1

Årsrapport 2012Inkluderer 3 Forskningsbesvarelser fra “Senior Solution”

2

3

QR KODE?

QR-kode eller Quick Response code er en av de mest polulære strekkodene som finns. En QR kode kan in-neholde forskjellig informasjon.

I denne rapporten leder QR-kodene til videoer. For å se videoene må du laste ned en QR leser på ditt nettbrett eller smarttelefon.

INNHOLDÅRET SOM GIKK

AKTIVITETER /

INTERNASJONALE TURNERINGER

OPPDRAG

MATRIELL

SKANDINAVISK FINALE

JR. FLL

PRESSE & WEB

PROSJEKTINNLEVERINGER

NORGE, SVERIGE & DANMARK

SPONSOR

FIRST SCANDINAVIA

02

05

06

07

08

11

12

14

19

20

4

ÅRET SOM GIKKMål og fokusområderVi har satt oss et langsiktig mål med å nå 1000 lag i løpet av de neste to årene. Som det første skritt på veien var 800 lag i 2012 et realistisk tall. Godt innarbeidet verktøy som FLL grunnkurs og dokumentet ”FLL i skolen” var på plass fra dag en så vi startet jobben umiddelbart.

Rekruttering av nye turneringsbyer, planlegging og gjennomføring av kurs, samt utvikling av scoringssystemet var de store fokusområdene i 2012. Logistikken skulle også forbedres slik at f. eks lagene kunne bestille ekstra t-skjorter gjennom en nettbutikk.

5

ResultatAv 14 byer som vi kontaktet fikk vi 4 nye turneringer. Dette var Trollhättan, Kirkenes, Stjørdal og Östersund. Vi har avholdt 12 kurs i Norge, hvorav 7 var før sommeren. Alle kursene var rettet mot nye lag og 141 lærere har totalt deltatt. Vi endte opp med 811 lag fordelt på 43 turneringsbyer i Skandinavia.

Den nye scoring modulen kom på plass i god tid før turneringene og ble presentert på prosjektledermøtet i Tallinn. Dette ble godt mottatt og fem av byene brukte live scoring rapportene for storskjerm. Flere byer begynner også å bruke nettbrett for å bedømme lagene i alle kategoriene. Dette er flott fordi det letter bedømmingsprosessen og man sparer en frivillig på dette arbeidet.

6

ProsjektledermøterDet første prosjektledermøtet ble avholdt landsvis i Bodø, Odense og Stockholm. På høsten hadde vi møte i Tallinn, Estland.

Å dele prosjektledermøtene landsvise fungerte veldig bra og vi fikk mange gode innspill å jobbe med. Høstens møte ble lagt til Tallinn i Estland. Dette fordi det var enkelt for alle landene å reise dit, samt at prisnivået er lavt. Det ble rekordstort oppmøte med 68 deltagere. Vår partner i FLL Estonia deltok også på møtet og vi fikk utvekslet erfaringer med dem også.

ØkonomiBudsjettet for FLL Skandinavia var på 7 524 000 NOK for 2012. Flere av sponsor-kontraktene utløper i dette året så arbeidet med å sikre 2013 (og årene fremover) var også en viktig prioritering i 2012.

En trofast sponsor gjennom mange år, Sparebank1 Nord Norge trekker seg ut av konseptet i 2013, samt at støtten gjennom Norges Forsknigsråd og programmet Prosentia skal legges ned. Det skal komme en erstatning for Prosen-tia, men dette er ikke helt på plass ennå.

Økonomien følges nøye gjennom året og vi har heldigvis ikke hatt de store overraskelsene. Unntaket er på slutten av året hvor vi fikk ekstra omkostninger på porto siden vi ble forsinket med utsendingene til turneringsbyene i Norge.Likevel så skal regnskapet gå i balanse siden vi bl.a ikke har videreutviklet alle punkter på web ennå.

Regnskapet for 2012 er ikke klart når denne rapporten går i trykken, men vil være tilgjengelig ved forespørsel i mars/april.

EvalueringI 2012 har vi fått nasjonal pressedekning både i NRK og TV 2 i Norge, samt i TV 4 i Sverige og TV Syd i Danmark. Det er gledelig at FLL har fått så stor mediedekning!

Vi har hatt full fokus på FLL i skolen og har også startet jobben med å se om FLL passer inn i de nye valgfagene. Flere lag som har deltatt gjennom disse fagene og vi skal høste erfaringer og evaluerer når vi har fått tilbakemelding fra lærere.

