gjerne vår;

kr169,-

torsdag 10. september 2015

rudsbygd: FAu ved buvollen skole i ruds-bygd mener politikerne bør ta trusselen om å legge ned skolen av agendaen.

Sol [email protected]

Det var på et politisk folkemøte i Lillehammer noen uker tilbake at Torbjørn Dahl etterlyst engasje-ment fra foreldreutvalg om å kjempe for å beholde Buvollen skole. Dette fikk FAU ved skolen til å reagere.

- Det skal da ikke være nødven-dig å måtte lage spetakkel hvert fjerde år for å få beholde skolen i bygda, sier en opprørt Anders Als-berg i FAU.

- Når KrF sier at de andre sko-lene lider av Lillehammers to grendeskoler, da lurer jeg på hva de mener? Det er vel snakk om økonomi som ligger til grunn her, men så sier de at det er læringsmil-jøet de tenker på. Det er bare tull. Læringsutbyttet ved en liten skole som Buvollen er minst like godt, eller kanksje enda bedre enn ved de store byskolene, fortsetter han.

MobbingBuvollen skole har 49 elever, og

ligger vegg i vegg med Buvollen Barnehage. Rektor på barneskolen er også styrer i barnehagen.

- Vi har lange ventelister i bar-nehagen, og elevtallet er stigende. Derosm skolen legges ned, går det utover både barnehage og idretts-lag. Nå følte vi at det var på tide å ta til ordet for å si at dette ikke er greit. Trusselen om å legge ned Buvollen skole har politikerne holdt på med i 25 år. Det er nær-mest mobbing det, og det skal man jo ha nulltoleranse for, sier Als-berg.

SkuffetFAU ved Buvollen sier de er

skuffet over den stadige trusselen om å legge ned skolen.

La skolen vår være i fred

Viktig knutepunkt: Anders Alsberg i FAu (t.h) diskuterer Buvollens fremtid med sambygdingene Marthe Bjerke evenrud og Anne grethe Rimstad Bleken. - Skolen er et viktig samlingspunkt for hele bygda, og jeg forstår ikke hvorfor politikerne ikke kan la den få være i fred, mener Alsberg.

- Fire partier, Høyre, Venstre, KrF og FrP har hatt Buvollen i kik-kerten i mange år. Nå synes vi det er på tide at de tar nedlegging av skolen vår av agendaen snart, sier han.

LæringsutbytteForeldrene Byavisa snakket med

har bare positive ting å si om gren-deskolen i Rudsbygda.

- Det er små klasser, der elevene blir sett, og der jeg føler de har et mye større læringsutbytte enn i en klasse på tredve elever. Skolen er et viktig knutepunkt for bygda, med fotballbana og lysløypa, bar-nehagen og naturen rundt. Jeg forstår ikke hvorfor man på død og liv skal legge ned noen som funge-rer så bra, sier de.

4 Nyhetertorsdag 10. september 2015

LILLEHAMMER: Ti barn oppholder seg pr. dags dato i beredskapshjem i Oppland og venter på at noen skal ta i mot dem og bli fosterforel-dre. Sol [email protected]

Det er spesielt barn og unge mellom 8 og 14 år det er vanskelig å finne hjem til. Derfor vil Foster-hjemstjenesten nå sette i gang et intensivkurs nå i høst, for å forsøke å få flere til å bli fosterforeldre.

«Hege» havnet i beredskaps-hjem på Lillehammer når hun var 16 år, og forteller at hun alltid vil være takknemlig for familien som tok i mot henne da hun trengte noen aller mest.

- Det var en turbulent og vanske-lig periode for meg. Å havne i fosterhjem som 16 åring var vel ikke slik jeg hadde sett for meg at

livet skulle være. Å komme hjem til en ny familie er ikke så lett. Man kjenner jo ikke menneskene, og jeg visste heller ikke hvor lenge jeg skulle bli der. Men jeg fant fort ut at fosterforeldrene mine tok imot meg med åpen armer, og var der for meg. Jeg fikk tillit til dem, noe som var en stor greie for meg. Med min bakgrunn hadde jeg litt vanskelig for å stole på voksne, sier «Hege» og tenker tilbake til tiden på Lillehammer.

Fostermor«Hege» ble værende i bered-

skapshjemmet lenger enn det som er vanlig, fordi man hadde vansker med å skaffe en varig fosterhjems-plass til henne. Hun har fortsatt god kontakt med «foreldrene» fra beredskapshjemmet på Lilleham-mer, og ser på dem som en slags tante og onkel man vender seg til for støtte og gode råd.

- Livet i dag er kjempebra for meg, sier «Hege». Hun har tatt opp igjen fag og studerer i dag til å bli ingeniør på NTNU. Når hun er ferdig med studier, og får etablert

Mange barn venter på et hjemMange barn venter: Konsulent i fosterhjemstjenesten, Line Cecilie Rugsveen forteller om et stort behov for flere fosterhjem.

evig takkneMlig: “Hege” vil alltid være takknemlig for familien på Lillehammer som tok henne inn i hjemmet sitt da hun trengte det som mest.(Ill.fote)

seg, er hun krystallklar på at hun vil bli fostermor.

- Jeg vet hvordan det er å stå på den siden, og hvor viktig det er at noen åpner armene for barn og unge som trenger det, sier hun.

«Ventebarn»Antallet barn som er i en akutt-

fase varierer fra dag til dag. Da Byavisa snakket med Fosterhjem-tjenesten i Oppland forrige fredag var ti barn i beredskapshjem i Oppland. Av disse har fem allerede fått vedtak fra Fylkesnemda om at de skal plasseres i fosterhjem.

- Disse barna som er akuttplas-

sert lever med en usikkerhet om hvor de skal, og hva som skal skje med dem. Vi forstår nok alle at det ikke er en god situasjon å være i, sier konsulent Line Cecilie Rugs-veen fra Fosterhjemstjenesten i Lillehammer.

Trygg hverdagDet alle fosterhjem har til felles

er at de består av voksne med god omsorgsevne og overskudd til barna. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Felles for alle er behovet for voksne som kan gi trygghet, omsorg og kjærlighet. For barna handler det ofte om det

mange tar for gitt. Å ha noen som hjelper med leksene, som følger på fotballtrening og heier fra side-linja. Noen som sier «god natt» og som gjør at du sover godt. Hver natt. Som fosterforelder er du med på å gi et barn den trygge hverda-gen barnet trenger.

Man trenger ikke å være kjerne-familien på fire, med stasjonsvogn og hund for å passe som fosterfa-milie. Både gifte, samboere, ens-lige eller likekjønnede par kan bli fosterforeldre.

Fosterbarn er ulike, både i alder, personlighet og omsorgsbehov. Ulike barn trenger ulike foster-hjem. Felles for mange fosterbarn er at de har ekstra utfordringer med seg i bagasjen.

- Vi skal ikke legge skjul på at det å være fosterforelder kan være krevende. Og det er barn i alderen 10 til 14 år som er vanskeligst å finne passende fosterhjem til. Også søskenflokker på mer enn to er en utfordring. Vi trenger å ha flere fosterhjem enn barn, for at vi skal ha muligheten til å finne en god match. Det er viktig både for fosterfamilie og fosterbarn at det blir en god match. Og hensynet til egne biologiske barn skal alltid gå først, sier Rugsveen.

Prosjekt1_Layout 1 07.09.15 08.27 Side 1

FAKTA

• Over 10 500 barn og unge bor i fosterhjem i Norge• 8 av 10 barn som ikke kan bo hjemme med sine foreldre, bor i fosterhjem.• Det er flest ungdom i alderen 13–17 år som mottar tiltak fra barnevernet• Hvert år trenger flere en 1000 nye barn og unge fosterhjem.• Behovet for fosterhjem øker med 10% hver år

5Nyheter

Fersktreinsdyrkjøtt

k

15900Fersk nykvernet

karbonadedeig av reinPr. kg

tt

39900Mørbradbiff av rein

Pr. kg

39900Fersk entrecôteav reinsdyr

Pr. kg

54900Fersk indrefiletav reinsdyr

Pr. kg

52900Fersk ytrefiletav reinsdyr

Pr. kg

26900Fersk reinsdyrstek

Surret. Pr. kg

Tilbudene gjelder10/9-12/9

ccmat.noCC Mat HamarCC Mat LillehammerCC Mat Gjøvik

9-21 (9-19)

3990Skinkestek m/ben

Gilde. Pr. kg

9900Ytrefilet av svin

Gilde. Pr. kg

+det lille ekstraMER MAT

FOR PENGENE!

29900Ytrefilet av storfe

Gilde. Pr. kg

Følg oss påFacebook

8990ykokt krabbe

Pr. kg

9900Krabbeklør

Pr. kg

3990Krabbeskjell

Pr. kg

Ny

K

K

11559900Lakseporsjoner

125 g

66999900SeiiffiilleettPr. kg

222444999000Klementiner

Pr. kg

33344499000RRRRottttgrøøønnsakkkker MMMMiiiix

Pr. pk

3339999900PPPPllllllllloooommmmmmmmmmmmmmmmmmeeeerrrrrrrrr

7777777755550000 gggg


6 VALG 2015Torsdag 10. september 2015

GAUSDAL

Odd Steinar Bækken (Byg-dalista)

1. Jobbe med den kommunale ved-likeholdsplanen og renovere kom-munal bygningsmasse til mer miljøbevist oppvarming2. Vi tar valget først nå og venter om noen byr opp til dans, ingen nevnt ingen glemt.3. Mer aktivt bruk av Ungdomsrå-det, etablere mekkeverksted, kom-munalt være med i dugnad for korpsundervisningen. Videre god dialog med fylkeskommunen for å beholde den videregående skolen i Gausdal som tilbud for dagens ungdom i kommunen.4. Øke grunnbemanningen, ikke kutte på institusjonsplassene vi har og lytte mer til ansatte og brukere av tjenesten. 5. Kjempe for å beholde vår sats når det gjelder arbeidsgiveravgif-ten 10.6 % i motsetning til Lille-hammer 14.1 %, og videreføre vedtak gjort i reglement spesifikt for landbruket i Gausdal kommu-nes Næringsfond, og være åpen og positiv til alle forespørsler for nye søknader om etablering.

Harald Eivind Bakke (Felles-lista, FrP og Høyre)1. Gang- og sykkelveg mellom Forseth og Segalstad bru.2. Vi vil samarbeide med de parti-ene som gir oss mest tilbake av vår politikk.3. Ved å satse på skole og barne-hage. Støtte til den betydelige inn-satsen som idretten og frivillige organisasjoner gjør.4. Skjerme eldreomsorgen for ytterligere nedskjæringer.

5. Rask saksbehandling, positiv innstilling og tilrettelegging for virksomhet.

Hans Oddvar Høistad (Ap)

1. Viktig og fullføre energispare-prosjektet som er igangsatt i kom-munale bygg. Prioritere miljøvennlig byggemateriale i den nye skolen på Fjerdum. 2. Senterpartiet og Venstre vil være de det er mest naturlig å sam-arbeide med. 3. Fortsatt ha fokus på forebyg-gende arbeid og gode arenaer der unge kan bli trygge, aktive og engasjerte mennesker. 4. Ha fokus på forebygging slik at alle har et best mulig utgangspunkt for å møte alderdommen. Legge til rette for gode og trygge liv om du bor hjemme, i omsorgsbolig eller på sykehjem.5. Kommunen skal lytte til det de har og si og være en aktiv medspil-ler for næringslivet. Vi har attrak-tive næringsarealer og skal tilrettelegge for positiv utvikling i turistnæringen.

Bjørnar Kruse (MDG)1. Sykkelveg fra Forset til Linflåa, Kommunen må sette opp ladesta-sjon for elbil og fase ut egne fos-sile kjøretøy.2. Vi vil samarbeide de som gir mest gjennomslag for vår grønne politikk.3. Bedre og tryggere skoleveg, opprettholde og styrke grendesko-lene, utvide tilskuddsordningen til sommerjobb.4. Øke bemanningen på institusjo-

nene, flere eldreboliger, øke akti-vitetstilbudet til de som er i omsorg og styrke frivilligheten. 5. Etablere et utsalgsted for lokal-produsert mat. Etableringsstøtte til lokalmatprodusenter. Satse på Grønn næringsutvikling.

Olav Olstad (V)

1. Fortsette arbeide med å bli en klimavennlig kommune, bl.a ved bruk av klimavennlige energikil-der. Tilrettelegge naturen og ver-neområdene enda bedre for friluftsopplevelser og folkehelse.2. Vi har fått veldig mye ut av sam-arbeidet med Ap denne perioden, og fortsetter gjerne med det. Hvis andre partier vil gi oss like bra uttelling for vår politikk, er alle velkommen til å samarbeide med oss.3. Ytterligere satsing på en enda bedre skole og et bredere og mer variert fritidstilbud. Vitalisere ung-domsrådet så unge får større inn-flytelse over egen situasjon.4. Forebyggende helsearbeid, ta i bruk velferdsteknologi for økt trygghet og livskvalitet, differen-sierte hjelpetilbud med riktig hjelp til alle som trenger omsorgstilbud.5. Ha byggeklare arealer, styrke hjelpeapparatet for etablerere, utnytte næringsfondet best mulig. Aktivt landbrukskontor for at land-bruket fortsatt skal være en bære-bjelke i næringslivet i kommunen.

Jon Arild Sagheim (Sp)

1. Gausdal SP har vert og vil være en pådriver for å bygge nye Fjer-drum skole i tre. Vi er opptatt av lokal matproduksjon, og vi vil opprette et nydyrkningsfond.2. Vi vil avvente valgresultatet før vi sier noe om eventuelle samar-beidspartnere. 3. Bygge opp under en skole med fokus på læring, mestring og triv-sel for alle, og frivilligheten-som bidragsytere til gode oppvekst-miljø.4. Prioritere forebyggende arbeid, og sørge for at pleietrengende og pårørende får de tjenestene de tren-ger når de trenger dem .5. Samarbeide med våre naboer, drive oppsøkende næringsutvik-ling, være en medspiller til næringslivet og møte initiativta-kere med velvilje.

ØYER

Brit K. Lundgård (Ap)1. Vi har flere konkrete miljøtiltak, her vil vi nevne: Bevare biologisk truede arter (rødlistearter) som finnes i Øyer. Støtte opp om tiltak for å bevare kulturlandskap i kommu-nen ved blant annet å være pådriver til rydding av vegetasjon rundt seterstuler og i utmarksbei-ter. Fortsatt strenge restriksjoner for bebyggelse i våre indre fjellområder og fortsatt forbud mot fri motorferdsel i utmark.

2. Medlemsmøtet i Øyer behand-let saken i vår og traff følgende enstemmige vedtak: Øyer Arbeiderparti satser på å gjøre et godt valg og har en god ordførerkandidat. Vi vil samar-beide med alle partier som vil sam-arbeide med oss. 3. Å sette fokus på gode oppvekst-miljøer for alle barn og unge er en viktig sak for Arbeiderpartiet. Alle barn og unge har rett til en trygg hverdag som gir muligheter for god utvikling. Vi vil sikre alle sko-lebarn den opplæringen de har krav på og rett til, av fagutdanna voksne. Vi vil at alle voksne skal jobbe aktivt for å hindre mobbing der barn og ungdom oppholder seg. Vi vil tilrettelegge for god fysisk leik og aktivitet i barneha-ger og skoler. 4. Pleie og omsorg for eldre og pleietrengende handler om nok bemanning til alle oppgavene som skal løses hver dag. For å klare det er vi avhengig av en styrket kom-muneøkonomi. Hver dag går hundrevis av men-nesker på jobb for å bidra til at mennesker i Øyer skal få mulighet til å leve et verdig liv. Den innsat-sen de legger ned er uvurderlig. Det minste vi politikere kan gjøre, er å sørge for at de har de ressur-sene de trenger for å utføre jobben sin5. Øyer har ledige arealer og Arbeiderpartiet vil drive en mer aktiv næringspolitikk. Vi vil skape gode utviklingsmuligheter både for de som allerede er etablert i bygda, men og nye som vil etablere seg. Vi vil føre en aktiv politikk for om mulig å få kontakt med større bedrifter som vil etablere seg her. Kommunen skal bidra med å skaffe egnede arealer og egnede lokaler.

Arnfinn Gillebo (Krf)1. Miljøspørsmål skal vektlegges i all samfunnsplanlegging. Kommu-nen må planlegge utemiljøer med rom for trygge møteplasser og legge til rette for trivselsskapende miljøtiltak.2. Krf er et sentrumsparti, og arbeider for å oppnå mest mulig gjennomslag for vår politikk. Det viktige er ikke hvem vi samarbei-der med, men hvilke saker vi kan samarbeide om.

3. Barn skal ha en trygg oppvekst, bli sett og ivaretatt og gis mulighe-ter til å utvikle sine evner og anlegg. Sørge for at det er nok personale i barnehage og skole, men riktig fagkompetanse. Kommunen må ta ansvar for trygge skoleveier, ta vare på friom-råder slik at det er lett for skoler og barnehager å legge opp til uteakti-viteter. Kommunen skal være er aktiv skoleeier og det ikke tolereres noen form for vold og mobbing.4. Kommunen må ha fokus på hvilke oppgaver som må forbedres og videreutvikles. De elder må kjenne på trygghet, verdighet og respekt.Innen helsesektoren mener Krf at grunnbemanningen må styrkes med flere hender med kompetanse. Vise særlig omsorg og pleie for de som er i livets slutt-fase. I Øyer sentrum må kommu-nen gå mer aktivt inn for å få på plass nytt legesenter.5. Krf mener at kommunen må legge stor vekt på å bevare de arbeidsplassene vi har i dag, innen jord-og skogbruk med tilstøtende næringer, turisme osv, og videreut-vikle disse. Legge til rette for nyskapning og nyetablering, slik at bedrifter ønsker å etablere seg her, og ha særlig fokus på etablering av kunnskapsbasert virksomhet.

Nisveta Tiro (SV)1. Ny energi - og miljøplan. Styrke kollektivtransport, sykkelveger, strengere miljøkrav ved nybygg og energieffektivisering i drift og anbud. 2. De partiene som vil jobbe for en mer helhetlig og langsiktig sam-funnsutvikling politikk. Øyer SV har et ufravikelig krav: økt bevilg-ning til skoler. Høyre står for langt fra oss. 3. Tidlig innsats og forebyggende arbeid må styrkes. Ungdomstilbu-det bør utvides. Flere lærere i bar-nehager og skoler. 4. Flere ansatte med tid til omsorg. Fortsatt satsning på velferdstekno-logi. Tillit framfor detaljstyring og byråkrati. 5. Kommunen må være en god tilrettelegger for næringsutvikling gjennom forutsigbarhet, klare ram-

Byavisa utfordrerGausdal/Øyer: denne uken har Byavisa igjen utfordret toppkandidatene til de seks listetoppene i Gausdal og Øyer på fem spørsmål. de er: 1. Har dere noen konkrete miljøtiltak dere mener må gjennomføres kommende kommunestyreperiode?2. Hvilke partier er mest aktuelle for dere å samarbeide med? Noen samarbeid dere utelukker totalt?3. Hvordan kan man gjøre din kommune til en bedre kommune for barn og ungdom?4. Hvordan kan man gjøre din kommune til en bedre kommune for eldre og pleietrengende?5. Hva bør din kommune gjøre for å legge bedre til rette for næringslivet, næringsutvikling og nyetableringer i kommunen?

7VALG 2015 Torsdag 10. september 2015

LILLEHAMMER: Lille-hammer SV ønsker kommende kommune-styreperiode å innføre en forsøksordning som de kaller tillitsreformen. Målet er at ansatte skal få mer tid til selve jobben og mindre til administrative oppga-ver.Tore [email protected]

Omsorg er relasjon og ikke en tek-nisk ting, sa stortingsrepresentant i kommunalkomiteen, Karin Andersen (SV) da hun sammen med lokale SV’ere besøkte Lille-hammer Helsehus for å høre om deres utfordringer og arbeidsopp-gaver.- Vi ønsker at ansatte skal få bruke sin kompetanse, mange har ikke tid til å gjøre jobben sin slik de er lært å gjøre den. Dokumentering tar mer og mer av tiden, sa Ander-sen.

EngasjerteEngasjerte ansatte på Lillehammer Helsehus, sammen med sektorsjef for helse og omsorg, Audun Amdahl, og leder for Lillehammer helsehus, Kristin Lindberget,

møtte fire SV-politikere.- Vi må si at det er ingen pasienter her som ikke får det dem skal ha. På huset er det høyt aktivitetsnivå og gode opplegg, sa ei av sykeplei-erne.

- For lite tid på dokumente-ringIngen av de på møtet la skjul på at dokumentering tok mye av tiden.- Vi dokumenterer mye, men like-vel altfor lite. Dokumentering kommer pasienten til gode, sa ei annen sykepleier som pekte på det at ansatte må se på dokumentasjon for å kunne følge opp pasientene på en best mulig måte.- Kravet til dokumentasjon skal en ikke kimse av.

- Føler seg til heft- Jo bedre tid vi har til omsorgsar-beid, jo bedre blir verdigheten for pasientene. Sykehjem er siste stopp på livets veg og da skal de ha det bra. Vi lager nå et samfunn hvor eldre føler at de er til heft, sa ei av sykepleierne.

Må gjøres attraktivtSamtalene gikk raskt over på temaet om hvordan man skulle gjøre omsorgsyrket mer attraktivt og få høyere kompetanse inn i alle ledd.- Slik det er nå er det kun de som virkelig brenner for yrket som utdanner seg til det, men det er også samme personene som bren-ner seg ut i yrket. Det trengs en

økonomisk stimuli for å friste og overbevise ungdom om at dette er rette karriereveien å gå, sa ei av sykepleierne. Det fikk Mizanur Rahaman, første-kandidat til kommunevalget for SV i Lillehammer, til å nikke aner-kjennende.- Vi trenger noe som kan snu tren-den. Yrket må gjøres attraktivt, hvis ikke rekrutterer vi ingen, sa Rahaman.

Ønsker forsøksordningSektorsjefen fortalte at de i påvente av en nasjonal bemanningsnorm, har begynt utviklingen av en lokal bemanningsnorm.Rahaman fortalte at han i kom-mende kommunestyreperiode ønsker en forsøksordning i Lille-hammer kommune.- Vi har i dag mange ansatte innen helse, omsorg, barnehage osv. som må bruke en del av tiden sin til ulike rapporteringer, og mestepar-ten av deres arbeidsdag er bestemt gjennom div. planer ol. Vi ønsker en forsøksordning som innebærer at kommunen viser mer tillit til de ansatte og lar dem ta føringen, det er de ansatte som vet best om hvordan jobben bør gjøres og hvor lang tid man skal bruke. Det er denne kompetansen vi ønsker å utnytte. Vi mener at på denne måten kan vi oppnå bedre kvalitet på tjenestene enn med dagens regime, sa Rahaman til Byavisa etter møtet.

Ønsker for-søksordning

HELSEHUSET: Stortingsrepresentant Karin Andersen møtte engasjerte ansatte på Lillehammer Helsehus da hun tok turen til Lillehammer denne uken. Her sammen med SVs første- og andrekandidat i Lillehammer, Miza-nur Rahaman og Ingunn Dalan Vik.

mer og muligheter for å kunne både starte og videreutvikle bedrifter. Rask saksbehandling og tett samarbeid med Øyer Næringsråd og regional enhet for næringsutvikling.

Johnny Høglien (V)

1.Fortsette tilrettelegging av fri-luftstilbud for alle i nærmiljøene. Planting av et skogsarboret langs Aronsvestranda tilrettelagt for undervisning og engasjement i miljøsaker om naturens arts-mangfold. Sikre grønne møte-plasser der mennesker kan hilse på hverandre andre steder enn fra biler. Stimulere til økt bruk av «grønne» transportmidler. 2.Vårt balansepunkt er i sentrum av politikken. Vi vil samarbeide og påvirke fra sak til sak. Vi ute-lukker ingen partier i Øyer. 3.Først og fremst sikres at unger har trygge omgivelser slik at de kan bli trygge på seg selv og får et godt selvbilde ved hjelp av gode kunnskapsrike lærere, og helsefaglig personell. Styrke samarbeid og helhetlig innsats mellom offentlige og fri-villige krefter. Utvikle arenaer for uorganisert lek og samvær på tvers (alder/opphav). Ta i bruk KRÅD-modellen. Samordning av lokal kriminalforbyggende tiltak (SLT-koordinator). Finne arenaer til muligheter for deltakelse, medvirkning, kreati-vitet, ansvarsfølelse og mestring, f.eks skape en « ungdomsfa-brikk» i et ledig lokale i Øyer.4 . Øke innsatsen for å motivere til mere fysisk og psykisk aktivi-tet og bevegelsesformer. De eldre må tilbys mere tilpasset trening og forebygging. Eldre må tas på alvor. 5. Øyers turistfokuserte næring må gis muligheter og stimulanse for utvikling. Dette til nyetable-ring av arbeidsplasser til unge grundere som satser på lokale varer og tilhørighet med en bære-kraftig grønn utvikling innen varer og tjenester, spesielt i star-ten. Det kan være tilrettelegging av salg og markedsmuligheter, lokaler, tomter, støtteordninger, samarbeid med HIL.

Mari Botterud (H)1. Bybuss og Sykkelveg til Lil-lehammer. Utvide stinett. Miljø-industri på Tingberg industriområde. 2. Vi kan samarbeide med alle partier, men vi kan også jobbe alene.3. Oppvekstansvarlig, og lederne skal utvikle godt oppvekstmiljø. Øke kompetanse i skole og bar-nehage, men bemanne etter evne. Fortsatt gratis årskort i Hafjell.4. Vi har det bra i Øyer. Gjen-nom ny velferdsteknologi, god kompetanse og styring vil vi opp-rettholde dette nivå. Tilpasse driften på nytt helsehus. Nytt

legekontor i Øyer sogn. Utvikle Frivillighetssentralen. Etablere småjobbsentral. 5.Ta vel imot alle som henvender seg, ha forutsigbarhet og rask behandling av søknader. Tilpasse våre planer innenfor lovverket for å imøtekomme investorer. Utnytte Nasjonalanlegget og markedsføre næringsarealer. Påskynde E6-utbygging og fiber-utbygging.

Marthe Lang-Ree (Sp)

1. Vi har en god Klima- og ener-giplan, og hvis vi klarer å følge opp tiltakene i denne så gjør vi en god jobb. Jeg tenker spesielt på tiltak som ENØK-tiltak i kom-munale bygg og informasjonsar-beid.

2. Vi ønsker et samarbeid for å få gjennomslag for Senterpartiets politikk. Så lenge vi ikke har FrP i Øyer så utelukker vi ingen.

3. Prioritere barn og unge i et så tidlig tidspunkt i livet at de ikke vil slite med utfordringene resten av livet. Denne tidlige innsatsen vil være forebygging og vi slip-per å «reparere» dyrt senere.

4. Vi i Øyer Senterparti mener at ved å styrke grunnbemanningen i pleie og omsorg vil det bli mulig å bedre arbeidsmiljøet og redu-sere sjukefraværet. De «varme hendene» blir satt i bedre stand til gjøre en enda bedre jobb, hvis det er her utfordringene ligger.

