2 i 1

Vend

om

for

mer

loka

lt le

sest

off i

Vi B

ygge

r N

ytt

NR

.02

APR

IL 2

010

Prosessen etter nedstengingen av

Søderberg-anlegget på Hydro Alu-

minium Karmøy har gitt mange av

de som ble rammet en ny framtid.

Irene Våge (bildet) er en av dem. Nå

er hun restaurantsjef på To Glass.

Side 6

Ny frAmTIdeTTer Hydro

Foto

: Ing

ebor

g Ha

ld

HAUGESUND

Nå kan du bo hos oss på ”prøve-bo pris” for bare Kr 795.-Tilbudet gjelder for overnatting i perioden 1. mars – 30. april. Prisen gjelder standard enkeltrom per døgn og du betaler kun 200,- kr ekstra for dobbeltrom. Ved bestilling på nett benytter du koden “OPE” for å få rabatten.

Fra vårt hotell har du kort avstand til alt hva denne vakre Vestlandsbyen har å tilby. Den storslagne naturen og den sjarmerende byen gir dessuten muligheter for opplevelser også utenfor møterommet. Med skred-dersydde arrangementer, omsorg i selv den minste detalj og det siste innen møteteknologi, gir vi deg de beste forutsetningene for vellykkede møter.

For en begrenset periode tilbyr vi dagpakker til kun kr 450.- per person.Prisen gjelder for bestillinger innen 30.juni 2010 og hvor møtet avholdes innen utgangen av 2010.

I Scandics dagpakke er alt inkludert! • Møtelokale med standard teknisk utstyr • LCD-projektor • Internettilgang i møterom og fellesområder • Kaffe, te, isvann og tørket frukt utenfor møtelokalet • Pausebuffet på formiddagen • Lunsjbuffet med Soup & Deli forrettsbuffet, inkludert drikke og kaffe/te • Taste break – pausebuffet på ettermiddagen

Ring oss på 21 61 41 00 for bestilling i dag! Velkommen til oss!

HaugesundScandic Haugesund åpner 26.februar 2010. Hotellet har en sentral beliggenhet og ligger i hjertet av byen.

Les mer om Scandic Haugesund på scandichotels.no/haugesundScandic Haugesund Kirkegaten 166, 5525 Haugesund, Telefon: 21 61 41 00, scandichotels.no/haugesund

Gjelder et begrenset antall rom/møterom.

SCHN 328 - Annons.indd 1 2010-02-22 15.29

3JOBB & NÆRING

4 Region i utvikling

8 Tilbake til båtbyggeryrket

11 Vår frelsers kirke i telt

16 Vikingdrømmen realiseres

22 Oppdrett presses mot kysten

26 Jobbfrukt til Inge Clausen

30 Haugalandet til ett rike

32 Imenco åpner i Grinde

33 Personlig merkevarebygging nyttig

35 Færre ledige i regionen

37 Båtsalg for over 20 millioner

43 Barnehager er milliardbutikk

47 Kjempekontrakt til Vassbakk og Stol

Ansvarlig redaktør: Egil Severeide: egil.severeide@hninfo.no

Prosjektleder: Harald Rasmussen: harald@dhr.no

redaktør: Odd-Atle Urvik: odd-atle@dhr.no

Grafisk design: Stian Ferkingstad: stian@dhr.no

Utgiver: DHR Reklamebyrå as i samarbeid med Haugesund regionens Næringsforening

Utkommer månedlig: Opplag 53.000

Adresse dHr: P.B. 1915, 5508 Karmsund

Telefon: 52 84 54 84

Hjemmeside: www.jobbognaering.no www.hninfo.no

ISSN: 1504-7830

6etter Søderberg

Innhold:

Ansvarlig redaktør Egil Severeide

Nok en gang skal Karmøy gå sin egen vei. Når skal Kjell Arvid Svend-sen og hans kompanjonger innse at Karmøys alenegang er en bremse for regional utvikling?

For en del år siden valgte Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira å slå sammen det offentlige næringsutviklingsapparatet i et felles selskap, Haugaland Vekst. Siden er Vindafjord kommet med som assosiert medlem. Karmøy har valgt å stå uten-for.

For ett år siden ble Karmøy på ny invi-tert inn i samarbeidet. Kommunen har ikke en gang svart på henvendelsen.

I disse dager er Haugaland Vekst i gang med å lage strategiske næringsplaner for de enkelte kommunene. Sentralt i dette arbeidet er å samle bedrifter i samme bransje for å se på felles utfordringer over kommunegrensene. Regionale , bransjevise utfordringer som så brytes ned på kommunenivå.

Karmøy har valgt en annen modell, som utelukkende er forbeholdt kommunens egne bedrifter. Heldigvis har Haugaland Vekst vært raus nok til også å invitere Karmøy-bedrifter til sine møter.

Under oppstartsmøtet i Karmøy opp-

fordret flere næringslivsaktører til sam-arbeid over kommunegrensene. Det er signaler Kjell Arvid Svendsen må ta på alvor.

Jeg har i mange sammenhenger talt varmt for at Karmøy må inn i et mer for-pliktende, regionalt samarbeid. Nå shop-per Karmøy tjenester uten å bidra til byggingen av et sterkt, regionalt funda-ment. Som regionens største kommune burde det vært helt motsatt. Det burde selvsagt vært Karmøy-ordføreren som, i tråd med historiske tradisjoner , skulle stått for samlingen av Haugalandet.

Regionen trenger Karmøy. Men vi er redd timeglasset er i ferd med å renne ut. De andre kommunene kan ikke vente lenger. Jeg registrerer en økende utål-modighet. Vi har mye arbeid å gjøre før Rogfast-snora klippes i 2019.

Vil ikke Karmøy være med, må Hauge-sund ta ansvar og lede prosessen. Så får Karmøys alenegang være kommunens eget problem.

Så enkelt og så vanskelig er det.

Karmøys alenegang

12Tilbake til sauene

Cert no. SW-COC-003756

38mannen bak Byen vår Kopervik

Salgsansvarlig:Eva Narheim, eva@dhr.no

Salg:Jan Åge Matland,

jan@dhr.no

4 JOBB & NÆRING

”Haugalandet 2020” var den røde tråd gjennom årets Haugalandskonferanse. Det manglet ikke på visjoner hos de lokale foredragsholderne. Her er et knippe av dem:

- Meningen med denne workshop’en var å løfte blikket og få fram tanker om hva vi må gjøre for å utvikle oss som en livskraftig region på Sørvestlandet, sier adm.dir. Egil Severeide i HN. - Ideene som ble sådd på den konferansen vil bli tatt med i de forskjellige planprosessene som nå er på gang og foredlet i de enkelte bedrifter og organisasjoner. Vi kommer til å følge utviklingen nøye og se hvordan det går med de ulike prosjektene som nå er løftet fram. Vi går noen spennende år i møte, sier Severeide.

Visjoner for region i utvikling• NasjonaltfilmsenteriHaugesund• Norges3.størstekonferanseby/konferansesenterpåSteinsfjellet• Vikingland:HomelandoftheVikingKings• DrakenHaraldHårfagre:Internasjonaltvaremerke• Helganes:Vestlandetslavprisflyplass• Garpaskjær:Nasjonaltkompetansesenterforvind/subsea• Gismarvik:SørVestlandetsindustrihub• HydroKarmøy:K6-verdensførsteCO2-”frie”metallverk• Haugalandet:Norgesmaritimehovedstad/sterkknoppskyting• ResQ:Nasjonaltsimulatorsenter• Universitetsbym/MaritimeAcademy

• Logistikksentre:HusøyogAksdal• Langtfærreogsterkerekommunerivårregion.• Sterktsamholdmellomdekommunenevihar.• KlarposisjonsomdensentraleregionenpåVestlandet.• DenstorebyenHaugesundsamhandlertettogtillitsfullt med resten av regionen. By og land – hand i hand!• Færrerådhus,menlangtflerekommunale servicekontoribygderoggrender.• Lokalkontrollmedviktigesamfunnsfunksjoner.• SterkidentitetbådelokaltogiHaugesundregionen!

5JOBB & NÆRING

Evalueringen av årets Haugalandskonferanse viser toppscore både når det gjelder valg av tema og innfridde forventninger til konferansen. Professor Sjur Dagestad fikk høyest score av foredragsholderne, tett fulgt av svenske Putte Svensson.

Om lag halvparten av de 362 deltakerne på årets konferanse svarte på evalueringsskje-maet. Her er noen av konklusjonene:

•99,3 prosent av deltakerne svarer megetbra eller bra på spørsmålet om hva de synes om valg av tema på årets konferanse.

•97prosentavdeltakernesvarermegetbraeller bra på spørsmålet om forventningene til dagen ble innfridd.

•94,6 prosent av deltakerne svarer megetbra eller bra på spørsmålet om de fornøyd med forhåndsinformasjonen om konferan-sen.

•93.5 prosent av deltakerne svarer megetbra eller bra på spørsmålet om hva de synes om ordningen med stands/utstillingsplasser på konferansen.

•9av10deltakerekantenkesegådeltapåneste års konferanse

•22%avdeltakernesomsvartehaddeikkevært på Haugalandskonferansen tidligere.

Av foredragsholderne var det oppfinneren, tusenkunstneren og professoren fra Hed-mark, Sjur Dagestad, som begeistret flest. Hele 95 prosent av deltakerne gav karakte-ren ”meget bra” på hans foredrag om innova-sjon og nytenkning. Putte Svensson, mannen som forvandlet lille Hultfred til Sveriges Rock City, klarte også å fenge forsamlingen. 88,4 prosent syn-tes hans opptreden var ”meget bra”. Ellers svarte 95 prosent av deltakerne at de var meget bra eller bra fornøyd med den lokale seksjonen ”Haugalandet 2020”.- Dette er ”all time high ”. Det skal noe til for å toppe denne scoren, sier adm.dir. Egil Severeide i HN. Haugalandskonferansen er blitt en klassiker, som ”alle” må være med på. Men forventningene er høye, og vi må virke-lig legge oss i selen for å klare å matche årets konferanse i 2011. Interessen er stor, over 70 personer har allerede forhåndspåmeldt seg til Haugalandskonferansen neste år, sier HN-direktøren, som også vil gi honnør til årets møteleder, Marit Synnøve Vea.

- Vi hadde ingen egen evauleringsbolk på møteledelse, men vi har fått mange tilbake-meldinger på at Marit Synnøve gjorde en strålende jobb med å binde denne konfe-ransen sammen.

Strålende evaluering av Haugalands-konferansen

Tre av fire deltakere syntes det var meget bra eller bra å høre på forfatter Anne B. Ragdes beretning om sitt forfatterskap.

Professor Sjur Dagestads åpningsforedrag ”Når hodet er fullt av gamle tanker” slo virkelig an blant publikum på Haugalandskonferansen.

6 JOBB & NÆRING

Sammen med kommunikasjonssjef Svein Erik Wiksnes ved Hydro Aluminium Karmøy forteller han om en tøff prosess. - Det har ikke bare rammet de mister job-ben. Det har rammet alle i metallverket som måtte se gode kolleger gå. Det ble innført

en helt ny organisasjonsplan hvor kompe-tanse og ansiennitet avgjorde hvem som måtte slutte. Folk fra Søderberghallene som har vært på Hydro lenge skal fortsette, mens medarbeidere i prebake som hadde kortere ansiennitet må gå, sier Wiksnes, som forteller

at samarbeidet med de tillitsvalgte har vært viktig for at bedriften har kommet gjennom prosessen på en så god måte.

Formidabeltopplæringsbehov- Den nye organisasjonsplanen fører til at

Av 338 overtallige etter Søderberg:

Ni av ti saker løstNedstengingen av Søderberg for 13 måneder siden førte til et behov for å redusere bemanningen med 338 personer i Metallverket ved Hydro Aluminium Karmøy.Til nå har 95 prosent av de overtallige funnet en løsning. De fleste av dem har fått seg ny jobb mens andre har begynt på utdanning. - Det er nå ca 60 personer som vi ikke har funnet løsning for. Ca 40 av disse arbeider i ulike vikariater ved fabrikken. Det er pro-sjektleder Otto Brandal i Hydro, som styrer nedbemanningsprosessen Karmøy Metallverk (KMV) Omstilling, som sier dette til Jobb og Næring.

Nedbemanningsprosessen har vært smertefull, men nå er det færre enn 20 av de 338 som ble overtallige på Hydro Aluminium Karmøy det ikke er funnet en løsning for. Bildet viser prosjektleder Otto Brandal (t.v.), konsulent Torhild Kalstø og kommunikasjonssjef Svein Erik Wiksnes foran Søderberghallene.

7JOBB & NÆRING

Av 338 overtallige etter Søderberg:

Ni av ti saker løst Det ordner seg for de flesteArbeidsmarkedet på Haugalandet ser ut til å gi svært mange av de som rammes av innskrenkninger og oppsigelser nytt arbeid. En undersøkelse Jobb & Næring har utført viser at svært mange av de som mister jobben etter Hydros nedstenging av Søderberg-anlegget på Karmøy, Norturas nedlegging av produksjonen på Norheim, og konkursen på Karmsund Maritime, fin-ner løsninger.

svært mange er omplassert til andre jobber. Dermed har bedriften stått overfor en for-midabel opplæringsoppgave. Folk som kom-mer fra Søderberghallene til andre enheter blir lært opp av kolleger de skal overta job-ben etter. Jeg beundrer de som på en slik profesjonell måte legger seg i selen og lærer opp kolleger slik at de skal overta jobben de-res, sier Wiksnes. Selv om prosessen har vært tøff, begynner den nye organisasjonen å sette seg. Etter at det store aluminiumsverket i Qatar ble satt i drift i midten av april, kommer de første av dem som har vært med på byggingen der hjem i disse dager. Hvor lenge den enkelte skal være der varierer, men de vil komme i løpet av dette året og 2011.

Ulike tiltakDet er et omfattende omstillingsprogram Hydro gjennomfører. Ved tidligere omstil-lingsprosesser har antallet som har blitt be-rørt vært mye lavere, slik at det har latt seg gjøre å unngå oppsigelser. Alle som må slutte har fått etterlønn. Den har de krav på uan-sett om de klarer å skaffe seg ny jobb med en gang. - I tillegg har vi en garantilønn i noen må-neder til de som ikke har greid å skaffe seg ny jobb. I individuelle handlingsplaner ser man på hva som skal til for at hver enkelt av de som skal slutte kan få seg ny jobb. Her har ulike løsninger blitt valgt, som for eksempel dekning av kursutgifter eller lønn fra Hydro for jobb i annen virksomhet i en oppstartsperiode.

mange møtearenaer- En av årsakene til at prosessen på Hydro Aluminium Karmøy har gått såpass godt er at den er kjørt lokalt av den lokale ledelsen. Gjennom å etablere en rekke treffpunkter og møtearenaer mellom ledelse tillitsvalgte og den enkelte, har informasjonskanalene blitt gode. Folk har hatt mulighet til å kom-me for å få informasjon, men også gi uttrykk for det de føler.