Vi har stadig en stabil og engasjert gruppe mennesker i komiteene rundt om i Skandinavia. Det er vi utrolig stolte av! Det er fantastisk at enkelte prosjektledere har beholdt det gode initiativ og engasjement i opp til 11 år og det blir noen imponerende tall når vi takker; 12 000 deltagere, 811 voksne veiledere /lærere, 43 prosjektledere med sine komiteer, 650 dommere og 860 frivillige for en strålende innsats i 2012!

Vi gleder oss til 2013!

Prosjektlederne og nyhetsinnslag fra Norge, Sverige og Danmark

7

World Festival St. Louis, USA26.-28. april 2012

82 FLL lag fra 30 land deltok.

Fra Skandinavia deltok:Team Fanatic ANT: Sorø. Danmark

Austbø Legomafia: Sandnessjøen. Norge

Grisebassene: Herning. Danmark

Ingen resultater var tilgjengelig etterturneringen FLLOEC 2012 Mannheim, Tyskland6. til 9. juni 2012

70 lag fra 45 land deltok

Fra Skandinavia deltok:NXTeam: Härnösand, Sverige 40. plass i robotkonkurransen

Austrått Nonstop: Stavanger, Norge17. plass i robotkonkurransen

NXT Generations: Sønderborg, Danmark15. plass i robotkonkurransen

Lego Masters: Gjøvik, Norge32. plass i robotkonkurransen2. plassen i FLL project “Innovative solution”

NOEN AKTIVITETER I 20121.feb Påmeldingen åpnet6.feb Prosjektledermøte Norge8.feb Prosjektledermøte Danmark28.feb Prosjektledermøte Sverige

6.mars FLL kurs Kirkenes

26.april World Festival

18.mai FLL kurs Skien23.mai FLL kurs Bergen30.mai FLL kurs Harstad

6.juni FLL OEC6.juni FLL kurs Oslo14.juni FLL kurs Hammerfest

1.sept Påmeldingen stenger3.sept Prosjektledermøte11.sept FLL kurs Stavanger12. sept FLL kurs Haugesund15.sept Senior Soultion oppdragsslipp26.sept FLL kurs Haugesund

5.nov Dommermøter10.nov FLL turneringer 2012

1.des Skandinavisk finale 2012

8

Hvordan sikrer vi livskvalitet mens vi blir eldre?

Noen aktiviteter og oppgaver kan bli mer utfordrende etter hvert som man blir eldre. F.eks. kan det bli litt vanske-ligere å komme seg opp i andre etasje, eller å åpne en stor garasjeport for hånd. Andre ting som kan være utfordrende er å holde styr på bankkontoer, pensjoner og regninger. Hvordan kan vi sørge for gode levekår med trivsel og god sikkerhet om vi skulle bli syke?

Under Senior Solutions skulle deltakerne fokusere på slike utfordring-er og lære mer om hvordan vi kan bedre vår egen og andres al-

derdom!

Bakerst i sluttrapporten finner du noen utvalgte prosjek-tinnleveringer, hvor du kan få et innblikk i noen av lagenes løsninger.

I år var 57% av deltakerne gutter og 43% jenter.

OPPDRAG

9

Siden temaet i FIRST LEGO League er nytt hvert år må også alt av oppdragsmateriell redesignes. Brosjyrer, oppdragsbannere, pre-sentasjoner, dommerskjemaer og diplomer har alle blitt oppdatert. I 2012 fokuserte vi også på å oppdatere designet av de generelle bannerne.

Årets inspirasjonsfilm ble en liten kortfilm inspirert av opplærings-filmene som skoleverket benyttet i etterkrigstiden. Den fikk tittelen ”Kroppens forandringer” og hadde skuespilleren Kristian Winther i hoved-rollen som uheldig biologiprofessor. Filmen ble tekstet på norsk, svensk og dansk og fikk totalt 4 617 visninger under prosjektperioden. Noe som gjør den til FLLs nest mest sette video.

FIRST Scandinavia hadde i 2012 ansvaret for den skandinaviske finalen. Nye tekniske løsninger som scoring og visningsteknologi gjorde det mulig for oss å gjøre turneringsdagen til et sportsarrangement hvor informasjon kom fortløpende opp på storskjerm og til sendingen på nett.

MATRIELLwww.hjernekraft.org

SPORTS FOR THE MIND

www.hjernekraft.orgSPORTS FOR THE MIND

10

Skandinavisk finale 2012 ble ar-rangert på Fornebu 30. nov - 2. des i Statoils nye kontorbygg. Bygget som sto ferdig i oktober, dannet en fantastisk ramme for arrangementet og det var et in-spirerende miljø å være i.

ForberedelserFor andre gang i FLL historien skulle FIRST Scandinavia selv stå som arrangør av den skandinaviske finalen.