5. Økt satsning på å ivareta eksisterende virksomheter er svært viktig, herunder sikre at bruken av sentrale næringsarealer i tråd med regulering. Vi må også fylle arealene med næringsvirk-somhet som gir trygge og lang-siktige arbeidsplasser slik at vi skaper grunnlag for økt boset-ning.

8 VALG 2015Torsdag 10. september 2015

LILLEHAMMER: Finans-minister og partileder Siv Jensen besøkte Lillehammer lørdag. Idrettsbasert næringsliv stod på dagsorden. Sol [email protected]

Lillehammer FrP`s ordførerkan-didat Astrid Gaasand ønsket finansministeren velkommen til Lillehammer.

- Idrett, utdanning og kultur er vi store på her i Lillehammer, og dette gir gode ringvirkninger. Uten OL i 94 hadde vi vært et veikryss. OL ga oss et levende sentrum der satsing på idrett og idrettsarrange-menter står høyt i kurs, sa Gaa-sand.

SkjevfordelingRundt bordet på NTG var blant

annet Toppidrettsgymnasets daglig

leder, Trond Hårberg, arenaleder for Ungdoms-OL 2016 Erik Ula-teig og arrangementansvarlig Stein B. Olsen fra Visit Lillehammer. De var invitert til å fortelle litt om sitt arbeid og sine utfordringer.

Vi hadde aldri vært her hvis det ikke hadde vært for OL, sa Hår-berg for å understøtte Gaasands påstand. Naturlig nok må man snakke penger når man får finans-ministeren på besøk.

- Min påstand er at idrett er Lil-lehammers viktigste næring. NTG får 85 % i statstilskudd, noe som tilsvarer 29 millioner kroner. Vi har 270 elever, og 60 årsverk blant ansatte. De økonomiske ringvirk-ningene er på mellom 75 og 100 millioner pr. år. Allikevel ser vi en skjevhet når det gjelder kapitaltil-skudd . Private toppidrettsgymnas får 636 kroner per elev, mens den offentlige videregående skolen får ca. 20 000 kroner per elev. På vegne av elevene vil jeg også påpeke skjevheten når det gjelder utstyrsstipend. NTG elever får 700

kroner i utstyrsstipend, mens elever ved idrettsfag får 2000 kro-ner. Hvorfor er det en slik skjev-fordeling? spør Hårberg.

- Vi er opptatt av å få likebe-handling, og Friskolelovens hen-sikt var jo mangfold. Jeg er glad for at du er tydelig, og skal abso-lutt se nærmere på dette, sa finans-ministeren.

AnleggeneStein B. Olsen sier at arrange-

menter, kombinert med idrett, næringsliv, kultur, reiseliv og sko-ler, det er fellesskapet og driven i vår region. Folk her er positive til arrangementer, for vi har sett hvor mye det betyr for oss. Vi har ingen store tunge internasjonale selska-per å støtte oss på her, det er det offentlige det står og faller på. Lil-lehammer kommune strekker seg antageligvis lenger enn det de har godt av for å få til dette her, og ser at det er viktig. Vår utfordring er å holde tritt med anleggsutbyggin-gen. Jeg tror at hvis det ikke hadde

vært for det påtrykket Ungdom-sOL har gitt, hadde vi ikke fått oppgradering av hverken Hafjell eller normalbakken her. Og det hadde kanskje betydd at vi hadde mistet sertifikatet fra FIS, og da henger WorldCup arrangementer i en tynn tråd. Så å holde anleggene oppdatert er helt avgjørende, sa Olsen.

Stiller oppErik Ulateig fortalte litt om

UngdomsOL og kunne berolige finansministeren med at han ikke skulle be om mer penger, for pen-gene har de allerede fått. Han holdt en kort utredning om hvem, hva og hvorfor Ungdoms OL, og Jensen hadde fanget opp utfordringen med å skaffe nok frivillige til arrangementet.

- Jeg har bedt om at det blir ryd-det plass i kalenderen min, slik at jeg kan være med å ta min tørn, lovet finansministeren.

Finansministeren på besøk i idrettsbyen Lillehammer

Sporty formiddagSmøte: Erik Ulateig (Ungdoms OL 2016, NTG-sjef Trond Hårberg og arrangementsansvarlig i VisitLillehammer, Stein B. Olsen fortalte finansminister Siv Jensen om hva idretten og dens ringvirkninger betyr for Lillehammer.

VISSTEDU AT:Byavisa når

22.365husstanderhver torsdag.

Det er dobbeltså mange som

noen annenavis

i distriktet.Nærmest erGD med vel11.000husstander

i Lillehammer,Øyer, Gausdal,

nordre Ringsaker ognordre Gjøvik.

Dette ergodt å vite

hvis duplanlegger

annonsering!

DOBBELT SÅ STOR!

DOBBELT SÅ STOR!

Dobbelt sårimelig!

9VALG 2015

LILLEHAMMER: Miljøpar-tiet De Grønne ønsker å fremme økologisk land-bruk og ta jordvern på alvor. Denne uken tok toppkandidat i Gausdal, Bjørnar Kruse, med seg stortingsrepresentant, Rasmus Hansson, på gardsbesøk i [email protected]

Mandag besøkte Stortingsrepre-sentant og talsperson for Miljøpar-tiet De Grønne Rasmus Hansson, sammen med 1. kandidat i Gaus-dal, Bjørnar Kruse og en hel dele-gasjon fra De Grønne i Oppland, Uksum gård i Gausdal.

Bekymret for elvaGården er økologisk/biodyna-

misk, og gårdeierne Morten Bjerk-vik og Anne Leinaas jobber blant annet for å ivareta de norske lan-drasene av storfe, sau og høns som står i fare for å dø ut.

Bjerkvik er også bekymret for elva som ikke renses og fører til erosjon og flom. - Jeg fikk mulig-het til å fortelle stortingsrepresen-tanten om konsekvensene ved å frede en elv som stadig vekk flom-mer over. Siden vi flyttet hit for åtte år siden har det flommet over her tre ganger. Jeg er enig i at gyte-plassene må bevares, men må vi gå så langt at elvegrunnen blir fylt opp av skifer som hoper seg opp enkelte plasser. Akkurat det synes jeg noe må gjøres med, så jorda ikke blir dratt ut mot Mjøsa og dreper fisken pga. forgifting av vassdrag, sier Bjerkvik.

Skal se på detHan skulle også ønske han

kunne selge flere varer fra gården. Bjørnar Kruse ønsker at de som bor i Gausdal og på Lillehammer skal få et tettere forhold til hvor maten kommer fra.

- Vi i Gausdal Miljøpartiet De Grønne vil jobbe for at befolknin-gen i Gausdal og Lillehammer får tilgang til de fantastiske matvarene som produseres i området rundt. Vi vil bringe produsentene og forbru-

kere sammen, og gi befolkningen i vår region en sterkere tilknytning til hvor maten kommer fra.

Kruse vil se nærmere på de fag-lige begrunnelsene for ikke å kunne selge mer fra gården og ta ut jordmasse fra elva. - I dag går den økologiske melka til Uksum gård rett i de konvensjonelle tan-kene til Tine Meierier da det ikke er nok økologiske bruk i nærheten. Denne ordningen gjør at mange bønder gir opp å drive økologisk gårdsdrift, mener Bjørnar Kruse.

Må verne matjordaMiljøpartiet De Grønne mener

man trenger en debatt for å få strenge premisser for å kunne bygge ned jorder, og finne ut hvor tålegrensen skal gå.

- Å verne om matjorda vår er noe av det viktigste vi kan gjøre for å etterlate oss samfunnet i like god stand til de som kommer etter oss. Derfor trenger vi strenge kri-terier for når det skal være mulig å bygge på matjord. Blant annet må matjorda erstattes av like god mat-jord et annet sted, mener Stortings-representanten til De Grønne Rasmus Hansson, og legger til:

- Vi er heldige i Norge som kan kjøpe den maten vi trenger i butik-ken. Men når det blir flere folk i verden, eller om noe skulle skje, vil vi angre på at vi har dekket matjorda med asfalt.

Viktig ressursRasmus Hansson mener land-

bruket er den viktigste ressursen i et hvert sivilisert samfunn.

- Målet til Stortinget om å ikke bygge ned mer enn 6000 dekar er ikke godt nok. Det målet må være 0 dekar, sier Rasmus Hansson.

FornøydBjerkvik var godt fornøyd med

besøket på gården og satte pris på muligheten for å tale miljøet og den biodynamiske gårdens sak til stortingsrepresentanten.

- Det var fantastisk flott å få muligheten til å uttrykke utfordrin-gene vi har som økologisk og bio-dynamisk bonde og ikke minst fortelle om viktigheten av det. Han var svært opptatt av miljøet og virket å lytte til og ta med seg synspunktene, avslutter Bjerkvik.

Bilde: Fotograf Kathrine

Arbeiderpartietvil ha endringeri Øyer

Din stemme teller.Bruk stemmeretten.

Ordførerkandidat

Brit Kramprud

Lundgård


LILLEHAMMER: I kveld inviteres det til miljødebatt. Der får politikerne spørsmå-let: «Er vi villig til å ta kostnaden til å satse på miljøet?»

16. – 22. september arrangeres euro-peisk mobilitetsuke i hele Europa. Målet med kampanjen er å rette fokus på mer klimavennlig transport i byer og tettsteder. Lillehammer kommune er i år med for andre gang. Årets tema er «Velg rett reisemiks!» og belyser hvor-

dan ulike transportmidler kan utfylle hverandre og gjøre reisen både mer behagelig, effektiv og mer klimavenn-lig.Det er en rekke problemer knyttet til vår tids bilavhengighet og det gir seg utslag i både vår helse, luftkvalitet og støynivå – i tillegg til utslipp som ska-der klimaet. Særlig i byer og tettsteder påvirker bilkjøring både helse, luftkvalitet og støynivå i tillegg til at byer som er til-rettelagt for bilbruk blir mindre levende og man mister grønne lunger og det er

ikke så trivelig å være der.I mange år har det blitt lagt til rette for privatbilisme, mens kollektivutbygging har fått lite penger. Byer og tettsteder er i dag i stor grad utformet for at bilene skal ha det bra. Dette er ikke ensbetydende med at mennesker og natur har det bra, snarere tvert om. Arealplanlegging og hvordan vi utfor-mer byen vår, er noe som har stor betydning i forhold til innbyggernes helse og trivsel, det påvirker barns opp-vekstmiljø og er enten med på å verne matjord og artsmangfold eller det mot-satte, true det. Ansvarlig arealplanleg-ging er helt avgjørende for vår fremtid.

Det er fastslått i grunnloven at en generasjon ikke har lov til å forringe naturgrunnlaget for kommende gene-rasjoner. For Lillehammer er det spesielt utfor-dringer knyttet til byutvikling som går på bekostning av matjord, biltrafikk om vinteren som fører til spesielt dårlig byluft og store arrangement som bidrar til mange besøkende som kommer med bil, samtidig som at mange bor utenfor områder med god kollektiv transport. De siste årene har det vært en positiv utvikling med satsing på sykkelvei og man ser at mange flere har kommet seg på sykkelen. Dette viser at det nytter å

legge til rette for miljøvennlig trans-port.Forskning viser klart at for å få ned dagens bilbruk, må det legges mindre til rette for bilkjøring og mer til rette for sykling, gange og kollektiv transport. Det er det ikke mange partier som tørr og gå til valg på. I kveld arrangerer mobilitetsuka miljø-debatt på litteraturhuset og spør poli-tikerne: «Er vi villig til å ta kostnaden til å satse på miljøet?». Debattleder er Ingrid Christie fra Energirådet Innlan-det.

Miljødebatt under årets mobilitetsuke

Elvebe-kymring

UKSUM GARD: Rasmus Hansson i samtale med Morten Bjerkvik. Einar Pedersen i bakgrunnen.


LILLEHAMMER: Syreren Abdilhalim Abuhasihis synes engasjementet på Lillehammer for å hjelpe syriske flyktninger er flott, men mener at det viktigste man kan hjelpe flyktningene med, ikke nødvendigvis er innsam-ling av klær og sko.


Forrige uke ble det tatt initiativ til å lage en arbeidsgruppe som skulle organisere hjelpen Lille-hamringer kan gi til flyktningene

som nå kommer til Norge. - Jeg var på møtet i kommune-

styresalen, og har tilbudt meg å være tolk, om det er noen som trenger det. For meg er det en selv-følge at vi hjelper hverandre, sier Abdil. Han har opprettet en Face-book-gruppe han har kalt «Vi hjel-per hverandre i Lillehammer», og ønsker seg mange medlemmer. Og selv om initiativet som kom nå er viktig og riktig, ber Abdil om at man tenker litt lenger enn bare den akutte krisen som er nå.

- Jeg skulle ønske at de som vil hjelpe, kunne tenke på hvordan det er å være i et land der man ikke kjenner noen. Der man ikke kjen-ner kulturen, eller vet hvordan ting gjøres. Tenk om man kunne mobi-lisere like mange til denne fasen som det man ser folk gjør med innsamling for flyktningene nå.

Drømmen hadde vært at folk på min egen alder hadde tatt seg tid til å bli kjent med meg. Vist meg byen, og skravlet over en kopp kaffe. Ja, jeg er muslim, men jeg er ikke farlig av den grunn. Jeg er ikke opptatt av å prate hverken religion eller politikk, jeg er bare en helt vanlig ung mann som alle andre, sier Abdil.

Abdils historie17 og et halvt år gammel står

Abdilhalim Abuhasihis i fare for å bli vervet inn i militæret i Syria. Med livet som innsats flykter han fra hjembyen Damaskus i båt over til Kairo. Her blir han i seks måne-der, før han får plass i en båt som skal føre dem til Italia.

- Vi flyktet om natten. Det hele måtte skje fort, fra biler ut til stran-den. Ombord i små båter som tok

oss lenger ut på havet. Der ble vi ført om bord i en litt større båt, men vi måtte ligge tett i tett. Vi var vel rundt 150 stykker om bord. Jeg så tre menn dø om bord, hvorfor de døde vet jeg ikke, forteller Abdil.

Etter åtte dager i ekstremt dårlig vær, var det stor fare for at båten skulle synke. I siste liten ble Abdi og de andre ombord reddet av den italienske kystvakten. Båten syn-ker kort tid etter.

- Jeg var sikker på at jeg skulle drukne. Jeg kunne ikke svømme, og var veldig redd.

Mamma ble igjenAbdil vil ikke snakke så mye om

flukten fra Syria. Nå handler det om livet her i Norge.

- Jeg har lært meg å svømme nå, sier han og smiler.

Etter ankomst til Norge ble Abdi

satt i flyktningmottak i Grung i Trøndelag.

- Det var grusomt. Jeg følte meg fryktelig alene. Jeg hadde ingen å snakke med, og lå på rommet mitt og gråt hver kveld. Jeg snakket med mamma, hun turte ikke å være med på flukten i båt, og ble værende igjen i Egypt. Hun trøstet meg mye i tiden på flyktningmot-taket, og sa at det ville gå bedre etter hvert. Mamma er en person som alltid tenker positivt. Det har jeg nok arvet. Jeg er en veldig opti-mistisk og glad person. Man må tenke positivt. Her i Norge har jeg det jo bra. Nordmenn er snille mennesker, men de er kanskje litt innesluttet? Jeg ser på nyheten og leser i avisene om alle som samler inn klær, sko, mat og leker til flykt-ningene som kommer til Norge. Det er jo fantastisk at så mange vil

- Hjelp oss å passe inn

Vil lære å leVe som nordmenn: Syreren Abdilhalim Abuhasihis sier den beste hjelpen nordmenn kan gi til flyktninger er vennskap.

11nyheter

gausdal: For sjette år på rad skal Bygdeungdomsla-get, Mcdonald’s og Felles-kjøpet finne Årets unge bonde.det er kommet inn over 140 kandidater til kåringen, men kun 10 er fra Oppland. derfor etter-lyses det nå flere unge Opplandsbønder.


-Vi vet jo at det ikke står på potensielle kandidater, sier Ragn-hild Duserud, bygdepolitisk nest-leder i Norges Bygdeungdomslag.

Hun håper landbruksmiljøene i Oppland nå tar grep for å nominere kandidater til Årets unge bonde 2015.

-Vi vet det finnes mange dyktige unge matprodusenter med sterke verdier i Oppland, men om ingen nominerer dem til prisen får de ikke mulighet til å kjempe om pri-sen, sier Duserud.

Sammen med McDonald’s og Felleskjøpet Agri jakter de på unge bønder som inspirerer andre til å velge en karriere i landbruket. Det er Rogaland og Nordlandsom har flest stemmer per i dag.

Trenger bondenMcDonald’s har vært en av sam-

arbeidspartnerne bak prisen siden den startet for seks år siden, og Lauren Cody Källén, administre-rende direktør i McDonald’s Norge AS, mener behovet for å løfte fram positive historier om landbruket fra både Oppland og andre fylker, er like viktig nå som da.

-Jeg er sikker på at nordmenn ønsker trygge norske råvarer, også i fremtiden, og da er vi avhengig av at dagens ungdom vil jobbe i næringen. De unge må se at man kan lykkes om man satser, og der-for er det viktig for oss å løfte fram flotte historier og hedre dyktige unge bønder, sier Cody Källén.

Mesteparten av råvarene McDonald’s benytter i norske restauranter, kommer fra norske

bønder.

Høyt nivåBlant de 140 nominerte er det i

år et svært høyt nivå, melder Jan Kollsgård, direktør medlem i Fel-leskjøpet Agri.

-Det er inspirerende å se på nominasjonene som har kommet inn så langt. Det er mange flotte historier om unge mennesker som brenner for landbruket og som tør å investere i matproduksjon. Det kommer til å bli en tøff jobb å komme fram til en vinner, i år igjen, sier Kollsgård.

Kåringen av årets unge bonde skjer 28. november som en del av messa Agroteknikk i Lillestrøm.

Fram til 4. oktober kan du nomi-nere en du kjenner. Årets jury består av Andras Viestad, matskri-bent og TV-kokk, Hanne Maren Blåfjelldal, statssekretær i Land-bruks- og Matdepartementet fra FrP, Knut Storberget, stortingsre-presentant for Arbeiderpartiet, Tina Bru, stortingsrepresentant for Høyre, Steinar Nebb, rektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, Einar Enger, styreleder i Felleskjø-pet Agri, Lauren Cody Källén, administrerende direktør i McDonald’s i Norge, og Gunn Jorunn Sørum, leder i Norges Byg-deungdomslag.

Lyst på nytt kjøkken?

VINTERKAMPANJE- med mange gode tilbud!

Det er vi som enkelt, raskt og rimeligbytter ut dører, benkeplater, skuffer ogbeslag til ditt kjøkken - uansett alder

eller mål.

RING OSS I DAG FOR ENKOSTNADSFRI SAMTALE/BEFARING.

NorskkjøkkeNforNyiNg A/s

Tlf. 901 79 [email protected]ør oss - det vil lønne seg!

HØSTKAMPANJE

- Hjelp oss å passe inn

Vil lære å leVe som nordmenn: Syreren Abdilhalim Abuhasihis sier den beste hjelpen nordmenn kan gi til flyktninger er vennskap.


Unge bønder søkesBondejakt: leder kjersti Forset og kasserer Petter Fredriksen i Gausdal Bygdeungdomslag utfordrer ordfø-rere i Oppland til å nominere en ung bonde fra sin kommune.

hjelpe. Men det mange kanskje glemmer er at vi skal bli her, uten familie og venner. Den hjelpen som trengs for oss som kommer hit som flyktninger er kanskje ikke bare akutt der og da, men også vel så viktig når vi har eta-blert oss her? Spør Abdi.

Innvandrer-klikkHan snakker imponerende

godt norsk, etter året i flyktning-mottaket og kun ni måneder på Lillehammer. Men når mange nordmenn sitter sammen og pra-ter, da sliter han litt med å få med seg alt og forstå.

- Vi er mange som føler på det at man blir litt ensom. Jeg bor sammen med mange på min alder på det nye studenthjemmet, men det er vanskelig å bli kjent med folk. Jeg tror nordmenn er litt

innesluttet kanskje? Alle er hyg-gelige, men ikke så lette å bli kjent med. Jeg prøver å komme i kontakt med mennesker, for å lære mer om hvordan dere lever livet deres her på Lillehammer. Det er jo også den beste måten å bli bedre i språket på, sier Abdi, som aller helst ville gått på van-lig videregående skole. Drøm-men er å få en utdannelse og bli elektriker. I år har han undervis-ning på Læringssenteret.

- Der blir vi gående litt i en egen «klikk», vi innvandrerne. Jeg lærer meg jo ikke å bli norsk og integrert ved å henge bare med flyktninger. Jeg håper nord-menn kan tørre å ta kontakt, sier han.


13Nyheter

LILLEHAMMER: Videre-gående skoler i hele Oppland får bruke Ungdoms-OL som en læringsarena. De nye læringsarenaene skal forankres i det videre-gående opplæringstil-budet i Oppland.

Tore [email protected]

Etter å ha fått gjennom søknaden og landet Ungdoms-OL ble politi-kerne i Fylkestinget enige om at arrangementet skal gi ringvirknin-ger i hele fylket. Oppland Fylkes-kommune skal bruke Ungdoms-OL til å skape nye arenaer for læring i videregående opplæring, de vil øke arrangementskompetansen i egen organisasjon og blant elever i vide-regående opplæring, samt videre-utvikle arbeidsplasser og næringer innen idrett og arrangement. For å nå målene ble Oskar Wiklund engasjert i et treårigprosjekt fra januar i fjor. Han har hatt dialog med alle skoler i fylket.

- Vi har spurt oss selv «Hva kan elever i den videregående skolen være med å bidra med under arran-gementet som kan være en vinn-vinn situasjon for elevenes læring, Ungdoms-OL og skolene». Målet er at dette skal være til nytte for absolutt alle parter, og at «arven» etter Ungdoms-OL forblir i fylket blant annet ved at nye læringsare-naer forankres i utdanningstilbu-dene i de videregående skolene, sier Wiklund.

Alle utdanningsløp medWiklund presiserer at det ikke er

bare idrettsfagene som skal være med i satsingen. Elever fra linjer som restaurant- og matfag, design- og håndverk, reiseliv, service og samferdsel, bygg og anlegg, elek-tro, IKT og helse og oppvekst skal ta del i prosjektet.

- På en eller annen måte skal alle utdanningsløp i Oppland få lære om- og stifte bekjentskap med

Ungdoms-OL i skolen.

StartskuddI forrige uke ble en milepæl

nådd. Da gikk to offisielle start-skudd for prosjektet. På Lilleham-mer møttes reiselivselever på Maihaugen.

- Bakgrunnen for satsingen mot reiselivselever er en henvendelse fra Lillehammer Guideforening. De har et behov for å rekruttere unge nyutdannede guider og sammen har vi sett på læreplanen hvilke grep vi kan gjøre for å gjøre noen av elevene til autoriserte guider i løpet av den videregående utdanningen. Det viste seg at elev-ene kun trenger en tilleggseksamen for å bli autoriserte guider og den første eksamenen skal avholdes før Ungdoms-OL, sier Wiklund.

Autoriserer guiderMuligheten for å ta en tilleggs-

eksamen og autorisere seg som guider, skal nå forankres på linjer med vekt på reiseliv og språk i Lil-lehammer og vil ikke være en

engangsmulighet for elevene som nå går på linjene.

- Det er en vinn-vinn-situasjon for næringsliv, elevene og skolen og skal nå forankres i skolene, sier Wiklund.

Learn & FreezePå Gjøvik møttes design- og

håndverkselever fra fire skoler og bygg- og anleggselever fra en skole til kick off for prosjektet Learn & Freeze. Elevenes oppdrag og oppgave er å bygge og utvikle midlertidige installasjoner i snø og is som skal stå i Søndre Park under Ungdoms-OL.

- Helt konkret hva elevene skal lage i disse dager, men det vil nok blant annet bli noen snøskulpturer og lignende. Noen av installasjo-nene skal også kunne brukes til aktiviteter, sier Wiklund.

Wiklund forteller at involveringen av de videregående elevene ikke skal gå utenom sko-letid. Alt det teoretiske arbeidet i forkant og ferdigstillelsen like før Ungdoms-OL skal bakes inn i sko-

lehverdagen til elevene.

Skal ta dopereNår OL-ilden igjen tennes på

Lillehammer får 10-12 elever på helsesekretærlinja ved Lilleham-mer videregående en helt spesiell oppgave. De skal assistere Antido-ping Norge med å utføre doping-kontroller under lekene.

- En ansvarlig fra Antidoping Norge kommer opp til Lilleham-mer for å kurse og godkjenne elev-ene, sier Wiklund.

Bygg og anleggs-elever på Lillehammer videregående nord har fått ansvaret for å bygge nye skiskyttergeværstativ.

- Det ble bygget skiskytterge-værstativ til OL i -94. Disse har gått i oppløsning og nå er det vide-

regående elever som får i oppgave å bygge nye, sier Wiklund.

DrømmedagAv andre konkrete eksempler

skal blant annet elever fra service og samferdsel drifte et servicesen-ter for 200 frivillige under Ung-doms-OL, mens alle videregående- og ungdomsskole-elever fra Oppland skal få sin «Drømmedag» under Ungdoms-OL. Alle transporteres til ulike arenaer for å oppleve- og prøve en sport. Deretter skal i snitt rundt 2700 elever hver eneste dag innta Stampesletta hvor Ungdoms-OL i samarbeid med Den kulturelle sko-lesekken og Rikskonserten arran-gerer konsert for elevene.

Chan

el -

Dior

- La

ncôm

e - C

larin

s - C

liniq

ue -

Guer

lain

- Si

sley

- Dr

. Bra

ndt -

Dec

laré

- Re

n - B

ioth

erm

- Pr

evag

e - A

rman

i - V

iktor

&Ro

lf - Y

ves

Sain

t Lau

rent

- Do

lce

& G

abba

na

Chanel - Dior - Lancôme - Clarins - Clinique - Guerlain - Sisley - Dr. Brandt - Declaré - Ren - Biotherm

Lacoste - Jean Paul Gaultier - Gucci - Boucheron - Boss - Ralph Lauren - Versace - Paco Rabanne - Calvin Klein - Burberry - Chloé - Jucy Couture - Elie Saab - Marc Jacobs

Lacoste - Jean Paul Gaultier - Gucci - Boucheron - Boss - Ralph Lauren - Versace - Paco Rabanne

Helena Rubinstein deo roll-on, Nudit240,-

Juicy Couture 50 ml, 575,-

Helena Rubinstein Lash Queen mascarasett617,- 315,-

Biotherm herre deo roll-on 230,- ............................................... nå 149,-Biotherm dame roll-on 200,- .....................................................nå 130,-Armani deodoranter, herre 275,- .....................................................nå 175,-id bareMinerals pkn, dame 2550,- ..................................................nå 395,-Polo Blue, Ralph Lauren 75 ml 575,- .....................................................nå 275,-Lancôme 2 pkn dagkrem 590,- .....................................................nå 225,-

Over 100 flotte tilbud! Velkommen!