Åpenhet om beslutninger og mulighet for ansatte og tillitsvalgte til å uttrykke egne synspunkter og komme med spørsmål un-der omstillingsfasen, er viktige momenter som har ført til gode løsninger, sier Wiksnes.

Det var i november 2008 daværende kon-sernsjef Eivind Reiten i Hydro varslet at det gamle Søderberg-anlegget ikke ville bli dre-vet fram til utgangen av 2009, men bli stengt så snart som mulig. Samtidig var verden ram-met av finanskrisen, og det var derfor klart at det ikke ville bli investert i ny metallproduk-sjon for å erstatte Søderberg. Dermed var det duket for den største nedbemannings-prosessen i aluminiumsverkets historie.

Både Hydro Aluminium og Nortura har om-fattende programmer for å hjelpe de som

blir overtallige. Mange får hjelp til kurs og videre utdannelse for å skape en ny framtid.

Av de 338 som ble overtallige på Hydro Alu-minium Karmøy er det funnet løsning for de aller fleste ved utgangen av april. Den stør-ste gruppen har fått nytt arbeid, mens andre har fått ulike ordninger for å gjøre omstillin-gen lettere. For noen gjelder det tilbud om utdanning eller kurs, andre har fått hjelp til å etablere egen virksomhet, mens atter andre har fått ulike pakker.

Nedleggelsen av kjøttproduksjonen på Nor-turas anlegg på Norheim rammer 118 an-satte. Halvannen måned før produksjonen

stanses var det 45 personer det ikke var noen løsning for, opplyser fabrikksjef Ivar Tørresdal til Jobb & Næring.

Hvordan det er gått for de ansatte på Karm-sund Maritime har vi ikke fått konkrete tall på. Men i NAV opplyser de at svært mange av de som ble ledige ved konkursen har fått seg jobb nokså raskt. Forklaringen er at de fleste av de konkursrammede fra Karmsund Maritime er fagarbeidere i yrker hvor det er stor etterspørsel etter arbeidskraft her i dis-triktet.

Tekst og foto: Odd-ATle UrvIk

etter Søderberg

8 JOBB & NÆRING

Tilbake til båtbyggeryrket

- Det var helt tilfeldig at jeg endte opp på Hydro, sier han og forteller at det var fri-periodene og god lønn som gjorde at han i etableringsfasen med små barn søkte dit. I dag er barna fem, ti og tolv år gamle og kona Anna Kathrina Myklebust jobber på Rossabø Skole. Når oppsigelsen på Søderberg kom

midt i den verste finanskrisa var han klar for å gå tilbake til båtbyggeryrket. - Det var ikke vanskelig for meg å gå til-bake til mitt gamle yrke, forklarer han som også gjerne tar restaureringsjobber av gamle hus. - På Søderberg fikk alle som trengte det hjelp til å søke andre jobber. Jeg fikk slutt-pakken min utbetalt i en engang siden jeg skulle starte egen bedrift.

Han fant lokale på Bakarøy i Haugesund, riktignok er det midlertidig, en gang i frem-tiden skal det rives for å gi plass til flere leilighetsbygg, men akkurat nå duger det. I lokalet står tre båter. En femti år gammel 20 fots With har fått nytt dekk, og står klar til levering. En gammel loddebåt, kanskje fra mellomkrigstiden er også snart klar for le-vering. En av Knutsen-arvingene fant båten på Vibrandsøy, og ville gjerne ta vare på den. Nå er alt oppi nytt, inkludert Volvo-Penta

motoren. Den siste båten heter Lars, og er en større og nyere versjon av loddebåtene som ble brukt til å finne sild under sildefiske. Det er Leirung Kystlag i Nedstrand som eier den-ne båten, som har fått skiftet ut noen bord i skroget og fått nytt dekk.

- Jeg savner ikke selve jobben på Søderberg, men jeg savner gode kollegaer og det gode miljøet, forteller Tore Lothe Eriksen. - Jeg liker å jobbe alene også. Det å være båtbygger er et veldig sesongbetont yrke. Jeg må regne med å måtte ta andre jobber vinterstid. For tiden har jeg dessuten leid meg selv ut som snekker i forbindelse med rehabiliteringen av et gammelt sjøhus her på Bakarøy. Båtbyggerjobben må jeg ta inni mellom. Det kommer flere henvendelser om dagen fra folk som har et eller annet de tren-ger hjelp til på trebåten sin, men ordrebø-kene mine er fulle.

Tore Lothe Eriksen hadde jobbet sju år på Søderberg da anlegget ble stengt ned fredag 13.mars i fjor. Men egentlig er 36-åringen trebåtbygger av yrke, og had-de tidligere drevet eget båtbyggerverks-sted på Risøy i Haugesund.

Da Søderberg-anlegget ble stengt gikk Tore Lothe Eriksen tilbake til båtbyggeryrket sitt.

Tekst og foto: IngebOrg krIngelAnd HAld

etter

Søde

rberg

9JOBB & NÆRING

Trives i ny jobb

Egentlig var det lærer hun ville bli, men vi-dere utdannelse får vente. Da hun trodde at jobben på Hydro skulle vare evig, kjøpte Vormedalsjenta seg hus i Haugesund. Nå er det restaurantsjefjobben på To Glass som gjelder.

- Jeg søkte på mange jobber etter at jeg ble oppsagt på Hydro Aluminium Karmøy. Det var trist å måtte slutte der. Jeg likte meg på trådmaskinen. Fikk være med på hele pro-sessen fra flytende aluminium til ferdige aluminiumstråder. Var spesielt lei meg for at jeg måtte slutte på kurset i prosess teknikk. Hadde vært der for kort tid til å få fullføre kurset på kveldstid. Jeg kunne fortsatt på dagtid, men hadde et huslån jeg måtte be-tjene.

Hadde veldig lyst til å reise til sjøs, men da måtte jeg ha sikkerhetskurs. Jeg fikk støtte av Hydro. I det hele tatt fikk jeg som jobbsø-ker mye hjelp til å få ny jobb. Kunne snakke med dem om hva som helst, når som helst. Fortsatt ringer de og spør hvordan det går, og det er veldig hyggelig.

Med sikkerhetskurset på plass fikk hun jobb i Østensjø Rederiet, og reiste ut på flere tu-rer med Edda Fonn og Edda Fjord. En kveld hun var og spiste på To Glass traff hun en venninne som jobbet der. Selv hadde hun også jobbet der litt tidligere.

- Hun spurte om jeg ville hjelpe dem litt i julebordtiden. Det ville jeg, og da jeg fikk tilbud om stillingen som restaurantsjef slo jeg til. Jeg har jobbet her fast siden oktober i fjor, og takket ja til den nye jobben i de-

sember. Jeg er i serveringen, har ansvar for personalet i restauranten, bestillinger av vin og drikkevarer og booking. Egentlig skulle jeg bare være på Hydro i noen måneder, og etter to år var det nok ikke et like stort sjokk for meg å bli oppsagt, som for mange andre som hadde jobbet på Hydro hele livet. Men hvis muligheten kom

tilbake, kunne jeg godt tenke meg å jobbe på Hydro.

Når det er sagt, trives jeg veldig godt på To Glass. Vi er en fin gjeng her. Etter hvert kan det hende at jeg fortsetter på lærerstudiet. Tror det er bra å prøve forskjellige ting, og tilfeldighetene har gjort det sånn at jeg har fått anledning til det. Jeg trives over alt.

23 år gamle Irene Våge har fått prøve for-skjellige yrker. Hun var reiseleder i Tyrkia da moren som jobber på Hydro, ringte og spurte om hun ville søke jobb på tråd-maskinen der. Hun slo til, og ble der i to år inntil elektrolysecellene i Søderberg-hallene ble stanset. Da også de ansatte med kortest fartstid på Hydro måtte gå, tok eventyrlysten henne med ut til sjøs, før bølgene skylte henne på land igjen på restauranten To Glass i Haugesund.

Irene Våge trives godt i sin nye jobb som restaurantsjef på To Glass.

Tekst og foto: IngebOrg krIngelAnd HAld

etter Søderberg

10 JOBB & NÆRING

Tekst og foto: Odd-ATle UrvIk

Torhild Kalstø om Søderberg-prosessen:

- Hydro taklet nedbemanningen profesjonelt

- Det å få beskjed om at en kommer til å miste jobben er en stor belastning for de som rammes, og det er mye følelser i sving. Mange kan føle bitterhet mot bedriften. Der-for valgte bedriften å leie inn ekstern hjelp for å forsøke å hjelpe den enkelte. Det ble etablert et eget rådgivningssenter hvor alle

kunne komme for å søke hjelp. Svært mange har fått hjelp gjennom senteret, sier Kalstø, som sammen med Eli Rusdal fortsatt har kontordag på Karmøy hver uke.

- Det første vi tok fatt på var å kartlegge kompetansen den enkelte har, samt finne ut hvilke personlige ønsker folk hadde. Svært mange ville ha behov for kurs eller annen

utdanning for å kvalifisere seg for en annen jobb. Bedriften har hatt som mål å hjelpe dem som ble overtallige ut i jobb igjen. I mange tilfeller valgte folk å ta videre utdan-ning, og de fikk økonomisk støtte fra bedrif-ten til dette, sier Kalstø.

Mange av dem som jobbet i Søderberg var kommet til bedriften som vikarer, gjerne i ferien mens de studerte. Mange fant ut at de tjente så godt at det ikke fristet å gå tilbake til studiene.

- Uten andre formelle kvalifikasjoner enn at de hadde arbeidet i Søderberg-hallene på Hydro, var det mange som manglet tro på seg selv, og tvilte på et de ville få seg ny jobb igjen. Vår oppgave ble derfor å bygge opp selvtillit og troen på at de kom til å lykkes, sier hun.

Etter at kompetanse og ønsker var kartlagt, startet jakten på jobber som den enkelte ville være kvalifisert for. Ettersom 70 pro-sent av alle nye jobber aldri blir utlyst, var oppgaven for Kreativt Næringssenter å sette den enkelte i forbindelse med bedrifter som kunne være potensielle arbeidsgivere. - Det å se at folk klarer å komme over skuf-felsen med å miste jobben, og ende opp med å skape seg en ny framtid, er fantastisk. Vi ser at folk satser på å utdanne seg til ingeniører, begynner på lærerskole eller satser på syke-pleien. Andre igjen trenger et klasse 2 serti-fikat for å kunne kjøre buss. Noen benytter anledningen til å starte egen virksomhet. Det viser at ut fra det negative med å bli overtal-lig, kommer det ofte noe positivt i form at man tar et valg man ellers ikke hadde våget å ta, sier Torhild Kalstø.

- Kreativt Næringssenter har vært en-gasjert i en rekke omstillingsprosesser i forbindelse med nedbemanning i ulike bedrifter, Hydro Aluminium Karmøy har taklet dette profesjonelt. Vårt samarbeidet med fagforeningene på bedriften har vært meget bra, noe som har gjort det mulig å hjelpe mange. Det er daglig leder Torhild Kalstø i Krea-tivt Næringssenter som sier dette til Jobb & Næring. Etter at det ble klart at Hydro måtte nedbemanne etter at produksjonen ble stanset i det gamle Søderberg-anleg-get, har de vært engasjert for å hjelpe de som mistet jobben.

Hydro taklet prosessen etter Søderberg mer profesjonelt enn andre bedrifter som har hatt nedbemanningsprosesser, mener Torhild Kalstø.

etter

Søde

rberg

11JOBB & NÆRING

Ekstra tak over Vår Frelsers kirke

fukt i 100 år- Det har vært et fuktproblem i kirken helt siden den var ny, forteller kirkeverge Mere-the Endresen. - Allerede i 1902 kom de første rapporte-ne om fukt, men det skulle altså gå omtrent hundre år før det nå er blitt laget en fullsten-dig tilstandsrapport som har gitt grunnlaget for rehabiliteringen, og de 46 millionene Haugesund kommune har bevilget til arbei-det som kommer til å gå over flere år. Det er litt vanskelig å si nøyaktig hvor lang tid arbeidet kommer til å ta, men vi satser på at alt skal være klart i løpet av 2012. Spesi-elt er reparering av teglsteinene og fugene vanskelig å tidsberegne. De opprinnelige teglsteinene kom fra Polen. De nye steinene som skal passe inn sammen med de gamle er blitt laget etter en spesiell oppskrift, og testet av Sintef for å være sikker på at de holde mål. Det er R.B. Johannessen AS som skal gjøre murerarbeidene som starter opp i disse dager. Presenningen som dekker kir-ken har vært med på å tørke ut sørveggen.

Kirken har også skader innvendig, og det jobbes med å finne ut hvordan den gamle og avflassede malingen kan fjernes og ny ma-ling påføres. Kirken står på listen over vær-neverdige bygg, og rehabiliteringsarbeidet gjøres i tett samarbeid med riksantikvaren som nettopp har vært på inspeksjon. Sakris-tiet og toalettene skal også pusses opp.

en bratt jobbPresenningen kommer også til å brukes i fortsettelsen for at selve arbeidet skal kunne utføres mer effektivt. Veggstillaset er levert av Christiania Stillas, mens det er Stillasgrup-pen på Karmøy som leverer teltet som for tiden dekker store deler av taket på kirken. Det blir mer og mer vanlig å bygge under tak, både ved nybygg og rehabilitering, en måte å jobbe på som både R.B. Johannessen AS og Byggmesterkompaniet AS har god er-faring med.

Byggmesterkompaniet AS har ansvaret for alt blikk-, beslag- og tømmerarbeidet på kirkebygget i samarbeid med blikkenslager Oddenes Aa eftf. De har vært i gang med ar-beidet i flere måneder allerede. Jarle Ræstad er ansvarlig tømrer på prosjektet.

- Jobben er spesiell på mange måter. Vi må ta hensyn til det som skjer inni kirken, og gå over til stille arbeid når det er aktiviteter der. I tillegg er den delen av taket hvor vi jobber nå femti grader bratt, noe som er en utfordring både med hensyn til sikkerhet og fysikk. Vi må bygge opp rekkverk for hver tredje eller fjerde meter, og vi merker godt at det bratte taket sliter på ankler og knær. Noen av de små takene er oppe i sytti gra-der, men der regner jeg med at vi må bygge stillas helt opp. For tiden er det tre mann på jobben, arbeidsforholdene gjør at vi maksi-malt kan være fem.

Vi er snart ferdig med vår første fjerdepart. Så må vi vente til murerarbeidene er ferdig før vi kan flytte stillaset videre til neste del. Den jobben vi gjør nå går ut på å ta av det gamle

taket. Vi skifter papp og legger nye lekter, så legger vi den gamle skiferen på plass igjen. Er det noe råte under reparerer vi det, men foreløpig har det ikke vært så mye. Vi vet det er mer andre steder på taket. Vi river også av kobberbeslag og renner etter hvert. Disse erstattes med nye. Vi skal også bytte noen helt råtne vinduer oppe på taket.

ekstra takKirken kommer fortsatt til å stå med et ek-stra tak i lang tid fremover. En fjerdedel skal pakkes inn om gang, og til slutt skal tårnet pakkes inn.