Det var knyttet en del spenning til om bygget ville bli ferdig i tide. Det ble laget et alternativt arrangørsted, men heldigvis tydet alle rapporter underveis på at alt gikk etter planen. Kommunikasjonen mellom Statoil og FIRST Scandinavia har fungert veldig bra. Vi har blitt tatt imot på mange ulike avdelinger med positivitet og vel-vilje.

Vi booket Hundsund og Storøya grendeskole for over-natting til lagene. Vi fikk leid inn crew fra en klasse på Hundsund skole til turneringen, samt at Bærum Røde Kors fikk ansvaret for brannvakt på skolene.

Det ble lagt ned mye ressurser i den tekniske gjennom-føringen. Firmaet Playroom ble leid inn for å ta seg av

gjennomføring, leie av utstyr, streaming og opp/ned rigg av arena. Vi jobbet tett med disse i mange måneder for å få på plass alle elementene som vi ønsket.

GjennomføringLagene ankom fredag og 34 av 42 påmeldte lag valgte skoleovernatting. Vi forsøkte å få plass til alle på laget selv om de var over 12 personer. Dette skapte en del prob-lemer i og med at noen lag var hele 40 personer, men der det er hjerterom….. Det ble trangt, men det gikk. Vi hadde også invitert 6 Jr.FLL lag. Disse kom fra Salten, Agder og Borlänge.

94 gjester var påmeldt. Vi setter stor pris på at våre sa-marbeidspartnere og sponsorer kommer for å overvære arrangementet og spesielt hyggelig var det at 33 per-soner fra turneringsbyene kom og var sammen med oss denne helgen. Dette gjorde også sitt for at vi hadde et solid dommerkorps på finalen.

Lagene fikk komme inn på Statoil fredag ettermiddag for å rigge til pit. Vi hadde også en øvingsrunde på konkurransearenaen for alle lag. Kvelden ble avsluttet med pølsefest for både voksne og deltagere. For gjester hadde vi en samling på Scandic hotell fredag kveld.

SKANDINAVISK FINALE

11

12

Det var tilleggsaktiviteter i kjelleren hvor Statoil ansatte med deres barn, deltagere og andre publikummere kunne se fantastiske LEGO modeller, prøve seg på byg-ging av LEGO Ola bil, Build the Change og Statoils re-alfagsstand med flere aktiviteter. I tillegg hadde FIRST Scandinavia Partner stand med utstilling av mange spennende, pedagogiske undervisningssett.

På lørdag åpnet vi dørene kl. 0800. Vi var så heldig å få forskningssjef i Statoil, Karl Johnny Hersvik og Utdan-ningsminister Kristin Halvorsen til å åpne finalen.Det var stor stemning og veldig mange mennesker på tribunene hele dagen. Vi brukte live scoring av robot-kjøringene, samt at vi hadde en ute gående reporter og to konferansierer på arenaen. Dette skapte en flott dy-namikk på storskjermen, noe som gjorde streamingen mer spennende å se på. Det var storskjermvisningen som gikk ut på nett. Reporter Stine Aas Myhre fra Statoil og konferansierene Andreas Wahl og Magnus Vigeland gjorde en fantastisk innsats.

Det ble kødannelse i kantinen da lunsjen skulle serveres, noe som gjorde at dommere fikk mat veldig sent. Men ellers gikk programmet etter kjøreplanen.

Alle forskningspresentasjonene ble filmet og lagt fortløpende ut på hjernekraft.org. Dessverre mistet vi to presentasjoner på grunn av teknisk feil.

Vi fikk god pressedekning i løpet av dagen. De to nor-ske landsdekkende TV kanalene. NRK og TV2 var innom og innslaget ble sendt på Dagsnytt samme kveld. NRK hadde også et innslag mandags morgen med veileder og en deltager fra laget LoL fra Bærum.

Det var en hektisk dag for alle, men dommere kom i mål med bedømmingen, deltagerne virket fornøyde og det var ikke en ledig stol under avslutningsseremonien.

Plassjef Erling Vågnes delte ut FLL Scandinavian Cham-pionsprisen til et overlykkelig Team LEGOan fra Herning i Danmark.

Lagene hadde busstransport tilbake til skolene og kun en time etter turneringen var det klart for avslutnings-middag i Hundsund Idrettshall. Her var det dekket med hvite duker, scene og storskjerm. Lagene fikk se en film og bilder fra de to siste dagene, samt at Andreas Wahl holdt show for dem.

Gjestene hadde sin middag på Scandic hotell.

Søndag var hjemreisedag for både gjester og lag, og et-ter en siste sjekk på skolene kunne vi offisielt sette punk-tum for en begivenhetsrik helg.