I dag, stor demo, hudpleier fra Dr. Brandt er tilstede. Kom innom og prøv det mirakuløse botoxserumet!

Få med en prøve på Dr. Brandt produkt!

Bestselger!

Finn oss på facebook

325,-

349,-Karl Lagerfeldt 100 ml edt, herre675,-

149,-


LEARN & FREEZE: Bilde av alle, lærere, instruktører og elever som deltok i Kick off på Gjøvik. Begge foto: Elin Stokkenes/Oppland Fylkeskommun

KICK OFF: Elevene Steffen Bakke Nilsen (f.v), Einar AndrÈ Larsen, Stine Bråten Granum og Thea Kristine Gorseth fra Lillehammer videregående skole avd. Nord- Design og håndverk, var med på kick-off i Gjøvik.

Videregående på lag med Ungdoms-OL

14 Nyheter

NAF SenterLillehammer

Septembertilbud

Kjøp 2 Bosch vindusviskere i septemberog få bilvask på Statoil med på kjøpet

(verdi kr 199,–).

Du finner oss på Hageveien 13B.Bestill på naf.no eller tlf. 08 505

Tilbudet gjelder kun på NAF Senter Lillehammer i september.

100 kroner rabatt på EU-kontrollMedlemmer får medlemsrabatten i tillegg.


LILLEHAMMER: Kommende mandag, tirsdag og onsdag avvikles årets NM for politiets patruljehunder i Lillehammer. 35 hunder er klare for mesterskapet.

- Vi åpner mesterskapet med et opptog gjennom Lillehammer sentrum mandag ettermiddag. Opptoget starter på Stor-torget og ledes av Lillehammer Gutte-musikk, Veterankorpset, sier politiførstebetjent Hallgeir Haugen til Byavisa.

På Stortorget, der opptoget både star-ter og kommer inn igjen, skal politimes-ter Arne Hammersmark åpne mesterskapet offisielt.Tirsdag og onsdag blir det øvelser det skal konkurreres i. Øvelsene foregår på Søre Ål og i Rudsbygd, samt på grønta-realene nede ved Busmoen. Disse øvel-sene blir mest publikumsvennlige. For å komme til disse grøntarealene er det best å kjøre ned Lågenvegen, mot Bus-moen. Der kan man se hundene i for-skjellige angrepsøvelser, lydighetsøvelser og i feltsøk, det vil si

søk etter gjenstander i terrenget.- Byen vil bli preget av hunder og mange politibiler disse dagene, og det dreier seg altså om NM for politihun-der, sier Hallgeir Haugen.Det er Hedmark og Oppland Politihun-delag som arrangerer mesterskapet. De såkalte patruljehundene som deltar er skarpdresserte hunder.

35 politihunder i NM-kamp i byen

HUNDER: Det blir rundt 35 politi-hunder å se i Lillehammer mandag, tirsdag og onsdag i Lillehammer og omegn. (Foto: Terje Lisødegård).

sjusjøen: en buss på skolebarn-henting i sjusjøvegen i nordre Ringsaker havnet i grøfta. Det avslørte at bussjåføren var påvirket av hasj, pluss at han hadde hasj i en rygg-sekk.

Terje lisødegå[email protected]

Det var 30. august i fjor at bus-sjåføren på 32 år, hjemmehørende i Akershus, kjørte i grøfta på veg oppover Sjusjøvegen, fylkesveg 2. Han skulle til Sjusjøen for å hente noen skolebarn på kveldstid.

Narkohund markerteDet kom to politipatruljer til

stedet, hvorav den ene hadde med seg en narkotikahund. Hunden markerte raskt at det ³luktet² noe spesielt av bussjåføren, og sjåføren med ryggsekk på ryggen ble derfor ransaket. I sekken fant politiet ett gram hasj. På sykehuset i Lille-hammer, dit sjåføren ble fraktet for blodprøve, ble det også funnet THC, det vil si hasj, i sjåførens blodårer.

- Jeg hadde røkt hasj tre uker tidligere, hevdet sjåføren, som også kunne fortelle at at han hadde

lånt bort ryggsekken sin til en venn tidligere samme dag, altså slik at hasjen ikke tilhørte ham selv.

- Retten tror ikkeHedmark tingrett tror ikke på

bussjåføren, verken med hensyn til når han hadde røkt hasj, og langt mindre til historien om ryggsekken og kameraten. Derfor er sjåføren dømt for å ha kjørt buss i ruspåvir-ket tilstand og dermed brutt Veg-trafikkloven, samt at han har brutt

Legemiddelloven fordi han hadde hasj i sekken.

Retten og Folkehelseinstituittet mener at sjåføren må ha inntatt rusmidler nærmere utforkjørings-tidspunktet enn de tre ukene han selv har påstått. Han ble ikke mer troverdig etter å ha endret sin for-klaring fra 30 til 21 dager med hensyn til inntaket av hasj. Retten fester heller ikke lit til mannens forklaring om hasjen i sekken. Det ble opplyst at mannen styret veldig

med sekken etter at politiet kom til stedet med en narkohund som mar-kerte på sjåføren. Mannens opptre-den ble registrert som påfallende av politifolkene.

Fikk botHedmark tingrett, der saken er

pådømt, har ilagt mannen 7.000 kroner i bot. Ruspåvirkningen ble fastslått til mellom 0,2 og 0,5, til-svarende blodprøve.

I tillegg må mannen betale 500

kroner av saksomkostningene for tingretten. På grunn av den for-holdsvis lave påvirkningen av hasj, beholder mannen førerkortet sitt. Om han fortsatt er bussjåfør, ja, det sier ikke dommen noe om.

Det hører med til historien at sjåføren nektet straffskyld, etter at han nektet å vedta boten som poli-tiet først hadde ilagt ham. Den ble senere nedsatt til 5.000 kroner, men altså økt med 2.000 kroner igjen av tingretten.

Bussjåfør med hasj i blodet

AKSJONERTE: Politiet dro til stedet der bussen kjørte i grøfta, og hunden markerte på narkotika. (Illustrasjonsfoto: Terje Lisødegård).

15ANNONSE

Foto

: Gro

vas

botte

n

FELLESSKAP FOR FRAMTIDAS LILLEHAMMER

lillehammer.arbeiderparti.no - facebook.no/lillehammerarbeiderparti

Bruk stemmeretten. din stemme avgjør. Godt valg!


16 MENINGERTorsdag 10. september 2015

Byavisa vil høre din mening om avgjørelser og hendelser i dittnærmiljøet. Hva engasjerer, provoserer, irriterer eller gleder deg? Skriv din mening/ytring/ kronikk til [email protected] Innleg-get kan ikke være lenger enn to A-fire sider i skriftstørrelse 12.

SI DIN MENING!

Det vises stadig til erfaringer i Danmark når kommunereform dis-kuteres. Her er hva det står på regjeringens nettsider om erfarin-gene fra kommunereformen i Dan-mark: «Fra og med 1. januar 2007 ble 14 amter erstattet av 5 regioner og 271 kommuner ble til 98. 238 kommuner ble slått sammen til 65 nye kommuner mens 33 kommu-ner fortsatte uten grenseendring. (..) Gjennomsnittlig folketall i kommunene steg fra 20000 til 55 000 innbyggere.

Kommunereformen har bidratt til en klarere ansvarsfordeling i dansk offentlig sektor. Reformen har styrket den desentraliserte danske modellen, hvor målet er at beslut-ningene skal fattes mest mulig lokalt og tett på borgerne.

Mange av oppgavene som tidligere ble utført av de tidligere amtene, ble med reformen overført til kom-munene. Regionene står i dag til-bake med få oppgaver, men har bl.a. ansvar for drift av sykehu-sene.En evaluering av reformen fra mars 2013 finner at den faglige bæredyktigheten i kommunene generelt er styrket, og at den på noen områder har medvirket til økt nytenkning i oppgaveløsningen og bedre kvalitet på tjenestene. Eva-lueringen viser også at den økono-miske bæredyktigheten er styrket ved at det er skapt mer økonomisk robuste enheter.I evalueringen konkluderes det også med at reformen har medført en styrking av den politiske styrin-gen i kommuner og regioner. Det er i dag større fokus på overord-

nede saker og strategier og mindre fokus på behandling av enkeltsa-ker.Regnskapstall fra danske kommu-ner i 2012 viser at kommunene har redusert administrasjonskostna-dene med 1,3 mrd. dkr. Forskning viser at sammenslåtte kommuner ligger 10 % lavere i administra-sjonskostnader pr. innbygger enn de kommunene som ikke har blitt sammenslått.»Dette er informasjon som bør fram når Danmarks erfaringer trekkes inn i vår lokale debatt. Det er gjort flere studier, og det er vel gjerne slik at man kan lete til man finner akkurat de svarene man ønsker.

Mari BotterudOrdfører i Øyer

Kommunereform og Danmark

Den viktige saken om kommune-sammenslåing har fått forholdsvis lite oppmerksomhet i valgkampen i Gausdal. Det passer nok noen bra, men fol-ket er ganske samstemt imot, det viser gallupen her i avisa.

De to partiene Frp og Høyre har sagt klart ifra at de ønsker en stor-kommune, det er ærlig og greit. Venstre pakker inn svaret i et «ser behovet for en kommunereform» det betyr at de er for og dessuten har vi sett at dette partiet hopper lett etter der det er makt og posi-sjoner å få.

Det partiet som har flest represen-tanter i Gausdalspolitikken har kommet seg gjennom valgkampen uten å gi noe svar. De skjuler seg bak en deltagelse i en prosess som ikke er avsluttet og skal først uttale seg når intensjons-planen for sammenslåing forelig-ger om et par måneder, og det velgerne må være klar over er at denne planen bare beskriver hvor-

dan vi skal slå os sammen.

Dermed hvis en skal anbefale den må en være for sammenslåing. Vi i Bygdalista kommer ikke til å anbefale en slik plan som i alt vesentlig vil beskrive hvor mange funksjoner og påvirkning Gausdal skal måtte gi fra seg. Hvis det er noen som kan anbefale og snakke varmt for en slik plan så er det vel kun Arbeiderpartiet som ikke har flagget noe standpunkt nå før valget?

Dette bør velgerne være klar over og også ta med at både Arbeider-partiet sentralt og i nabokommu-nen Lillehammer er for kommunesammenslåing, og vær klar over at de pleier å være gan-ske enige om felles mål i denne familien. Så kanskje vi opplever etter valget at de som nå sier de ikke vil gi noe klart svar blir de ivrigeste forkjem-pere for nettopp å slå sammen kommunen?

Jeg regner med at det også blant Ap’s velgere finnes mange som er imot en storkommune derfor bør de være klar over hvor uberegnelig partiet er i denne viktige saken. Hvis du ønsker å være sikker på å beholde Gausdal som egen kom-mune har du tre valg nå på valgda-gene.

Bygdalista er helt klare på at vi ikke vil gå inn for en kommune-sammenslåing fordi det svekker gausdølenes innflytelse på politik-ken, gjør utkantene til enda mere utkant og på sikt og vil utarme det bygdesentrumet vi har bygget opp. To andre partiene, Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne følger oss på det standpunktet. Dette skulle da være enkelt så er du enig så gi din stemme til ett av disse 3 partiene, gjerne Bygdalista. Godt valg!

Gruppeleder for Bygdalista i Gausdal

Odd Steinar Bækken

Hva slags valg har Gausdølene?

Viser til siste dagers medieoppslag vedrørende de valg som skal avgjøre Den Norske Kirkes skjebne for all fremtid !

Takket være en gavmild Stein Erik Hagen samt et ukjent utvalg av tilhengere til såkalt Åpen Kirke, er det ting som tyder på at valg av menighetsråd til våre kirker er i ferd med å bli rene religionsvalg. Når man bevisst går ut med syns-

punkter som klart er i strid med Bibelens budskap, er det all grunn til å rope et varsko !I Midt ¬ Østen utkjempes det i dag grusomme kriger på tvers av både religioner og tolkninger av innhol-det i de enkelte religionsskrifter (Bibelen/Koranen). Religionen Islam er i ferd med å ta kvelertak på både seg selv og store deler av Europa. Tilhengere av Islam dre-per og mishan-dler hverandre i

Mohammeds navn, og her hjemme er vi i ferd med å skape tilsvarende tilstander under henvisning til løs-revne sitater fra vår Bibel ? Har våre politikere og velgerne ikke forstått noe av det som foregår i vår verdensdel og, ikke minst, hvilke konsekvenser det kan få for våre etterkommere ?

Aksel E. Johansen p.t.Lillehammer

Kirkevalg?

De folkevalgte i Lillehammer valgte å bruke 60 millioner kro-ner til bygging av ny kino, som var en mangedobling av de opp-rinnelige kostnadsanslagene. I tillegg har Rådmannen allerede før vedtaket ble fattet varslet de folkevalgte om at kinoen vil koste 2 millioner av dine og mine skat-tekroner hvert år: «(Byggingen av den nye kinoen) medfører en netto økning på drift (for Lille-hammer Kommune) i størrelses-

orden 2 mill kr pr år fra 2016.» Rådmannen forutsetter også at kinoen skal forbedre sitt driftsre-sultat med 3 millioner kroner per år: «Den delen som er vurdert selvfinansierende, 38 mill kr, vil medføre økte driftsutgifter for Lillehammer kommune i størrel-sesorden 3 mill kr. Dette forutset-tes dekket gjennom økt netto inntjening ved Lillehammer kino.» Sitatene er hentet fra råd-mannens innstilling til formann-

skapet side 9.

I klartekst betyr dette at vi i til-legg til de 60 millionene som er gått med til byggingen vil ha 5 millioner kroner mindre til syke-hjemsplasser, hjemmesykepleien og andre prioriterte oppgaver hvert år hvis kinoen har samme driftsresultat som da beslutningen om bygging av den nye kinoen ble tatt. Da stod 3 av 4 plasser ledige i kinosalene hver kveld. Rådmannens «forutsetning» om en forbedring av driftsresultatet med 3 millioner kroner hvert år er

derfor i beste fall en utfordring.

Hvordan kan vi forhindre at kinoen blir en dundrende fiasko?

En mulighet er å lære av dem som har klart å drive kino med et godt resultat: Vi kan etablere et styre for kinoen med tre av landets dyktigste kinosjefer som styre-medlemmer. Vår egen kinosjef bør ha møterett på styremøtene.

Styrelederen for kinoen tok selv-kritikk for at planleggingen av

bygget var under enhver kritikk. Jeg forutsetter at styrelederen og de folkevalgte påser at den siste kalkylen på 60 millioner ikke blir overskredet og regner med at kinoens styre og de folkevalgte føler et ansvar for at kinoen i fremtiden ikke vil ta velferdsgo-der fra de mest sårbare blant oss.

Jonas ØglændLillehammer

Kinoen - et velferdssluk?

Byutvikling handler om å tilpasse seg nye rammevilkår og da er det behov for endringer for å utvikle og opprettholde et livskraftig bysentrum. Slik var det når det ble etablert gågate, de fleste så beho-vet for en slik endring mens noen kjempet mot. I Lillehammer har vi lykkes ganske bra med å utvikle byen, samtidig som vi har tatt vare på miljø, kultur og tradisjon. Nød-vendige endringer er blitt gjen-nomført for å tilpasse seg konkurransen med voksende han-del og næringsutvikling utenfor bykjernen, samtidig som innbyg-gernes behov, ønsker og krav selv-følgelig også er i konstant utvikling ved siden av at byen og trafikken vokser.

Helhetlig tankegang hvor en ser hele byens utvikling i en sammen-heng er det viktigste suksesskrite-riet for å lykkes. Skal bykjernen fortsatt være livskraftig må god tilgjengelighet, attraktivt p-tilbud og kollektivtilbud være på plass. Mulighetene for attraktive og effektive butikk,- serverings,- og næringslokaler må kunne tilbys og sentrum må opptre samlet for å synliggjøre et svært attraktivt totalprodukt. Dette er noen av sentrums fortrinn, som må styrkes og videreutvikles. Samtidig er det bred enighet og ønskelig med fortetting ved blant annet å bygge flere boenheter i sentrum, dette vil også gi endrin-ger og må gjennomføres skånsomt og i en helhetlig prosess. Fortetting er også utvikling av bakgårder for å styrke byens særpreg og miljø. Dette igjen vil påvirke behovet for flere grønne lommer, og det var derfor mange av oss var pådrivere for at Lillehammer kommune skulle sikre seg terrassen- området for på den måten å sikre allmenhe-tens tilgang og nærhet til Mesna-elva. Det jobbes godt med kultur, opp-levelser og aktiviteter, og det er konkrete planer for å styrke sen-trum med mer tilrettelagte opple-velser for barn og barnefamilier, alt dette vil også være nødvendige endringer og tiltak.

Lillehammer Kommune er som eier av dagens «grusbane» på Lur-haugen i den heldige situasjonen at de kan legge føringer for å utvikle dette området i samarbeid med Skysstasjonen i en fremtidig knu-tepunkts-utvikling. Dette området kan derfor utvikles med næringsa-realer, parkering under bakken og i høyden rimelige leiligheter som markedet etterspør. Nærheten til sentrum med etablering av en for-bindelse og sammenkobling med skysstasjonen vil gi området flere viktige funksjoner og tar selvføl-gelig også inn i planen flere jern-banespor.

Utviklingen går i retning av grad-vis mindre ønsket biltrafikk i sen-trumskjernen, og det er da viktig å videreutvikle p-tilbudet gjennom utvidelse og forbedring av p-tilbu-det så nær opp til sentrum som mulig. Dette er blant annet bak-grunnen for at Lillehammer Sen-trum Parkeringshus nå utvides og fornyes. Dette p- tilbudet skal bidra til og være et av verktøyene for næringslivet i sentrumskjernen for positiv sentrumsutvikling. Der-for tar eierne kostnadene ved bort-fall av kontrollavgift og vil tilstrebe seg på å opprettholde et attraktivt p-tilbud. Kommunen har investert og satset på utvikling av Lillehammer som sykkelby, det tar vi hensyn til ved å etablere et trygt sted å parkere sykkelen mens en handler eller er på jobb i sentrum, og med økt bruk av el-sykkel må vi også legge forholdene til rette for lading av denne.

Svært mange byer opplever at sen-trumskjernen dør, heldigvis er ikke situasjonen for Lillehammer kri-tisk selv om trusselbildet og utvik-lingen også her har tydelige negative trekk. For å møte fremti-den må vi fortsatt gi gode nok ram-mevilkår og tilrettelegging av nødvendige endringer og tiltak til beste for oss alle og byen vi bren-ner for.

Per A. Mæhlum -Bedriftsrådgiver og næringsutvi-kler - Kommunestyrerepresentant og leder for Lillehammer Venstre

Svar til Egil Ellingsen, endrin-gene av Lillehammer sentrum

17MENINGER Torsdag 10. september 2015

Øyer Høyres 3. kandidat Anne Aronsveen spør i sitt leserinnlegg den 3. september, om det nødven-digvis er skolens økonomi som bestemmer elevprestasjoner? Inn-legget er preget av selektiv bruk av forskning. Hun referer til Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hed-mark. Dette er forskning som ana-lyserer forholdet mellom lærertetthet og testresultater. Da risikerer man å overse andre positive effekter. Selv John Hattie som Thomas Nordahl referer til, skriver eksplisitt at økning i klas-sestørrelser er en dårlig idé fordi større klasser vil gi dårligere resul-tater. Forskning viser at spesielt yngre elever, faglig svake elever, gutter og innvandrerelever gjør det

bedre i mindre klasser. Underteg-nede har også forenklet fremstil-lingen, da dette er et omfattende tema. Hun er videre oppgitt over at andre partier mener Øyer H har «rasert» Øyer skolen. I mine øyne har ikke Øyer H rasert skolen, men sammen med Øyer AP har de stått for vel-dig store kutt i skolen. Fremtiden vil vise hvilke konsekvenser det kan ha fått for elevene.

Hun påpeker videre at Øyer H ikke har makten i Øyer, kun ordføreren. Det var tilsynelatende glemt når de skrev sin skryteliste over hva de angivelig har oppnådd i perioden med Høyreordfører Mari Botterud. Det blir derfor vanskelig å ta dere

seriøst. Tar man æren for alt som har gått bra, får man også ta ansva-ret for det som ikke har gått så bra.Hun avslutter med at valget står mellom en stemme til Høyre eller å stemme kommunen inn på Robek lista. Hun lukker dermed øynene for at andre partier kan ha andre og bedre prioriteringer enn H. Politikk er kunsten å gjøre vanskelige priori-teringer. For oss i Øyer SP er valget enkelt. Vi vil fremover ta vare på den alle-rede gode kompetansen i Øyer skolen, og sakte men sikkert øke antall lærere.

Laila Skåden4. kandidat Øyer SP

Skammens liste

Regnet har i de siste dager pøst ned over Østlandet. I skrivende stund er det verst sørpå der store vannmasser trenger inn i kjellere, gater og veier blir oversvømmet og infrastrukturen settes i spill. Vi som holder til litt lengre nordpå har unngått de største nedbørs-mengdene, men ingen må føle seg helt trygge med de værforhold som vi har hatt de siste årene. Med flere flommer på noen års mellomrom er det dessverre grunn til å regne med at vi blir rammet igjen. Ingen vet når, men flommer vil garantert komme også i framtida. Det gjelder å forebygge det en kan og sikre viktige eiendeler som hus, hjem, veier og annen infrastruktur, dyrket mark osv. Svært mye er blitt gjort , men en god del gjenstår. Dette fører til betydelige kostnader som påføres samfunnet enten det er private, kommuner, forsikrings-selskaper .m.m. I Lillehammer har vi lagt konkrete planer som til dels er gjennomført, men hvor også en del gjenstår. I en slik situasjon er

det forståelig at folk blir utålmo-dige, en skulle helst sett at arbeidet hadde gått raskere. I en krevende situasjon som denne kreves det også et godt planverk som nødven-digvis vil ta tid. I disse valgkamptider bør en også spørre seg om vi har det lokale handlingsrom er er nødvendig. Det kan i høyeste grad diskuteres. I Gausa har NVE gjort svært mye godt arbeid både i Gausdal og Lil-lehammer. Dette skal de krediteres for! Tross dette, gjenstår det å få tatt ut store grusmasser i utløpet mot Lågen. Enorme mengder med grus og stein har gjennom flere år blitt lagt igjen og ligger nå som en ³propp² i systemet og demmer opp for store vannmengder slik at pri-vate eiendommer, idrettsanlegg og store mengder dyrket settes i fare ved nye flommer. Dessverre har overordnet myndighet foreløpig satt en stopper for en helt nødven-dig opprydding. Vårt krav er at den såkalte Lågenplanen som skal være ferdig i 2017 gir oss mulighet

for helt nødvendige tiltak. Aller helst burde vi ha fått tillatelse før den tid! I tillegg sliter vi i Fåberg/Jørstadmoenområdet med strenge begrensninger for boligbygging som i praksis stenger for videre utvikling i denne delen av kom-munen. Vi mener at denne saken må løftes fram og løses ved revi-dering av kommuneplanen. Senterpartiet mener at at lokale, regionale og sentrale myndigheter i større grad bør samordne sine interesser slik at vi kan få til gode samfunnsmessige løsninger. Vi ser behovet for at saker også skal sees med nasjonale briller, men stort tidsbruk og økende byråkrati kan sette stopper for handling og gjen-nomføring. Jeg mener at målset-tingen bør være at handlingsrommet styrkes og forbe-dres slik at lokale interesser i større grad kan komme fram. Det bør det arbeides for!

Per PrestrudVaraordfører Sp

Sårbarhet og handlingsrom i Lillehammer

I TV sendingene nå i ukene før kommune og fylkestingsvalget, synes jeg at saker som folk i bygd og by er opptatt av, og som betyr noe for den enkelte, får for liten oppmerksomhet, det er tross alt ikke Stortingsvalg i år.Øyer Krf er opptatt av de mange saker som gjelder den enkelte inn-bygger, saker som betyr noe i hver-dagen, fra de yngste til den eldste.Kr,f vil at kommune skal tilby trygge oppvekstvillkår gjennom barnehager, skoler, kulturskolen og fritidstilbud. Innbyggerne skal få de omsorgstjenester de har behov for og krav på, enten hjemme eller i institusjon. Vi vil ha en verdig eldreomsorg, der de eldre blir sett og verdsett. Vi trenger flere hen-der særlig innen helse og skole, styrking av helsesøster, og større innsats blant de fattige. Slike behov vil trolig bare øke fremover. Flere føler seg ensomme og tren-ger ei hand å holde i. Det er grunnbemanningen i virksomhe-tene som danner bærebjelken for gode resultater, i tillegg til ren forebyggende virksomhet. Nytt legekontor i Øyer sentrum må finne sin løsning så snarest mulig, og Øyer kommune må om nødven-dig vurdere å bidra økonomisk for å få dette til. Det er tid for hand-ling. Vi ønsker å beholde nåvæ-

rende sykehusstruktur ; Lillehammer, Gjøvik og Reinsvoll. Psykiatrien og ikke minst ettervern må styrkes.Krf vil være en pådriver og bidra til og legge til rette for en god utvikling innen næringslivet, skape varige arbeidsplasser. Arbeid for alle må få høy prioritet. Konkur-ranseutsetting og kommersielle aktører innen off, sektor, er ikke Krfs politikk. Krf ønsker i tiden fremover å prioriter vedlikehold av kommunale bygg- og anlegg, og fokusere på driftskostnader, fram-for nye innvesteringer og ytterli-gere lånopptak. Langsiktig tenkning og planlegging er nøk-kelen til gode og tjenlige løsninger for våre innbyggere. Vektlegge bedre forvaltning og økonomisty-ring. Øyer er en aktiv jordbruks-kommune med flere unge dyktige gardbrukere som ønsker å fortsette med dyrehold og matproduksjon, og i den sammenheng ønsker Krf en mer offensiv rovdyrpolitikk, der det lar seg gjøre å raskt regulere bestanden av skadedyr. Det er til det beste for alle slags dyr, ville som tamme.Ang, kommunesammenslåing er gevinsten vanskelig å få øye på, særlig for distriktene/utkantene, så Krf ønsker et fortsatt interkommu-nalt samarbeide, og utvide dette

videre til det beste for alle kom-munens innbyggerne.Ser det nevnes litt om evnt, samar-beidskonstellasjoner i Øyer etter valget, men Krf ser det som mest naturlig å vente til valgresultatet foreligger med slike utspill. KrF vektlegger i stor grad de sakene vi kan samarbeide om, enn hvem vi samarbeider med. Slike forhand-linger må evnt. komme i etterkant av valget .

Arnfinn GilleboØyer Kristelig Folkeparti

Lokalpolitiske saker i Øyer

Etter min mening bør rusmis-brukere av kategorier dømmes til tvungen behandling i dertil egnede institusjoner finansiert av den norske stat. Dette gjel-der også personer som røyker cannabis. Alkohol kan nytes med måte, gjerne sammen med en sigarett. Cannabis derimot lagres i fettvevet i hjernen og har lang halveringstid. I februar 2012 byttet Norge plass med oljenasjonen Dubai som verdens rikeste stat. Der-for bør denne type klinikker etableres over hele landet - i alle kommuner.Det har vårt kjære Fedreland råd til.