- Det går ikke an å gjøre denne jobben uten telt, mener Jarle Ræstad. - Når vi jobber på et så spesielt bygg som dette er det ekstra viktig at det ikke kommer fukt inn mens taket står åpent. Spesielt var det viktig i vinter med all den snøen vi had-de. Men til tross for at vi jobber under tak dekker vi til alt før vi går om dagen, bare for å være på den helt sikre siden. Vi må sørge for at alt er helt tett.

Mange på Haugalandet har nok lagt mer-ke til at Vår Frelsers kirke lenge har stått godt tildekket. Kirken som er tegnet av arkitekt Einar Halleland i en blanding av nygotisk og jugendstil ble bygget allerede i 1901 i teglstein. Det som for mange er Haugesund sentrums midtpunkt var i ferd med å smuldre opp.

Det er en bratt utfordring å rehabilitere tak og vegger på Vår Frelsers kirke i Haugesund

Tekst og foto: IngebOrg krIngelAnd HAld

Kjell Netland har hendene fulle i hverdagen og ingen planer om å gi seg som gardbruker med det første.

13JOBB & NÆRING

Vi sitter på kjøkkenet hos Kjell Netland, med lapper og kaffe på bordet. Her er plass til mange og hjerterom til enda flere. Med utsikt til Buvik og Karmsundbrua har han luftig adgang til store deler av Haugalandet. Livet er godt og dagene fulle. Akkurat nå er det lammingstid døgnet rundt på Visnesgar-den.

Bakersønnen er født og oppvokst på Visnes. Bestefaren var skredder og faren Knut, ”en innvandrer” fra Haugesund, drev bakeri og dagligvarebutikk i Buvik. Kjell var tidlig med og egentlig ”eltet” til å overta, da faren fikk helseproblemer. - ”Heldigvis” kjøpte Hauge & Lindås hele greia, sier han og smiler. Kjell hadde helt andre planer, drømmen var å bli bonde. I lengre tid hadde han hjulpet en kar som drev gard i Buvik. Mannen sa ofte ”på spøkt” at når han en dag ga seg, skulle Kjell få kjøpe garden. - Jeg var bare 18, da jeg fikk beskjed om at mannen var blitt syk, og jeg kunne overta umiddelbart, om jeg ønsket det. De var ikke særlig begeistret hjemme, men jeg ville dette, og kjøpte garden. Senere har jeg kjøpt to garder til her oppe, og leier i til-legg en del jord, forteller Kjell. Bonden på Visnesgarden har vel 300 vin-terfora sauer og en flokk okser. I tillegg er han medeier i smoltanlegget Frøfisk AS i Skjold.

En vandring gjennom sauefjøset akkurat i dag forteller at lammingen er i full gang. I en periode kan det på denne tiden av året bli en ganske stor bøling av dyr på garden. En god del av bestanden er villsauer, og de mest uvørne ”gjerdehopperne” blir forvist til en øy ute i havgapet. Til sommeren blir det roligere, når ”sma-

len” fraktes opp på Hardangervidda, der de beiter fram til september, sammen med nær-mere 3000 andre sauer. - Lydige og kloke gjeterhunder som har et medfødt talent til å passe dyrene er uunn-værlige og billige drenger, sier Kjell, som har hatt seks av dem, siden han begynte gards-driften med to sauer i 1961. I dag er det Caty og Lita som styrer ståket.Kjell Netland har vært leder av Karmøy Næ-ringsråd de siste 20 årene. I mars sa han takk for seg og overlot rorpinnen til banksjef An-ders Rundhaug. Karmøy har ca.15 000 arbeidsplasser. 5000 pendler fra Karmøy til Haugesund og 2000 andre veien. Karmøy er den største kommunen på Hauga-landet med sine ca. 40 000 innbyggere. Øya er Norges tettest befolkede og har et solid og variert næringsliv, med aluminiumsfabrik-ken på Håvik som det store lokomotivet. Karmøy er fra gammelt av en landbruks- og fiskeri kommune, men mye har skjedd et-ter at Kjell Netland begynte å engasjere seg i næringsutviklingen, fra bygging av flyplass på Helganes til fiskerihavnen på Husøy.

Etter bare en periode i kommunestyret, fant han ut det var bedre ting å bruke tiden på enn politikk. Men han fikk med seg en uke som varamann på Stortinget. Det beste med det var at han fikk adgangskort og kunne ta gjester med seg på ”lobbyturer” til Løvebak-ken. - I politikken tar det ofte lang tid fra du sår, til du kan høste. Et godt eksempel er T-forbindelsen som tok nesten 30 år før det første spadestikket ble tatt. Samferdsel har forøvrig alltid vært en vik-tig sak for Karmøy Næringsråd. - Det er med trafikk som med vann, det

renner den letteste veien, sier Kjell Netland som tror T-forbindelsen vil ”forandre” geo-grafien på Haugalandet og gjøre nye områ-der i kommunen attraktive.

Kjell Netland ville heller være med der tin-gene skjedde mer direkte og han kunne se resultater. Derfor engasjerte han seg i Kar-møy Næringsråd, en stor organisasjon som eies av næringslivet i kommunen. - For 20 år siden var næringsrådet adminis-trert av kommunen, som også hadde flertall i styret. Engasjementet var imidlertid mildt sagt labert og fra næringslivet ble det tatt initiativ til at vi skulle løsrive oss fra kom-munen. Kommunen er selvsagt med fremdeles og bidrar, men om vi finner det nødvendig i dag, kan vi sparke dem på leggen, sier Kjell Netland.

Kjell Netland trives godt når det blåser, og han ror like godt i medvind som i motvind sies det. Har gått i livets skole og fikk tid-lig en av sine beste leksjoner den gangen Avaldsnes Bondelag avholdt et åpent møte for å diskutere planene om bygging av ny flyplass på Nord-Karmøy. Sekretæren i Flyplasskomiteen orienterte entusiastisk om det såkalte Kongshei-pro-sjektet. Bygdefolket uttrykte imidlertid sterk motstand, og mente flystripa ville ødelegge mange gardsbruk og gi mye støy i byggeom-råder. Det var da den unge bonden Kjell Netland fra Visnes tok ordet og foreslo Helganes som flyplassområde. Sekretæren i Flyplasskomiteen ristet på hodet og karakteriserte forslaget som van-vittig. I Karmøy formannskap fikk forslaget 1 stemme og 15 stemte mot. Til alt hell grep Stavanger Aftenblad fatt i det ”vanvittige” forslaget, og etter det be-gynte ballen å rulle. Kjell Netland er ikke den som gir seg ved først sverdslag. Han er kjent for å være en ”maur” som sjelden tar minste motstrands vei, og i motbakker er han stri å følge.

Takker av etter 20 år som leder i Karmøy Næringsråd

Kjell Netland:

Han har litt ”skylda” for at flyplassen havnet på Helganes og den nye fiskeri-havna på Husøy.

POrTreTTeT

Tekst og foto: geIr kvAm

Bla om

14 JOBB & NÆRING

- Karmøy Næringsråd ”møtte også veggen” i utgangspunktet, da vi la fram forslag om å legge en ny fiskerihavn til Husøy. Svært mange forskjellige interesser måtte forenes og motstanden var mildt sagt formidabel. Bøygen var å få flyttet fiskemelfabrikken fra Åkra til Husøy. Saken var så betent at poli-tikerne ikke ville ta i den, da det tidligere var bestemt at alt som hadde med fiskeri å gjøre i Karmøy skulle foregår i Skudenes, Åkra og Vedavågen. Da saken første gang kom opp i kommunestyret var det bare 6 av 61 repre-sentanter som stemte for flytting. - Dette ble en skikkelig fight, med under-skriftskampanjer og mye møtevirksomhet. Vi banket på dørene til rederier og andre i næringslivet for å få dem med på investerin-gen, da eieren av fabrikken bare kunne ta på seg en tredjedel av omkostningene. Til og med noen av de rike ”karmøyamerikanerne” ble med, og til slutt også kommunen. I den-ne saken var det ingen som gjorde alt, men mange gjorde litt og det ga resultater.

-Erfaringen viser imidlertid at det er en me-get kort vei mellom suksess og fiasko, ogmye av det som utløser saker i næringslivet kan se ut som rene tilfeldigheter når du ser tilbake på det. Jeg kjøpte for eksempel traktor av en kar som senere ble ansatt i Biomar. Da jeg se-nere traff ham på en messe, sa jeg at om Biomar var interessert skulle vi finne en hø-velig plass på Karmøy der de kunne bygge sin nye fabrikk. Dette var ikke mannens domene, men han hadde sine kontakter, og det endte med at vi fikk en delegasjon fra Biomar på besøk og tilbød dem en plass på Husøy. Egentlig hadde selskapet bestemt seg for å bygge på bergenskanten. Da fabrikken i Nord-Norge brant ned, fikk selskapet stor hast med å bygge ny. Paul Stol ble satt på arbeidet med å grave ut tomten og han måtte søke om fritak fra arbeidsmiljøloven for å klare tidsfristen. Da arbeidet var ferdig fikk han avslag på søkna-den.

Kjell har også vært med i landbruksorganisa-sjoner, blant annet fylkesstyret i Bondelaget. Han har ledet Skjold Beitelag i 14 år, med alle viderverdigheter som følger med når tusenvis av sauer skal fraktes opp og ikke minst ned fra fjellet i allslags vær om høsten. I tillegg har han vært styrmedlem og styre-formann i Sparebank 1-SR Bank på Avalds-nes i til sammen 20 år.

Kjell og Anne Marie har vært gift i 45 år og har to voksne barn. Knut, er en ikke ukjent programleder på TV Haugaland, og datteren Anne er for tiden sjømannsprest, stasjonert

i Rio, men med hele Sør Amerika som virke-område. Derfor har det også blitt noen spennende turer til Brasil for Anne Marie og Kjell, der de har fått oppleve store kontraster både kultu-relt og sosialt. - Tenk på mange av de unge her hjemme i dag, som skaffer seg nesten alt som er å få i etableringsfasen. Hva har de da å glede seg til senere i livet? Tror det er bedre på gamle måten, at vi får tingene litt etter hvert, sier Kjell. Det ligger ikke i kortene at noen av barna vil overtar Visnesgarden. - Å drive gard er ikke et yrke, men en livs-stil du lever med hele døgnet. Her kan du ikke regne timer, så dette er ikke noe for 9 til 4 mennesker. Jeg har et barnebarn som er med og hjel-per til nå, me får sjå ka så skjer, sier Kjell. -Gardbruker er i grunnen et ensomt yrke, og jeg som er nokså sosial av meg, må ha

noe ved siden av, slik at jeg kommer i kon-takt med andre mennesker. Jeg har en ”lei uvane” til å bli engasjert, og da har ting en tendens til å bli mye mer omfattende enn jeg hadde tenkt i starten.

-I hverdagen er familie og gode venner det viktigste, og mye viktigere enn millioner i banken. Vi er heldige som bor i Norge. Sjan-sene for å bli født her er mye mindre enn å vinne i lotto, sier Kjell og ler. Selv om han nærmer seg 70, har han ingen planer om å gi seg med det første. - Så lenge helsa holder og trivselen er der, vil jeg stå på, sier Kjell. Noen umiddelbare planer etter at du gir deg som leder av et krevende verv? - Håpa eg får litt mærr ti te friluftsliv, å ikkje minst hjortajakt.

Kjell Netland med de første lammene på Visnesgarden i år.

reklamebyrå

Haugesundregionens Næringsforening (HN) jobber for gode rammevilkår for bedriftene og for utvikling av regionen • Vi er paraplyorga-

nisasjonen for næringslivet og bedriftenes talerør overfor offentligheten • Vi jobber for å bedre næringslivets omdømme • Vi arrangerer

konferanser, skaper møteplasser og bygger nettverk på tvers av bransjer • Vi hjelper medlemsbedrifter som støter på vansker i offentlig byråkrati

• Vi er eid av nærmere 250 enkeltbedrifter og 24 organisasjoner • Vi representerer direkte og indirekte over 1000 bedrifter i regionen

Vi bygger regionen

Solide samarbeidspartnere backer Haugesund Regionens Næringsforening ved Egil Severeide og Bernt Jæger. Fra venstre: Kristian Eidesvik (Caiano), Olav Linga (Haugaland Kraft), Brian Bjordal (Gassco), Ben Tore Brekke (DnB NOR), Frank Vikingstad (Sysco) og Geir Egil Østebøvik (Imenco). Jarle Haug Pettersen (Nordea) var ikke til stede da bildet ble tatt.

www.hninfo.no E-post: post@hninfo.no Tlf: 52 01 08 40

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

PARTNERE

16 JOBB & NÆRING

Vikingdrømmen realiseres i HaugesundSagaen forteller hvordan vikingskipene vakte beundring overalt hvor de kom, men med unntak av kopier av den vesle knar-ren Skuldelev 1, er det få rekonstruksjoner som har vært spesielt gode i sjøen. Hau-galandet har lange tradisjoner for skips-bygging og sjøfart, og etter dendrokro-nologiske undersøkelser foretatt i 2009 mener eksperter at også Osebergskipet stammer fra våre trakter. Det har vært forsket lite på vikingskip i skipsnasjonen Norge, men det gjør forretningsmannen Sigurd Aase nå noe med når Draken Ha-rald Hårfagre bygges på Vibrandsøy.

- Mange tror vi skal bygge en versjon av Or-men Lange, men det skal vi ikke, sier pro-sjektleder i Viking Kings AS, Marit Synnøve Vea. - Det vikingskipet vi skal bygge er ikke så

stort, men det vil ha de samme kvalitetene. Draken Harald Hårfagre blir omtrent 35 me-ter langt og 8 meter bredt. Masten blir 25 meter høy. Skipet skal kombinere havskipets gode seilingsegenskaper med krigsskipets bruk av årer.

Norske båtbyggertradisjonerLeidangen var den norske forsvarsflåten i vikingtiden, kongens marine, men eid av pri-vate. Hordaland og Rogaland måtte i krisesi-tuasjoner kunne stille med 24 skip av typen 25-sesser, et standard norsk leidangsskip med 25 årepar. Det ble derfor bygget mange slike skip på denne tiden. Terje Andreas-sen er ansatt i Bifrost og Draupne AS som sammen med Viking Kings AS administrerer prosjektet. Som tømrer og bygningsingeniør med erfaring både fra sjøen og mange større byggeprosjekter, skal han lede selve byggin-gen av Draken Harald Hårfagre.

- Over en periode på to hundre år må det ha blitt bygget flere tusen leidangsskip, men allikevel vet vi nesten ingenting om dem, mener han. - De arkeologiske funnene vi har er sterkt begrenset. Vi går derfor motsatt vei enn ved tidligere rekonstruksjoner. Istedenfor å ta utgangspunkt i arkeologisk materiell tar vi

heller utgangspunkt i norske båtbyggertra-disjoner. Norske båter er fra gammelt av al-dri bygget etter tegninger, men etter formler og forholdstall. Så supplerer vi med arkeo-logisk materiell, billedlige fremstillinger som runesteiner og mynter, samt opplysninger fra sagalitteraturen.