EvalueringHele staben i FIRST Scandinavia (FS) har vært i arbeid og det ble et fint internt prosjekt, samt at det også var flott å jobbe så nært med vår hovedsponsor Statoil. Vi kunne med fordel ha fordelt arbeidsoppgavene tidligere i FS slik at flere holdt tråden i ting fra starten av.

Samarbeidet og dialogen med Statoil har vært veldig bra. Avdelinger som Marketing and Events, IT, kantinen, sikkerhet og mange flere gjorde en fantastisk jobb. Vi fikk jobbe med profesjonelle folk i Gambit og Playroom for å få prosjektet i havn. Det er morsomt å jobbe med prosjekter hvor alle rundt jobber mot samme mål, med samme positive innstilling.

Forbedringspotensialet er alltid der og tilbakemelding på ting som parkering og merking er tatt med i intern, detaljert evaluering.

13

Junior FIRST LEGO League er et prosjekt for barn fra 6 til 9 år. I 2012 arrangerte vi dette prosjektet i 7 byer i Skandinavia. Århus, Agder, Alta, Salten, Sarpsborg, Härnösand og Borlänge.

I dette prosjektet skal deltagerne gjøre en enkel for-skningsoppgave med samme tema som i FLL.

Lagene skal lage en vegg-avis som presenterer deres forskningsoppgave og resultater, og de skal lage en modell av løsningen de kom frem til ved bruk av LEGO. Denne modellen må ha bevegelige deler, men må ikke være en robot. Prosjektet kan gjennomføres i skolen eller på fritiden.

På turneringsdagen er det ingen robotkonkurranse, men kun et område med stands, der hvert av la-gene stiller ut sin veggavis og sin LEGO-modell.

Lagene må presentere sine veggaviser og modeller for dommere. Det er ikke en konkurranse. Alle delt-agerne får diplom og medalje.

JR. FLLHvorfor Jr.FLL?Introduksjon til prosjektarbeid for de yngste barna på skolen.

Introduksjon til forskning og teknologi på et tidlig tidspunkt.

Rekruttering av barn og lærere til FLL gjennom at de deltar som en del av FLL turneringen.

Relasjon til FLL.

Jr.FLL vil være samlokalisert med FLL på turnerings-dagen med et eget område for presentasjon av veggaviser og modeller.

Inspirerer og forbereder barn fra 6 – 9 år til å delta i FLL.

Inspirerer og informerer lærere og foreldre om hva FLL er ved at de får oppleve en FLL-turnering.

•

•

•

•

•

•

JrFLL i 2012:7 turneringer

622 barn86 lag

14

PRESSE & WEB

15

PLASS SIDE SIDEVISNINGER

1 FORSIDE 163 708

2 STEDER 55 565

3 ÅRETS OPPDRAG 53 564

HJERNEKRAFT.ORG

16

OpstartenVi startede som altid med en brainstorm på holdet og fik snakket om alle de ting vi kunne se bliver svært som æl-dre.

Hurtigt fandt vi frem til at det smarteste nok var at snakke med nogle ældre mennesker. Vi skrev derfor en invitation til alle bedsteforældrene på vores hold og inviterede dem til kaffe og kage. Ældre mennesker elsker kage, så lokke-mad virker måske tænkte vi.

BesteforældremødetPå Legoholdet er vi 13 børn og til mødet kom ca. 10 bedsteforældre og vores skolesekretær. De fik alle ordet og fortalte om deres liv, hvad de havde arbejdet med og lavet af sport/hobbyer. Aldersmæssigt var de fordelt mellem 61 år og 87 år. Vi var sikre på at de ville give os en masse at arbejde med fordi seniorer må have mange problemer i hverdagen.

Her blev vi overraskedeUmiddelbart havde de alle et rigtig godt liv og ikke noget at klage over! Det vigtigste udsagn vi hørte den eftermid-dag kom fra Mikkels bedste på. Hun gjorde det meget klart for os, at godt nok havde hun mange rynker og så gammel ud, men vi skulle vide at når hun så sig i spe-jlet og tænkte på sig selv, så var hun stadig i tyverne. Det bakkede de andre bedsteforældre hende op i.

Mødet gav os nogle få problematikkerLidt IT-besvær, noget hækklipning og noget angst for ikke at være herre over egen transport mere. Et IT-program for ældre eller et nabohjælpeprogram til praktiske opgaver i hjemmet kunne blive vores problemtikker. MEN, dagen efter vores møde fik vi at vide, at vores hjælpepedel Cart-sen Weber var kørt galt på sin cykel. På cykelstien. En ale-neulykke. Carsten Weber: Carsten er 60, næsten 61. Han har været på skolen i over 10 år og han er uundværlig fordi han udfører mange dagligdagsopgaver.