Gunnar Kollstad

SØNDAGSTURmed Byavisa

Søndag 13. september Oppmøte på parkerings-plassen mellom Ilsetra ogPellestova kl. 10.30

TTuren går til Lillehammers høyeste fjell,Nevelfjell, via Slåseterfjell.

Adkomst: Følg skilting mot Hafjelltoppenfra E6. Etter passering av bom (kr. 30.-,kort eller kontanter) følges skilting tilPellestova.

Parkering på den store parkeringsplassenetter Ilsetra. Plassen er i dag et stort an-leggsområde, men det er ingen virk-somhet på søndag.

Litt stigning i starten, men ellers en letttur 6-7 km.Turvert: Ådne Norheim

Turvert: Ådne Norheim

18 MENINGERTorsdag 10. september 2015

Byavisa vil høre din mening om avgjørelser og hendelser i dittnærmiljøet. Hva engasjerer, provoserer, irriterer eller gleder deg? Skriv din mening/ytring/ kronikk til [email protected] Innleg-get kan ikke være lenger enn to A-fire sider i skriftstørrelse 12.

SI DIN MENING!

Øyer kommune har i dag et eget prosjekt hvor ungdom som har falt ut av skole eller arbeid eller som står i fare for å falle ut, er målgruppa. Det tilbys oppfølging i hjem, på arbeidstreningsplass og i fritid. Prosjektet er en viderefø-ring av ungdomsprosjektet STYRK (arbeidstreningstilbud)Kommunestyret har vedtatt en rusmiddelpolitisk plan med tiltak for perioden 2014 – 2017. Et av tiltakene handler om å få på plass en fast koordinator for samordning av lokale forebyggende tiltak etter det som kalles SLT modellen . SLT er en forkortelse for «Samordning av lokale kriminalitetsforebyg-gende tiltak», den er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) og evaluert av Politihøg-skolen i 2008. Modellen er utviklet for å hjelpe norske kommuner til å bruke kreftene sine mest mulig effektivt i det kriminalitetsfore-byggende arbeidet og har et særlig fokus på barn og unge og deres foreldre og foresatte. Den skal være med på å knytte det lokale

politiet tett samme med de kom-munale tjenesteområdene innen rus og kriminalitetsforebygging og således være med på å sikre klare og tydelige linjer mellom fagper-soner som arbeider med forebyg-ging. Et slikt forpliktende samarbeid vil gjøre det enklere å drive målrettet forebygging på en effektiv måte – tiltak kan settes inn tidligere og mer presist og faren for dobbeltarbeid og overlapping reduseres.

Kriminalitet koster samfunnet enorme summer, både økonomisk og menneskelig. Et hovedpoeng med SLT-modellen er at den er ledelsesforankret i både kommu-nen og politiet. Det er derfor den kalles en samordningsmodell, ikke en samarbeidsmodell.

Tilskudd til stillingsressurs for rus-veileder etter SLT modellen (ca. 20 % st.)har nå vært finansiert av staten, men trappes ned og opphø-rer etter 3 år. SLT koordinator er lagt inn som et tiltak i kommunens

rusmiddelpolitisk plan med tanke på at den skal bli fast. Gjennom-føring av tiltak i handlingsplanen vil bli fulgt opp i arbeidet med budsjett – og økonomiplan i høst . Høyre vil støtte opp om dette tilta-ket.

Lillehammer, Øyer og Gausdal har nylig fått prosjektmidler til samhandling om ungdomsgruppa i regionen. Dette arbeidet er akku-rat startet opp og kommunens rusveileder (etter SLT modellen ) skal delta i arbeidsgruppa sammen med SLT koordinator i Gausdal og Lillehammer.

Mari BotterudOrdfører (H) i Øyer

Tiltak for ungdom i Øyer

Svaret på dette må vi finne ut sammen her i Øyer mener Brit Kramprud Lundgård ordfører-kandidat for AP. Hun mener: Jeg tror på å sluttføre arbeidet med intensjonsplanen og at den skal avsluttes med rådgivende folkeav-stemming 10.januar 2016. Resul-tatet av denne garanterer jeg skal følges uansett resultat. Skal en lykkes med en kommune-sammenslåing vil denne som oftest starte med et lokalt initiativ, det er ikke tilfelle nå. Derfor er jeg usikker på om en får folket med seg. Dette får vi svar på gjennom den rådgivende folkeav-stemmingen i januar neste år. Så langt er jeg skeptisk til at en kommunesammenslåing vil gi oss bedre tjenester og være det beste for kommunens innbyggere frem-over. Dette fordi jeg ikke tror på at noen har fasiten på fremtiden. Jeg tror helle ikke på påstandene om at størst er best og at sentralisering er det som skaper det beste samfun-net og de beste tjenestene for fol-ket der de bor. Min mening er: oJeg vil ha et godt forhold til nabo-ene både i sør og nord, og tror på

fortsatt gode interkommunale ord-ninger oJeg tror på en endring, men tror ikke endring av kommunestruktu-ren er det riktige tiltaket. oJeg tror ikke tjenestetilbudet i kommunen kommer an på kom-mune-struktur, men på hvor mange pen-ger kommunen får for å løse sine oppgaver. Arbeiderpartiet vil gi kommunene mer penger mens Høyresiden heller vil bruke det på skattelette til de rikeste. oIngen har fasiten på fremtidens samfunn 15–30 år frem i tid. Alle framskrivninger og spådommer er beheftet med mye usikkerhet. Den digitale revolusjon som så vidt har begynt, vil påvirke våre liv i et omfang vi i dag knapt kan ane og den angår oss alle. oJeg tror på de sosialdemokratiske verdier– likeverd, frihet og solida-ritet. oJeg tror på et samfunn med små forskjeller og store muligheter for dem som vil og jeg tror at de beste tjenestene til bygdas innbyggere får vi gjennom en sterk kommunal sektor og der vi utvikler bygda i fellesskap oJeg tror at vi får et bedre samfunn

når alle bidrar med sitt og får til-gang til opplæring og velferdstje-nester etter behov. Tilgangen skal være lik for alle uansett størrelse på lommeboka. oJeg tror at kunnskapen, fornuften, vettet og gjennomføringsevnen finnes både i bygd og by. oJeg tror ikke at det beste samfun-net skapes gjennom sentralisering, privatisering, konkurranseutsetting og ved at alle de spennende og kunnskapskrevende jobbene skal plasseres i byene. oJeg tror ikke på mytene om at størst er best. Store enheter må deles i mindre for å kunne fungere, de fleste mister oversikten og stor-driftsulemper oppstår. I tillegg blir det lengre vei fra der tjenesten ytes til de som bestemmer

Derfor er jeg skeptisk til at en kommunesammenslåing vil gi oss bedre tjenester og være det beste for Øyer og kommunens innbyg-gere fremover. Jeg garanterer at jeg uansett resultat vil lytte til inn-byggeren og følge lojalt det rådet som gis fra folket gjennom den rådgivende folkeavstemmingen 10.januar 2016.

Kommunereformen: Best alene eller sammen med andre?

Et bilde kan formidle mer enn tusen ord; et dødt barn i vannkan-ten. «Det er snakk om våre barn,» sa fotografen, som traff oss rett i hjertet.

Europa må selv ta ansvar for å ha støttet Washingtons aggressive militarisme de siste 14 åra hevder Reagans tidligere visepresident Craig Roberts. Han snakker om Syria, Libya, Jemen, Irak og Afg-hanistan og kaller oss åndssløve europeere, fordi vi hodeløst stiller opp hver gang amerikanerne sier: «hopp». Nevnte land har aldri truet hverken amerikanerne eller oss. Krigen mot Gaddafi hviler spesielt tungt på norske skuldre, eller burde gjort det, men de skyldige

tar ikke ansvar for krigers konse-kvenser, slik lyder verdens umoral-ske regler, hvis ikke problemene velter inn over oss, som nå.

Den vannvittige situasjonen i Syria startet med fredelige protestmar-sjer som ble brutalt slått ned på Assads befaling, eller? Elisabeth Reehorst skriver i boka «Syria- en personlig fortelling» at væpnede rebeller, som ikke tilhørte lokalbe-folkningen, bidro med vold og hærverk i 2011. Var ikke Assad den første fienden? I starten fikk IS amerikansk støtte for å styrte hans regime, før de selv ble skurker. I Aftenposten 30. august skriver R.J. Samuelsen at en rekke opprørs-grupper, som minner mye om IS,

kjemper innbyrdes og mot Syrias regjeringstyrke. Opprørerne får støtte fra blant annet Tyrkia, Qatar og våre venner Saudi-Arabia og USA, en gjeng som har ukritisk, norsk støtte.

«Ny tid» hadde i mai en interes-sant artikkel. Sjur Papazian fortel-ler at OECD`s gruppe mot hvitvasking av penger slapp en rapport i februar som viser at IS stort sett finansierer sin egen virk-somhet, nå. De har erobret ca. 50% av Syria og tatt kontroll over rike gass- og oljefelt. Oljen er en hovedinntekt, som omsettes svart på det åpne marked i tillegg til kulturminner. Norge er aktivt med å bekjempe et IS, som mot alle

odds har vokst. Men; når finansi-eringen kan kartlegges, må det være mulig å reagere på annet vis enn med våpen.

Det startet med amerikansk krig mot terror, og volden eskalerer. Den betente situasjonen, som brer seg, er særlig i Midt-Østen så kom-plisert at noen enkel løsning ikke finnes. Voksne og barn kommer i klemme mellom korrupte makt-menns usynlige fingre. Rettferdig fordeling og et styrket FN er den beste, tilgjengelige medisin. Men-neskevandringa er en menneske-skapt katastrofe, og vi bidrar til forverring så lenge vi står i kriger-ske staters tjeneste.

Kari Elisabet Svare

Tragiske konsekvenser

Når over 90% av årsbudsjettet til kommunen er lønn, lurer vi i Øyer Høyre på hvordan Øyer SP skal gjøre rom for økt bemanning på eks. skolene, som det gis store lovnader om nå i valgkampen, uten at det går hardt utover andre virk-somheter? Vi skal sette i gang driften av nytt helsehus, skal dere kutte i budsjettet til de pleietrengende eldre? Eller øke eiendomsskatten? Kanskje bruke opp det noe glisne dispo-sisjonsfondet til Øyer Kom-mune og kaste oss inn på ROBEK-listen? Velgerne der ute vil sikkert sette pris på å få vite hvordan dere skal priori-tere annerledes enn dere alle-rede har gjort. Dere rød/grønne har tross alt hatt flertallet de siste 3 årene, så noe kunne jo ha blitt gjort annerledes alle-rede da. Jeg lurer iallfall!

Anne Aronsveen

Svar?

Kan vi stole på nær-skogane i Øyer? …og elles i Gudbrandsda-len?

Gudbrandsdalen er som eit langt badekar mellom bratte dalsider. Og det er ikkje berre vatn i botn, for der skal alt ha plassen sin: Lågen, dyrka mark, E6 og jernbane, busetjing og sentrumsutvikling, servicefunksjonar og næringsareal. Og, om vi er heldige (eller dyk-tige!), så blir det att nokre skogholt for trivsel, variasjon, naturvern, turgåing og sjølvsagt skogsdrift. Og eg vågar påstanden: Desse rest-skogane i dalbotn er den mest truga naturtypa i dalen. Når jord-vernet er udiskutabelt (som det bør vere!), kvar skal då «utviklinga» skje? Jau, på anna ubygd areal, og det er jo nettopp på desse flekkane av skog.

Førre veka la Helsedirektoratet fram nye funn om folkehelsa vår («lokalpolitikere må ta større eier-skap til folks helse»), og påviste kor lite aktive nordmenn er. Berre 3 av 10 vaksne tilfredsstiller min-stemålet om ein liten halvtime «moderat fysisk aktivitet» om dagen. Og det treng ikkje vere tre-ning, men enkel daglegdags kroppsbruk i arbeid og fritid. Det enklaste og truleg noko av det beste vi gjer er rett og slett å gå, som tur eller for å kome fram til butikken, arbeid, besøk eller på møte. Men gjer vi det? Ein ting er at sofa og bil er fienden, men det offentleg må også legge til rette for bruk av fot og sykkel. Eit anna medieoppslag førre veke var: «Selv korte turer i naturen foran-drer hjernen». Alt dette er gamalt nytt for oss som arbeider med fri-luftsliv og folkehelse, for det er snakk om helsebot for både kropp og sinn. Aasmund Olavsson Vinje forsto dette alt for 150 år sidan då han skreiv om å «…styrkja millom fjellom skrott og sjel». Også gud-brandsdølar forstår dette, så lenge vi snakkar om fjellet. For fjellet er

heilagt, ære være. Men når det gjeld folkehelsa er det dei små, helst daglege dosar som forslår, dvs. aktivitet i nærmiljøet. Proble-met er å prioritere langsiktig føre-byggjande helsearbeid (= sikre turområdet og nærskogen) framfor å velje rask økonomisk gevinst (= byggje ut nærskogen), ikkje minst i arealpressa «badekars-kommu-nar» som i Gudbrandsdalen.

Sidan år 2000 har miljøforvalt-ninga «masa» om at kommunane må prioritere kartlegging og verds-etting av friluftsareala sine. Få kommunar har gjort det. Vi må dessutan trygge turområde, stiar og turvegar gjennom godt planarbeid og samarbeid med grunneigarane. Og i Øyer: Siste året er det gjort godt arbeid med stiar og skilting, i samarbeid med Gjensidige-stiftel-sen. Det må halde fram, ikkje minst sentrumsnært. Vi har mista grøne nærområde år for år, og denne våren vart også det sikra friområdet ved idrettsplassen ved-tatt redusert. Vi spør no: kor trygge er vi på at skogen rundt Storkjølla forblir eit attraktivt turområde, og ikkje minst: kva med skog-resten mellom E6 og ungdomsskolen/Solvang barneskole? Kommune-planens arealdel (2014-2025) gjev ingen grunn til ro, når ein har brukt grove areal-kategoriar som LNFR-område og «Offentleg eller privat tenesteyting».

Odd Inge Vistad, listekandidat for SV, Øyer

Nærmiljø, helse og trivsel

19Nyheter

BIRISTRAND: I flere tiår har gården på Biris-trand produsert og distribuert jordbær til Lillehammer-regionen. Nå er det tredjegenera-sjons jordbærbonde Per Kristian Tranberg som har ansvaret for Biri Bær.


Like sikkert som at isen smelter på Mjøsa om våren er det at Biri Bær blir å finne i gågata om sommeren. I tre generasjoner har Biri Bær blitt produsert og distribuert fra gården på Biristrand. Det var bestemoren til nåværende driver, Per Kristian Tranberg, som startet det hele. I 1997 overtok nåværende jordbær-bonde gården og med gården fulgte et ansvar, følte Per Kristian Tranberg.- Jeg har vel egentlig prøvd å slutte i en fem-seks år, men jeg klarer ikke å legge det bort, smiler Tran-berg som til neste år likevel øker antall mål med jordbær på gården.- Det er noe med identiteten å gjøre. Jeg har vokst opp med at det er jordbær på gården og slutter jeg med produksjonen blir det vanske-lig å starte den igjen for en ny

generasjon. Samtidig har vi gjen-nom generasjonene opparbeidet oss et godt rykte på Lillehammer og vi selger veldig, veldig bra, sier Tranberg til Byavisa.

- Rar sesongGrunnen til at han vil ha flere mål med jordbær er at han i år så at de nærmet seg punktet hvor de ikke lenger var leveringsdyktige. I til-legg har årets sesong vært av det merkelige slaget.- Det har vært en rar sesong. Den var kald og treig, startet sent og med lite finvær. Mot slutten kom det også store nedbørsmengder som ødela det siste vi hadde av jordbær, sier Tranberg.

SæterbærSæterbæra som dyrkes 700 meter over havet blir senere klare for innhøsting enn jordbærene som ligger nærmere Mjøsa. Det var sæterbærene som skulle høstes i starten av september da de store nedbørsmengdene kom.- Med den rare sesongen har jord-bærene, både på sætra og i lavlan-det, kommet sent. Store temperaturforskjeller mellom natt og dag gjør at bæra har lengre modningstid, men det gjør også sitt til at sukkermengden blir større. Det har gjort at årets jordbær har vært av det spesielt gode slaget, sier Tranberg.

JordbæresesongenGjennom store deler av juli, hele

august og de første dagene av sep-tember har til sammen 13 personer plukket jordbær på gården i Biris-trand. Fra klokken seks om morge-nen, har det først blitt plukket slik at de første bærene kan fraktes til butikker i Lillehammer. Videre

fortsetter bærplukkerne å høste slik at også gågatas spaserende kan kjøpe jordbær.- Vi har levert til to butikker i nær-området her. De har gitt meg tilba-kemelding om at de aldri har solgt så mye jordbær, sier Tranberg.

40-45 målNår man regner antall mål med jordbær, må man ta med felt under etablering, første-års-felt med lite eller ingen avling, andre-og-tredje-års-felt med full avling og eldre felt med varierende avling.- Det er nok mellom 40 og 45 mål totalt. Så høster vi nok rundt 20-25 tonn med jordbær. I tillegg har vi ett mål med bringebær, mest for å supplere og kunne selge litt i Stor-gata på Lillehammer, sier Tran-berg.

Solgt altI forrige uke ble de siste kurvene med jordbær fra Biri Bær solgt ut. Jordbærselger Lisa Christensen har stått nesten hver dag i to måneder i Storgata. Der har hun i slutten av august solgt rundt 10 til 15 kasser med jordbær hver eneste dag.- Vi solgte klart med jordbær i star-ten av fellesferien. Da gikk det opp mot en 30 kasser på det beste, sier hun.

Tre feltPå gården har de tre felt med jord-bær. Ett, det klart største, ligger mot E6, og der gror korona-jord-bær. På feltet bak gården på over-siden av Biristrandvegen, ligger felt to, der gror florence-jordbær. På 700 meters høyde ligger det siste feltet, der gror også korona-jordbær.


Jordbærbonden på BiristrandJORDBÆRBONDE: Per Kristian Tranberg er tredjegenerasjons jordbærbonde. Her foran det midterste jordbærefeltet med gården og Mjøsa i bakgrunn.

JORDBÆR I GÅGATA: Lisa Christensen har stått i Storgata på Lilleham-mer store deler av sommeren og solgt ferske jordbær fra Biri Bær.

Våre lokale mat-produsenter Byavisa vil i høst presentere små-skala mat-produsenter fra våre kommuner. Vi vil gi et inn-blikk i hvordan livet arter seg som lokalmat -produsent, og hvilke utfordringer de står ovenfor.

20 kulturtorsdag 10. september 2015

LITT FORAN: Biblioteksjef Berit Strømshoved mener at Lillehammer Bibliotek har klart å ligge litt foran utviklingen. Nå presenterer hun høstprogrammet for Litteraturhus Lillehammer. - Et program jeg er stolt av, sier hun.

KOMMER: Lars Saabye Christensen til Nansenskolens bokdager. Foto Magnus Stivi, Cappelen Damm.

KOMMER: Sidsel Wold sammen med en mengde kjente mediefjes til Sak-prosadagen. Foto: NRK.

KOMMER: Jan Kjærstad for å snakke om sin siste bok. Foto Aschehoug.

LILLEHAMMER: Hun er svært godt fornøyd med årets program for Litte-raturhus Lillehammer, biblioteksjef Berit Strømshoved. Spesielt fremhever hun det gode samarbeidet mellom Høgskolen i Lilleham-mer, Norsk Litteraturfes-tival , Lillehammer bibliotek og Nansensko-len.


- Vi drar i lag alle sammen, sier hun til Byavisa, - og det gir gode resultater og ikke minst, et særde-

les flott program for høsten. Det er variert og mangfoldig, med noe nytt, noe lokalt og en del nasjonale ikoner og ”kjendiser”.

Både smalt og bredtHøstsesjonen startet allerede

forrige torsdag med Anne B. Ragde, som presenterte sin nye roman ” Jeg har et teppe i tusen farger”. – En gripende roman om livsmot og trass, sier Strømshoved, - og Ragde er et sikkert navn også, det var smekkende fullt av littera-turinteresserte tilskuere.

Hun lover likevel et høstpro-gram som både er smalt og favner bredt, nytt for året er de lokalhis-toriske foredragene som tidligere har blitt holdt på HiL i samarbeid med Fåberg og Lillehammer histo-rielag. – Vi ligger litt mer sentralt til her på biblioteket, derfor håper vi selvsagt at disse foredragene

også vil enda flere interesserte. Ellers kommer det mange gode, lokale navn også, blant annet Laila Bokhari, Sigrun Slapgard, Lajla Rolstad og Christer Mjåset. Spen-nende navn alle sammen, hevder Strømshoved.

BokdagerAnne B. Ragde er nevnt av de

mer nasjonale og kjente navnene, kommer gjør også Jan Kjærstad uti november. Han skal samtale om sin nyeste bok, ”Slekters gang, sammen med Ingar Sletten Kol-loen. Spelemannsprisvinner Stian Carstensen inviterer til lunsjkon-sert under Dølajazz og Riksteate-rets sjef Tom Remlov kommer sammen med skuespillerne Iren Reppen og Kim Haugen. – Dette blir et formiddagskåseri, fordi samme kveld skal disse på scenen i Maihaugsalen hvor ”Samfundets

støtter” av Henrik Ibsen settes opp, forteller Strømshoved.

Nansenskolens bokdager vil bruke Litteraturhuset aktivt, der vil det komme program etter hvert, opplyser biblioteksjefen. – Men jeg kan vel allerede nå røpe at Lars Saabye Christensen vil komme.

Nytt om Bouchiki-sakenForskningsdagene i september

for også sin plass . En forsknings-frokost om spiseforstyrrelser er satt på programmet, maleren Anders Castus Svarstad og hans den gang skandaleombruste liv med Sigrid Undset blir fortalt av Undset-biografen Sigrun Slapgard.

- Debatter vil det også bli, lover Strømshoved, - den nye bibliotek-loven pålegger bibliotekene å være en arena for samtale og debatt. Ungdom og nettliv og nettbruk vil bli diskutert, foredrag og debatt vil

det også bli under Sakprosadagen her på Lillehammer. Denne Sak-prosadagen er helt ny for året, vi vil prøve å få til en aldri så liten minifestival rundt dette temaet, dedikert til temaet sakprosa i sam-arbeid med Norsk faglitterær for-fatter- og oversetterforening. Hit kommer blant annet Sidsel Wold, Hanne Eggen Røislien, Fredrik Græsvik og Odd Karsten Tveit. Alle kjente journalister og medie-fjes med solide kunnskaper og sterkt engasjement i Israel-Pales-tina-konflikten. Dette er temaer som engasjerer mange, og Odd Karsten Tveit har også signalisert nye opplysninger rundt Ahmed Bouchiki-saken fra 1973, informe-rer en engasjert biblioteksjef.

214000 besøkendeDet er et programråd bestående

av personer fra samarbeidspart-

Some old - some new - some borrowed and blue

21kultur torsdag 10. september 2015

LITT FORAN: Biblioteksjef Berit Strømshoved mener at Lillehammer Bibliotek har klart å ligge litt foran utviklingen. Nå presenterer hun høstprogrammet for Litteraturhus Lillehammer. - Et program jeg er stolt av, sier hun.

Some old - some new - some borrowed and blue

nerne som har meislet ut årets program. I disse dager skal en koordinator ansettes i 50% stilling for å holde trådene og gjøre avta-lene for året som kommer og årene framover.

Berit Strømshoved synes at Lil-lehammer Bibliotek og Litteratur-huset har festet seg godt blant lillehamringene. – Vi er byens desidert best besøkte kulturinsti-tusjon, hevder hun, - med over 214 000 besøkende i 2014 ligger vi også veldig høyt på landsbasis.

Det er alle typer folk som er innom, men de siste par årene mener Strømshoved å merke en stor økning av studenter som bru-ker byens bibliotek. – Særlig når det nærmer seg eksamen, da er det ofte kø utenfor når vi åpner.

Ikke er hun spesielt redd for at Lillehammer bibliotek skal for-svinne heller.- jeg tenker at dette

skal gå fint, selv om det sentralt trues med innstramminger og at bibliotekenes rolle stadig er under diskusjon. Vi har klart å følge med, ja sogar ligget litt foran utviklingen også. Også vår biblio-tekvirkelighet forandrer seg, avslutter biblioteksjef Berit Strømshoved.

SAMARBEIDER: Blåmann GastroBar har inngått samarbeid med Atelier Fresco som får stille ut sine bilder i spiseområdet og i baren. Bildene bak pianoet er det Hildegunn Bjerke Styve som har malt. Eljana Nikolova (bak f.v) Agron Dajakaj, Hildegunn Bjerke Styve, Randi Gjerstad, Line Bræim Gustavsen og Gunn Marit Møller Stinterud. K‰te Ingwersen (foran f.v), Tove Myhren Heby, Torunn Dahlum og Åse Torill Årset.

LILLEHAMMER: De åtte lokale kunstnerne i Atelier Fresco har fått muligheten til å stille ut sine verk på Blåmann GastroBar.


Blåmann Gastrobar gjennomfører et større ombyggingsprosjekt. Selve spiseområdet og baren skal gjøres triveligere og varmere. Det var da Agron Dajakaj gikk forbi Atelier Frescos lokaler i Mesna-senteret ideen om hvem som skulle få stille ut bilder kom.- Jeg går forbi lokalene ofte og hadde tenkt at vi kunne trengt flott kunst i våre lokaler. En dag gikk jeg inn og da startet samarbeidet, sier Agron Dajakaj.

De åtte kvinnene i Atelier Fresco har kun åpent i lokalene når inter-esserte tar kontakt og de selv har malekvelder. - Derfor er det veldig morsomt å kunne stille ut på et sted der mange er innom, sier kunstnerne i Atelier Fresco.- Det er sjeldent at vi stiller ut i en slik lokasjon, fortsetter de.

Agron Dajakaj er full av lovord om kunsten som nå henger på Blå-mann.- Jeg synes den er flott. Kunst er subjektivt, jeg skal ikke bestemme hva andre synes om kunsten. Men jeg må si at dette liker jeg godt. Jeg

føler at denne kunsten passer inn her, sier Dajakaj.- Dette er vinn-vinn for begge par-ter. Her får flere sett kunsten, og kunstnerne kan få solgt noen av bildene, fortsetter Dajakaj.

Utstillingen er en salgsutstilling og alle pengene som kommer inn går alle til kunstneren av bildet.- Vi håper dette initiativet kan være med på å øke oppmerksomheten rundt lokalt utarbeidet kunst, sier Dajakaj.

Syv av de åtte kunstnerne møttes alle på minipicasso-kurs på Fabrik-ken. Da kurset ikke fortsatte fant kvinnene sammen og opprettet Atelier Fresco. For tre år siden flyttet de inn i lokalene i Mesna-senteret.