- På grunn av at det finnes så lite dokumen-tasjon om vikingskipene har vi nettopp fått støtte fra Norsk Kulturråd for å filme selve byggeprosessen, forteller Marit Synnøve Vea. - Det er mye vi ikke vet ennå, for eksempel vet vi ikke den nøyaktige lengden på årer el-ler årehullenes plassering i forhold til ripa. Vi

Terje Andreassen er ansatt i Bifrost og Draupne AS og skal lede selve byggingen av vikingskipet. Marit Synnøve Vea er prosjektleder i Viking Kings AS. Foto: Ingeborg Hald.

Tekst: IngebOrg krIngelAnd HAld

Urd, en av de tre testbåtene, ble bygget i Tromsø, og testes her ut i Nedstrandsfjorden. Mannskap er Arne-Terje Sæther, Øystein Ormbostad og Vegard Heide. Foto Einar Borgfjord.

17JOBB & NÆRING

Vikingdrømmen realiseres i Haugesund

har allerede startet prøvebygging av enkelte elementer av skipet for å finne ut av dette. Byggingen og driften av Draken Harald Hår-fagre blir et stort forskningsprosjekt.

et dyr i sjøenDet er mange forberedelser om skal gjøres før selve byggingen kan starte. De første modellene var som små lekebåter, som ble dradd etter en snor i strandkanten for å se hvordan de oppførte seg. Senere ble det bygget tre åtte meter lange testbåter som ble testet i Nedstrandsfjorden. På bakgrunn av dette er det laget nokså nøyaktige tegnin-ger av det store skipet.

- For at vikingskipet vårt skal bli like sjødyk-tig som på vikingenes tid er det snakk om millimeter presisjon, forklarer Terje Andreas-sen. - Kun små variasjoner i skrogformen av-gjør hvordan skipet oppfører seg i sjøen. Ar-beidstegningene blir bare et utgangspunkt. Skipet må ikke være for stivt. Det skal kunne forme seg etter bølgene, som et dyr i sjøen. Derfor har vikingskip navn som ormer og draker. De flotteste skipene var drakeskipe-ne. Vikingskipene hadde råseil. Når man sei-ler med råseil, slik vi gjør, er det avgjørende at skroget er riktig utformet for å få en sik-ker seilas.

Silke og hvalrossDe første båtbyggerne var på plass 8.mars. Nå er verftet på Vibrandsøy snart klart. De første materialene har ankommet. På det meste skal åtte båtbyggere være i sving her. Draken Harald Hårfagre skal være klar til sjø-setting sommeren 2012.

- I mai begynner vi på arbeidet med kjølen, forteller Andreassen.- På sagbruket i Spydeberg der kjølemnet er saget måtte de sage hull gjennom en vegg for å få jobben gjort. Kjølemnet er 50x50 cm i firkant og 18,5 meter lange. Alt treverk av eik er funnet i Tyskland. Vi kom-mer til å bruke noe lokalt treverk innabords, samt noe fra Grimstad til stavnen. Gran til mast og rå kommer fra Sverige. Kvaliteten

på materialene er veldig viktig. Til spant, eller band som vi kaller det, brukes rotkne som er det sterkeste området på treet.

Seilet skal være 300 kvadratmeter og sys av spesiallaget silke. Det mest spekulative med skipet er seilet. Det er bevart svært få frag-menter av seil fra vikingtiden, men sagaen forteller at det ble brukt både ull, lin og sil-ke. Tenk et så stort vått seil i ull, det blir helt uhåndterlig. Samtidig vet vi ikke hvordan sil-keseilene ble brukt og hvor slitesterke de er under håndtering, vi vet bare at de ble brukt av konger.

- Den aller største utfordringen blir allikevel reipet, mener Marit Synnøve Vea. - I vikingtiden ble reip av skinn fra hval-ross brukt til vandt og stag fordi det hadde svært stor styrke. I dag er det bare inuittene på Grønland som har lov til å jakte og bruke hvalross. Derfor må vi søke nasjonale myn-digheter på Grønland om å få importere hvalrossreip til forskningsprosjektet vårt.

150 ord for bølgerVikingene var dyktige sjøfolk. De hadde 150 ord bare for bølger. Ingen kunne lese sjøen og været så godt som dem. Vikingskipet Dra-ken Harald Hårfagre skal brukes til å få til-bake disse maritime kunnskapene.

- I tillegg skal vi bruke skipet til å fortelle om Norge og Skandinavia, om våre historiske tradisjoner, forteller Vea. - Det blir en fin symbolikk i at bygging og sjøsetting skjer på Haugalandet. Vi har sterke indikasjoner på at vikingskipene ble utviklet her. Storhaug er det yngste roskipet som er funnet, og Oseberg det eldste seilski-pet. Begge sannsynligvis bygget på ordre fra kongene på Avaldsnes.

Etter sjøsetting i 2012 kommer det neste året til å bli brukt på testing av skipet og trening av mannskap.

- På havet vil vikingskipet være underlagt de samme sikkerhetsnormene som alle andre havgående skip, sier Terje Andreassen, - men når vi nærmer oss land vil all teknik-ken skjules og skipet vil fremstå som et ge-nuint vikingskip bemannet med vikinger. Vi blir et oppsøkende museum, et gigantisk friluftsteater. Skipet vil får et kjernemannskap, og vil ut-over det kunne bemannes med folk fra hele verden som er interessert og har tid til å bli med. Det tar 12 mann å seile skipet, og 100 mann å ro det. To på hver åre. Vi kommer ikke til å seile etter klokken.

Draken Harald Hårfagre skal bygges på Vibrandsøy i Haug-esund. Her illustrert av Steinar Iversen.

Terje Andreassen på leting etter materialer til vikingskipet. Foto Jon Godal.

18 JOBB & NÆRING

Siden sist

65 prosent av befolkningen leste en el-ler flere papiraviser i løpet av en gjen-nomsnittsdag i 2009. Dette er en ned-gang fra 68 prosent i 2008 og føyer seg inn i en synkende trend fra tidligere år. Andelen boklesere har derimot økt, fra 23 prosent i 2008 til 27 prosent i 2009.

I de seinere åra har det vært nedgang i le-sing av papiraviser blant personer mellom 9 og 79 år. Mens 65 prosent leste papiravis en gjennomsnittsdag i 2009, var den tilsvarende andelen i 1997 på hele 84 prosent viser tall fra Norsk mediebarometer.

Bruk av Internett øker stadig. Andelen som bruker Internett i løpet en gjennomsnitts-dag, økte fra 71 prosent i 2008 til 73 prosent i 2009. Veksten gjelder alle aldersgrupper, men særlig for de eldre.

Tall fra Norges Rederiforbund forteller at Norge har den nest største offshore-flåte i verden etter USA, men flåten er den mest moderne i verden.Det dreier seg om rundt 500 skip hvor om lag 60 % seiler med norsk flagg.

Som illustrasjonen viser, er rederiene som eier skipene lokalisert langs hele kysten. Det er et særpreg i den norske maritime klyn-

gen at offshorerederiene i stor utstrekning er lokalt eiet og ledet. Dette gir en unik dy-namikk i klyngen med kort avstand fra idé til beslutning.

Offshorerederienes ordrebøker utgjør nå samlet 108 skip, og av disse er 65 i bestilling ved norske verft. Samlet kontraktsverdi er 37 milliarder kroner, og dette vil utgjøre om lag 80%avaktivitetenvednorskeskips-verfti

2010 og 2011. På den annen side ble det kun inn-gått 7 nye byggekontrakter i 2009.

Siden 1990-årene er offshoreflåten i betyde-lig grad blitt internasjonalisert. Opplysninger Maritimt sørvest-nytt har fått hos Rederifor-bundet, forteller at over halvparten av drifts-inntektene hentes utenfor norsk sokkel.

Hver femte nordmann bor alene, og om lag 60 prosent av oss lever i par. Tre fjerdedeler av parene er ektepar. Det er flest aleneboende i Oslo, mens det er flest ektepar i kystfylkene fra Østfold til Møre og Romsdal, går det fram av SSBs familie- og husholdningsstatistikk per 1. januar 2010. Av landets 3,7 millioner personer som har fylt 18 år, lever 59 prosent i et parforhold. Det er store regionale forskjeller. I Oslo lever halvparten utenfor parforhold. I nabofylket Akershus er tilsvarende tall 37 prosent, noe

som er det laveste i landet. Ser vi derimot Oslo og Akershus under ett, er andelen som lever i parforhold, ganske nær landsgjen-nomsnittet, 56 prosent.

Sør-Trøndelag har høyest samboeerandel med 29 prosent. Lavest andel samboere har Agder-fylkene og Rogaland. Vest-Agder lig-ger lavest med 16 prosent. Ekteskapet hol-der best stand i kystfylkene fra Østfold til og med Møre og Romsdal.

I Norge bodde 863 000 personer alene 1. ja-nuar 2010, det vil si nesten én av fem perso-

ner. Husholdninger med én person utgjorde 40 prosent av husholdningene. Det er en øk-ning fra 34 prosent i 1990 og 28 prosent i 1980. De som bor alene, finner vi først og fremst i utkantkommunene og i store byer - da særlig i sentrale deler av byene. I om-landskommunene til de store byene er det relativt få som bor alene.

Oslo er kommunen med flest aleneboende. Der bor 29 prosent av befolkningen alene, og vel halvparten av alle husholdninger i Oslo består av én person

Det årlige arbeidsrådsmøte ved Høgskolen Stord Haugesund ble avholdt tidligere i april.

Dekan Rune Johansen ledet møtet, der studieprogrammet for de neste se-mestre legges fram og der representanter fra næringslivet får anledning til å komme med innspill. HN er med i dette rådet . Her ser vi fra venstre: av-delingsleder Silje Hellesen fra HSH, Kristin Kinn Kaste fra Gassco og Tone Synnøve Tonheim fra Aibel.

Færre avislesere, flere boklesere

Verdens mest moderne offshoreflåte

En av fem bor alene

Studieprogram under lupen

19JOBB & NÆRING

Foreløpige nasjonale tall for 2009 viser en klar bedring av kommunenes øko-nomi i forhold til 2008. Kommunenes netto driftsresultat anslås til 2,8 pro-sent av driftsinntektene i 2009, mot 0 prosent i 2008, melder SSB.

Foreløpige nasjonale tall for 2009 anslår brutto driftsresultat til 3,4 milliarder for kommunene samlet sett, mot i underkant av 1 milliard i 2008. De største utgiftspostene for kommune-ne er administrasjon, barnehage, grunnskole

samt pleie- og omsorgstjenester. De kommu-nale utgiftene til administrasjon var på 19,6 milliarder i 2009, mens utgiftene til barne-hage, grunnskole samt pleie- og omsorgstje-nester var henholdsvis 32,9 milliarder, 60,1 milliarder og 74,7 milliarder.

Andelen som ser på fjernsyn en gjennom-snittsdag, har sunket noe de siste åra, men holdt seg stabilt fra 2008 til 2009, på 80 %.I gjennomsnitt så vi 2 timer og 28 minutter på fjernsyn per dag i 2009, 3 minutter mer enn året før. Flere så på opptak fra fjernsyn i 2009 enn året før, mens andelen som så på kjøpe- eller leievideo/-DVD, var omtrent på samme nivå begge åra.Andelen radiolyttere i løpet av en dag har foran-dret seg ubetydelig, fra 54 prosent i 2008 til 53 prosent i 2009.

På oppdrag fra Nærings- og han-delsdepartementet har Econ Pöyry lagt fram en ekstern evaluering av tilskuddordningen for norske sjø-folk.

Evalueringen viser bl.a. at ordningen har hatt en positiv effekt på sysselsettingen og at det er en positiv sammenheng mel-lom sjøfolks kompetanse og leveranser

til den maritime næringsklyngen på land i Norge. Den såkalte nettolønnsordnin-gen for sjøfolk har sikret tusenvis av nor-ske arbeidsplasser og har bidratt til at det har vært mulig å skape nye. Samtidig har ordningen gjort det mulig for rede-riene å satse offensivt ut fra Norge med norsk flagg. Ordningen forventes i 2010 å omfatte rundt 11.000 sjøfolk over hele landet, melder Maritimt Forum.

Bedring i kommuneøkonomien

Mer fjernsyn enn radioNettolønnsordningen virker

Haugesund: Kirkegaten 101/103 - tlf.: 52 70 74 70 - fax: 52 70 74 71

reklamebyrå

Bedriftshelsetjeneste vi kjenner Haugalandetwww.haugaland-hms.no

20 JOBB & NÆRING

Lærlingplass i BIS Industrier- betalt utdannelse

BIS Industrier er en godkjent lære-bedrift som satser mye på lærlinger. Vi utdanner våre egne fagfolk, og har gjort det i mange år. Vår egen skole, BIS Kompetansesenter er ledende på fagopplæring og sikrer deg god opp-følging. Læretiden er variert hvor vi prøver å plassere den enkelte lærling på forskjellige prosjekter, både on- og offshore. Ved endt læretid står du der-med godt rustet til å avlegge fagbrev. Vi tar inn lærlinger hvert år, og de fleste får tilbud om fast ansettelse hos oss etter endt læretid. Muligheten for videreutvikling i selskapet er veldig gode. Mange av våre dyktige arbeids-ledere, plassledere og prosjektledere begynte i sin tid som lærling i selskapet.

VI reKrutterer LærLInger Innen:Isolatørfaget, særløpsfag:Her går du en 1+3 modell. Det vil si at etter Vg1, bygg og anleggsteknikk, går en 3 år i lære i bedrift. Allmennfag og yrkesteori innen isolatørfaget tar en i løpet av de 3 årene en går som lærling i bedriften. Variert læretid på ulike anlegg. Lærlingene får her en betalt utdannelse over 3 år.

Industrimalerfaget:Her går du en 2+2 modell hvor du tar Vg1 Bygg og anleggsteknikk og VG2 Overflateteknikk for så å gå 2 år i lære i bedrift. Læretiden er variert hvor en får jobbe både on- og offshore. Lærlingene får en betalt utdannelse over 2 år.

Stillasbyggerfaget:Her går du en 2+2 modell hvor en først tar Vg1 Bygg og anleggsteknikk og Vg2 Byggteknikk for så å gå 2 år i lære i bedrift. Læretiden er variert med ulike jobber både on- og offshore.

Så er du interessert i en betalt utdannelse i en bedrift som satser på lærlinger, ikke nøl med å ta kontakt med rune erland på tlf 928 63 804.

Søknadsskjema finner du på www.bis-industrier.nowww.bis-kompetansesenter.no

BIS Industrier

21JOBB & NÆRING

Torleif MathiassenNå: Teknisk sjef, A.Olufsen Skipsservice ASFør: Karmsund Maritime Service AS

Camilla AanensenNå: Interiørkonsulent på SterlingFør: Senior Interior Architect i The Interior Group

Roy AaseNå: Nyansatt avdelingsleder i Umoe IKT AS.Før: Hatteland Solutions AS hvor han jobbet som teamleder i salgsavde-lingen.

Åsa Eldøy Nå: Daglig leder på HMS senter BømloFør: Prosjektleder hos Oktan Alfa AS.