INTELLI BIKE, DEN INTELLIGENTE CYKEL

TEP - Eckerberg Programmers

Snittalder: 13 årGutter: 12 stk.Jenter: 2 stk.Type lag: Skolelag

Carsten har altid cyklet meget og han har kun sin cykel som transportmiddel.Han synes cykler er seje og på trods af sin alder valgte han i sommers at købe en meget dyr sportscykel. Han er jo stadig frisk og rørig. Carsten har problemer med sit syn. Han kan godt se, men har nogle blinde pletter i sit syn. Han har også meget svært ved at se i bestemt lys ved f.eks. skumring. Han døjer også med at reagerer hurtigt på ændringer i trafikken.

UlykkenCarsten kom kørende på cykelstien, overså en chikane og så den først da den var lige foran ham. Det resulterede i at han med fuld fart kørte ind i den og endte omtumlet i grøften. Han fik hjernerystelse, en forstuvet nakke, tre ugers sygemelding og han går stadig med halskrave.

Her så vi en tredje mulighed for en god seniorløsning: - En almindelig sportscykel der er intelligent.

Med Mikkels Bedstes udsagn om: At man stadig føler sig som i tyverne og Carstens glæde ved sin nye cykel syntes vi det var synd hvis han skulle køre på trehjuler eller helt stoppe.

17

Vores løsningIntelli Bike, Den Intelligente Cykel: Vi nåede efter en times gruppearbejde frem til en ide der så således ud: En nor-mal sportscykel med følgende ekstraudstyr - Sensorer der kan ”se” 10 m frem - Hydrauliske bremser for og bag - En Cykel-GPS - bike lane safety cykelygter til optegning af ”Cykelstien” for og bag cyklen. (en mulighed, men ikke en nødvendighed)

ForskningsoppgavenTanken bag det hele er, at:- GPS’en løbende skal fortælle Carsten hvordan vejbanen snor sig, således han er forberedt.

- Sensoren (fx UltraSonic a la Mindstorm) skal forbindes med det hydrauliske bremsystem via GPS’ens computer. Hele ideen med sensoren er, at den sikkert og hurtigt skal bremse cyklen ned hvis den kan mærke noget foran sig, som Carsten ikke reagerer på tids nok.

- Navdynamo der kan lave den fornødne strøm. Alternativ Lithiumbatteri, som på battericyklerne.

- Bike Lane Safety lyset er tænkt som en kunstig cykelsti der viser bilister og Carsten hvor meget han fylder på vej/cykelsti. Ren sikkerhed der kan ses 300 meter væk.

Forskning på områdetTeknologisk set har vi ikke kunne finde noget forskning der har beskæftiget sig med præcis denne løsning. OG vi har virkelig set os omkring!

Vi tror folk tænker meget konservativt når det handler om seniorløsninger og derfor er eneste nyere tiltag på områ-det er trehjulere og batteridrevne cykler. De hjælper dog ikke os og Carsten, tværtimod. Heldigvis viste det sig at teknologierne allerede eksisterer i den almindelige cykel- og bilbranche.

Besøg hos fagmandenVi besøgte Fri Cykler i Gråsten for at tale med en cykelf-agmand. Cykelsmed og cykelrytter Torben Nielsen tog sig tre kvarteres tid og snakkede med os. Han giver også grønt lys. Han synes ideen er genial og har aldrig mødt den før. Han mener at cykelryttere som ham selv kan bruge den, da de ofte kigger ned og godt kunne bruge advarselslyden til at få blikket op. Han syntes at vores valg af komponeter var gode, dog ville han lade et godt bat-teri give strøm, frem for vores navdynamo.

Han mente direkte, at ideen er klog til ældre mennesker. Dog mente han at den måske bedst kan sælges i sam-menhæng med en batteridrevet cykel, da den har ældre mennesker som målgruppe.

Torben Nielsen blev så begejstret for ideen at han bad os renskrive projektet og så vil han hjælpe os til at kontakte Batavus i Holland. De er en stor cykelfabrikant som laver mange batteridrevne cykler. Han var ret sikker på at de ville synes om ideen.

Carsten Weber:Sidst men ikke mindst har vi præsenteret vores endelige bud på den intelligente cykel, til Carsten Weber. Han blev meget glad og sagde straks, at havde han haft sensorer der advarede, og evt. bremsede før ham, ville han ikke have styrtet.

Han vil gerne købe og bruge vores løsning til sin cykel. Han er, som både vi og Cykeleksperten, sikker på at denne cykel vil være til gavn for mange mennesker i alle aldre, men især seniorer.