Atelier Fresco og Blåmann Gastro-Bar skal ha et løpende samarbeid og flere utstillinger skal pryde veg-gene i gastropuben. Nå ser de for seg en ny utstilling ved juletider. Fram til da vil nåværende utstilling henge.- Alle ansatte hos Blåmann har engasjert seg og skal promotere kunsten, sier Agron.Blåmann-ansatte Eljana Nikolova forteller at flere allerede har vist interesse for bildene. - Mange tar seg god tid til å stu-dere kunsten og er interesserte. Kunsten er med på å gjøre det mer hjemmekoselig i lokalene, sier hun.

Stiller ut på Blåmann

FOR NERDENE: JRR Tolkiens litteratur og hans appell i vår tid er et av de smalere temaene. Denne plakaten er laget av Jimmy Cauty i 1973. Han var da 17 år gammel, ble senere berømt via acid house grup-pen The KLF som hadde en mengde hits på slutten av 80-tallet. Han var også med på å starte bandet the Orb og ble mytisk da han den 23. august 1994, som et kunstprosjekt, brente opp en million pund på den skotske øyen Jura.

22 KULTUR

LILLEHAMMER: Sammen med ivrige fotoentusias-ter og Japan Foto invite-rer Byavisa til fotovandring .


Lørdag går årets utgave av Nasjo-nal Fotovandring av stabelen, og Lillehammer er selvsagt med, som de har vært siden starten i 2012. Arrangørene er fulle av forvent-ning til dagen, og lover tidenes beste program. Det blir bemannede poster både i Søndre Park, i por-trommet til Storgata 63 og ved nedgangen til Terrassen. Her kan du se bilder og møte fotografene bak - med temaene “Naturfoto”, “Lillehammerbilder” og “Gate-foto”. - Det er selvsagt åpent og hyggelig om også andre enn bare deltagerne besøker postene og ser på de utstilte bildene, sier Bjørn Riise fra Lillehammer Kameraklubb og Morten Reiten fra Japan Photo.

200.000 i premieAlle som vil kan også delta på selve fotovandringen. Man trenger kun et kamera (eller et mobilka-mera) og å møte opp for registre-ring hos Japan Photo mellom klokka 10 og 11. Det koster 100 kroner å delta, som i sin helhet går til kameraklubben. Alle som er registrerte deltagere kan delta i den store konkurransen, hvor man sen-der inn sine tre beste bilder som beskriver årets tema - Min lørdag. Her er det både lokale og en nasjo-nal runde, med samlet premieverdi tett oppunder 200.000,- I tillegg kan man også delta i bonus-opp-draget (se egen sak lenger ned, journ.anm).

Må registreresAlle bildene som sendes inn til konkurransen MÅ være tatt i løpet av døgnet 12. September, altså fra midnatt til midnatt. Det må ikke være tatt under det organiserte opplegget, så man står fritt til å fotografere hvor man vil - så lenge man møter opp og registrerer seg. Klokka 14 inviteres alle deltagere inn til Japan Photo på pølser, kaffe og brus - før det blir bildevisning og fotoprat som avslutning på dagen. Vinnerbildene vil bli presentert i Byavisa, og på nasjonalt plan vil det både bli produsert fotobøker og utstillinger med et utvalg av de beste bildene fra Nasjonal Foto-vandring 2015.

Historisk Bonus-oppdragUnder årets utgave av Nasjonal Fotovandring er det for første gang lagt opp til et eget bonus-oppdrag. Dette er et resultat av det inngåtte samarbeidet med Nasjonalbiblio-teket, og tar utgangspunkt i at det i år er 150 år siden den kjente foto-grafen Anders Beer Wilse ble født. Dermed inviteres deltagerne i foto-vandringen til å RE-fotografere, gjenskape eller la seg inspirere av et eller flere av Wilses motiver.

Egen premieringBonus-oppdraget har egen jurye-

ring og egen premiering, samt eget felt i innsendingen. Prosjektleder i Japan Photo, Morten Reiten, for-teller at det er stor takhøyde for hva man kan gjøre om man ønsker å delta i bonus-oppdraget. Man kan fotografere samme motiv på samme sted, man kan blande inn moderne elementer, eller man kan ganske fritt bare la seg inspirere. Det viktigste er at man tar utgangs-punkt i et konkret Wilse-bilde, og noterer seg det såkalte tilvekst-nummeret som står på hvert bilde i Nasjonalbibliotekets databaser. Man kan sende inn inntil tre bilder også i bonusoppdraget, med samme frist som hovedkonkurran-sen - onsdag 16. September ved midnatt. Bilder kan være i sort/hvitt eller farger, og redigeres som fotografen ønsker. På sikt planleg-ges en utstilling, enten på nett eller i fysisk format - hvor innkomne bidrag blir satt opp side om side med Wilses original.

EmigrerteAnders Beer Wilse var født i Flek-kefjord i 1865. Han emigrerte som

mange andre til Amerika på slutten av 1800-tallet, og kjøpte sitt første kamera 1886. I 1901 vendte han tilbake til Norge, og startet fotofor-retning i Christiania. Anders Beer Wilse reiste de neste 45 årene Norge på kryss og tvers med sitt kamera, og ble en av 1900-tallets mest produktive norske fotografer. Det var mye landskap og postkort-motiver, men også øyeblikksbilder, gatefoto, industri/arkitektur, por-tretter og folkeliv.

Flere ganger på Lilleham-merWilse besøkte Lillehammer en lang rekke ganger med sitt kamera. Av materialet som er digitalisert og søkbart kan vi se at han har vært i byen minst 25 ganger i perioden 1902-1940. Det ligger i dag 740 bilder merket med Lillehammer som er åpent og søkbart i Galleri NOR/Nasjonalbibliotekets arkiver. Wilse var tydelig fascinert av vin-teren på Lillehammer, og allerede i 1906 ser vi ham fotografere ski-løpere på vei inn mot Nevelfjell. Wilse fulgte med til toppen, med kamera og ganske sikkert stativ som er noe helt annet enn dagens kompakte og lette utstyr.

Mange bilder fra Lilleham-merMesnaelva ser også ut til å ha vært et motiv Wilse stadig vendte til-bake til, både sommer og vinter. Både fossefallene og de roligere delene av elva, nede i byen, rundt industrien og oppover skogen var gode motiver for Wilse. På noen av bildene ser vi også mennesker, som tydeliggjør elvas betydning som rekreasjonsområde allerede for 100 år siden. Videre finner vi en hel del bilder fra Maihaugen og Bjerkebæk, fra Balberg, mye fra byen/Storgata, fra stasjonen og fra kjente gårder og landemerker i Lillehammer og Fåberg.


i dag er dette gÅgata: Storgata/Lilletorget, 1922. FOtO: Norsk Folkemuseum/Nasjonlabiblioteket

MeSNaeLVa: Mesnaelva, 1913. FOtO: Norsk Folkemuseum/Nasjonlabiblioteket

NeVeLFJeLL: På toppen av Nevelfjell, 1906. FOtO: Norsk Folkemu-seum/Nasjonlabiblioteket

NaSJONaL FOtOVaNdriNg: : ivrige fotoentusiaster inviterer til Nasjo-nal Fotovandring 12. september. Fra venstre: Bjørn Volden, Caroline Strømhylden, gunnar Veastad, Jarle Johansen, Jørgen Skaug, Knut Olav H. Hagen, Bjørn riise og Morten reiten.

-På lørdag braker det løs!


LILLEHAMMER: Hva betyr religion for men-nesker i dag? Er det noe igjen av barnetroen? Og hva tror han på selv? Disse spørsmålene stil-ler Inge Eidsvåg i sin nye bok, Underveis – vand-ringer i et landskap mel-lom tro og tvil. Svarene har han ikke.


- Som 68-åring har man gått en lang vei, fra et sterkt troende barn-dom på Hitra hvor Indremisjonen sto som en påle, til et tvilende og nærmest ikketroende voksenliv., sier den tidligere rektoren på Nan-senskolen. Nå forresten pensjonert lektor, fortsatt med eget kontor og noen foredrag på nevnte skole.

Som 14-åring flyttet Eidsvåg fra et lite bygdesamfunn til storbyen Trondheim og en hybeltilværelse sammen med sin eldre søster. – Årene på Trondheim Katedralskole ble et skjellsettende møte med fritenkere og et oppgjør med barn-dommens religiøse dogmer, min-nes han. – Noe som har preget meg resten av livet.

Kristen agnostiker- Boken handler om min person-lige reise, satt inn i et historisk perspektiv, fortsetter Eidsvåg, - det er en opplysningsbok om religio-nen og dens betydning for men-neskene de siste 2000 år. Dette er en bok uten svar, men med en mengde spørsmål og historier om vår kristne kultur.Inge Eidsvåg er ikke medlem av noen kirke eller religiøst samfunn. – Men jeg ter meg som et medlem av en tusenårig kristen kultur, hev-der han, - det er den som har preget oss opp igjennom generasjonene,

vi kan ikke rømme fra den. San-gen, litteraturen og kunsten som har preget det europeiske samfunn har i disse tusen årene hatt kristen-dommen i alle sine variasjoner som bakteppe.Med dette som bakgrunn hevder Eidsvåg paradoksalt nok å være en kristen agnostiker.

Personlig reiseEidsvåg har skrevet mange bøker, med denne siste kommer han opp i hele 11 stykker. - Bakgrunnen for alle bøkene mine har vært meg selv og mine spørs-mål, forteller han. - Jeg har for vane å undersøke ting jeg undres over, sette det inn i sammenheng og skrive ned det jeg finner ut. Sånn sett blir det meste en person-lig reise det har blitt bøker av.Og bra bøker har det også blitt, Eidsvåg har høstet mye ros for bøkene sine, gode anmeldelser og en utstrakt foredragsvirksomhet er resultatet.

Hva om 1000 år?- Underveis er på ingen måte et kampskrift eller anklager mot det religiøse, den er verken skrevet for bevise eller motbevise noe. Jeg har heller ikke hatt noe behov for å hevde ”sannheter”. Jeg har rett og slett lett etter sammenhenger, stilt noen spørsmål og klarnet mine egne tanker, påstår Eidsvåg. Og hevder samtidig at religionen slik vi kjenner den i dag vil være helt annerledes om tusen år. – Reli-gionen forandrer seg og tilpasser seg både den tid og den kultur den lever i, sier han, - det burde mange legge seg på minne.

- Selv har jeg aldri flagget min tro og tvil høyt, til det har jeg for stor respekt for den kristne kulturen, avslutter Inge Eidsvåg, - og jeg kommer heller ikke med noen kon-klusjon i Underveis.

Mellom tro og tvilHISTORISK: Inge Eidsvåg på vei ut av samme døren som Nansenskolens grunnlegger Kristian Schjelderup ofte brukte. Schjelderup skrev i 1924 boken ”Hvem Jesus var og hva kirken har gjort ham til” – En bok som viste den historiske Jesus, ikke kirkens Jesus eller den gudommelige Jesus, forklarer Eidsvåg. – Som ung gutt gjorde den lille boken et uutslettelig inntrykk på meg. Så ville tilfeldighetene at jeg også skulle gå i Schjelderups fotspor, smiler han. – Men biskop blir jeg nok ikke, Schjelderup ble jo det i Hamar etter krigen og etter en religiøs oppvåkning. Han var jo utdannet teolog.

UNDERVEIS: Dette er Inge Eids-vågs 11. bok hvor han reflekterer over hva religion betyr for oss men-nesker nå i sekulariseringens tids-alder.- Omslagsillustrasjonen er av Vegard Stalsberg. Han skulle lage hele omslaget men rakk det ikke før han døde, forteller Eidsvåg.

24 KULTUR

LILLEHAMMER: Janne Aasebø Johnsen har skrevet ungdomsroman om å sitte intetanende og urolig i Norge og bare vente på beskje-den om en veibombe i Afghanistan kan ha tatt livet av faren.


En veibombe har gått av ved en norsk leir i Afghanistan. Medienes rapporter er uklare. Forsvaret hol-der tett. Hjemme i Norge sitter ungdomsskoleeleven Renate og spør seg om faren kan ha blitt drept. Forfatter Janne Aasebø Johnsen har selv kjent på uvisshe-ten og sittet urolig i Norge mens mannen i 2008 hadde sin jobb i Afghanistan.- I løpet av den tiden gikk det av en vegbombe i Afghanistan. En døde og flere ble skadet, likevel var det verste for meg som pårø-rende det å få vite at min mann hadde vært i det området kun minutter tidligere. Det berørte meg veldig. All informasjonen ut ble lukket og jeg var kun i kontakt med Forsvaret i Norge, sier Aasebø Johnsen.

Ble sykAasebø Johnsen har brukt store deler av sin egne historie i sin nye bok, ungdomsromanen Kamufla-sje. Hovedpersonen er åttende klasse jenta Renate. Hovedperso-nen i boka er i samme alder som Aasebø Johnsens datter var, da faren var i Afghanistan.- Datteren min var aldri bekymret. Hun følte seg trygg og var fornøyd med den informasjonen hun fikk fra Afghanistan, sier Aasebø John-sen. - Men moren (Aasebø Johnsen selv, journ. anm) var det verre med. Hun ble syk og akkurat det samme blir moren til Renate i

boken, forklarer Aasebø Johnsen.

- Utleverer du deg selv i boken?- Det er en oppdiktet roman som har utspring fra noe egenopplevd, men jeg føler ikke at jeg utleverer meg i boka. Jeg kan jo selv sette grenser for hva jeg forteller og skriver i boka, sier Aasebø John-sen.

- Nødvendig

Ungdomsromanen er delt inn i kapitler som tar for seg de forskjel-lige dagene. 2. september, dagen da vegbomben går av, er en stadig tilbakevendende dag i boka.- Det var helt nødvendig å bruke den dagen over flere kapitler for å beskrive dagen. Den er fryktelig lang, men samtidig så fryktelig

kort, sier Aasebø Johnsen.

Skulle bli bildebokTo år etter at mannen var i Afgha-nistan begynte Aasebø Johnsen arbeidet med boken. I starten så hun for seg en bildebok for barn.- Det var redaktøren min i Cappe-len Damm som ønsket historien pakket inn som ungdomsroman.

Mange bøker

Fem år senere ble boken, i august i år, utgitt og er den tredje ung-domsromanen i rekken signert Lillehammer-forfatteren. Forfat-teren har også gitt ut åtte lettlest-bøker på forskjellige nivåer og én faktabok sammen med Redd Barna.


LILLEHAMEMR: Til helgen gjester Transatlantic Express Lillehammer. Arrangør Blue Note Jazzklubb så seg nødt til å flytte arrangementet fra sin faste scene på Cafè Stift og opp i Festsalen.

Førstkommende søndag får Blue Note Jazzklubb besøk av Transatlantic

Express. Dette er et band satt sammen av musikerne Staffan William Olsson og Palle Wagnberg som sammen med de 4 amerikanske musikerne Nicky Orta, J.D. Anderson, William Scott og Scott Klarman. Som har spilt sammen med blant annet Frank Sinatra, Mariah Carey, Chick Corea, Mike Stern o.s.v. - Det er så stort at vi så oss nødt til å gå i samarbeid med Kulturhuset Ban-ken sånn at vi kunne kjøre dette i Fest-

salen og ikke på Cafè Stift som egentlig er vår arena. Disse gutta skal gjøre kun 4 konserter i Norge, og vi er så heldige å få den siste av dem, sier Mette Kari Worum til Byavisa..- Miksen av musikere vil briljere på scena sammen, sier Worum.

Transatlantic Express til Lillehammer TransaTlanTic ExprEss: staffan William-Olsson er gitarist av internasjonalt format, og foruten å ha spilt med egne grupper som The real Thing, sharp 9 og Baby-lon Brothers, har han vært îleiemu-sikerî i mange forskjellige band og konstellasjoner, hvor islandske Mezzoforte antagelig vil være mest kjent. Han spiller til helgen opp med palle Wagnberg nicky Orta, J.D. anderson, William scott og scott Klarman

KaMUFlasJE: Janne Aasebø Johnsen kom i august ut med ungdomsromanen Kamuflasje. Det er den tredje ungdomsromanen lillehammerforfat-teren gir ut.

Gir ut sin tredje ungdomsroman


Gausdals-fest: Gausdalsdagen trekker alltid mye folk.

utsmykninG: kommunelege Johanne Renard ønsker kunst på veggene i det nye helsesenteret

Gausdals natuRpeRle: Vinnerbildet av dokkvatnet, tatt av mari steine

GAUSDAL: Regn, vind og temperaturer som minnet mest om sen-høst skremmer ikke Gausdølene så lett. De møter opp i hopetall når det er fest i bygda, og den gode martna-stemningen fikk også omsider værgudene til å endre mening.Sol [email protected]

For selv om lørdagen startet både vått og kaldt, ble det god stemning på Segalstad Bru, når årets Gaus-dalsdag skulle lokke Gausdølene til kommunesenteret. Køen for å forhåndsstemme vokste seg fort lang, det ble konkurrert om å være best til å kjøre traktor, ungene spiste popcorn og red på ponny, fra scenen spilte unge talenter og poli-tikerne delte ut blomster og sjoko-lade, i et siste forsøk på å kapre stemmer før årets valg.

HelsesenterKøen foran det nye helsesenteret strakte seg også langt utover sine bredder, for folk ble invitert til en

omvisning, og var nysgjerrige på å se nybygget. Dette inneholder renovert helsestasjon med helse-stasjon for barn, ungdomshelsesta-sjon, fysioterapi barn, familieteam og altså det nybygde legesenteret. På legesenteret vil alle de fem kommunale fastlegene og kommu-neoverlege ha sine kontorer, sammen med helsesekretærene.Kommunelege Johanne Renard var med og forklarte, fortalte og viste Gausdølene rundt. - Vi har litt tomme vegger her fore-løpig, men på veggene har vi tenkt å ha ambulerende kunstutstillinger av høy kvalitet med primært pro-fesjonelle kunstnere. Vi er også åpne for dyktige talenter. Vi søker kunstnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er flere aktuelle på listen, men hvem som skal ha den første utstillingen er ikke besluttet ennå. Gausdal kommune ønsker å legge tilrette for positive visuelle opplevelser for besøkende og ansatte på det nye legesenteret. Kommunen har oppfordret kunst-nere lokalt og nasjonalt til å ta kontakt dersom de ønsker å stille ut sine verk. Vi er primært interes-sert i billedkunst, maleri, grafikk, kobbersnitt, tekstil, foto og mon-tage, men er åpne for keramikk, tre, metall og installasjoner, fortel-ler kommunelege Renard.

NaturperleUnder Gausdalsdagen skulle man også kåre Gausdals fineste natur-perle. I januar oppfordret klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft alle kommuner til å finne sitt fineste friluftsområde.Å kåre kommunens fineste frilufts-område kan bidra til å øke opp-merksomheten om friluftsliv i kommunen. Friluftslivets år har inngått samarbeid med NAF, og alle de valgte naturområdene vil bli inkludert i NAFs digitale vei-bok. På sikt er også planen at naturperlene får plass i veibokens trykte utgave. I finalen var det mange sterke og gode kandidater, men Mari Steines blinkskudd fra Dokkvatnet gikk av med seieren. Her er juryens begrunnelse:«Dokkvatnet er tilgjengelig for alle. Det er tilrettelagt for overnat-ting i telt/campingvogn og det til-bys hytteleie i nærheten. Dokkvatnet er en perle innen pad-ling og stangfiske. Her finnes også supre bademuligheter, med fin sandstrand. Stedet er også et ypperlig utgangspunkt for ulike turmål i Gausdal vestfjell. Områ-det har også mange husdyr i beite-sesongen. I tillegg svever det mye historisk sus over Dokkvatnet.»

Godt besøkt Gausdalsdag

26 ANNONSER

Fredagsbiff ogsøndagsmiddagpå Lillehammer Hotel

Bordbestilling på 612 86 000. Velkommen!

Radisson Blu Lillehammer HotelTuristhotellveien 6,2609 LillehammerTlf.: 612 86 [email protected]

Barn 6-12 år kr 100. Barn under 6 år gratis.

På fredager serverer vårtvelrenommerte kjøkken ennydelig biff-middag mellomklokken 17 og 19!

Vår tradisjonsrike 2-retterssøndagsmiddag serveresmellom klokken 14 og 18.Hovedrett, dessert og kaffe.Velg mellom kjøtt og fisk.

kr195,-

Helgens program

BØLGENno, 15 år. Fre kl.21.45, lør kl.17.00 og 19.30, søn kl.16.00 og 18.30

KARSTEN OG PETRA PÅ SAFARIno, alle. Lør kl.15.00, søn kl.14.00

INNSIDEN UT (3D, norske stemmer)am, 6 år. Fre kl.17.30.

Lillehammer barnefilmklubb viser:PADDINGTONLør kl.12.00.

UKenspremiereWENDYEFFEKTENno, 12 år. Stjernespekket komedie med Jon Øigarden, Morten Ramm, Kristofer Hivju, Bjarte Thjøstheim, Kåre Conradi og ikke minst Linn Skåber i rollen som luksusprostituert.Fre kl.19.45, lør kl.22.00, søn kl.21.00

med forbehold om endringer i programmet. program, billetter og filminfo:

www.lillehammerkino.no


INNGANG KR 200,- 2 DAGER KR 300,- STUDENTER/HONNØR KR. 100,-

TELT MED MYE VARME!

SERVERING AV GOD LOKAL MATOG GODT DRIKKE!

LIVEMUSIKK MED

TORGEIR OG KJENDISENEog Oktoberfest-orkesterneVETERANKORPSETFAABERGER-MUSIKANTEN

Fredag 2. oktober kl 18.00Lørdag 3. oktober kl. 16.00

Forhåndsbestilling av billetter:[email protected]/tlf. 950 19 108

INNGANG KR 250,- BEGGE DAGER kr 400,- STUDENTER/HONNØR kr. 150,-

STORT OG VARMT TELT MEDSTOR SERVERINGSKAPASITET!

Søker din bedrift etter folk? Kan du klare deg med en gausdøl, øyerværing,tretling eller lillehamring? Kanskje til og med en biring eller brøtning?Alle disse når du 100% med en stillingsannonse i Byavisa... Det gjør du ikke med noen andre aviser i distriktet!

Bestill gjerne din annonse idag, tlf 91 12 74 52 eller [email protected]

27Annonser

- tid for en

godhande

l på Sykler

ogutstyr!

Tilbudet gjelder ut septembereller så langt lageretrekker

r

NÅ199,-

NÅ 19,-NÅ99,-

+ en rekkeandreprodukter i vårebutikker ogpåwww.birk.no

NÅ799,-Flex skoove kkk

Sykkelsok rrrGulvpu eeGF38P

RRRRRRRMMM 0000peddddaaalllllllll

ALLESYKL

ER

Opptil 55%

rr 999,-

Før 399,-

rrr 90,-

max22pr unde

SETERFRAFIZIK

40%

40%

40%

ALLESYKKELSKO

PEDALERFRACRANKBROTHERS

NÅ499,-mmmregnja eee

rr 9999,-

40%UTVALGTE

SYKKELDELER

Nettbutik

k:ww ..no• Vi skrur på alle sykler

• 48 timers service• Fornuftige priser• Erfarnemekanikere• Ingen timebestilling

BESTPÅSYKKELSERVICE

Besøkvår b

utikki Lille

hammer, S

torgata81

(Gågata)

Åpningstid

er: Man-fre

09-18, tors

dag09-19,

lørdag 10-1

6


28 ANNONSER

Tid for gynekologiskundersøkelse?

Tid for gynekologisk undersøkelse?

Våre

unde

B

undersøkVåre gynekologer (både mannlige og

undersøkelser. Vi har ultralydmaskin

Bestill time på telefon 62 55 35 50

undersøkelse?

Volvat Medisinske SenterVangsveien 121, 2318 Hamar. Tlf: 62 55 35 50Volvat Medisinske SenterVangsveien 121, 2318 Hamar. Tlf: 62 55 35 50

Våre gynekologer (både mannlige og kvinnelige) har kortventetid på undersøkelser. Vi har ultralydmaskin med3D/4D. Du trenger ingen henvisning for å få time hos oss.Bestill time på telefon 62 55 35 50 eller på www.volvat.no

www.volvat.no

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

TELT MEDMYE VARME!

SERVERING AVGOD LOKAL MATOG GODT DRIKKE!

LIVEMUSIKK MED

TORGEIR OG KJENDISENEog Oktoberfest-orkesterneVETERANKORPSETFAABERGER-MUSIKANTEN

Fredag 2. oktober kl 18.00Lørdag 3. oktober kl. 16.00

Forhåndsbestilling av billetter:[email protected]/tlf. 950 19 108

INNGANG KR 250,- BEGGE DAGER kr 400,-STUDENTER/HONNØR kr. 150,-

STORT OG VARMT TELT MEDSTOR SERVERINGSKAPASITET!

Hverdagen i næringslivet kan være tøff og mange munnerskal mettes. Vi vet hvilke utfordringer hverdagsheltenei næringslivet møter hver eneste dag.Velkommen som kunde hos Vekstra Regnskap Gudbrandsdal.

Vekstra Regnskap Gudbrandsdal • www.vekstra.noVinstra: Tlf 61 29 52 70 • Fåvang: Tlf 61 28 43 30

REGNSKAP • LØNN OG PERSONAL • FAKTURERINGADMINISTRASJON • BEDRIFTSRÅDGIVNING

dialecta.noFoto:R

icardofoto

hverdaaggsheltteerhhvhvevererdrdaaad ggggsg lttttteeeereehverdagshelteri bjørkkee gara ttr nneerii bbjbjøjørrkkkr g eerriri bjørke gartneri

VELKOMMEN TILSERIEÅPNING

LFH09 – HølandJorekstadhallensøndag 13.09 kl. 17.00

Kampsponsor:

2. DIVISJON DAMER


VISSTE DU AT:Byavisa når 22.700 husstander hver torsdag i Lillehammer, Øyer,

Gausdal, nordre Ringsaker ognordre Gjøvik.

Det er dobbelt så mange som noen annen avis i distriktet.

Nærmest er GD med vel 11.000 husstander

Dette er godt å vite når du planlegger annonsering!

VIL DU NÅKUNDENE?

BYAVISANÅR ALLE HVER

TORSDAG

Lillehammer Byavis utkommer hver torsdag til alle husstander i Lillehammer, Øyer,Gausdal, nordre Ringsaker og nordre Gjøvik. Avisen er inne i sin tiende årgang oghar et godt rykte i distriktet, og ikke minst, Byavisa blir godt lest!

Lillehammer Byavis har som politikk åsatse på papiravisen. Dette har blantannet med ressurser å gjøre. Vi rendyrkerpapiravisen, rett og slett! Hvis nettannonsering også er en del avdin mediastrategi, anbefaler vi sterkt åbruke Byavisa på papir og GD pånett. En sterk kombinasjon som girmaksimalt ut av annonsekronene dine!

Ønsker du å vite mer om Lillehammer Byavis? Eller ønsker du å gjøre fast avtale så du kanspare enda mer penger? Eller ønsker du rett og slett å sette inn en annonse? Kontakt:

ANNONSEPRISER

PAPIR OG/ELLER NETT?