Øyvind SaltvedtNå: Salgssjef i Easyupdate ASFør: Hillesland Kontor AS, hvor han jobbet i 6 og et halvt år, de siste 4 årene som selger.

Marit Synnøve LomelandNå: CAD/Interiørkonsulent på SterlingFør: Interiørkonsulent Neumann

Tore OlsenNå: Ansatt som daglig leder i Monter Karmøy. Før: avdelingsleder hos Umoe IKT AS.

Kjetil TronstadNå: Nå: Servicetekniker, Kaeser Kompressorer.Før: Servicekonsulent, Tess Vest AS

Nytt om navn

Jobb & Næring vil gjerne presentere folk som har fått ny jobb. Vi ber om digitalt

bilde, navn, stilling og even-tuelt hvor vedkommende har vært før. Tjenesten er gratis.

Bidrag kan sendes til: jn@dhr.no

Enkeltkontorer til leie i kontorfellesskap - Oasen Storsenter

Karmsund

I 2. etasje på Oasen har vi planlagt innredning av kontorfellesskap med 9 enkeltkontorer.

Kontorene leveres ferdig for innflytning, og har tilgang til felles møterom, bredbåndslinje,

samt kopi/skriver m.m. I fellesarealet er det kjøkkenkrok, sofagruppe og utgang til vestvendt

lufteterrasse. Lokalene vil være helt nye med kontorfronter i glass med skyvedør, samt integrert

belysning i himling. Ventilasjonsanlegg med grunnvarme og -kjøling. Kontorene er klare for

innflytting fra 1.8.2010.

Leiepriser fra 2.300,- eks mva pr. kontor pr. mnd + andel strøm og andre driftskostnader.

Ta kontakt for ytterligere informasjon eller for å få tilsendt prospekt.

Kontakt: Dag Einar SolbergTlf 975 79 889 eller e-postdag.einar.solberg@oasenstorsenter.no

FINN kode: 21392289

Kontorer fra ca.

12-15 m2

22 JOBB & NÆRING

Dette var hovedpunkter som kom fram un-der den første av flere mulighetsarenaer somHaugaland Vekst inviterer til i forbindel-se med det strategiske næringsplanarbeidet som nå foregår rundt omkring i kommune-ne. Fiskeri og oppdrett sto på agendaen på møtet i Bokn medio april, og nærmere 40 aktører i hele verdikjeden og fra hele regio-nen deltok. Etter at Helge Rasmussen i HighComp/Bokn Plast hadde tegnet et bilde av en opp-drettsnæring full av pågangsmot og inno-vasjonsvilje, tok Ole Damm Kvilhaug ved næringsavdelingen i Rogaland fylke tak i ut-fordringene til akvakulturnæringen i fylket.Han mente det er et stort sprik mellom den

havbrukspolitikken regjeringen ønsker seg gjennom Soria Moria-erklæringen og den virkelighet næringen i Rogaland opplever. Regjeringen vil at Norge skal bli verdens beste på sjømat. - Men vi i Rogaland fikk ingen nye kon-sesjoner i sist tildelingsrunde, og en rekke søknader om utvidelse av anlegg og etable-ring av nye, er avslått av Fylkesmannen med hjemmel i Forurensingsloven, sa Damm Kvil-haug. Nå ligger det elleve klagesaker i Klima- og Forurensningsdirektoratet. I påvente av en avgjørelse av fylkesordfører Tom Tvedt skrevet et brev der han påpeker nettopp spriket mellom regjeringens ønsker og den politikken som praktiseres.

I brevet påpeker fylkesordføreren at akva-kulturnæringen i Rogaland har tatt miljø-utfordringene på alvor og ønsker å flytte produksjonen fra indre strøk til Boknafjord-bassenget. - Den samlede biomasse skal ikke økes. Virksomheten skal drives i allerede godkjen-te lokaliteter eller flyttes til lokaliteter i ytre

strøk. Akvakulturnæringen er viktig i vårt fylke, og vi ønsker at denne næringen skal få utvikle seg videre. Vi ønsker en god og forut-sigbar forvaltning, som håndterer søknader fra næringen innen rimelige tidsfrister, heter det i brevet. Også Svein Ove Alvestad, forretningsut-vikler ved Rogaland Ressurssenter, tok tak i næringens utfordringer, og viste til at den har et omdømmeproblem. - Næringen har få venner og støttespillere, og det gjør det vanskelig å oppnå gode ram-metingelser, mente Alvestad.

Etter inledningsforedragene gjøv deltakerne løs på gruppearbeid, der målet var å identi-fisere styrke og svakheter i næringen. Blant næringens sterke sider som kan utvikles videre ble nevnt store og kompetanserike aktører,beliggenheten, en komplett verdi-kjede fra forprodusent og utstyrsleverandø-rer til videreforedling og et godt samarbeids-klima mellom aktørene.

Oppdrettsnæringen presses mot kystenOppdrettsnæringen presses utover mot kysten. Miljøhensyn gjør det vanskelig å drive oppdrett i indre strøk. Men næringen er oppgitt over spriket mellom regjerin-gens ambisiøse havbrukspolitikk og den praksis somutøves i Rogaland.

Ole Damm Kvilhaug (t.v.) mener statsingen i Rogaland i liten grad reflekterer regjeringens høye ambisjoner for oppdrettsnæringen. Her i gruppearbeid sammen med Atle Jøssang i Grieg Seafood,

Bokn og Ann Jeanett Olaussen i Bokn Næringsforum.

Tekst og foto: egIl SevereIde

23JOBB & NÆRING

På fylkesnivå ønsker fylkesordfører Tom Tvedt å ha en hånd på rattet når den strate-giske næringsplanen for Rogaland utformes. Samtidig skal Rogaland Fylkeskommune rul-lere sine fylkesdelplaner, nå kalt regionalpla-ner. Her inngår Haugalandet som en viktig del.

Kommunene har startet rulleringen av sine kommuneplaner. Samtidig jobbes det med å skape innhold i de såkalte strategiske næringsplanene i kommunene. En omfat-tende møteplan i regi av Haugaland Vekst (for kommunene Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira) Karmøy kommune har har valgt å kjøre et annet opplegg, som vil involere næringslivet i Karmøy.Det er vi i næringslivet som skaper verdiene. Derfor må vi også delta i utformingen av re-gionen. Vi kan ikke overlate det til andre. Derfor er vi i Haugesundregionens Næ-

ringsforening inne på de fleste av disse are-naene. Vi skal bidra med innspill i fylkets strategiske næringsplan, vi er sikret plass i prosjektgruppen i arbeidet med regionalpla-nen, og vi er selv og gjennom våre medlems-organisasjoner med i det strategiske arbei-det som foregår i kommunene. I tillegg er det fritt fram for alle bedriftsle-dere å delta i prosessen. Her er møtelista for de temaseminarene, kalt mulighetsarenaer, som Haugaland Vekst nå er i gang.

Vær med å forme framtida2010 er planenes år. Linjene for framti-dens Haugalandet tegnes nå. Der må vi i næringslivet være med.

Dato Tema Sted13.04 Fiskeriogoppdrett Bokn22.04 Kulturnæringer Tysvær04.05 ByggogAnlegg Tysvær19.05 Reiseliv Tysvær20.05 Handelogtjenesteytende Haugesund24.05 Landbruk Vindafjord08.06 Stedsuavhengige arbeidsplasser Vindafjord10.06 Fornybarenergi/leverandørindustri UtsiraAug. Kompetanse HaugesundSept. Maritimenæringer/leverandørindustri Haugesund

reklamebyrå

Haugesund Sparebank er en selvstendig sparebank med lokal forankring. Banken har en forvaltningskapital på 6,5 milliarder kroner og 70 ansatte. Hovedkontoret ligger i Haugesund og banken har avdelingskontorer i Vindafjord, Tysvær og på Bømlo i tillegg til filialer på Gard Senter og Amanda Storsenter. Personmarkedet er bankens hovedområde for salg av finansielle produkter og tjenester. Små og mellomstore bedrifter, kommuner og foreninger / lag er også viktige markedsområder. Banken er medeier i Frende Forsikring, Norne Securities, Verd Boligkreditt og Sparebankmegleren.

KUNDERÅDGIVER PERSONMARKED HOVEDKONTORET

KUNDERÅDGIVER PERSONMARKED AKSDAL

BEDRIFTSRÅDGIVER

Vi har behov for å styrke bemanningen og søker dyktige medarbeidere

med høyere utdannelse til 3 viktige stillinger i banken:

Nærmere opplysninger om banken og stillingene finnes på www.haugesund-sparebank.no

Fra oppstartmøtet på Karmøy. F.v. Sveinung By og Are Jaastad, Hydro og Per Velde.

24 JOBB & NÆRING

På kryss & tvers

Ingun Solberg Harloff, 31, Banksjef i Postbanken Haugesund. Gift med Bjar-ne, mor til May Emilie (11) og Selma (5)

fAVorITTeGeNSKAPer: Snill

FAVORITTLEDER:Jeg liker Kofi Annan sin rolige og diploma-tiske lederstil.Og vår konsernsjef Rune Bjerke, han har vist godt lederskap i det som må kalles en utfor-drende periode for vår bransje..

FAVORITTPOLITIKER:Jeg vokste jo opp med Gro (Harlem Brundt-land) som statsminister, og hun har bidratt med mange av velferdsgodene som min ge-nerasjon nyter godt av.

fAVorITTHoBBy: Trening, være sammen med familie og ven-ner, bøker, musikk, film…

FAVORITTLAND:Norge og Italia

FAVORITTSKUESPILLER:Kate Winslet, Uma Thurman, Kevin Spacey, Mads Mikkelsen, Benicio Del Toro... Det fin-nes jo et hav av flinke skuespillere.

fAVorITTBoK: ”Bly”- Saabye Christensen, ”Hvite niggere”- Asbjørnsen og ”Et velsignet barn”- Ullman er bøker som har gitt meg store leseropp-levelser.

fAVorITTSANGer: Susanne Sundfør - the brothel blir mye spilt for tiden. Ellers er Nick Cave favoritt over alle favoritter.

fAVorITTmAT: Er generelt fryktelig glad i mat. Favoritter er italiensk, sushi og sjømat.

FAVORITTBIL:Kjører ikke bil, men hvis jeg kunne velge fra øverste hylle må det bli en Aston Martin DB5, slik som James Bond kjører i Goldfinger… el-ler the Batmobile…

FAvOrITTen

kryssordrUTH lArSen

Finn løsningsordet ved å sette sammen bokstavene i de gule rutene og send dette til: kryssord@dhr.no (husk navn og adr.) eller send via post til: DHR Reklamebyrå AS Postboks 1915 - 5508 Karmsund. Innen 15. mai.

Vinner av forrige utgaves premie: Knut Knutsen, Kopervik Vi gratulerer! Løsningsordetvar:Vikse

Løsningsord:

Navn:

Adresse:

VINN 10 FLAKSLODD

1 2 3 4 5 6

Hindring

Formid-l ings-trang Bilmerke Dyr Syk Lever Anfall Gudinne Terreng Sang Udekket

Inne-bærer Tidfeste

Lund

Idretts-begiven-

het Sykdom

Rekke-følge

Surre-koppen Drikk

Alders-doms-

svakhet

Dans

Hulmål

Husgeråd Tenne

Organi-sasjon Norm Tall Lukte

Farge

Skli (omv)

Arte DyrEventyr-

figur Etterord

Organi-sasjon Skyld

FerdenFangst-mann Vekst

Pron.(nyn.) Uro Skure

Art.

PrefiksBli enig

om Ordner Lille

UvanligeKalkulèr

Kilder Fortsette Ødela

Hvilte AvtaKarbo-hydrat

Lever

Konge

FuglUmiddel-

bart

Pron. BunnfallOrgani-sasjon Kategori Fuglen

Avta!

Arbeide

Nytte

Tukt

Fisk

Uklar t

Navn Type

Sårbar

Ensartet

Sint Komm.

Adv.

Type

Kryssord-verkstedet

nr 10

Dyr

Storsinnet

Naboer

Tukt

Navn Vinne Savn FiskUskikke-

lig Ås Helle

Teit

Dyrker

Sjømann

Hast

Navn

Vekst Like Musical

Gudinne

Sik te-punkt

EkstaseEksi-sterer Stølshus Pron. Mål Vokse

Utnyttet

Fase Like

Ødelegge

Moskovitt Forf.

Hvilte Passe1

2

3

4

5

6

25JOBB & NÆRING

Jakten på ”overskudd”Hver eneste dag står vi overfor valg i livet som kan gi oss god eller mindre god helse. Hvordan vi velger å leve i dag kan være med å gi oss en be-dre helse senere i livet.

For en del år siden hadde vi joggebølgen som inntok by og land.

Grete Waitz løpet i Oslo hadde deltakerrekorder år etter år. I disse

dager rir landet på en ny ”bølge”; sykkelentusiasmen har tatt Hau-

galandet med storm. Nå er det ikke bare snakk om 3 gir sykkel

m/korg lenger, men gir systemer, karbonrammer, stiv gaffel eller

ikke. Haugaland HMS sine ansatte er ikke noe unntak. Noen bru-

ker sykkelen som transportmiddel til og fra jobb, mens andre av

oss bruker tid i lunsjen til å diskutere sykkeltyper, løyper samt

treningsopplegg. Det som er gledelig med slike ”trimbølger” er

at mange som kanskje ikke har vært like aktiv tidligere begynner

med noe som fenger og som en liker. Det å få til endring i livsstil

må forankres i at vi både ser en hensikt i endringen samt at det gir

oss en positiv effekt.

Det å gå hjem fra jobb uten skader og helseplager er jo en målset-

ting som vi kan enes om. Hvor mye skal da arbeidsgiver engasjere

seg i hvordan egne ansatte spiser, drikker og trimmer?

Jeg har blitt invitert ut i flere av våre lokale bedrifter for å være

med å sette sunn livsstil på dagsorden. Det som er så gledelig er

at de aller fleste av oss faktisk er interessert å se på hva vi selv

kan gjøre for å opprettholde eller forbedre helsen vår. Det er som

oftest ikke snakk om å gjøre de store revolusjonene, men mer hva

kan vi gjøre i hverdagen vår for å være litt sunnere. I min hverdag

som ”kontoransatt” er inaktivitet den største utfordringen. Det å

jobbe på kontor utgjør ca 3-4000 skritt pr dag i beste fall. Mange

ligger så lavt som 1000. Da sier det seg selv at en må være mer ak-

tiv på fritiden for ikke å ”forfalle”. 10000 skritt pr dag er anbefalt.

Ikke tid sier du? Har du tv? 24 timer har vi alle fått utdelt - bruk

dine lurt.

I jobben min har jeg gleden av å følge mange gjennom en livsstil-

sendring. Overvekt kan føre til at noen står i fare for å bli omplas-

sert eller diskvalifisere seg til enkelte yrker. Er en i denne katego-

rien er oftest motivasjonen stor for å gjøre en endring på egen

livsstil. Det som er så gledelig er at det tar ikke lang tid fra en

begynner å gjøre de bevisste valg som å bevege seg litt mer samt

endre en del på kostholdet før resultatene kommer. Det de fleste

merker først er at en får mer overskudd. I stedet for benken som

lokker på kvelden går en seg en god kveldstur og merker at en er

mindre sliten når en kommer inn igjen enn når en gikk ut.