I skrivende stund er vi ved at øve vores fremlæggelse og i overmorgen skal vi præsenterer vores forslag for hele skolen.Inspirerer og forbereder barn fra 6 – 9 år til å delta i FLL.

18

InnleiingLiv Solveg, seniorkontakten vår sa at det var mange eldremenneskjer som følte at de måtte flytte til et eldreheim. Dei hadde ikkje lyst til å flytte men, de følte at det var for mange oppgåver i heimen, spesielt om dei var aleine. Men det vil også være vanskelig for to eldre menneskjer å gjøre oppgåver for et stort hus om helsa begynner å svikte. Vi vet at mange av de eldre vill heller bo heime, så derfor har vil me finne ei løysing som skal hjelpe eldre med å få bu lengre heime. Mange eldre føler at de må fly-tte, fordi de har så mange oppgåver dei ikkje klarar. I følgje Liv Solveig var dette ofte litt sårt og vondt for dei gamle, då dei ikkje følte seg klare for å flytte. Det var kunn enkle oppgåver som gjorde at dei følte dei måtte flytte. Kva om me elevar kunne hjelpe dei med desse opgåvene?

Eg trur setningar, HypotesarMe trur at om eldre får hjelp til dei tyngste oppgåvene så vil dei få bu lenger heime. Me trur at dei fleste av elevane vil vera med å hjelpe dei eldre. Me trur at nesten alle eldre vill ha hjelp. Me trur at mange elevar lærar av dei eldre.

ArbeidsmetodeI vår forsking har vi brukt kvantitativt og kvalitativt in-tervju som metode, samt datainnsamling på skjema. I eit kvalitativt intervju er et intervju kor vi spør få personar og spørsmåla og når ned til djupet, eit dybdeintervju. Vi brukte eit kvalitativt intervju med vår senior som er Liv solveg. Når vi brukte vårt kvantitative intervju, spurte alle noen som var over 60 år, og spurte om dei kunne tenke seg ein teneste der vi skule ungdommane kunne hjelpe dei med, og til gjengjeld skulle dei fortelja kva som dei har opplevt.

Det kvantitative intervjuetMe laga eit skjema kor me kunne samle inn informasjon etter at me hadde hjelpt dei eldre. For å sjå på ting som kor ofte og korleis hjelpa vert motteken. Dette skjemaet tok me med tilbake til skulen og samla inn all informas-jonen lik at me kunne lage grafar av det.

KAN ELEVAR HJELPA ELDRE?

Hjernekrabatane

Snittalder: 11 årGutter: 12 stk.Jenter: 9 stk.Type lag: Skolelag

ResultatDå alle elevane hadde gjennomført besøket, skulle me sjå på resultata av spørreundersøkinga. Som ein kan sjå av diagramma under så likte alle 15 stk seniorar besøket, og 14 av elevane likte det. Me kan også sjå at 13 av 15 sen-iorar kunne tenkje seg eit slik besøk annan kvar veke eller oftare. Og det sama 13 av 15 elevar kunne tenke seg eit besøk annan kvar veke. Neste gång me var ute å hjelpte seniorane, spurde me dei om dei ønskja hjelp i form av teknologiske hjelpemiddle eller hjelp i form av at nokon kom heim til dei å hjelpte dei med oppgåver i heimen. Dåsvarte 16 av 20 at dei ønskja hjelp i form at menneskleg kontakt.

DrøftingMe veit at det er mange teknologiske hjelpemidlar for dei gamle, og me ønskjer teknologien velkomen, me tenker ikkje at vil ha han vekk, me trur ikkje dette er noko enten eller, men heller både og. Men inni denne jungelen trur me det er viktig å ikkje gløyme det medmenneskelege.Teknologi kan ikkje erstatte menneskeleg kontakt el-ler ein god historie. Me trur at om me elevar hjelper dei gamle så vil dei kunne bu heime lengre. Men det vil gje så mykje meir enn bare det. Me elevar lærar noko gjennom samtalane og historiene til dei gamle. Dette ser me for oss å gjere gjennom ei elevbedrift.

19

HjelpekrabataneMe skal ut å hjelpe dei gamle med oppgåver dei ikkje kla-rar sjølv. På den måten trur me at me klarar å hjelpe dei gamle til å bu heime lengre. Som betaling for hjelpa må dei gamle fortelje oss noko, dei må lære oss noko i frå gamle dagar. Desse historiene kan me elevar samle opp på skulen, eller dele med kvarandre når me kjem tilbake frå skulen.