KONTAKT OSS!

Annonseside pr mm: kr 10,-

Stilling ledig pr mm: kr 10,50

Helside annonse: kr 15.500,-

Halvside annonse: kr 8.500,-

Tekstside pr mod: kr 1.100,-

Halvside tekstside: kr 10.000,-

Helside tekst: kr 19.400,-

Side 3 pr modul: kr 1.300,-

Side 1 pr modul: kr 2.100,-

Siste side pr modul: kr 1.300,-

Dobbelside panorama: kr 21.000,-

Prisene er eks. mvaog inkludert fire farger

PAPIR?- det er Byavisa,

det!

MarkedskonsulentArve [email protected].: 91 12 74 52

Daglig leder/redaktørTore [email protected].: 99 26 90 02

29Annonser

Skift stygge,punkterteeller knus eisolerglasNÅ!Enkelt, rimelig ogprofesjonelt utført,til avtalt tid og pris– uten å skifte karmer

Den ambulerende glassm

esteren

kommer hver3. uke, hele å

ret.

Din kommune

får besøk i uke

Spar tusenvis av kroner!Kontakt eksperten påglass senest fredag:40 00 59 39www.kvamme.no

38

TIBE

Glass Vindu SommerstuerBalkonginnglassing Rekkverk

Kontorskillevegger

. . .

HELT TOPP

SøndagslunsjBrasserie Landekl 12–15

T: 99 43 7000NORDSETER.NO

på toppen av Lillehammer

fest, bursdagog bryllup

Søndagsgryteog kakebord

kl 12-15

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

Søndag 13. og mandag 14. septemberMaihaugsalen, Lillehammer

Torsdag 17. september Utgard, LomfleirbrukshusFredag 18. september Vågå kulturhusLørdag 19. septemberOtta kulturhus

Forestillingene spilles kl. 19:30Billetter: 300,- (eks. avg.) | teaterinnlandet.no

Lillehammer, Lom og Ottttt a i oktoberBillettttt er til begge forestillinger:475,- (eks. avg.) | teaterinnlandet.no

AV JOHN BUCHANOGALFRED HITCHCOCK,ISCENESATT AV PATRICK BARLOW

Strålende komiskHAMAR ARBEIDERBLAD

JS Artist AS presenterer:

KNUT REIERSRUD BAND FEAT. BILLIE VANKULTURHUSET BANKEN

LØRDAG 26.09; KL. 20.00.PRIS 350,- + AVGIFT.

BILLETTER PÅ WWW.BILLETTSERVICE.NO

REISEMOOD

Anders Alsberg 97012774Rudsbygd Steinbrudd AS

På lager - gode priser:

Gausdalsvn. 656 - 2625 Fåberg

Pukk og singel - Veigrus -Bærelag - Støpegrus med mereTipp-plass for rene gravemasser

Utkjøring/Transport

Dokumentasjon på alle masser - Gode priser på utkjøring

ØYER KOMMUNE

Kongsvegen 325, 2636 ØyerTlf. 61268100 Fax. 61 26 81 50E-postadresse:[email protected]://www.oyer.kommune.no

MEldiNg OM plaNvEdtaKplanprogram kommunedelplan for Øyersør 2016-2026, arkivsak 15/479I medhold av plan- og bygningslovens § 11-13 vedtokØyer kommunestyre den 27.08.2015 sak nr. 63/15,Planprogram for revidering av kommunedelplan Øyersør 2016 – 2026, datert 21.08.2015.

Reguleringsplan for Sæterberget, arkivsak 14/1068I medhold av plan- og bygningslovens § 12-12 vedtokØyer kommunestyre den 27.08.2015 sak nr. 65/15,reguleringsplan for Sæterberget, med plankart datert21.08.2015 og bestemmelser datert 12.08.2015, medkommunestyrets tillegg.

Kommunestyrets vedtak kan påklages av alle involverteinnen 3 uker fra kunngjøring. For nærmere orienteringom rett til å klage på forvaltningsvedtak, se forvaltnings-lovens kap. VI.

Eventuelle krav om erstatning etter plan- og bygnings-lovens § 15-3 eller krav om innløsning etter § 15-2,må fremmes innen de frister som gjelder i følge dissebestemmelser. Dette er normalt 3 år etter kunngjøring.Klage sendes Øyer kommune, rådmannen,Kongsvegen 325, 2636 ØYER.

Mosetertoppen FB8-1 Og FB 8-2 –Utbyggingsavtale, arkivsak 14/113I medhold av plan- og bygningslovens § 17-4 vedtokØyer kommunestyre den 27.8.2015 sak 64/15 utbyg-gingsavtalen for Mosetertoppen FB 8-1 og DB 8-2,mellom Øyer kommune og grunneierne innenforMosetertoppen planområde – FB8-1 og FB8-2, datert27.4.2015.

- lev i Øyer

SøndagsmenyLammesteik, rotgrønnsaker,

hasselbackpotet og rosmarinsjykr 159,-

I forbindelse medHafjell Opp og Sjufjellsturen

lørdag 12. september serverer vihelgrillet lammed tilbehør ute i

vårt telt ved terrassen fra kl. 13-16.

I Peisestua serveresfersk suppe med hjortekjøtt.

Live musikk bådepå ettermiddagen og kvelden.

Tlf. 61 27 45 00www.pellestova.no

Åpen kafèMandag – lørdag 11-16

Søndag 11-17

VelkommenSTATSBYGG SØKER PÅ VEGNE AVMATTILSYNET ANSLAGSVIS 250 - 300 M2

BTA KONTORLOKALER I LILLEHAMMER

Det søkes etter fleksible kontorlokaler forca. 10 medarbeidere, med tilgang tilparkeringsplasser. Det er ønskelig medplassering på bakkeplan med separatpersonalinngang og god arealutnyttelse.Det stilles krav til energieffektivitet oguniversell utforming.

Leieperioden er anslått til å være ca. 10 år.Overtakelse juni 2016.

Nærmere opplysninger fås ved henvendelsetil: Statsbygg v/ seniorrådgiver Live Spandow,[email protected], tlf. 911 98 903.

Svarfrist 18. september 2015

KUNNGJØRING

frantz.n

o

www.statsbygg.no


• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

VISSTE DU AT:Byavisa når 22.365 husstander

hver torsdag. Det er dobbelt såmange som noen annen avis i distriktet. Nærmest erGD med vel 11.000 husstander i Lillehammer, Øyer,Gausdal, nordre Ringsaker og nordre Gjøvik.Dette er godt å vite hvis du planlegger annonsering!

DOBBELT SÅ STOR!

TIPS BYAVISA!

Kontakt Sol [email protected]

Tlf.: 90 77 44 55

30 ANNONSER

Vi leverer, montererog garanterer

Gudbrandsdalsvegen 192, 2619 Lillehammer -tlf. 612 54 007 - [email protected]

Glovarme

TILBUDSTORT UTVALG • KJENTE MERKEVARER • GODE PRISER • HØY FAGKUNNSKAP

SCAN 58-8

NÅ 15.290,-VEIL. PRIS 20.290,-

Spar5.000,-

JØTUL F 373 BP

NÅ 15.990,-VEIL. PRIS 22.490,-

÷30%Spar6.500,-

TLF 61 22 68 50

916 70 963

ALT I GRUS OG TRANSPORT!Grus og pukk: Vi skaffer og transportererdet du trenger av grus, pukk, fyllmasse,matjord eller annen type masse fra Bottumgrustak, Smelia og Kankerud fjelltak.

Anlegg og vegvedlikehold: Graving, grus-ing, dumperkjøring, veghøvling og salting.

Kraning: Monteringsarbeid, tunge løft oglange løft.

Spesialtransport: Takstoler, hus-elementer, rør, brakker o.l Vi har biler medspesialhengere og forlengbare lasteplaner,som gjør at vi transporterer det meste.

Materialtransport: Transport av trelast ogprecut med daglige avganger til kunder iøst- og vestlandsområdet.

www.grimstadas.nofoto: E.Rolstad

Fjelltaket ligger i Svingvoll med kortavstand til Skeikampen.Sprengstein, pukk, bærelag og veggrus

Tlf 415 61 030 w

igt.no

Toppleilighet med vestvendt veranda med gode solforhold og flottutsikt. Populært og nyere boligområde nord for Lillehammersentrum. Ca 15 - 20 minutter gangavstand til sentrum og godebussfobindelser til HIL.

Prisant. kr 590 000And. f.gjeld kr 720 047Totalpris kr 1 310 047 + omk.Omkostn. kr 1 032Felleskost. kr 6 048 pr. mnd.BRA/P-rom ca. 35/35 m²Etasje 3Ant. sov. 1Byggeår 2006Eierform AndelBoligtype Leilighet

Mer info eiendomsmegler1.no

Kontakt Hege JohnsenTelefon 902 16 951

VISNINGEtter avtale med megler.

Lillehammer Moengvegen 17 A Leil. 304 Prisant. kr 590 000


Søker din bedrift etter folk? Kan du klare deg med en gausdøl, øyerværing,tretling eller lillehamring? Kanskje til og med en biring eller brøtning?Alle disse når du 100% med en stillingsannonse i Byavisa... Det gjør du ikke med noen andre aviser i distriktet!

Bestill gjerne din annonse idag, tlf 91 12 74 52 eller [email protected]

DOBBELT SÅ STOR!

Dobbelt sårimelig!

ANNONSE I BYAVISA?

Kontakt Arve [email protected].: 91 12 74 52

Industrigata 37B2619 Lillehammer

46 17 17 12www.rentawreck.no

Trenger du varebil?Vi har biler i

mange størrelser!

Størrelse4m3

6m3

10m3

17m3

30m3*

fra pris350,-595,-745,-845,-995,-

* Trenger førerkort C1

31Annonser Torsdag 10. september 2015

Prisene gjelder CoopMega t.o.m. lørdag 12. september. Kun til privat husholdning. Forbehold om utsolgt og trykkfeil.

Coop – litt dittI Coop får du kjøpeutbytte på

alt du handler. Mer informasjon om deulike fordelene finner du på: Coop.no

Hamar

Med

ia•Ø

verm

arka

16,232

0Fu

rnes

Dokka 8-21 (19) Dombås 8-21 (18) (søndag 12-18) Flisa 9-21 (20)Hafjell 7-23 (søndag 9-21) Lillehammer 8-21 (9-20) Lom 8-21 (18)

Otta 9-21 (19) Raufoss 8-21 (9-20) Ringebu 8-21 (9-18)Stange 8-20 (9-20) Storhamar 7-23 (9-21)

Vinstra 8-20 (9-20) Vågå 8-21 (18)

Fersk laksefiletPr kg

CoopMegas

OksestttekSurret. Pr. kg.

119

129-30%

99JarlsbergTine. Skorpefri. Pr kg990BrieReverend

Pr kg 99,- 990BrieBriedeParisPr kg 99,-

Grillede kyyyllingvingerPr kg 99,- 990 Rosebukett

60 cm. Premium. 12 pkPr bukett 7990o eee dddrrruuuuueeer i uurrvvv

500g. Pr pk.Pr kg 39,80 1990

-40%kupp!

EEEEt stooorttt utvaaalgggjjjooooorrrrrdddlllaaaannnnndddrrroooooddddduuukkkktttteeerrrr

1150-95550ggg

Pr hg

Pr kg Pr hg

Etutvalgavskalldyrfrafiskedisken

32 ANNONSER

Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger (kr 8 900,-). Frakt til forhandler utenfor Oslo, årsavgift, vinterhjul og metallic lakk kommer i tillegg. Fem årsfabrikkgaranti: For vilkår og betingelser, se www.hyundai.no. Forbruk blandet kjøring Tucson: fra 0,46 l pr mil. CO2-utslipp: fra 119 g/km. NOx=35 mg/km.Motorene i nye Tucson imøtekommer de strenge miljøkravene til Euro 6. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer. Avbildet modell kan avvike fra tilbudt modell.

Forandring fryder

Nye Hyundai Tucson

Livet handler om å utvikle seg i takt med tiden. Det setter krav til innovasjon og vi ser ting i nytt lys. Denne kraften har skaptden helt nye Tucson. Utforsk nye Tucson på www.hyundai.no

GarantiUbegrensetkjørelengde

Nye Hyundai Tucson fra kr 289 950,-

Veiledende pris levert Lillehammer. Årsavgift, vinterhjul og metallic lakk kommer i tillegg. Fem års fabrikkgaranti: For vilkår og betingelser, se www.hyundai.no.Forbruk blandet kjøring Tucson: fra 0,46 l pr mil. CO2-utslipp: fra 119 g/km. NOx=35 mg/km.Motorene i nye Tucson imøtekommer de strenge miljøkravene til Euro 6. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer. Avbildet modell kan avvike fra tilbudt modell.

Nye Hyundai Tucson fra kr 292.550,- levert Lillehammer

KAMPANJEt.o.m. 12. septem

ber

MPANStraks høst!

109,-Ikkemedlemspris:139,-

MEDLEMSTILBUD:

PANELPLATTTEFocus MDF Skygge skrå - Hvit• 11x620x2390 mm• • Farge: Hvit (NCS S 0502---Y)• • Kostemalt overflate44120156

GLAVA ISOLASJONPROFF 35100x570x5200 mm (5,93 m2/pk)150x570x3500 mm (3,99 m2/pk)45150715 |45150734

269,-pr.pakkkke

NÅRKVALITETTELLER!

www.gaus.no Tlf. 61 22 00 00Møt oss på: Facebook.com/landhandleri | @GausdalLand | #gausdalland

Dombås • Lom • Otta • Vinstra • Ringebu • Hafjell • Gausdal • LillehammerMesnali • Rudshøgda • Gjøvik • Elverum • Årnes • Jessheim

SE OGSÅVÅR NYE KUNDEAVIS PÅ GAUS.NO | MED FOREBEHOLD OM TRYKKFEIL OG UTSOLGT | KAMPANJEPERIODE T.O.M. 12.09.15

EK

• MEDLEMSTILBU

D•GAGG US

KSKLUSIVE •

S• E

GEK

1.499,-Ikke-medlemspris: 1.799,-499

MEDLEMSTILBUD:

Veil:2.008,-

KUTTEMASKINFein Multitalent Start - 250 W

48133986


33Annonser

SAND - LILLEHAMMER

-

KVIT

g Lillehammeen ojusjøed SSjvkg Biregionen o-rOLidt i ". Medlt på ett stA

jusjøer til SSjypiløe sktg oppkjørotag fantmarina - oender - båvitsand har 2 badestrKKv

e ayttestille hytta du vil - eller bht med mome tan du kjøper kjøsa. Hv M- på solsiden a

jøsa - 10 åde helt ned til Mvitsand er et fritidsomrKKv

R - SJUSJØEN

ved Mjøsa

.

- fritidsboliger

err.land" einerebkke

en.øg turstierel okkee sykastiskke

.v ossagge den yg bmjøsutsikt o

or Lillehammerm sør ffok

e!

.no

yttoselige hBli med å design din egen kjempek

eost: oleb2@onlinp-e.: 908 98 425 f, tlgreBle Otakt nokormasjon, for mer inF

asjonsbilderIllustr

KVITSAND - LILLEHAMMER - SJUSJØENKvitsand er et fritidsområde helt ned til Mjøsa - 10 km sør for Lillehammer - på solsiden av Mjøsa.

Her kan du kjøpe tomt med mjøsutsikt og bygge den hytta du vil - eller bestille hytte av oss. Kvitsand har 2 badestrender - båtmarina - og fantastiske sykkel- og turstier og oppkjørte skiløyper til Sjusjøen.

"KVITSAND HAGEBY - IDE FRA SVENSKE SOMMARSTUGOR"

NY MODERNE OG KOSELIG HYTTETIL UTROLIGE 1,5 MILL.

Tanken er "Kvitsand Hageby" - med mulighet for egen hage? Vi har utviklet en rasjonell og moderne hytte på 49 kvm grunnflate, med 2 soverom, bad, kjøkken, stue, terrasse nede og 2 soverom i 2 etg. Tilsammen 4 soverom med 8 sengeplasser.

Evt hems over stue - terrasse - koselig inngansparti - hele eller smårutete vinduer m.m. kan leveres i tillegg.Bli med å design din egen kjempekoselige hytte!

.kvitsand.noww.ww

HØSTTILBUD!

Gode høsttilbud på kjøreutstyr: 15-40%

Honda CB 500

kr 74.900,-

Vespa GTS 300 Touring lys brun

kr 62.900,-

Gilera LCR 50 sort

kr 25.900,-

Vesta Primavera inkl. toppboks og bærer

kr26.900,-

Honda TRX 500 FE T3b(Reg. med hvite skilter) Inkl. vinsj og toppboks

kr 91.900,-

Gudbrandsdalsvegen 203 2619 Lillehammer • Tlf. 61 25 38 60www.mclillehammer.no


34 ANNONSER

Prisene gjelder CoopMega t.o.m. lørdag 12. september. Kun til privat husholdning. Forbehold om utsolgt og trykkfeil.

Coop – litt dittI Coop får du kjøpeutbytte på

alt du handler. Mer informasjon om deulike fordelene finner du på: Coop.no

Hamar

Med

ia•Ø

verm

arka

16,232

0Fu

rnes

Dokka 8-21 (19) Dombås 8-21 (18) (søndag 12-18) Flisa 9-21 (20)Hafjell 7-23 (søndag 9-21) Lillehammer 8-21 (9-20) Lom 8-21 (18)

Otta 9-21 (19) Raufoss 8-21 (9-20) Ringebu 8-21 (9-18)Stange 8-20 (9-20) Storhamar 7-23 (9-21)

Vinstra 8-20 (9-20) Vågå 8-21 (18)

Fersk laksefiletPr kg

CoopMegas

OksestttekSurret. Pr. kg.

119

129-30%

99JarlsbergTine. Skorpefri. Pr kg990BrieReverend

Pr kg 99,- 990BrieBriedeParisPr kg 99,-

Grillede kyyyllingvingerPr kg 99,- 990 Rosebukett

60 cm. Premium. 12 pkPr bukett 7990o eee dddrrruuuuueeer i uurrvvv

500g. Pr pk.Pr kg 39,80 1990

-40%kupp!

EEEEt stooorttt utvaaalgggjjjooooorrrrrdddlllaaaannnnndddrrroooooddddduuukkkktttteeerrrr

1150-95550ggg

Pr hg

Pr kg Pr hg

Etutvalgavskalldyrfrafiskedisken


Lillehammer kommunePostboks 986 • Storgata 51 • 2626 LillehammerE-post: [email protected] 61 05 05 00 • Faks 61 05 05 01www.lillehammer.kommune.no

Åpningstider: 08.00 - 15.00

Layout:GDreklam

e.

For mer informasjon om de ledige stillingene,se www.lillehammer.kommune.no

Vann og avløpDriftslederFast 100 %Søknadsfrist: 20. september 2015

Ressursavdelingen helsehus/hjemmetjenesteSykepleierFast 100 %

Rekrutteringsstillingerfor sykepleierstudenterFaste, 14 – 20 %Søknadsfrist: 20. september 2015

Lillehammer helsehusInstitusjonskokkFast 83%Søknadsfrist: 20. september 2015

HjemmetjenestenHorsters Minde bo- og servicesenterSykepleierFast 84 %Søknadsfrist 22. september

Sykepleier/VernepleierFast 80 %Søknadsfrist: 22. september 2015

HjemmesykepleienVestSykepleierFast 100 %Søknadsfrist 20. september

Hjemmesykepleien ØstSykepleierFast 100 %Søknadsfrist: 20. september 2015

NAVJobbformidlerFast 100 %Søknadsfrist: 11. september 2015

UngdomsbasenLOS-koordinator/prosjektmedarbeiderEngasjement 100 %Søknadsfrist: 12. september 2015

Lillehammer læringssenterProgramrådgiverVikariat 70 %

UndervisningsassistentVikariat 80%Søknadsfrist: 11. september 2015

2 legerFaste, 100 %Søknadsfrist: 15. og 22. september 2015

Skurva bofellesskapHelsefagarbeider/fagarbeider, nattFast 65%Søknadsfrist: 1. oktober 2015

2 miljøterapeuterFast og vikariat 95%Søknadsfrist: 20. september 2015

Psykisk helsearbeid og rusomsorg2 sykepleiere/miljøterapeuterFaste, 80 - 100 %

Miljøarbeider/fagarbeiderVikariat 75%Søknadsfrist: 25. september 2015

Stengt kryssKrysset Bankgata/Anders Sandvigs gate stengesfor gjennomkjøring fra og med tirsdag 8. septem-ber. Krysset skal utbedres til fordel for alle trafi-kantgrupper, og stenginga varer fram til uke 42.

Ledige plasserLillehammer kulturskole har ledige plasser forfagott, småbarns-klarinett, fløyte, gitar og trekk-spill. Det er også ledige plasser på enkelte teater-grupper (fra 5.klasse), og på våre kortilbud.

Mer info på kulturskolens sider underwww.lillehammer.kommune.no

Aktivitet for eldre?Tilbyr din forening eller organisasjon aktivitetersom trim, lesegruppe, hobbyklubb, data, teater,musikk eller lignende har dere nå muligheten tilå vise dere fram på årets Eldredag, den 1. oktober iKulturhuset Banken.

Kontakt Jane Finberget tlf 412 03291 eller Maria Seines 976 74 717 forinformasjon og påmelding.

Spillemidler til anlegg for idrettog friluftslivSøknader leveres elektronisk viawww.idrettsanlegg.noPå denne siden finner du også informasjon omkrav til søknad og vedlegg. Søknaden må være gittidrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning før denkan sendes inn.

Frist: 15. oktober 2015

Spørsmål? Ta kontakt [email protected]

Fysisk aktivitet og naturopplevelseHar du innspill til handlingsprogrammet i Kom-munedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevel-se 2014-2017? Planen er tilgjengelig under «PlanerA-Å» på kommunens nettside.Dine innspill sendes: Lillehammer kommune, Parkog idrett, Postboks 986, 2626 Lillehammer eller viae-post til [email protected]

Frist: 15. oktober 2015

StøtteordningArrangører av nasjonale/internasjonale arran-gement i Lillehammer, Øyer eller Gausdal kansøke. Midlene er forbeholdt nye arrangement/nyskaping. Informasjonsmøte om ordningen 15.september kl. 11.30-12.30 hos Hub LHMR, 2.etg.Jernbanegata 13 (GD-bygget).For retningslinjer, søknadsskjema og info:www.lillehammer.kommune.noSøknadsfrist: 20. september 2015

For spørsmål, ta kontakt:Anne Kirsti Ryntveit, tlf. 906 11 464 /[email protected] Stein B. Olsen, tlf. 977 18 106 /[email protected]

Kommune- og fylkestingsvalg 2015Søndag 13. september er lokalene åpnefra kl. 15.00- 19.00Mandag 14. september er lokalene åpnefra kl. 10.00-20.00

Her er en oversikt over stemmelokalene på valg-dagene.Krets 01 Lillehammer sentrum, Hammartun skoleKrets 02Vingrom, SangerhusetKrets 03 Saksumdal, Saksumdal bygdahusKrets 04Vingar,Vingar skoleKrets 05 Jørstadmoen, Jorekstad samfunnshusKrets 06 Buvollen, Buvollen skoleKrets 07 Kringsjå, Smestad ungdomsskole

(nedre hovedinngang)Krets 08 Søre Ål, Åretta ungdomsskole

STILLING LEDIG

KUNNGJØRINGER

Foto:KirstiHovde

ToRSDaGSSamTaLERmED INNbyGGERNE

Torsdag 10. septemberkl. 16.00 - 17.30inviterer jeg innbyggerne tilsamtaler med meg i Lillehammerbibliotek.Jeg håper folk i Lillehammer også denne tors-dagen benytter anledningen til å komme medinnspill og fortelle hva de er opptatt av.

35Annonser

GK RØR AS Storgata 178, Lillehammer, Tlf. 61 22 29 50 www.gkror.noVakt 24 timer i døgnet: 992 04 500

SALGSMESSEtorsdag 17.september

Åpningstider butikk: Mandag - fredag 8-16. Lørdag 10-14

Verdi kr 30 000,-

MASSE GODETILBUD FRA VÅRELEVERANDØRER

GRILLING • SERVERING • ÅPENT TIL KL.19.00

KONKURRANSE:VINN ”ET BAD”!

GD

Lille

ham

mer


HUSKER DU MIRJANGRUDA FRA ALBANIA?- MANNEN SOM FIKK AMPUTERT BEGGE ARMENE IEN ARBEIDSULYKKE, OG SOM VAR PÅLILLEHAMMER FOR TO ÅR SIDEN OG FIKK ENHØYRE ARMS PROTESE.

PROTESEN FUNGERER OPTIMALT, OG TIDEN ERINNE TIL Å GI HAM OGSÅ EN VENSTRE ARMSPROTESE.MIDT I OKTOBER KOMMER HAN IGJEN TIL LILLEHAMMER.

OGSÅ DENNE GANGEN ER DET FALK BAKKE SOMHAR PÅTATT SEG Å ORGANISERE OG FINANSIERETUREN.BELØPET SOM GJENSTÅR FØR OPPLEGGET ER FULLFINANSIERT ER KR. 20.000

VI OPPFORDRER BYAVISAS LESERE TIL Å BIDRA TILAT MIRJANS LIVSKVALTET OG VERDIGHET LANGTPÅ VEI KAN GJENOPPRETTES.

DITT BIDRAG KAN SETTES INN PÅ BANKONTONR. 1207.75.47442

BYAVISA VIL HOLDE DEG INFORMERT OM FORBEREDELSENE, OM OPPHOLDET PÅ LILLEHAMMER OG VIL VÆRE TILSTEDENÅR PROTESEN SKAL PÅMONTERES OG OVERLEVERES.

STØTTET AV

36 ANNONSER

Er du søt som en rosin, men fersk som en drue når det kommer til å trimme? Da søker vi deg til Strandtorgets Treffpunkt Trim og Trivsel! Kom og treff fl ere humørspredere, og delta på lette trimøvelser der eksperter gir deg triksene du trenger for å holde kroppen frisk og sprek. Etterpå serverer vi frukt og en

varm kopp trivsel!

SØT SOM EN ROSINTrim for eldre hver tirsdag kl. 09.15 på Strandtorget.

Møt opp i 1. etasje ved Fattigmann.

s

på

S t r a n d t o r g e t

T r i m & T r i v

elTREFFPUNKT


37ANNONSER Torsdag 10. september 2015

0 9 - 2 0 ( 0 9 - 1 8 ) / w w w. s t ra n d to rg e t . n o

TIDLIG UTE?VI SPANDERER GRATIS KAFFE PÅ ALLE

MORGENFUGLER HOS FATTIGMANN KL. 9-10.