Overskuddsmennesker smitter positivt– så pass på at din be-

drift har nok ”smittebærere”. Det lønner seg.

AvJorunnHauso,HMS-rådgiver,bedriftssykepleierv/HaugalandHmS

Helse miljø SikkerhetGARANTERT

sterkere rygg

Prøv den nye Back App Mobil. Kontakt oss for gratis demo.

GARANTERT sterkere rygg

Prøv den nye Back App Mobil. Kontakt oss for gratis demo.

Mer enn 30 år i bransjen

Smedasundet 49, 5528 HaugesundTelefon 52 70 10 80 www.karstenm.no

Jobbfrukt

Over 90 ansatte står klar for å utføre arbeidsoppgaver for din bedrift. Har du behov for treemballasje, trekasser eller paller? Sikkerhetsklarert og gode rutiner på makulering. Det meste innen bearbeiding av aluminium. Borring, fresing kapping og maskinering.

Vi gjør mer enn å selge Jobbfrukt.

Energi på jobbenHver uke kjører vi ut 420 fruktkurver

på Haugalandet - prøv du også!

Kontakt oss på 52 82 46 02 - spør etter Arne Johnsenwww.ipk.no

5284 4833 jobbfrukt@ipk.nowww.jobbfrukt.no

Han laster varene inn i bilen og går over le-veringslista en siste gang. Det er tidlig tors-dag, mange ruter og mange timer foran rat-tet venter. Eier av Joker i Salhusveien, Inge Clausen, er en av få som yter den ekstra ser-vicen som mange setter pris på, nemlig å få varene levert hjem til seg. - Vi har hatt varebringing så lenge jeg kan huske. Det er mye positivt ved det, også for min egen del, sier Clausen. - Jeg gleder meg til disse dagene. Om jeg ofte blir forespurt om å være ”vaktmester”? Joda, det hender hver uke det, en gang her og en gang der, men det er fort gjort og bare hyggelig å kunne hjelpe.

Butikken med nesa vendt mot Karmsundet har eksistert i snart 70 år. Inge Clausens far tok over driften like etter krigen, mens søn-nen begynte å jobbe i 1971. Også tre av hans søsken har hatt sin tid der. Her er lange kjøp-mannstradisjoner, og ifølge ryktene får du det lille ekstra når du passerer dørstokken.

Hvis det er tid, pakkes varene ned for deg. Trenger du hjelp? Så klart! Inge Clausen gir byen Haugesund et ekstra, lite preg av sjarm,

og er en velfortjent mottaker av månedens fruktkorg.

Det lille ekstra Joker i Salhusveien er ikke som alle andre butikker. Det sørger Inge Clausen for.

Inge Klausen fra Joker i Salhusveien kjører gladelig varer hjem til kundene, en høyt verdsatt service.

Tips oss om noen

som fo r t j ene r en Fruk tko rg :

j n@dhr.no

Tekst: CHrISTIne mYSen

27JOBB & NÆRING

Westcon Løfteteknikk (WCL) har overtatt det norske agenturet på de spesialprodu-serte kranene til den italienske produsen-ten HS Marine.

- Agenturet gir WCL enerett på salg og ser-vice av kranene som egner seg for bruk ombord på skip og offshoreinstallasjoner. HS Marine er en av verdens ledende produ-senter av skips- og offshorekraner, og har allerede levert et hundretalls kraner til det norske markedet, forteller daglig leder Karl Johan Jentoft til Jobb & Næring..

Det komplette kranutvalget dekker opp til 1000 tonnmeter. De vann- og syrefaste kom-ponentene gjør kranene spesielt egnet til bruk i røft maritimt miljø, og gir dem len-ger levetid og større robusthet enn kraner produsert for landoperasjoner. Resultatet

er reduserte vedlikeholdskostnader og økt trygghet for WCL’s kunder.

- Kranene fra HS Marine er kvalitetsproduk-ter, og passer bra til de agenturene vi har fra før. Vårt totalkonsept skaper synergieffekt og effektive løsninger for kundene, sier Karl Johan Jentoft.

- For Westcon Løfteteknikk betyr avtalen at omsetningen kan økes betydelig. Det betyr også at bedriften må ansette 5 - 6 nye perso-ner til salg og service. Westcon Løfteteknikk har hovedkontor i Haugesund med avdelinger i Stavanger og Bergen, og omsetter for over 140 millioner kr i året. Bedriften har 85 ansatte og er landets le-dende i sin bransje. Bedriftens totalkonsept innen løfteteknikk sikrer WCL’s kunder full-stendig leveranse og oppfølging etter myn-

dighetenes krav og regler.

Verdensledende produsent satser på Westcon Løfteteknikk.

Kan gi betydelig omsetningsvekst!

Det er robuste kraner WCL har fått agentur på.

AS Sterling, Frakkagjerdveien 89, 5563 Førresfjorden, Tlf: 52 75 45 55, Fax: 52 75 45 60, salg@assterling.no www.assterling.no

Vi møblerer kysten

29JOBB & NÆRING

Imenco har valgt Aibel som underleveran-dør for produksjon av klammerne. Det før-ste klammeret blir en prototype som skal benytters til testing av operasjonen, mens de to andre skal monteres på et 20 tommers gassrør på havbunnen på Åsgard-feltet, på 230 – 300 meters dyp i forbindelse med det planlagte kompressoranlegget

- Vi er svært glade for å få denne kontrakten. For fire år siden utviklet vi og fikk godkjent en tilsvarende prototype for gjennomførin-gen av Hot Tap på Tampen link.

Klammeret på Åsgard vil bli konstruert for større trykk og høyere temperatur, men er ellers ganske lik det vi konstruerte i 2006, sier Arne Kinn og Odd Einar Lindøe. De to ingeniørene var nøkkelpersonene bak utvik-lingen og testingen av det første klammeret i 2006.Hot tap er en metode hvor man lager en T-forgrening på et olje- eller gassrør mens det strømmer olje eller gass i røret. Sammen med klammeret benyttes annet utstyr fra PRS (pipe repair system) på Killingøy som gjør det mulig å sveise T-forbindelsen nede på havbunnen uten bruk av dykkere.

Etter hvert som olje- og gassvirksomheten foregår på stadig dypere vann, har behovet for å utvikle metoder hvor slike operasjoner kan skje uten bruk av dykkere blitt større.

Klammeret som Imenco utvikler for bruk på Åsgard blir designet for 220 Bar trykk og 80 grader celsius. Imenco vil stå for all engine-ring under konstruksjonen av klammeret, og

gjennomføre alle nødvendige tester, før det settes i produksjon.

Viktig Statoil-kontrakt for ImencoImenco AS har signert en kontrakt med Statoil Petroleum AS om levering av tre 20 X 12 tommers Retrofit Tee klammer for hot-tap operasjoner på Åsgard-feltet i Norskehavet.

Det første hot tap tee klammeret ble testet hos imenco for fire år siden. Odd Einar Lindøe (foran) og Arne Kinn er Imencos nøkkelmedarbeidere i utviklingen av klammeret for Åsgard, slik de også var det under utviklingen av tilsvarende klammer for Tampen link. (Foto: Odd-Atle Urvik)

Har noen et øre?Eieren min har tapt noen millioner kroner på Terra-saken, så det er vel ikke et øre igjen til meg?

Mannen som laget meg var Arne N. Vigeland. Den 3. juli i år er det 110 år siden han ble født. Det ville jo vært en fin presang om noen kunne sponse kulturbyen Haugesund med noen kroner til vedlikehold av byens kunst, slik at det kan bli et øre til meg også.

Vennlig hilsen“Hjorthind med kalv” av Arne N. Vigeland

30 JOBB & NÆRING

Disse tre staute karene er siste tilvekst til storfamilien på Haugalandet. Sammen representerer de over 350 medlemsbedrifter og er med på å fullføre samlingen av Haugalandet.

- Nå nærmer vi oss målstreken. Nå har vi med oss de viktigste næringsaktørene i regionen i en felles organisasjon. Dermed står vi mye sterkere og kan fremme næringslivets interesser på en bedre måte, sier administrerende direktør i Haugesundregio-nens Næringsforening, Egil Severeide. - De tre siste medlemsorganisasjonene er Åkre-hamn Vekst, Byen Vår Kopervik og Etne Nærings-utvikling. De to organisasjonene på Karmøy repre-senterer alene rundt 300 medlemsbedrifter, mens Etne Næringsutvikling har mellom 60 og 70 med-lemmer. - Dette er viktige brikker å få på plass. Nå har vi over 1300 bedrifter bak oss og framstår med en helt annen tyngde enn tidligere. Storfamilien på Haugalandet er en maktfaktor både politikere og byråkrater må ta hensyn til, sier Severeide.

Samler Haugalandet til ett rike

• SaudaVekst• DestinasjonHgsd.ogHaugalandet• MaritimtForum• LO-Haugesundogomegn• NITO• Nelfo• KarmøyNæringsråd• TysværNæringsforum• Sør-NorgesTrålerlag• SMBOdda• MarkedsforeningeniN-R• RogalandBygg-ogTapetsermesterlaug• Småbedriftsforbundet

• MarkedsamarbeidetHgsd-regionen• HaugalandHåndverkerforening• NorskPetroleumsforeningavd.N-R• BoknNæringsforum• SveioNæringsservice• VindafjordNæringsforum• HaugalandByggforum• NorskLastebileierforbund• HaugesundHandelsstandsforening• EtneNæringsutvikling• ÅkrehamnVekst• ByenVårKopervik

Her er medlemsorganisasjonene i HN per medio april 2010:

Abjørn Moe i Etne Næringsutvikling (t.v.), Ståle Roness i Byen Vår Kopervik og Per Inge Eriksen i Åkrehamn Vekst er siste tilvekst til medlemsmassen i Haugesundregionens Næringsforening.

31JOBB & NÆRING

Albatrossenteret ligger i naturskjønne omgivelser ved Sveio Golfpark i Sveio kommune.I tillegg til moderne kontorfasiliteter, har vi eget spa- og fitnessenter. Spa-avdelingenbestår av behandlingsrom og et våtspa som inneholder sauna, steambad, boblebad,rhassoul, tecaldarium, fotbad og et relaxrom. Fitness-avdelingen tilbyr personlig trening,tilpassede treningskurs og flere typer medlemskap.

På Albatrossenteret har vi nå ledige kontorer i 2. etasje.Kontorene varierer i størrelse, fra 20 m2 og oppover, ogkan leies fullt møblert. Kontorene vil kunne passe forbedrifter i varierende størrelse fra 1 til 10 ansatte.Vi har egen resepsjon, samt felles møte- og spiserom.Det er lagt egen fiberkabel til bygget.

Henvendelse til Albatrossenteret vedThor Jostein JacobsenTelefon: 52 00 35 01 (08.00 – 16.00) eller til mobil 900 45 691post@albatrossenter.no

www.albatrossenter.no

Kontorer til leie

Albatrossenter_Kontorer_95x130:Albatrossenter 19-04-10 11:28 Side 1

Manpower gruppen – din kompetansepartner

Manpower Professional Engineering AS

• Automasjonsingeniører

• Prosjektledere

• QA/ HMS senior kompetanse

• Prosjektadministrative posisjoner

• Prosjektplanleggere

• Prosjektcontrollere

Manpower AS

• Dokument/kostkontroll

• Regnskap

• Prosjektadministrasjon

Se utfyllende info på:

www.manpower.no

Vi har en meget stor etterspørsel etter kandidater med praktisk erfaring innen:

Trenger du flere medarbeidere?ISS Personalhuset er et av de ledende rekrutterings- og bemanningsselskapene i Norge med lang erfaring i utleie og rekruttering. Bli kjent med oss - det lønner seg!

Ta kontakt mer Personalhuset Haugesund på tlf. 982 95 143 www.personalhuset.no

32 JOBB & NÆRING

Tysværs ordfører Harald A. Stakkestad, som foretok den offisielle åpningen, understre-ket at kommunen arbeider aktivt for å til-trekke seg kompetansearbeidsplasser. Han var derfor svært glad for at Imenco har valgt å legge det store produksjonsanlegget sitt til Tysvær. Hovedproduktene i det nye produksjons-anlegget er avanserte dykkesystemer for metningsdykk og kontrollrom som mon-teres om bord i avanserte dykkerskip, og komplette fyllingsanlegg for helikopterdriv-stoff. Dette er produkter Imenco leverer til et globalt marked. Administrerende direktør Geir Egil Øste-bøvik understreket i sin tale at Imenco er inne i en internasjonaliseringsprosess, og har etablert avdelingskontorer er Houston og Aberdeen, i tillegg til å ha knyttet til seg agenter i en lang rekke land, særlig i Asia.

- Våre kunder befinner seg i land som USA, Korea, Kina og Vietnam, og det er viktig for selskapets vekst framover å være til stede i markedene, fortalte Østebøvik.

I tillegg til hovdekontoret i Haugesund og produksjonsavdelingen i Grinde, har Imen-co også etablert avdelingskontorer i Stavan-ger og Bergen.Siden kundene befinner seg over hele verden satser Imenco også på å utstyre sine enkelte kontorer med siste nytt i audiovisuelt ustyr. Det gjør at kunder i Aberdeen eller Houston kan sitte i videomøter med Imenco’s inge-niører eller annet nøkkelpersonell i Grinde eller Haugesund eller andre steder. - Slike fasiliteter betyr selvfølgelig at både kundene og vi kan spare tid og penger, og bli mer effektive. En annen viktig sideef-fekt er at vi med dette også driver miljø- og

klimavennlig ettersom antallet flyreiser som vi og kundene må gjennomføre blir kraftig redusert, sier Østebøvik.

De nye lokalene i Grinde rommer også et stort dele - og ferdigvarelager, og innkjøp og logistikk funksjoner. I tillegg til en egen sveiseavdeling som kan tilby alle typer svei-sing.

Imenco åpner i GrindeImenco er en bedrift med vind i seilene, og med en omsetning på 300 millioner kro-ner i fjor er de en av de mest fremgangsrike industribedriftene i Nord-Rogaland. For noen uker siden foretok selskapet en offisielle åpning av sitt nye produksjons- anlegg på 2500 m2 i Grinde.

Ordfører Harald A. Stakkestad (t.v.) og administrerende direktør Geir Egil Østebøvik i finverkstedet hvor produksjon av avanserte dykkekontrollsystemer til dykkeskip foretas.

Imenco’s nye produksjonsanlegg i Grinde.

Tekst og foto: Odd-ATle UrvIk

33JOBB & NÆRING

Merkevarebygging har vært et trenduttrykk de siste årene med ulik oppfattelse av betydningen. Det er velkjent at store forbrukermerker som Freia, Maarud og Coca Cola driver med merkevarebygging. Men, faktum er at alle driver med merkevarebygging i en eller annen form.