Me ser for oss at tenesta skal vere forma som ein el-evbedrift. Men me vil også bruke samarbeidspartnarar vidare i prosjektet, derfor har me kontakta Tysvær frivillig-sentral for å sjå på vidare samarbeid. Vi ringer først til dei vi kjenner og så kan vi spørje om dei kjenner noen andre som trenger hjelp. Så blei me einige om kva oppgåver me kunne hjelpe dei med. Me ønskjer å bruke 1-1,5 timer pr. veke for å hjelpe dei eldre. Me må he ei database, eller vi lager lister på exel om kven som treng hjelp og kven som skal hjelpe dei. Vi må ha eit møte dagen før sån at alle veit kor dei skal neste dag. Me må la folk få vite om oss, men me begynner å hjelpe dei som me kjenner godt, men vil utvide seinare. Me kan lage annonser til aviser, oppslag-stavler, Internett. Me ser for oss at me skal ha eigne T-sk-jorter og fleesejakkar når me gå ut for å hjelpe, slik at allekjenner oss igjen.

Kva me kan hjelpe dei gamle medStøvsuge, vaske, oppvasken, tørke støv og gjere enkelt husarbeid. Klyppe plenen, å vatne, måke snø, strø, hente ved og mindre hus og hagejobbar. Handle, hente posten, lufte hunden, kaste søppelet. Stelle i huset, rydde eller lese for dei.

Kva kan seniorane fortelle omFrå Krigen, eller dramatiske hendingar i livet deira. Korleis dei hadde det når dei var små, kva kler gjekk dei med, ko-rleis var det på skulen, når starta dei på skulen, kor mange dagar gjekk dei på skulen? Kor mykje tente dei på den fyste jobben sin, kva lekte dei med når dei var små, har ting forandra seg? Kossen såg ting ut før?

Historieboka vårMe holder på å lage ei historiebok. Me hjelper dei gamle og får tilbake ei historie. Me tar ikkje betalt for å hjelpedei gamle i form av penger, men dei må betale i form av å fortelje oss ei historie frå då dei sjølv var små. I samanmed eit bilete av kvar senior me har hjelpt, skriv me desse historiane ned. Dei blir så historieboka vår. Denne boka vil me selge for og få inn penger til uniformer og anna utstyr me treng for å drive Hjelpekrabatane.

Reklamefilmen vårTidlig i starten kom det som ein tanke og lage reklame-

film. Etter kvart som me jobba på, skreiv me korleis meskulle gjere det når me skulle lage film. Etterpå laga me eit storyboard. Så laga me eit manus som me skulle brukemedan me filma. Me fekk to faste til å stå bak kamera. Og ellers var rollene delt. Me hadde alltid 2 kamera som me brukte i kvar scene for å kunne bytte synspunkt i ein og same scene. Totalt blei det ein time med ferskt råmateri-ale som blei klippet til ein film som varte ca 2 minutter og 20 sekund. Filmen viser korleis me tenker at Hjelpekraba-tane kan jobbe. Me ser korleis seniorane får kontakt med oss, kva me kan gjere og kva dei må gjere.

Møte med Ungt EntrepenørskapMe hadde besøk av Trine Skogland Bjerka som jobba i ungt Entreprenørskap Rogaland. Ho hjalp oss med åstarte elevbedriften Hjelpekrabatane. På vegen gav ho oss mange gode råd om korleis me skulle starte og driveelevbedriften. Ho meinte at Hjelpekrabatane kunne set-jast i kategorien Sosialt Entreprenørskap.

På Wikipedia kan me lese følgjande om sosialt entre-prenørskap; «Sosialt Entreprenørskap er å bidra til å løse problemer som er knyttet til sosiale og samfunnsmessige forhold. Det legges gjerne til grunn av motivasjonen for slik virksomhet i hovedsak ikke er penger.»

Hjelpekrabatane er Sosialt Entreprenørskap fordi me hjelper dei gamle uten og få betalt for det. Me ønskjer ik-kje å tene penger på dette. Men me ønskjer å bry oss, og å gjere ein forskjell.

Invitasjon til levekårsutvalgetTysvær kommunestyre er delt opp i fleire grupper. Ei av desse gruppene er Levekårsutvalget. Svein Terje Brekkeer sjef. Det er totalt ni personar i gruppa.

Hjernekrabatane er på onsdag 28.11.2012 invitert til møte i Levekårsutvalget på Tysvær rådhus. Der skal nokre elevar presentere Hjelpekrabatane, teknolaben og First Lego League. Me håpar på masse positiv respons på dette møtet, og at dei kanskje vil prøve dette ut på fleire skular i kommunen.