38 ANNONSER40 ANNONSER

advokater

Bilglass

BrØNN- og eNergiBoriNgaBe BoriNg2658 EspedalenTlf. 90 15 79 77E-post: [email protected]

iNNlaNdet Brønn-og energiboringSelandsgutua 45, 2350 Nes.Tlf. 948 77 350 - E-post: [email protected]

BussreiserunibussTlf. 916 00 505www.unibusstur.no

eieNdomsforv./utleiefakkelgården as2624 Lillehammer - Tlf.: 907 84 289E-post: [email protected]

elektroeNtrepreNØrel-installasjon asIndustrigt. 35 - 2619 LillehammerTlf. 61 25 60 50, Fax 61 25 60 51E-post: [email protected]

moelven elektro asAvdeling Mesna InstallasjonMesnadalsv. 4 - 2609 Lillehammer.Tlf. 61 05 33 00 - Fax 61 05 33 01E-post: [email protected]

skogvang installasjon asGausdal - Lillehammer - Øyer - TrettenTlf. 61 22 66 99E-post: [email protected]

glassmestereglassmester kvamme & flote asAmbulerende glassmesterTlf. 40 00 59 39www.kvamme.no

Hus

iNteriØr

kjØpeseNterstrandtorgetStrandpromenaden 852609 LillehammerTlf. 61 25 15 50www.strandtorget.no

malerarBeidmaler`n karlsen asflügger farve-butikkGausdalsvegen 1579 - 2651 Ø. Gaus-dal Tlf. 416 31051 - 480 68396E-post: [email protected]@[email protected]

malermestrene indre Østland asAlt innen maling - gulvbelegg61251410 / [email protected]

mC/Cross/atvsNØsCooter/klÆr

mur og flisarBeidBrusveen mur og flisElveskaret 135 - 2607 Vingromepost: [email protected]. 909 28 020Muring-Flislegging-piperehab-ovns-montering.gratis og rask befaring!

laNdBruk/Hage

maskiNeNtrepeNØrkjell-arne schjørn asAut. maskinentreprenørAnne Morudsv.17, 2615 [email protected]. 95 98 54 10/61 25 36 47

ragnar olstad asPb.18 - Østre Gausdal/[email protected]. 476 00 990 - www.roas.no

ovNer-peiser-murer-pipereHaBiliteriNg

rØrleggeragN rørArne Gunnar Noreng, rørleggerBårslistuguvegen 162 - 2653 V. Gaus-dal . Tlf.: 95 78 79 98e-post: [email protected]

spisestederpark CafeenStorgt. 26 - 2609 [email protected]

varmepumperingeniør jan m. jansenNøttetreveien 17 - 2615 LillehammerTlf. 922 92 230Mail: [email protected]

Bransjeguidefor lillehammer, øyer og gausdal

Haugsgutua 9 - 2636 Øyer - tlf. 61 27 89 78www.hafjell-kjokken.com

interiørgarderobe

badKjøkkenog

Hovemovegen 45 LILLEHAMMER | Tlf: 61 26 80 00

KAMPANJEPRIS

NÅKR: 106.400,-pris inklmva,montering tilkommer

- Traktorregistrert ATV- NYTT: Godkjent for 2 personer!- Hjulpakke inkludert, verdi 10.900,-

OUT NNDDEERR500 SS 33

2014mod

Eik Senteret Gausdal2652 SvingvollTlf: 61 22 71 90

Fax: 61 22 61 90e-post: [email protected]

• Traktor/Redskap• Hageutstyr• Dekk (Traktor og Bil)• Olje (Castrol)• Service• Snøfres• Slange pressing• Vedutstyr

Interesseorganisasjonenfor huseiereGratis utlån av

radonmåler til medlemmene.Rabatt på forsikring m.m.

Advokat Werner Forr NystuenTlf. 61 25 79 00

Gudbrandsdalsvegen 192, 2619 Lillehammer -tlf. 612 54 007 - [email protected]

OVNERPEISER - MURING• Ovner• Peiser• Varmepumper• Alt innen mur og flis• Piperehabilitering

www.rorleggerne.noGamleveien 94 - Lillehammer

varme og sanitærtil hytter og hus

Nybyggog rehabilitering

tlf. 61 05 23 11vakttelefon 970 29 403Null stre ss!

Holms BilpleieKostnadsfri reparasjon*Time på dagen* ved kasko eller delkasko

Moavegen 10,Lillehammer 61 25 82 30

VI KAN:Glass/Frontrute:Skifte eller reparereBilpleie: Innvendig “ny bil?”

Solfilm: Steng varmen ute

Lakk: Utvendig “ny” bil? Bestill deNNe

plasseN NÅ!Kontakt oss i

Lillehammer Byavispå tlf 91 12 74 52 eller

92 26 90 02for nærmere avtale

valitetts--tsvaliteKKvvsøsøm til hus,søm til hus,hytte ogogte ogthy

rorommro

acebookffa.interiorsom-as.comwwww.. 988 04 813obM

røttum2372 Bkja 30Mælumslyk

Vibeche Landøy HatlenesSnteriørSøm AI

www.nordbolig.noTlf: 40 00 28 90

Storgata 101, 2601 Lillehammer

Bestill deNNe




Bestill deNNe





Opplev våre boligerpå hortenhus.no

42243

igt.

no

hortenhus.no

Ta kontakt for en husprat!Arne FuruhaugenTelefon 970 12 [email protected]


39Annonser Torsdag 10. september 2015

Svarer du ja på følgendeto spørsmål burde dukontakte Byavisa snarest:

Vi er dobbelt så store som noen annenavis i vårt nedslagsfelt: Lillehammer,Øyer og Gausdal samt nordre Ringsakerog nordre Gjøvik.Du når 23 000 hustander og bedrifterhver torsdag!

Ring tlf 911 27 452 eller 992 69 002 former info eller et godt annonsetilbud!

1: Når du annonserer, er det viktig å nå så mange som mulig?

2: Når du annonserer, er annonsekostnadene viktig for deg?

Nærmest Byavisa er GD med sine ca 11 500 husstander og bedrifter i samme distrikt**MBL Aviskatalogen

40 SPORT OG FRITID

LILLEHAMMER: – Beste Landsturneringen for utvikl ingshemmede noen gang, sa flere del-takere og ledere til Bya-visa. Turneringen i fotball og håndball med hele 74 klubber og 1.650 deltakere i fotball og håndball ble en fantas-tisk oppvisning i idretts-glede.

terje lisødegå[email protected]

Arrangementsleder Merethe Kjellberg og hennes rundt 100 medhjelpere sto på i tre hektiske dager, fra fredagens opptog i byens gater til siste medalje var utdelt søndag ettermiddag. Den 25. Landsturneringen går over i histo-rien som et gigantisk arrangement som satte Lillehammer på enda ett idrettskart for vellykkede arrange-menter som tilførte byen og omegn mye i gevinst. Alle hoteller og andre overnattinmgsplasser var fylt opp, og annet næringsliv nøt også godt av alle besøkende.

Jubileum i årDet eneste lokale laget som del-

tok i idrettsfesten var LFK Wed-nesday United, som like godt rundet jubilum under turneringen.

- Vi er 20 år som klubb i dag (lørdag) fortalte Vegard Nyland og Torgrim Opheim, som har vært med i klubben helt fra start av.

- Det har vært mye moro og mange opplevelser, men Landstur-neringen her på hjemmebane var toppers, sier de to og får straks medhold av en annen ildsjel, Andreas Larsen.

LFK Wednesday United gjorde sine saker bra i femmer-kampene. Det åpnet ned hele 9-1 seier over Sogn og Fjordane United. Deretter ble det tap 3-1 for Hana fra Bergen og 6-2 tap for City Stjørdal.Men uansett gjorde Lillehammer-gutta det bra. Vi merket oss for øvrig at lagets keeper, Morten Fjellstad, hadde mange solide redninger i turneringen.

For øvrig er det mulig å se Wed-nesday United på you tube. Der ligger det en film av en av tre-ningsøktene til Lillehammer-laget.

Store klubberFlere kjente og store idrettsklub-

ber både i fotball og håndfball deltok i Landsturneringen i år. Det er nok å nevne Larvik i håndball, Rosenborg, Vålerenga, Tromsø og Strømsgodset i fotball. Stadig flere kjente klubber engasjerer seg for de utviklingshemmede som abso-lutt har store opplevelser av å delta i idrett. Det forundret oss for øvrig ikke at Rosenborg var en av de beste fotballklubbene under turne-ringen, og vant både 5- og 7—cupen.

Øvrige vinnere i fotball ble: Sotra United, Kolbotn 2, Klepp 2, Brane Tigers, Vadmyra B-cup,RBK, Åmotkameratene B-cup,

Elverum, Vålerenga Bcup,Strømsgodset, Molde Bcup og Elverum igjen.

I håndballcupen ble det seier til Veldre, som vant to cuper, og Strømsgodset.

Fair Play-prisenNevnes må også at BUL fikk

premien som beste Fair Play-klub-ben i turneringen. Den prisen ble utdelt under lørdagens bankett.

Fair Play sto i fokus under tur-neringen. Begge kampdagene ble

det delt ut roser til enkeltpersoner som viste ekstra god fair play.

- Artig å se hvor fint alle oppfø-rer seg, og det er moro å gi ei rose til noen, sa Helge Kleiven fra Gausdal, en av de mange frivillige sliterne. En annen av disse var en annen gausdøl, Ola Lundemo, til daglig lensmannsdreng, men ofte å se i håndballsammenheng. Han forteller for øvrig at det under tur-neringen blir brukt det såkalte Monrad-systemet, som kanskje er best kjent fra sjakk og bridge. Sys-temet går på jevnbyrdighet mellom lagene som møtes. Dette systemet betyr at man møter lag man ikke

har møtt før. De innledende run-dene settes opp, mens det tas visse hensyn også ved oppsettet for videre spill.

Fotballen i turneringen omfattet både tre-fem- og sju-mannslag. Treer-fotball gikk i en såkalt fot-ballbinge, der det ikke ble kåret mestre.

Både Haakons Hall og fotballba-nene på Stampesletta var arenaer under Landsturneringen. Disse anleggene er perfekte for så store arrangementer.

Medalje til alleSamtlige deltakere i turneringen

fikk deltakermedalje, mens det vanket medalje og pokaler til de beste lagene.

Under alle utdelingene ble det spilt fanfare, spilt av de lokale musikerne Magnus Mulligau, Jonas Bakken Engen, Simen Holmstad og Mikkel Fæste Klas-haugen, som alle er aktive i Kul-turskolen.

Mange lokale fra byens kulturliv deltok i Landsturneringen. Det gjaldt for eksempel Sing Song Sin-gers under åpningen fredag, mens Utsiktsbakken Brass Band spilte i forkant av banketten i Haakons Hall. Der spilte New Jordal Swin-gers med Kjetil Kjelle til dans.

Både håndball- og fotballfor-bundet står bak dette arrangemen-tet, der også LFK bidro sammen med håndballklubber fra distriktet.

Keeper i rullestolEt godt eksempel på idrettsglede

ble vist av en fotballkeeper fra Sykkylven, som like godt satt i rul-lestol. Han reddet mange skudd.

- Da ville jeg skutt lave skudd, foreslo en spiller.

- Han tok mange lave skudd, gikk da ned på kne foran rullesto-len sin, forklarte en annen som hadde prøvd seg.

Et håndballag hadde også en rul-lestolbruker på vingen!

Idrett er for alle, sier vi.

ISHOCKEY GET-LIGAENKristins Hall - Lillehammer

Lillehammer - StorhamarTirsdag 15. september - kl. 19.00

Billettpriser seriekamper:Voksen 160,- * Honnør 120,- * Student/ungdom 100,- * Barn u/13 år gratis

Forhåndskjøp billetter hos Narvesen, 7-Eleven eller www.billettservice.no.Salg av billetter i Kristins Hall, starter en time før kampstart.

Dage

nskampspo

nsor:


Jubilerte under fantastisk idrettsfest

HERLIG GJENG: LFK Wednesday United jubilerte lørdag, 20 år etter klubbstarten. (Alle foto: Terje Lisødegård).

FRA START AV: Vegard Nyland (til venstre) og Torgrim Opheim har spilt for Wednesday United i alle 20-årene klubben har eksistert.

41sport og fritid torsdag 10. september 2015

Jubilerte under fantastisk idrettsfest

HERLIG GJENG: LFK Wednesday United jubilerte lørdag, 20 år etter klubbstarten. (Alle foto: Terje Lisødegård).

FANFARE: Denne kvartetten, Magnus Mulligau, Jonas Bakken Engen, Mikkel Fæste Klashaugen og Simen Holmstad spilte fanfare for alle lagene.

TRØNDERGULL: Her scorer RBK 1-0 i finalen mot Asker. RBK vant to av klassene i Landsturneringen.

SØNDAGSTURmed Byavisa

Søndag 13. september Oppmøte på parkerings-plassen mellom Ilsetra ogPellestova kl. 10.30

TTuren går til Lillehammers høyeste fjell,Nevelfjell, via Slåseterfjell.

Adkomst: Følg skilting mot Hafjelltoppenfra E6. Etter passering av bom (kr. 30.-,kort eller kontanter) følges skilting tilPellestova.

Parkering på den store parkeringsplassenetter Ilsetra. Plassen er i dag et stort an-leggsområde, men det er ingen virk-somhet på søndag.

Litt stigning i starten, men ellers en letttur 6-7 km.Turvert: Ådne Norheim

Turvert: Ådne Norheim

42 SPORT OG FRITIDTorsdag 10. september 2015

LILLEHAMMER: Arild Åssveen fortsetter denne sesongen med å følge Lillehammer Ishockeyklubb for Lillehammer Byavis.

Arild Åssveen begynte å skrive saker for Byavisa midt i fjorårets sesong. Det

engasjementet fortsetter. Til helgen er det igjen klart for hockeysesong og gjennom hele sesongen vil Åssveen være å finne ringside. Åssveen er 37 år og har fulgt L.I.K. tett siden slutten av 90-tallet, både som supporter, frivillig og styremedlem. Han har hatt flere frivillige verv i klubben,

blant annet som webredaktør, video-team og fotograf.Siden 2006 har Åssveen vært redaktør for L.I.K. sin HockeyAvis. I dag sitter han også i et markedsutvalg.

Til helgen åpner L.I.K. mot Manglerud Star på borte-is, før det tirsdag er klart

for sesongen første hjemmekamp og nabooppgjør mot Storhamar.

Følger Lillehammer Ishockeyklubb for Byavisa

HOCKEYJOURNALIST: Arild Åssveen skal dekke hockeysesongen for Lillehammer Byavis.

KAPTEIN: Stein Tore Bakken blir sesongens L.I.K.-kaptein. Begge foto: Arild Åssveen

LILLEHAMMER: Søndag 13. september starter ishockeysesongen for alvor når Lillehammer Ishockeyklubb møter Manglerud Star på bortebane.

arild å[email protected]

Svenske Mikael Kvarnström skal sammen med Lars Moe lede L.I.K. sitt A-lag denne sesongen. Mens Moe var trener for L.I.K. U20 forrige sesong, så var Kvarn-ström trener for Spartas A-lag. Og duoen har funnet tonen allerede.

- Lars og jeg har allerede et vel-dig godt samarbeid. Vi kommer godt overens, men vi er ikke alltid enige og det gir gode diskusjoner, fastslår Kvarnström.

Alle må medKvarnströms ishockeyfilosofi

inneholder ordene offensivt, agres-

sivt og fysisk. Men med omhu.- Vi må ikke bli naive, det må

være en balanse mellom en god filosofi og en gjennomtenkt tak-tikk, konkluderer svensken, som opprinnelig kommer fra Karlstad.

- Hvor mye betyr det for dere å vinne publikums tillit?

- Det er helt avgjørende! Vi må gjøre det sammen; De på isen, vi i spillerboksen, publikum på tri-buna, sponsorene, samarbeidspart-nerne og hele byen. Se på Malmö i fotball – alle har stilt seg bak klubben og laget, og nå er de i Champions League. Det er sammen vi kan lykkes, sier en entusiastisk Mikael Kvarnström.

Første franskmannI tiden som har gått siden forrige

sesong brått var over i mars har spillere som vanlig kommet og gått, og blant nykommerne er det mange spennende fjes. En av spil-lerne som har markert seg i tre-ningskampene er Nicolas Ritz, som faktisk er L.I.K. sin første franskmann noensinne. 23-åringen

fra Dijon har spilt A-VM for Frankrike, og kommer til å bidra med agressivitet i Lillehammers offensive spill denne sesongen. Han er positivt overrasket over L.I.K. som klubb.

- Jeg trives veldig godt i Lille-hammer og synes L.I.K.-organisasjonen virker vel-dig profesjonell. Nå gleder vi oss til å komme i gang, smiler Ritz.

Kaptein BakkenL.I.K. har hatt istreninger siden

1. august, og spilt 7 treningskam-per før alvoret starter søndag 13. september. Den siste treningskam-pen, mot Storhamar 8. september, ble spilt for sent til at Byavisa kunne få med resultatet, men de 6 første treningskampene har endt i 4 seire og 2 tap. Både Lørenskog, MS og Storhamar har måttet bite i gresset for L.I.K. i sesongoppkjø-ringen.

- Vi kan ikke annet enn å si oss fornøyde med treningskampene, slår trener Kvarnström fast og avslører at Stein Tore Bakken blir sesongens L.I.K.-kaptein. Han får med seg Aleksander Rindal, Joa-kim Arnestad-Eidsæther og Kris-toffer Jonsson i det som da blir en kapteinskvartett.

- Vi har flere gode ledertyper i

laget. Spillergruppa har fått komme med sin innstilling til hvem de ønsker skal være kaptei-ner, og for meg virker dette som en meget solid kvartett, forklarer Kvarnström.

Utfordringene i køSelv om L.I.K. valset over MS i

en av treningskampene med 11-1, så er det ingen grunn til å forvente en lett seriepremiere i Manglerud-hallen søndag. MS har i flere av treningskampene vist at de ikke bør undervurderes, og de vil nok være motivert for en revansje mot Lillehammer.

To dager etter at L.I.K. har åpnet sesongen mot MS, så står første hjemmekamp for døren. Tirsdag 15. september venter direktesendt kamp på TV2 Sportskanalen med Mjøsnabo Storhamar som gjester. Med sommerens overganger fra Lillehammer til Storhamar som bensin på bålet bør det bli fyr i teltet i Kristins Hall denne kvel-den.

- Vi må gjøre det sammen!

TRENER: Svenske Mikael Kvarnstrˆm tror at samhandling gir suksess.

43byhistorie

: I disse kommunesam-menslåingstider kan det være greit å minnes at en fusjon av Fåberg og Lillehammer etter hvert ble mer og mer påtrengende. Uklarhe-tene om kommunegren-sene, særlig knyttet til det såkalte ”byggebel-tet,” gjorde kommunal planlegging vanskelig. Ikke minst gjaldt dette skoleutbyggingen.

For fra midten av 1950-tallet måtte de sentrale skolene i både byen og byggebeltet – det siste hørte jo formelt til Fåberg kom-mune – utvides. Og denne flytende overgangen mellom Lillehammer og Fåberg gjorde også at de skarpe skillene mellom by- og landssko-len framsto klarere. Skillet for-plantet seg videre til den videregående skolen, fordi elever fra henholdsvis byskole og lands-skole hadde både ulik undervis-ningsmengde og ulik eksamen.

Behov for utbygging av den høyere skolen

Hovedproblemet for den høyere skolen var at også at de store etter-krigskullene sprengte skolens kapasitet fra slutten av 1950-tallet.

Men hvem skulle betale for den nødvendige utbyggingen? Til nå hadde de omliggende kommunene som hadde elever på skolen, ytt begrensete bidrag. Fortsatt var andelen ungdommer som begynte på skolen i Lillehammer godt over hva den var i bygdene omkring. Men antallet utenfra økte, spesielt fra Fåberg. Midt på 1950-tallet sendte bygda flere elever til skolen enn Lillehammer. Av de 475 elev-ene i 1956, var 136 bosatt i Lille-hammer, 193 i Fåberg. Lillehammer syntes derfor byen betalte uforholdsmessig mye for å drifte den høyere skolen, og ønsket at videre utbygging måtte skje på felleskommunal basis.

Felles folkeskoleeksamen? Et annet problem var at den

sprengte kapasiteten førte til at mange som søkte den høyere sko-len, ikke kom inn. I 1957 ble 174 tatt opp og 40 avvist. Opptaket ble også vanskeliggjort av at ulike kommuner hadde ulike eksamener. Den høyere skolen sjøl ønsket en ordning med felles folkeskoleek-samen, i første omgang for Lille-hammer og Fåberg. Spørsmålet ble sterkt debattert begge steder. Men i Fåberg var det hos mange en mot-vilje mot å gi seg inn på byskolens premisser. Fåbergingene hadde klart skolestellet sitt sjøl før, og burde fortsatt kunne gjøre det, mente lærer Ladegård. ”La oss være fåberginger så lenge vi kan,” istemte Hans Bleken. Likevel ved-tok fåbergingene og lillehamrin-gene i 1957 en felles folkeskoleeksamen, men med knappest mulig flertall i Fåberg skolestyre. Formannens dobbelt-stemme gjorde utslaget.

Ungdomsskolen kommerFra 1960 går imidlertid den

interkommunale diskusjonen om den høyere skole inn i en mer kon-struktiv fase. Det skyldes nok mye vedtak gjort av sentrale myndighe-ter. For det første ble det i 1959 vedtatt at real- og framhaldsskole skulle erstattes av niårig obligato-risk enhetsskole. Vedtaket åpnet for frivillige forsøk med denne skoleordningen. For det andre ble det i 1960 vedtatt at bykommu-nene skulle innlemmes i fylkes-kommunene. Og det betød at forskjellene mellom by- og lands-skolene endelig kunne kastes på historiens skraphaug! Et særdeles viktig skritt mot enhetsskolen.

Framhaldsskole og real-skole

Som de fleste bygder hadde Fåberg også framhaldsskole. Fra 1954 var framhaldsskolen obliga-torisk for dem som ikke tok annen videre utdanning. Og samme år kunne framhaldsskolen i Fåberg flytte inn i egne lokaler. Det var brakker fra den tidligere tyskerlei-ren på Holsjordet i Søre Ål. Den nye framhaldsskolen på Holsjordet åpnet også for en midlertidig løs-ning av plassproblemene ved Den

høyere skolen. I 1960 startet Fåberg realskoleklasser på Hols-jordet administrert av Lillehammer høyere skole. Høsten 1960 ble det tatt opp 180 elever ved realskolen på Lillehammer og 90 på Holsjor-det.

Ordningen med realskolen kunne inngås fordi den var midler-tidig. For nå sto obligatorisk niårig skole på dagsordenen.

Endelig niårig skole – men først i 1968

Alt høsten 1959 vedtok skole-styret i Fåberg å starte med niårig skole fra høsten 1960. Og våren 1960 hadde også Lillehammer gjort vedtak om å gå inn for niårig skole. Begge kommuner engasjerte arkitekt Tor Skjånes for i å se på behovene for utbygging. Skjånes-planen forelå så høsten 1960 som en samlet vurdering av kommune-nes behov. Tre ungdomsskoler ble foreslått etablert: Èn i Nordre Ål, én i Lillehammer sentrum (innpas-set i Folkeskolen), og én i Søre Ål på Holsjordet.

Likevel gikk det flere år før den niårige skolen ble en realitet. Så

lenge Fåberg og Lillehammer var to sjølstendige kommuner, tenkte begge ut fra egne interesser. Det førte til mange sammenstøt og vansker i planleggingsarbeidet. Først med kommunesammenslut-ninga 1.januar 1964 kom det fart i sakene. Få uker etter fusjonen var et nytt felles skolestyre etablert, med Ivar Bjørke som formann. Sommeren 1966 vedtok kommu-nen å starte forsøk med niårig skole. Høsten 1968 ble Hammar-tun og Åretta ungdomsskoler tatt i bruk, Smestad høsten etter.

Hvorfor så seint?Lillehammer kommune (som nå

inkluderte gamle Fåberg kom-mune) var blant de siste kommu-nene i landet som innførte niårig grunnskole. En hovedårsak var uten tvil at regionen hadde et godt utbygd skoleverk, der svært mange fortsatte på den toårige realskolen - ca. 90% i Lilleham-mer, ca. 60% i Fåberg. Men det er liten tvil om at usikkerheten om hvor kommunegrensene skulle gå, spilte en viktig rolle. Det gjorde felles planlegging vanskelig, og underbygget en tendens til å ta utgangspunkt i den egne kommu-nens interesser.

En liten rettelse:En observant leser har gjort oss

oppmerksomme på at bildeteksten til bildet som illustrerte forrige byhistorieartikkel må være feilak-tig. I følge teksten skulle bildet vise skolebarn i skolehagen på Skjel-lerudjordet i 1955. Men jentene har blondekrager og noen har hat-ter, og guttene har skyggeluer. Slik var ikke ungene kledd på 1950-tal-let! Det betyr nok at bildet er fra tidlig mellomkrigstid.


BYhistorie

trond FeiringFørstelektor emeritus

Høgskolen i Lillehammer

[email protected]

: Hammartun skole.

Ungdomsskolen kommer – til slutt

: Åretta skole

44 FRITID

: Skolen har nettopp startet opp igjen. Svært mange husker sine første skoledager. Og mange vil huske sine klassekamerater som skrev i minneboka. Blar vi i minnebøkene, vekkes minner om en tid, et sted og om vennskap. Opplandsar-kivet på Maihaugen har flere minnebøker i sin samling.

Ei kvinne er ei kvinne,det er det eine rette og,og daa ho venest var og finnekvar helst paa jord du henne saag.I hugen ljos og i hjarta varmsin heim ho styrde og verda vrang.Naar upp det loga til storlagd sak,so jamnast stod det ei kvinne bak.

Slik lyder et av minnediktene som er skrevet i Mathes Baadstø sin minnebok, skrevet på Vidarheim skole i 1917. De første hilsener i minneboka er fra 1894. Mathea hadde tatt minneboken med til USA der venner skrev inn små hil-sener. Tilbake på Tretten igjen skrev venner og besøkende sine små minneord.

Hilsningene er skrevet over en periode på godt femti år. De siste nedtegnelsene er fra 1950. Ved siden av en hilsen er det ofte limt inn en presset blomst eller et blon-destykke. En har så vel skrevet sitt minne på et neverstykke og limt det inn i boka. Vi finner også flere kjente navn i minneboka. Bl.a. har Sigrid Undset skrevet sin hilsen:«Med tak for den hyggelige efter-middag jeg tilbragte paa Baadstø», skrevet den 19. februar 1921.

Men hvem var Mathea Baadstø? Mathea var født den 23. oktober 1868 på garden Baadstø på Tret-ten, hvor hun også døde i 1959.Hun var datter av Ragnhild og Erik Baadstø. Utdanningen fikk hun

ved Amtskolen i Øyer, deretter gikk hun i meierilære og var elev ved et husholdningskurs påi Hamar. Hun var fotograflærling hos Charlotte Barth, deretter hos Karl Anderson i Christiania fra ca 1900 til 1904.I Oslo lærte hun sykepleie ved et katolsk hospital, hvor hun kom i kontakt med katolisismen. Hun konverterte i 1904. Fra 1905 til

1908 oppholdt hun seg i New York hvor hun arbeidet som sykepleier. Men hun flyttet tilbake til Tretten i 1908 da hennes foreldre ble gamle med dårlig helse.På Tretten gikk hun inn i et nytt fagfelt da hun arbeidet som biblio-tekar ved Tretten folkeboksamling i om lag 20 år. Hun ble aldri profe-sjonell fotograf, men drev med fotografering. Flere glassplater er bevart. Etter tilbakekomsten fra USA var hun et aktiv medlem av den katolske menigheten i regio-nen, og messen ble feiret i stua på Baadstø når katolske prester kom på besøk. Da Sigrid Undset kon-verterte til katolisismen var Mathea Baadstø hennes gudmor.