Merkevarebygging dreier seg om å følge en retning (merkevarestrategi) over tid med den hensikt å få frem hva merket står for. Det er selvfølgelig viktig å være synlig, men det er ingen merker som blir sterke uten at de har et tydelig løfte og verdier som er relevante for mottakerne. Innholdet i merkevaren er viktigst for å lykkes og produktet må levere det som det lover. Om man vil ha et bevisst forhold til merkevarebygging må man definere merkevarestrategien først. Det er her mange bedrifter feiler og sløser vekk mye tid og penger på å kommunisere galt.

Merkevarebygging er ikke lenger forbeholdt bedrifter. Fotballklubber (Manchester United), byer (Drammen) og enkeltpersoner har fått øynene opp for å jobbe med merkevareprosesser. ”Personal branding” er et fenomen som også har kommet for fullt de siste årene. Madonna, David Beckham og ikke minst Barack Obama er gode eksempler på dette. Dette er personer som har et bevisst forhold til sin egen merkevare og prøver å få tydelige posisjoner på sine konkurransearenaer. Obama har selvfølgelig definert sin merkevare basert på hva han står for, hvilke personlighetsverdier han innehar og hva velgerne (kundene) setter pris på. Han har hatt et ønske om å skille seg ut og være tydelig på hva han står for. Dette er bevisst personlig merkevarebygging og han har vel lykkes ganske bra med dette kan man si…

Alle kan lære av dette uansett om man er lokal politiker, bedriftsleder eller ansatt. Alle har ønsker eller i alle fall tanker om hvordan man ønsker å bli oppfattet.

Både som nyansatt og i en jobbintervjusituasjon er det nyttig med merkevaretenking. I en setting hvor det vrimler av like kandidater er det helt nødvendig å skille seg ut. Sam-tidig som man skiller seg ut må man være relevant for den potensielle arbeidsgiveren. Det å gå gjennom en merkevareprosess i forkant vil gi gevinst. Samtidig som man er konsistent i hva man står for må man også være flink til å formidle sitt ”løfte” og sine personlighetsverdier på en kreativ måte.

De beste merkevarebyggerne har kontinuitet i det de gjør og fokus på sitt løfte og sine verdier. Samtidig må de hele tiden overraske og begeistre gjennom nye og krea-tive måter å kommunisere budskapet på.

Til og med i ekteskapet kan vi ha godt av litt merkevaretenking. Som ektefelle er du nok valgt på grunn av de verdiene du innehar og din fokus i livet. Dette er det viktig å ha kontinuitet rundt siden det var grunnen til at nettopp du ble valgt (i et rimelig konkurranseutsatt marked…). Samtidig må man huske å overraske og begeistre for å holde sin egen merkevare spennende.

Lykke til med merkevarebyggingen!

Personlig merkevarebygging:

– nyttig å kunne

espen devold er spesialist på merkevarestrategi og markeds-kommunikasjon og jobber som kommunikasjonsrådgiver i dHr reklamebyrå i Haugesund.

devold har erfaring blant annet som rådgiver i ddb Oslo reklamebyrå, Head of marketing i Adidas europa, global retail marketing manager i Helly Hansen og fra kavli konsernet.

mIdT i blinkenOm kommunikasjon som treffer av Espen Devold, DHR Reklamebyrå.

34 JOBB & NÆRING

Haugaland Vekst, som arbeider med næringsutvikling for kommunene Bokn, Haugesund, Tysvær, Utsira og Vindafjord, har fått i oppdrag å utarbeide nye nærings-planer for disse kommunene. Planene vil være gjeldende så snart de er vedtatt over nyttår i 2011. Oppdaterte næringsplaner med konkrete tiltak er viktige redskap for kommunene og næringslivet. Planene skal gi synergieffekt både lokalt og regionalt og vil videre påvirke prosessen knyttet til fylkets plan; Regionalplan for næring, som planlegges ferdig som-meren 2011.

Næringslivet vårt er i stadig raskere endring og omstilling. Hvert år forsvinner mer enn 10 prosent av norske arbeidsplasser. Denne rotasjonen baner vei for nytt næringsliv og ny vekst.

Haugesundregionen er en konkurranseutsatt region med mange virksomheter som lever sitt liv i internasjonal konkurranse, en nylig gjennomført analyse for Haugaland Vekst av Telemarksfors-kning bekrefter dette. Næringsmiljøene må forholde seg til lokale, regionale og nasjonale rammebetingelser. Noen av disse betin-gelsene kan våre virksomheter nå være med å påvirke gjennom den pågående næringsplanprosessen.

Planene og de tiltakene disse vil generere vil prege lokalpolitiske prioriteringer, men også veivalg for Rogaland fylkeskommune. Fylkeskommunenharsidennyttår fåttansvaret for90%avriks-veiene samt betydelige næringspolitiske virkemidler gjennom ulikeinstanserogøkonomiskeressurser,heriblant49%eierskapav Innovasjon Norge. Derfor er det viktig at Haugesundregionen nå posisjonerer sine behov og satsinger. Næringsplanene vil synlig-gjøre og befeste våre prioriteringer og bestillinger i denne forbin-delse.

Overfor kommunene vil også næringsplanene ha betydning i viktige veivalg og prioriteringer. Kommunene er i gang med ruller-inger og revisjon av sine kommuneplaner, og næringsplanene vil inngå i disse som et tematisk område. Behov for lokale strategier for næringsutvikling er viktig, men det er minst like viktig at disse blir koordinert på et regionalt plan. Dette for at Haugesundregio-nen kan opptre enhetlig og tungt nok overfor våre storebrødre i nord og sør. Bergensregionen og Stavangerregionen begynner for alvor å finne hverandre. Tiden er inne for at Haugesundregionen nå finner sin likeverdige plass i denne troikaen, i selve verdiskap-ingsregionen i Norge.

Viktig med næringsplaner?Av K. Tormod Karlsen Adm.dir. Haugaland Vekst IKS

kommuner i vekst

Fra ”Mulighetsarena Fiskeri og oppdrett” på Bokn, 13.april med ca 40 deltakere. Dette er ett av virkemidlene Haugaland Vekst bruker ifm. næringsplanprosessen. Foto: Haugaland Vekst

BEHOV FOR LOKALER?

www.bergeiendom.no Tlf 52 86 55 70 - 976 40 435 - 909 94 473

Kontor

Lager

Butikk etc.

kommune ledige i prosent

Sauda 46 1,9%

Suldal 25 1,9%

Haugesund 722 4,0%

Utsira * 2,4%

vindafjord 120 2,7%

Tysvær 124 2,4%

karmøy 706 3,4%

bokn 6 1,4%

etne 65 3,1%

Sveio 88 3,4%

bømlo 164 2,9%

Stord 327 3,6%

Fitjar 33 2,2%

kvinnherad 180 2,7%

Arbeidsledighet 1.april 2010

35JOBB & NÆRING

– Nesten alle kommuner og yrkesgrupper i fylket opplever nå en reduksjon i antall helt ledige sammenlignet med forrige måned. Det er særlig gledelig at yrker innen bygg- og anlegg er blant de næringene med størst reduksjon, sier avdelingsdirektør i NAV Ro-galand Åge Hansen. Sammenlignet med mars i fjor øker den registrerte ledigheten med 47 prosent, Like-vel er Rogaland fortsatt blant fylkene med lavest ledighet. For landet sett under ett ut-gjør den registrerte ledigheten 3,1 prosent av arbeidsstyrken, noe som tilsvarer 79 754 personer.

Økende ledighet blant gjestarbeidere Analyser foretatt av NAV Rogaland viser at det stadig blir flere helt ledige polske statsborgere i Rogaland. I løpet av det siste året har ledigheten for denne gruppen økt med hele 72 prosent. – Vi vet at det er sær-lige språkutfordringer knyttet til å inkludere denne gruppen i det lokale arbeidsmarkedet. Våre analyser viser også at det er liten grad av yrkesmobilitet blant gjestearbeiderne. Av

388 helt ledige polske statsborgere med bak-grunn fra bygg og anlegg i mars, ønsker hele 79 prosent seg tilbake til samme næring. For alle andre nasjonaliteter arbeidssøkere med bakgrunn fra bygg og anlegg er dette tallet 62 prosent, forteller Hansen.

2089utlystestillingerimarsDette er en reduksjon 31 prosent sammen-lignet med mars i fjor. I mars i år ble det re-gistrert 2089 nye stillinger i Rogaland. Flest nye stillinger kom til innen helse, pleie og omsorgsyrker, og innen ingeniør og IKT fag. Størst økning sammenlignet med samme måned i fjor finner vi innen butikk og salgs-arbeid med en økning på 9 prosent. – Butikk og salgsarbeid er sammen med helse, pleie og omsorgsyrker og ingeniør og IKT fag den næringen som etterspør mest arbeidskraft i mars. Dette er spennende blant annet fordi det gir mulighet for jobb for ufaglærte. Det er også innen butikk og salgsarbeid vi fin-ner den største reduksjonen i ledighet sam-menlignet med forrige måned, uttaler Åge Hansen.

reduksjon i ungdomsledigheten I februar var 2362 ungdommer under 30 år registrert som helt ledige i Rogaland. Dette er en reduksjon på 84 personer sammenlig-net med forrige måned. Reduksjonen er aller størst for ungdom innen bygg og anleggsyr-ker. Her er det nå 29 færre ledige i forhold til forrige måned.

Langtidsledighetenøker1368 personer er registrert uten arbeid i 26 uker eller mer ved utgangen av mars. Dette er en økning på 150 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Andelen polske statsborgere som har status som langtidsle-dig er økende. Denne andelen er nå på 13 prosent. – Det er for tidlig å slå fast om den reduk-sjonen vi har sett i ledigheten den siste må-neden er en ny trend. Det gledelige er at den favner bredt. Alle deler av fylket opplever nå at det går i forsiktige steg i riktig retning. Det er også viktig å legge merke til at så godt som alle næringer er representert i denne reduksjonen, avslutter Hansen.

Færre ledige i Nord-RogalandVed utgangen av mars er det registrert 6335 helt ledige arbeidssøkere i Rogaland. Dette utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken, og er en reduksjon på 223 personer sammenliknet med forrige måned.

Ledigheten viser synkede tendens i Nord-Rogaland.

36 JOBB & NÆRING

Produsent av aluminiumsbrygger

ALUMINIUMSBRYGGERet komplett byggesystem. lekkert design i eloksert aluminium. modulbaserte bryggesystemer som kan tilpasses et hvert behov. et totalt rustfritt konsept. aluminiumsprofilen som danner ramme til bryggene er basert på speialutviklede aluprofiler i sjøvanns-bestandig legering, produsert av Hydro aliminium. (samme som brukes i nordsjøen).

BETONGBRYGGER - BøLGEBRYTEREKraftig bygd med hele 11 cm betongtykkelse. leveres i ulike lengder og bredder. leveres med trekkerør for fremføring av vann og elektrisitet. Kan leveres med aluminiumslist for feste av nmb-uteriggere eller tradisjonell trefenderlist.

Aluminiumsbrygger for store og små havner

Karmøy Sjøservice - Pb 38, 5545 Vormedal - Tlf. 926 17 682 - Faks: 52 83 40 06 - E-post: post@knutsentug.no

www.karmoy-sjoservice.no

• Modulbasert, fleksibelt system• Kan produserers etter kundens egne mål• Nor Marine Bryggen er en totalleverandør med spesialtilpassede løsninger for små og store havner• Aluminiumsprofiler fra Hydro Aluminium

www.normarinebryggen.no

www.finnoybetong.no

Produsent av betongbrygger og bølgedemPere

SLEPEBÅTER - LEKTERE - SjøTRANSPORTvi kan hjelpe deg med slep- og vakt-båtservice. sleping av lektere, oppdrettsanlegg med mer. utlegging av fortøyning og iler. utlegging og montering av komplette flytebryggeanlegg. Vi opererer langs hele norske-kysten.

Fikk du ikke anledning

til å besøke oss på båt-

messen? ta kontakt.

37JOBB & NÆRING

Det er Jan Åge Matland i DHR Reklamebyrå som sier dette til Jobb & Næring. Han regner med at det bare på selve messa ble omsatt

båter for over 20 millioner kroner. - To av utstillerne rapporterer alene om salg for rundt 10 millioner kroner. I tillegg regner mange av utstillerne at eksponerin-gen de har hatt under messa i Smedasundet kommer til å gi ytterligere omsetning i dage-ne og ukene framover. Kjøp av ny båt er en så viktig beslutning å ta at mange gjerne må snakke med banken først, og kanskje også gå en runde i ”familierådet” før båtdrømmen realiseres.

Haugesund Båtmesse ble arrangert for tredje år på rad. I tillegg til DHR Reklame-byrå, er det Haugesund Sentrum, Caiano og Rica Maritim Hotell som står bak årets messe. Arrangørene berømmer Karmøy Sjø-service og Leif Jostein Knutsen for arbeidet med å rigge til flytebrygger og alt annet som må til for å arrangere en slik stor messe. Haugesund Båtmesse har også hatt en rek-ke andre hjelpere, blant annet i Haugesund Røde Kors.

- Nå satser vi for fullt på at trafikken mellom Haugalandet og Alicante/Mala-ga skal ta seg opp. Folk må forstå hvil-ket enestående tilbud vi har, og bruke det.

Det er daglig leder Odd Erik Salvesen i Hau-gesund Travel som sier dette til Jobb og Næ-ring. Sammen med reiselivssjef Tore Gautesen er han i Spania for å selge Haugalandet. Sær-lig er den store norske kolonien i Spania en viktig målgruppe. Gjennom intervju med

Vikingposten håper de å ha nådd fram til mange av dem. - Men også innfødte spanjoler er en viktig målgruppe, slik at vi jobber med å få laget en spanskspråklig versjon av hjemmesidene, forteller Salvesen.

Den 25. juni starter flygingene mellom Hau-gesund og Malaga, og Salvesen håper dette øker trafikken mellom Haugalandet og Spa-nia ytterligere. Da Ryanairs markedssjef for Skandinavia, Erik Elmsæther, besøkte Haugalandet for en

tid tilbake, gjorde han det klart at det er opp til Haugalendingene å bruke tilbudet Rya-nair har etablert. Også hans kollega Laszlo Tamas peker på dette. - Vi er fortsatt inne i det vi kaller skulderse-songen, og vi mener derfor at passasjertalle-ne våre kommer til å øke når toppsesongen begynner til sommeren. Ryanair går normalt ikke ut med passasjertallene, men det er klart at vi gjerne skulle sett at flere benyttet ruten fra Haugesund, sier Tamas til Jobb & Næring.

Båtsalg for over 20 millioner- Rundt 3000 besøkende trosset ikke alt for medgjørlige værguder, og fant veien til Haugesund Båtmesse 2010. Men utstill-erne rapporterer om storsalg, slik at det ser ut som det er de rette som er kom-met.

Satser på Spania

Haugesund Båtmesse 2010:

Jan Åge Matland i DHR Reklamebyrå forteller at utstillerne på årets båtmesse i Haugesund solgte båter for rundt 20 millioner kroner under selve messa. Erfaringsmessig følger det også en god del salg i dagene og ukene etter selve messa.