20

BakgrundVi är med i LEGO League 2012 för att det är ett unikt pro-jekt där vi kan lära oss om att forska och att bygga och programmera robotar. Vi vill också hjälpa gamla män-niskor. För att få veta mer om äldre människor och deras behov började vi med att alla i klassen frågade sin mor-mor, morfar, farmor, farfar eller en annan gammal person som vi kände om vad för slags robot de skulle vilja ha som kunde hjälpa dem i vardagen.

Vi bjöd även in två Senior Partners Jan och Monika. Jan och Monika fick berätta om deras erfarenheter av att bli äldre. För att få ännu mer information om att bli äldre och få veta mer om vad som händer med kroppen när man blir äldre så har vi sökt fakta på en hemsida på internet som heter www.1177.se, intervjuat vår skolsyster och en tandläkare som arbetar på Sophiahemmet. Kort sagt vill vi kunna hjälpa de äldre!

Frågeställning1. Hur kan vi hjälpa äldre människor till en enklare vardag?

2. Vilka funktioner ska en robot kunna ha för att på bästa sätt hjälpa äldre människor?

Super HandEfter att vi i klassen fick veta mer om hur det är att bli äldre och om äldre människors behov har vi kommit fram till att vi vill utveckla en långarmad robot.

Det finns långarmade robotar sedan tidigare men de är inte till för att användas av allmänheten, det är bara för tillverkning av bilar, inom NASA eller i företagsverksamhet som man använder de långarmade robotarna i dag.Därför vill vi göra den första långarmade roboten som an-vänds av allmänheten, den är i första hand tänkt att hjälpa gamla i deras vardag.

Den långarmade roboten ska hjälpa människor att nå högt upp och ta ner t.ex. en syltburk från en hylla i ett skafferi.

SUPER HAND

Vi valde att ge den långarmade roboten namnet Super Hand. Vem ska använda Su-per Hand Den långarmade roboten ska an-vändas av människor som har ont i ryggen och är stela ikroppen.

Roboten ska också dra åt sig t.ex. pengar eller spikar som fallit ned på marken med sin magnet som man kan stänga av och när man vill så kan man sätta på den igen.

Den som inte kan klättra på stolar och stegar och som har dålig balans. Någon som har svårt att röra sig och har svårt att greppa saker.

IntervjuerFör att få veta mer om äldre människor och deras behov började vi med att alla i klassen frågade sin mormor, mor-far, farmor, farfar eller en annan gammal person som vi kände om vad som har hänt med dem när de har blivit äldre och vad för slags robot de skulle vilja ha som kunde hjälpa dem i vardagen. Vi har också gjort en intervju med vår skolsyster och en tandläkare som arbetar på Sophia-hemmet.

Senior PartnerVi bjöd även in två Senior Partners Jan och Monika. Jan och Monika fick berätta om deras erfarenheter av att bli äldre. De berättade också om deras tankar på vilka hjälp-medel de behöver i vardagen.

InternetFör att få ännu mer information om att bli äldre och få veta mer om vad som händer med kroppen när man blir äldre så har vi läst på enhemsida på Internet som heter www.1177.se.

Wake Up HappySnittalder: 10 årGutter: 11 stk.Jenter: 9 stk.Type lag: Skolelag

21

SPONSORHovedsponsor

Sponsorer

I tillegg til den tradisjonelle sponsorprofileringen ønsket vi å gi sponsorene ekstra fokus under skandinavisk finale.Vi produserte en egen sponsorvideo med tøff musikk og raske klipp inspirert av actionfilm trailere.

22

FIRST Scandinavia står bak FLL i Skandinavia. Siden 2000 har vi arrangert 345 FLL turneringer, 12 skandinaviske finaler hvor 94 160 barn har deltatt. I 2007 og 2009 arrangerte vi FLLOEC, verdensfinale i FIRST LEGO League.

Stiftelsens formål er å stimulere barns interesse for naturvitenskap og tekniske/matematiske fag gjennom engasjerende prosjekter hvor barna selv er drivkraften. Stiftelsen har hele Skandinavia som sitt arbeidsområde og styret består av representanter fra Norge, Sverige og Danmark.

Bakgrunnen for etableringen av FIRST Scandinavia var en erkjennelse blant flere skandinaviske virksomheter, profesjonelle organisasjoner og offentlige institusjoner om at det innenfor en kort årrekke vil oppstå en betydelig mangel på talentfull arbeidskraft med teknisk og naturvitenskapelig kompetanse. Skal denne trenden snus er det behov for å tilby barn og unge i meget ung alder teknologirelaterte prosjekterer som de begeistres for.

FIRST Scandinavia har hovedkontor i Bodø, Norge og jobber idag med konseptene FIRST LEGO League og Newton.

MED ENTUSIASME, KREATIVITET OG REALFAGLIG KUNNSKAP ER ALT MULIG.