MinnebøkerMinneboken har fulgt Mathea gjennom livet. I andre minnebøker som finnes i arkivet, finnes kun minner fra en kort periode, f.eks. et skoleår.I Matheas minnebok er enkelte hilsninger lange, nærmest et brev. Noen er formet som et dikt. I en minnebok fra 1960-tallet er hilsenen gjerne kort, som:Gid lykken må tindre som himme-lens stjernerog ikke bli mindre om tiden seg fjerner.Minnebøkene i arkivet har ulik utforming: spesiallaget, formet som et hjerte eller kun en bok der du fyller inn visse opplysninger.

Som navnet sier: minnebøker vek-ker minner når du blar i dem i etterkant.


MINNEBOKEIER: Mathea Baadstø

Mathea Baadstøs minnebok

MINNEBOK: Forsiden til Mathea Baadstøs minnebok

MUSEUMSGLIMT

MARIT HoSARleder for Opplandsarkivet avd. Maihaugen marit.hosar@ maihaugen.no

60-TALLET: Eksempel på en hilsen i minnebok fra 1960-talletUNDSET: Både Sigrid Undset og Ivar Kleiven skrev i Matheas min-nebok

FRA MATHILDE: En hilsen i Matheas minnebok fra Mathilde Wikstrand

45fritid torsdag 10. september 2015

Du trenger :

Omelett8 stk egg8 ss vann2 klype salt1 klype pepper2 ss smør

Fyll2 ss olivenolje, til steking1 stk rødløk, hakket250 g cherrytomater, delt i to1 stk grønn paprika, i terninger3 stk avocado, i terninger1 koriander, frisk200 g fetaost, smuldret

Meksikansk omelett

UKENSOPPSKRIFT

For flere oppskrifter og inspirasjon gå til WWW.SPOON.NO eller følg meg på INSTAGRAM SPOON_NO

Omelett er en av de enkleste middagene du kan lage, og dette er en variant med masse godsaker i. Server med en sprø salat og nystekte hvitløksbaguetter.

Slik gjør du :

Til 4 porsjoner, lag 2 store eller 4 små omeletter.

1.Start med fyllet; varm olivenolje i en stor stekepanne. Ha i hakket løk og la surre noen minutter. Tilsett tomater og paprika. Sett til side

2. Fortsett med omeletten; visp sammen egg, vann, salt og pepper. Varm smør i pannen og hell i eggeblandingen. Trekk den inn mot midten etterhvert som den setter seg.

3. Når omeletten er ferdig stekt, legg den på ett fat og fyll med løk, tomat- og paprika blandingen. Strø over avokado, fetaost og koriander. Brett den i to og pynt med fetaost og eventuelt mer koriander.

Server omelett med en sprø salat og hvitløksbaguetter til.

Denne oppskriften er laget i samarbeid med Kolonial.no

Foto:spoon.no

1. Hvilken farger er det på harens vinterpels?2. Hvor sitter de tre små kinesere å spiller på enkontrabass?3. I hvilken idrett konkurrerer utøverene i butterfly?4. Hva slags dyr er en vær?5. I hvilket land er Aten hovedstad?

6. Hva er de to ingrediensene i drinken Screwdriver?7. Hva spiser koalaer?8. Hva heter kona til Fred Flintstone?9. Ved hvilken by ligger flyplassen Høybuktmoen, sann-synligvis Norges østligste flyplass?10. Hva heter FK Haugesund supporterklubb?

11. I hvilken by er Spansketrappen en kjent attraksjon?12. Hvilken bilfabrikant produserer modellen Corvette?13. Hva heter frontfiguren i Coldplay?14. hvilken veteran på filmlerretet spiller rollen somhovedskurken Snow i Hunger Games filmene?15. hvilken spansk by har et Guggenheim-museum?

16. Hva heter den 21-år gamle mannen fra Dallas,Texas som har vunnet både US Open og US Masters igolf i år? 17. I hvilket tiår var Calvin Coolidge president i USA?18. Hva har siden 2013 stått i Guinness rekord bok somverdens sterkeste chili?19. I hvilket år ble første sesong av «Lille Lørdag» vistpå TV?20. I hvilken kommune finner vi Kvadrat kjøpesenter?

Klarer du i gull-sølv-bronse kategoriene:12-15 poeng: Dopingkontroll neste! 8-12 poeng: Mestertakter.4-8 poeng: Is i rubben.0-4poeng: Utenfor pallen.

Sponset av:

JUNIOR

BRONSE

SØLV

SVAR:

Junior1. Hvit2. På Høybro plass3. Svømming4. Sau (hannsau)5. Hellas

Bronse6. Appelsinjuice og vodka7. Eucalyptus8. Wilma9. Kirkenes10. Maakeberget

Sølv11. Roma12. Chevrolet13. Chris Martin14. Donald Sutherland15. Bilbao

Gull16. Jordan Spieth17. 1920-tallet (1923-1929)18. Carolina Reaper19. 199520. Sandnes

GULL

46 BY OG BYGDTorsdag 10. september 2015

LILLEHAMMER: Mesta får ansvaret for lys langs vegene og for å drifte og vedlikeholde vegene i Sør-Gudbrandsdalen fem år fremover. Kontraktene er til sammen verdt nesten 200 millio-ner kroner.

Mesta Elektro har skrevet kontrakt med Statens vegvesen verdt 28.302.129 for drift og vedlike-hold av veglys langs riks- og fylkesveger i Opp-land. Mesta AS har fått kontrakten som omfatter drift og vedlikehold av alle riks- og fylkesveger i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu. Den er verdt 169 224 930,60. Til sammen er det to kontraktene verdt nesten 200 millioner kroner (197.527.059,60).

Mesta Elektro har også elektrokontrakten i tun-nelene i Oppland.- Mesta Elektro er ikke noen ny samarbeidspart-ner for Statens vegvesen. Vi ser fram til å sam-arbeide videre med dem, sier Åge Solbakken i Statens vegvesen. Drift og vedlikehold av alle fylkes- og riksvegene i Lillehammer, Øyer, Gausdal og Ringebu omfat-ter ca 713 kilometer med veg.-Å drifte vegene i Sør-Gudbrandsdalen er ikke nytt for Mesta. De hadde denne kontrakten siste periode også. Vi ser nå fram til å fortsette det gode samarbeidet, sier Mizanur Rahaman i Sta-tens vegvesen.

Mesta fikk anbud

SNORKLIPPING: : Bjarne Mælum (Sta-tens vegvesen), Mizanur Rahaman (Statens vegvesen), Christian Lillemork (Mesta AS), Kåre Odden (Mesta AS)

ØYER: Øyer Arbeiderparti tilbyr å kjøre til og fra valglokalene i Øyer og Tretten for de som trenger skyss.«Det er viktig at alle får muligheten til å avgi sin stemme ved valg», skriver Øyer Ap i en kort pressemel-ding. «Hvis noen har problemer med å komme til stem-melokalet vil vi derfor tilby skyss».- Tilbudet er helt gratis, og er for alle de som ønsker, men som ikke klarer å komme seg til stemmelokalet i både Øyer og Tretten, sier Arne Finn Brekke. For de som trenger skyss i Øyer kan Geir Korslund kontaktes på 99641785. I Tretten er det Ivar Botheim som har tilbudt seg å skysse til og fra stemmelokalene, han kan nås på 41671877.

Gratis skyss til stemmelokalene i Øyer og Tretten

LAGBRONSE: Lillehammer tok bronse i lag. Fra venstre: Gert Lier, Arild Kaulum og Ole Inge Kampe (med lagpokalen). Fjerdemann, Roar Huse, var ikke til stede under premieutdelingen.

LILLEHAMMER: Unibuss i Lillehammer har landets tredje- og fjerde beste sjåfør. Det viste helgens uoffisielle NM i ferdig-hetskjøring med busser i Lillehammer.Lillehamringen Arild Kaulum (67) er veteran i faget. Han har kjørt buss siden 2003 og har deltatt i NM og Nordisk mesterskap mange ganger. Lørdag tok han bronseme-daljen på hjemmebane i Industri-gata i Lillehammer, der hans kollega Gert Lier ble hakket bak, på en sterk fjerdeplass.

Bronse i lagUnibuss Lillehammer hevdet seg også godt i lagkjøringen, med tred-jeplass etter Romerike og vinner-laget Vestfold. På Lillehammers lag deltok Kaulun og Lier, samt Ole Inge Kampen og Roar Huse.Individuelt ble det dobbelt til Lerå-vegen Unibuss på Romerike. Lazio Pasztor (37) vant mesterskapet, foran kollega Tomas Sarocky (31). Det skilte bare to poeng mellom de to sjåførene.- Jeg er nesten dobbelt så gammel som de to foran meg tilsammen, ler Arild Kaulum, som fikk med-alje og 1.000 kroner i premie. Han er veldig godt fornøyd med at laget fra Lillehammer også tok medalje.

18 kvalifiserteTotalt har over 2.000 Unibuss-sjåfører hatt muligheten til å kva-lifisere seg til mesterskapet i Lillehammer. De 18 beste fra kva-lifiseringene fikk delta i Lilleham-

mer, etter at rundt 100 hadde forsøkt å komme seg gjennom nåløyet. Bare i Lillehammer har rundt 70 sjåfører forsøkt å kvalifi-sere seg for NM.- Du tror kanskje at det er lett å manøvrere en buss i trafikken. Det kan se lett ut for uinnvidde. Men tenk over at sjåføren sitter to meter foran framhjulene, det er en spesi-ell posisjon, sier Arild Kaulum, som vet hva han snakker om.

Klare for IslandDe seks beste fra mesterskapet i Lillehammer skal delta i Nordisk mesterskap på Island neste år. Dit drar da både Kaulum og Lier, og gjett om de gleder seg. Lier blir debutant, mens Kaulum har deltatt i Nordisk tidligere.Toeren i Lillehammer, Tomas Sarocky, ble forøvrig Nordisk mester i år.

30 millioner kmUnibuss-sjåførene i landet kjører årlig rundt 30 millioner kilometer. De snirkler seg fram i gater og kri-ker. De snakker om presisjon og gode kjøreferdighjeter, noe de absolutt demonstrerte under NM i Lillehammer.

Brannfolkene prøvde segEt artig innslag under NM i Lille-hammer var også at brannstasjo-nen i byen stilte opp for å teste ferdighetene med en stor brannbil. Og det gikk glatt, veldig bra! Tydelig at også brannfolkene kan å sno seg i trafikken, og det trengs fra tid til annen under utrykning.

Unibuss Lillehammer med to av de fire beste i NM

LILLEHAMMER: På Kom-deg-ut-dagen 6. septem-ber ble en laftet gapahuk offisielt åpnet på Landskampen.


Den nye gapahuken ble åpnet av Rudsbygd ILs leder Stig Larsen med over 60 toppturbesøkende. Snoren ble skåret over av Oscar Smogeli Opsann. Gapahuken lig-ger på Landskampen 756 moh, på Baksæterkjølen, ikke langt fra grensa til Gausdal. Herfra er det flott utsikt over Lillehammer, Mjøsa og Hafjell. - Den er selvfølgelig åpen for alle og inngår i DNT Lillehammers Ti

på Topp. Det er mulig å komme til toppen bla fra Nyhus i Landsvegen (korteste vei) eller fra Nysveave-gen/Olerudvegen. Gapahuken ble laftet i “slepplaft» i sommer av Arnt Tunset med noen hjelpere. - Rudsbygd IL søkte Gjensidiges-tiftelsen om midler til byggingen, og det fikk vi. Arnt Tunset har laget også en skål av tre til å henge på veggen inne i gapahuken. Her kan foreldre legge i “lokkemat” til ungene før de skal på tur. Gapahu-ken er laget slik at det er fint for barn å sove inne i den. Når gjerdet er på plass rundt slik at sauene ikke opptar plassen, vil det være et supert overnattingssted for liten og stor, forteller Barbro Smogeli i Rudsbygd IL.

Aktive

Rudsbygd IL er et idrettslag med 240 medlemmer hvor dugnadsån-den står sterkt. Både unge og gamle blir med når det inviteres til dugnad. På sommerhalvåret arran-geres det Idrettskole/Allidrett for Buvollens elever med ulike aktivi-teter, og om vinteren går det i skileik og lysløyperenn. Ruds-bygds medlemmer kjører skiløyper på Baksæterkjølen og i lysløypa ved Buvollen skole. I den senere tid har også medlemmene fått skil-tet og merket turstier til glede for friluftsinteresserte. Det er planer om å sette opp enda en gapahuk på Baksæterkjølen neste sommer. Idrettslaget har i dag to æresmed-lemmer; Hans Bleken og Edvald Boasson Hagen.

Gapahuk med fantastisk utsiktINNvIEt: Gapahuken på Landskampen ble innviet forrige helg.

lIllehAmmer KAmerAKluBB mInner om:

Fotokonkurransen på Strandtorget

Tema: Skolestart. Innleveringsfrist: Lørdag 12. September. Bildene sendes til: [email protected]

FIKK GAvE: En hytte-eier fra Hafjell siden 1994 som kaller seg tom Bjørgefallet, har gitt et flott fotballspill i gave til Øyer ungdomsklubb. Dette falt i smak hos alle på klubben som ligger på tingberg og har åpent hver tirsdag fra kl 18 til 21. Her er det god stem-ning og fra før har klub-ben biljard, bordtennis, Playstation m.m men manglet altså et fotball-spill. De på bildet er Magnus, torstein, Lars Martin og victoria.

Øyer Ungdomsklubb fikk gave

47by og bygd

NYTT FRA DNTLørdag 12. septemberInviterer DNT Lillehammer isamarbeid med GD til en fjellturover 7 topper i Lillehammer- ogØyerfjellet. Turbeskrivelse pånettsidenwww.dntlillehammer.no.

Det er start fra Pellestova mellomkl 9 og 11, og alle deltakere går isitt eget tempo. 7-fjellsturen eren fin måte å gjøre seg kjent medde nære fjellområdene. Ta gjerneturen sammen med venner ogkjente. Hele turen er på 26,5 km.

Alternativ tur over tre fjell på15 km. En gruppe fra BarnasTurlag vil gå trefjellsturen.Se tidspunkt på nettsiden.

NORDREÅL KIRKEKonfirmasjonsgudstjenester

kl 11.00 og kl 13.00Sokneprest Oddgeir Bolstad,Kateket Susanne Paulsen,Organist Geir Ole Dahlen.

LILLEhammER KIRKEGudstjeneste kl 11.00

Sokneprest Ann Catrin O. TomtenOrganist Tim Collins

NORDREÅL KIRKEKonfirmasjonsgudstjeneste kl 11.00

Sokneprest Oddgeir BolstadKateket Susanne PaulsenOrganist Geir Ole Dahlen

SØREÅL KIRKEGudstjeneste kl 11.00Prest Ragnar GranaasenOrganist Sjur Magnus

VINGROm KIRKEGudstjeneste kl 11.00KonfirmantpresentasjonVikarprest Iselin F. JulandOrganist Thor Kvande

FÅBERG KIRKEGudstjeneste kl 13.00Prest Ragnar GranaasenOrganist Paul Wilmot

NORDSETER FJELLKIRKEGudstjeneste kl 11.00Prest Tor Ole BjerkeOrganist Gerd Rindal

Vingrom seniorkor deltar

Velkommen til gudstjeneste!

Leif Solberg CDkan kjøpes på:Kirkekontoret

Andre arrangement

LILLEhammER KIRKEHver tirsdag kl 8.30

morgensangAlle hjertelig velkommen!

Lillehammer KantoriØver torsdager kl 19.14 – 21.30Info: Tim Collins tlf 97991305

LILLEhammERKIRKESENTER

Hver tirsdag kl 19.00SaLT Lillehammer Tensing

Torsdag 17.septemberHyggestund arrangererTur til Mesnali Leirsted.Avreise med privatbiler

fra Lillehammer kirke kl 11.00Pris kl 150,- inkl lunsjVelkommen med!

NORDREÅL KIRKEHver fredag kl 9.00

morgensamling i kapellet

SØREÅL KIRKEHver onsdag kl 18.00

Pepper

FÅBERGmENIGhETShuSOnsdag 16 . septemberTreffpunkt kl 19.30

KIRKENS SOSHvis du trenger noen å snakke meder Kirkens SOS ALLTID åpenfor alle. Tlf. 22 40 00 40.

Chat og mail:www.kirkens-sos.no

Se nettsiden:www.kirkekontoret.no

Lillehammer KirkekontorNordre Ål kirkekontorFåberg kirkekontor

Telefonnummer:61270888

Gudstjenestersøndag 13. september

Gudstjenestelørdag 12. september


LILLEHAMMER/TRETTEN: Kommende lørdag kan du se virkelig gamle lokale busser og lastebi-ler på Stav på Tretten. Oppland Transportarbei-derforening runder 25 år, og har i den forbin-delse stor veteranutstil-ling og fest på Stav.

Terje lisødegå[email protected]

En rekke veteraner på flere hjul, busser og lastebiler, av den virke-lig gamle sorten, kommer fra hele distriktet. Gamle busselskaper som Gausdal Bilselskap, Lillehammer Ringsaker Busselskap, Ottadalen Kommunale Bilselskap og mange andre tidligere selskaper blir repre-sentert ved utstillingen.Blant mange kjøredoninger kan du beskue en Volvo lastebil, fra Gaus-dal Bilselskap, årsmodell 1963... Bare den er verdt en tur til Stav, kan vi love.

- Mange som kommer- Ja, vi gleder oss til å se de mange gamle veteranene på hjul på Stav. Mange gamle tilkskuere vil nok minnes kjøreturer de hadde i akku-rat den bestemte bussen for 50 år siden, sier nestleder i Oppland Transportarbeiderforening, tretlin-gen Jon Magne Aspelund til Bya-visa.Til Stav kommer også en veteran på to bein, nemlig Arne Bergom, som jobber i dagens Litra og Uni-buss i Lillehammer. 69-åringen startet i bransjen som 16-åring, da på bussverkstedet. Siden har han blitt i faget i hele 53 år!- Jeg har vært trafikkleder, kjørt buss og nå kjører jeg lastebil, for-teller Arne Bergom.Oppland Transportarbeiderfore-ning runder sine første 25 år, etter at mange selskaper ble

1.200 medlemmerMange tidligere fagforeninger ble slått sammen til Oppland Trans-portarbeiderforening i 1990. Dagens forening har 1.200 med-lemmer, hvorav 900 er aktive i

yrket fortsatt. Alle medlemmene som har stått på i 25 eller 50 år, vil få spesiell oppmerksomhet under festmiddagen på Stav lørdag.- Vi har 40 medlemmer som har stått på i mer enn 50 år, sier Aspe-lund.Jon Magne Aspelunbd kan fortelle at mange eiere av gamle busser og lastebiler i disse dager pusser og gnir, for å kjøretøyet finbest mulig til lørdagens utstilling.- Hva skjer for publikum på Stav?- Masse. Det blir forskjellige akti-viteter og konkurranser for alle som møter. Publikum skal kåre fineste bussen og fineste lastebilen av veteranene. De tre beste i denne avstemningen får premie. Premier vanker også til publikum i flere andre konkurranser og aktiviteter, sier Jon Magne Aspelund til Bya-visa.Foreningens historie blir også behørig demonstrert på Stav. Det blir utstilling av gamle bilder, pro-tokoller og annen historie, sier Aspelund.Forbundsleder Roger Hansen skal være tilstede, sammen med flest mulig av dem som stiftet fylkesfo-reningen for 25 år siden. Den stif-telsen skjedde for øvrig i Valdres. Noen av gamlekara har rundt 70 års medlemsskap i transportarbei-derforbundet....- Vi håper virkelig at mange tilsku-ere kommer til Stav lørdag formid-dag. Vi holder det gående til rundt klokka 17, sier Jon Magne Aspe-lund.

Jubileumstreff for veteraner på hjul

VETERAN: Arne Bergom (til høyre) har 53 års virke i bransjen og er stadig aktiv som lastebilsjåfør i Litra. Her sammen med nestlederen i for-eningen, Jon Magne Aspelund. (Foto: Terje Lisødegård).

BRUDEPAR HILSENER

VELkoMMEN tIL VERDEN

gratis hilsener og gratulasjoner!Du kan du sende tekst og bilde til Lillehammer Byavis, Storgaten 75, 2609 Lillehammer eller legge et brev i vår postkasse på samme adresse. ( Vil du ha bilde i retur, legg ved frankert konvolutt med adresse) Eller aller helst, send bilde og tekst på e-post til: [email protected].

Anne Sofie Brækken og Frank AndrÈ Dahl giftet seg i Lilleham-mer kirke 15. august.Foto: Fotograf Kirsti Hovde

Elin Andresen og Petter Leistad giftet seg i Lillehammer kirke 25. juli. Foto: Tone/Fotograf Kirsti Hovde

Henrik ble født på Levanger syke-hus 11 mai og døpt i Alstadhaug kirke 1.august.Han var 50 cm lang og 3320 gr. ved fødsel. Stolt og flink storebror er Iver Andreas 2 år.Rita og Steinar Haugen Hjulstad

Vår lille solstråle Ine Haugli Dom-pen fyller 1år 11sep. Kjempeglad I deg. Hilsen farmor og farfar.

Gratulerer med dagen Ine Haugli Dompen den 11.9. Tenk nå er du blitt 1 år,tante sin stjerne:) håper du får en fin dag. Stor klem fra tante Elisabeth

Hipp hurra for den sporty, tøffe og søte lillesøstra mi, Mari, som fyller 5 år i dag!!! Stor bursdagsklem fra storesøster Hedda. Mamma og pappa hilser også

Vi giftet oss i Alstadhaug kirke 1.august. Rita og Steinar Haugen Hjulstad. Hilser til venner og famile i Gudbrandsdalen. Hilser spesielt til mor og far på Tretten. God bedring! Fotograf: Kjell Heggelund

www.hageland.no

HAGELAND LILLEHAMMERANDREASSEN BLOMSTER

Storgaten 136, 2615 LILLEHAMMER • Tlf. 980 86 000Man.-fre. 09-19 • Lør. 09-16 • Søn. 12-16

HAGELAND GAUSDALO. HAGEN GARTNERI OG BLOMSTER

Vestringsveien 18, 2651 Ø. Gausdal • Tlf. 61 22 46 66Man.-fre. 0900-1700 • Lør. 0900-1500

HHagemøbler

Salg på busker,trær og utepotter

å

50%÷50%

%RABATTOpp

ttiill5

NOK=NOK

HAGBART & BREDO: GODE REpRisER...

Naboen og vi har vært uenige om hva en rotbløyte er for noe. Nei, det dreier seg ikke om overdrevent inntak av sterkt fluidium på grove bakkanaler (ville drikkelag). Det dreier seg ikke om en episode med Marve Fleksnes heller, der han inviterte de gamle kompisene Rød-hette, Sengehesten og Galten fra marinen til et gasta drikkelag. Modern var beordret til å smøre snitter. Så viste det seg at kompi-sene for lengst var over sin stor-hetstid. En av dem hadde til og med tatt med seg kona. Uhørt, syntes Marve.

Nei, det handler om regn. Mye regn.Det avstedkom en heftig diskusjon om hva en rotbløyte er for noe. For å få slutt på den smule krangel som oppsto, konsulterte vi gamle, gode Meteorologisk Institutt. Der pratet vi med statsmeteorolog Marit Helene Jensen.- Her plaskregner det, kvitret hun i telefonen, og fortsatte:- En rotbløyte er 30 millimeter regn på ett døgn, slo hun fast, og roen ble dermed gjenopprettet her i heimen.Hvem som fikk rett av oss og naboen? Det var vi. Rimelig putt forlot han åstedet. Han hadde fles-ket til med 90 millimeter i døgnet. Det var liksom ikke måte på. Men det var akkurat 90 millimeter som ramlet ned i det høyst vaklevorne og rimelig primitive målefatet vårt på tre døgn. Altså tre rotbløyter på tre døgn. Dæven døtte!

Det var mens vi forlot målefatet, at vi sklei på en gjennomvåt plen. Vi tok overbikken i et voldsomt utslag mot venstre og rev med oss to plaststoler ved hagebordet. Vi lan-det på ryggen i tre rotbløyter og serverte de mest oppfinnsomme banneord her i dalen noensinne.Smerten jaget gjennom ryggen der den går over til å hete noe annet, og hva mer: Den forplantet seg ut i venstre rævball. Åssen i heite huleste kunne det skje?

Men vi kom oss opp i Annen Etage. Vi måtte holde tett om til-dragelsen overfor naboen ellers ville han fått vann på mølla. Pro-blemet var at vi ikke kunne sitte, bare stå eller ligge. Etter ymse telefoner til fagfolk, slapp smer-tene taket. En slags håndspåleg-ging pr. telefon? Merkelige greier.Mye snodig kan tydeligvis skje en skrott der ute i rotbløyta. Det kan være ille for den som er nærmere rullatoren enn damene på Brenne-riet.

Rotbløyte

GAUSDAL: Det har nå blitt ladestasjon for EL-SYKLER ved Turistin-formasjonen i Gausdal - Dikterportalen i Follebu.sOl [email protected]

Det er populært å sykle, og flere og flere anskaffer seg el-sykkel, daglig observeres de langs veien. Ikke minst på den fine gang- og sykkelstien som går fra Segalstad Bru til Lillehammer.- Initiativet og idéen om å få til et slik tilbud i Gausdal kom fra de ansatte ved Dikterportalen. Søn-dag fikk de besøk av en syklist som gikk strømtom på tur til Skei-

kampen. Allerede torsdag ble ladestasjonen åpnet, og de som lader el-sykkelen sin her innen sesongslutt 1.oktober har også muligheten til å komme innom å få turtips, kjøpe kart, drikke og is. Tilbudet for lading er tilgjengelig hele året, forteller Kjellfrid Flæk-ken i Gausdal kommune.

Men husk at du må ha med ladekabel selv.

Få informasjon mens du lader el-sykkelen din

Skål for ladeStaSjon: de ansatte ved turistinformasjon, Benedikte Magnussen og elin Voldbakken ønsker syklister velkommen til å lade. (foto: Gausdal kommune).

Industrigata 37B2619 Lillehammer

46 17 17 12www.rentawreck.no

Trenger du varebil?Vi har biler i

mange størrelser!

Størrelse4m3

6m3

10m3

17m3

30m3*

fra pris350,-595,-745,-845,-995,-

* Trenger førerkort C1

Documents

Byavisa 2015 31