38 JOBB & NÆRING

- Det skjer jo aldri noe spennende i Haugesund.Så lenge jeg kan huske har denne kommentaren fungert som en vedtatt sannhet når kulturlivet i Haugesund disku-teres. Om den noen gang har hatt rot i virkeligheten, er jeg ikke berettiget til å svare på, men en ting er sikkert: Vi kan trygt legge denne forestillingen bak oss.

For alle som henger med i dag, er det heller det motsatte som er tilfelle. Noe som merkes ved at selv de flittigste brukerne av kulturtilbudet synes det begynner å bli vanskelig å få med seg alt. Noen hevder til og med at det skjer for mye. En innvending jeg godt kan forstå, men som likevel minner mistenkelig mye om tittelkommentaren, ved at de uttrykker den samme passive hold-ningen.

Høy kulturell aktivitet er et sunnhetstegn for regionen. Det vitner om en velfungerende industri og åpenhet for nye inntrykk; en vilje til å kommunisere med hverandre og omverdenen. Å kon-kludere med at vi har nådd en slags øvre grense for hva vi tåler av kultur, blir uansett feil – feil innstilling. Både utøvere, konsu-lenter og leverandører må regne med konkurranse. Det er ikke til å unngå at noen mislykkes, men vi må hele tiden søke etter nye muligheter for å utvikle og bygge opp.

Om underholdningstilbudet skal bidra til at vi henter kompetan-se til regionen og beholder den her, må det skapes rom for mange og varierte kunstneriske uttrykk. Det må finnes alternativer. Ak-kurat hvilke, er det vanskelig å svare på. I dag skifter motene så raskt at den eneste løsningen er antagelig å følge med, konstant. Vedtatte sannheter er definitivt ikke i tiden.

Det aller viktigste er imidlertid at vi deltar og oppsøker det som kalles levende underholdning. Hvis ikke, er det meningsløst å ut-tale seg, enten det skjer for lite eller for mye. Om vi ikke vil ofre noe for å bli underholdt, har vi heller ingenting vi skulle ha sagt om underholdningen.

Om vi deltar derimot, kan vi bli hva vi vil. Få hva vi vil. Si hva vi vil. Tenk om Haugesund kunne mobilisert like stor dugnadsånd som Vikedal… Det er selvfølgelig en utopisk idé, men det er også en påminnelse om vårt felles ansvar for at Haugalandet skal kunne tilby noe interessant på kunst- og kulturfronten.

Kanskje har vi noe på gang? Jeg vet ikke. Men det skjer mye spen-nende i Haugesund. Det vet jeg.

kultur

AvFrankKroghKongshavn,ÅsbygatenEvent

TORSDAGER treffer du oss i Kopervik

www.skudeaakra.no | tlf: 03361

Hver torsdag fra 13.00 til 17:00 kan du treffe oss i Skudenes & Aakra Sparebanks lokaler i Hovedgaten i Kopervik.

Sparebankmegleren eies av Skudenes & Aakra Sparebank og andre lokale sparebanker.

Haraldsgata 115, 5527 Haugesund, 52 80 43 00, www.sparebankmegleren.no

Ein ekta lokal eiendomsmeglar

Profiler bedriften din med et profesjonelt bilde

Våge FotoHovedgt. 494250 Kopervik52 85 00 79482 70 079

Fotografmester Våge har over 40 års erfaring

Arbeidslivets kompetAnse-pArtner

tlf. 52 70 90 00 - www.aof-haugaland.no

Bla om

Karmøys største

BY Jobb & Næring setter denne gangen Kopervik i fokus. Byen vår Kopervik engas-jerer seg i arbeidet med å lage en byutviklingsplan for Karmøys største by.

40 JOBB & NÆRING

- Mange har sett på Byen vår Kopervik som en organisasjon for handelsstanden i Kopervik. Faktum er at vi er talerør for så mange flere. Ved årsskiftet hadde vi 135 medlemmer. Det er alle typer bedrif-ter, lag, organisasjoner, velforeninger og andre som holder til i Kopervik. Byrådet i Kopervik representerer de fleste som er opptatt av Koperviks fremtid. Oppgavene for Byen vår Kopervik står i kø, og vi har det travelt.

Daglig leder Ståle Roness akter ikke å hvile på laurbærene selv om han nesten doblet medlemstallet i 2009. Mellom 170 og 180 medlemmer innen utgangen av 2010 synes han vil være et naturlig mål.

- Vi er tross alt kommunesenteret i Karmøy,

og med 8200 mennesker som bor i Koper-vik-området er vi den største av de tre by-ene i kommunen. Ingen andre kommuner i Norge har tre byer innenfor grensene. Kom-munestyret har bestemt at det skal settes i gang byutviklingsprosjekter i de tre byene. Det gir oss noen utfordringer, sier Roness. Han viser til at det er for få kompetansear-beidsplasser i regionen, og at dette også gjelder i Kopervik. - Sterkt forenklet kan vi si at det er for få innbyggere mellom 20 og 40 år her. Derfor må vi skaffe den typen arbeidsplasser som skal til for at disse menneskene skal bosette seg her. Og like viktig – vi må sørge for at de som kan tenke seg å komme hit finner alt det andre som skal til for at de skal trives i Kopervik, sier Roness, som mener det haster med å komme i gang.

T-forbindelsen og rogfastDe to store veiprosjektene som blir realis-ert kommer vil påvirke livet på Haugalandet

mer enn vi aner. T-forbindelsen kommer til å være et kraftig pluss for Haugalandet, og Kopervik ligger meget godt plassert til å dra nytte av dette. Dessuten kommer Rogfast til å gjøre det enklere å forflytte seg i fylket. Det er viktig at vi fører videre arbeidet med en egen byplan for hele Kopervik, slik også de andre to byene i kommunen skal få sin by-plan. - Gjennom stedsanalysen er det reist en rekke spørsmål som må finne sitt svar i den byplanen som utarbeides. Tidligere trakk Byen vår Kopervik nokså snever grenser for hva som var Kopervik. Det har vært åre-lange diskusjoner om forholdet mellom Ko-pervik sentrum, Sveinvollsjordet og næring-sområdene på Bygnes. Byplanen må vise hvordan disse områdene kan utvikles slik at det tjener alle som bor i Kopervik.

NæringsområdeneLederen i Byen vår Kopervik peker på at man må sette krav til utviklingen av næringsom-

- Byen vår Kopervik doblet nesten medlemstallet i fjor, og vi skal bli flere i år, sier daglig leder Ståle Roness.

De bygger Byen vår Kopervik

41JOBB & NÆRING

rådene. Stedsanalysen avdekket at det man-gler aktiv styring etter at næringstomtene er solgt. Hvordan Kopervik Næringspark og andre næringsområder utformes, og hvilke typer næring som etableres er viktige

spørsmål som byplanen må gi svar på.- Blant de sakene vi prioriterer høyest er rundkjøring på Bygnes. Bedriftene på det store næringsområdet omsetter for mer enn 3 milliarder kroner, og det er en skandale at rundkjøringen ikke er på plass for lenge siden, sier Roness.

ryggen mot sjøenDa Havnegata i Kopervik ble bygget ut for mange år siden skulle den avlaste Hovedga-ta, og samtidig åpne opp byen mot sjøen. Resultatet er ikke blitt det man håpet på. Gata stenger sentrum ute fra Vågen. Kartleg-gingen av byen viser i tillegg at de aller fleste bedrifter av sjørettet karakter for lengst er flyttet vekk. Men for folk flest er det van-skelig å ferdes langs sjøen. Vi må derfor dis-kutere om vi ikke heller skal åpne opp om-rådene slik at havneområdene tas i bruk til

rekreasjon, kultur og annet.

Kan hende skal vi si at Koperviks tid som godstrafikkhavn skal være over, og samle slik aktivitet på Husøy. Da kan vi gjøre sjølinja tilgjengelig for folk flest igjen, sier Roness, som understreker at dette er eksempel på en problemstilling som byutviklingsproses-sen må avklare.

KopervikFestival2010- Et viktig mål for Byen vår Kopervik er å

bidra til at folk i byen føler stolthet over å bo i Kopervik. Festivalen som vi skal ar-rangere fra 2. til 6. juni er et viktig bidrag til dette. Det som før var 3 ulike festivaler er nå samlet i en felles festival hvor kultur vil være den røde tråden. Et kulturtilbud for alle er et av virkemidlene som skal til for å få til å trives i Kopervik. Det blir et tettpakket program med noe for alle, enten det er barn eller voksne. Den første uka i juni vil det være i Kopervik det skjer, sier Ståle Roness til Jobb & Næring.

Tekst og foto: Odd-ATle UrvIk

- Kan hende skal vi si at Koperviks tid som godstrafikkhavn skal være over, og samle slik aktivitet på Husøy, sier Ståle Roness i Byen vår Kopervik.

Leiv Våge (59) er selve nestoren blant de som drive forretning i Kopervik. 38 år er gått siden han etablerte seg som fotografmester i byen. I studioet i Hovdegata har han foreviget store og små Karmøybuer, i hverdag og fest. Mest i fest for øvrig. Brudepar og kon-firmanter, barn og voksne har han.- Jeg er oppe i 30600 opptak til nå. Da har jeg ikke tatt med passfoto og andre mindre jobber. Om vi sier at det gjerne blir 30 til 40 bilder på hver jobb, så snakker vi om en mil-lion bilder, smiler han. - Det blir mange filmer. Det vil si, de se-nere årene er m’en i filmene borte, nå er det filer som gjelder, sier han, og vet ikke helt om han liker utviklingen. - Jeg har fulgt med på det som har skjedd i faget, helt fra kameraene var store trekasser, og fotografen trakk svart hette over hodet når bildet skulle tas. Nå skal alt være digitalt, og mange kom-mer dessverre til å oppleve at minner fra et langt liv forsvinner i harddiskcrash. Med film er det annerledes. Jeg har et rom på 20 kvadratmeter med smekkfullt med arkiv-skap. Så når folk vil ha nye eller flere kopier av bryllupsbildene de fikk tatt for 30 år si-den, så har vi bildene, sier Våge.

Minnene til flere generasjoner

Et sjelden bilde siden Leiv Våge vanligvis trives best bak kameraet. Her i feriemodus sammen med kona Solveig som jobber sam-men med Leiv i Våre Foto.

42 JOBB & NÆRING

Slik kommer rundkjøringen på Bygnes til å se ut.

Ordfører Kjell Arvid Svendsen (t.v.) og Gunvald Aadland er utålmodige for å få rundkjøringen på Bygnes på plass.Det er ordfører Kjell Arvid Svendsen i Kar-

møy som sier dette til Jobb & Næring. Han legger ikke skjul på at saken etter hans me-ning er overmoden for løsning.

- Rundkjøringen har høyeste prioritet. For oss i Karmøy var det en forutsetning for del-takelse i bompengeprosjektet på Haugalan-det at vi skulle få rustet opp vegnettet slik at vi får akseptabel hastighet. I dag er det håpløst for folk å komme seg inn på vegen på dagtid, selv når det ikke er rushtid, sier Svendsen.

- Det er positivt at kommunen er på hugget overfor fylket, men det er også på høy tid at det kommer en løsning. Dette er en sak

det har vært arbeidet med i mange tiår, sier Gunvald Aadland. Han viser til at hele indu-strifeltet på Bygnes har ligget i bakevja fordi det ikke har vært tilstrekkelig prioritert.

- I dag er det rundt 700 arbeidsplasser inne på området, og bedriftene her har en årlig omsetning på 3,5 til 4 milliarder kroner.

Det nye krysset, som kommer like nord for Shell-stasjonen, er en forutsetning for utvik-ling for en rekke av disse bedriftene. Den løsningen som vi har i dag er ikke bare tra-fikkfarlig, den lager store problemer for tra-fikken til og fra området, sier Aadland, som

ser fram til at det også skal kunne bli daglig-varehandel i området.

- For at det skal bli realisert må vi løse tra-fikkspørsmålet, sier han.

I den første fireårsperioden med bompen-geprosjektet på Haugalandet er det forutsatt oppstart på følgende prosjekter:

E134KryssSkåredalen–100%bompengefinansiertRv 47 Kryss Bø, Kolstø, Bygnes m.m, KarmøyRv 47 Haugesund – Hordaland grense – finansiert med statsmidler og bompengerE134Norheim–Raglamyr–100%bompengefinansiert

I Karmøy kommune prioriteres følgende prosjekter:

Rv 47, Rundkjøring Bø

Rv 47, Rundkjøring Kolstø

Rv 47, Rundkjøring Bygnes

Fv 853, Vestre Veaveg

Fv 851, Bygnes-Sund

Fv 832, Skrevegen

Kommunen ber fylket få opp farten- Karmøy kommune har for lengst regulert rundkjøringen og det nye krysset på Riks-veg 47 på Bygnes, slik at anbudspapirer kan sendes ut. Men nå er det Rogaland fylke og fylkesmannen som har stanset prosjektet, og vil ha en firefeltsvei i stedet for en tofelts veg. Vi vil snarest be om et møte med fylkeskommunen for å få fort-gang i saken.

Rundkjøring på Bygnes:

43JOBB & NÆRING

I 1992 startet Barnebygg på Bygnes opp med å bygge barnehager. 18 år etterpå er det blitt til Espira Gruppen med en omset-ning som i år kommer til å passere en mil-liard kroner. Mer enn 80 prosent av om-setningen kommer fra drift av barnehager, mens mindre enn 20 prosent kommer fra datterselskapet Barnebygg og bygging av barnehager.

- Vi driver i dag over 60 barnehager spredd over hele Sør-Norge, og det gjør oss til en av Skandinavias største selskaper når det gjel-der drift av barnehager, sier direktør for for-retningsutvikling i Espira Gruppen AS, Tore Nedland.

Med sine rundt 1600 medarbeidere er de en av de aller største bedriftene på Haugalan-det. Hver dag møter rundt 5700 barn frem på de 60 Espira-barnehagene rundt om i landet.Det å ha hovedkontor på Karmøy, og avde-lingskontorer i Oslo og Bergen er i seg selv ganske uvanlig. Men Nedland forteller det er spesielt historien og tilgang på relevant kompetanse som gjør at Espira har funnet det formålstjenlig å beholde hovedkontoret i Kopervik og ha avdelingskontor i hoved-staden.- Det er klart at gjennomføringen av barne-hageløftet, hvor alle kommuner i landet skal

ha full barnehagedekning, har medført at det er bygget mye. Når de fleste kommuner nå har nådd målet, vil behovet for å bygge nye barnehager avta. Til nå har vi bygget rundt 170 barnehager, men for Espira Gruppen blir drift av barnehager stadig viktigere. Vi vokser både gjennom nyetablering, overta-kelse av andelsbarnehager og offentlige bar-nehager samt oppkjøp. Våre medarbeidere er stolte av jobben de gjør. Det er virkelig meningsfylt å få jobbe med det viktigste vi har, barna våre, forteller Nedland.

Som en hver annen bedrift med respekt for seg selv har selvfølgelig også Espira Barne-hager en visjon. Den er uttrykt i en barne-sang alle kan.

Solute,solinne,solihjertet,solisinnet,sol,baresol.

- Vi uttrykker måten vi skal drive barneha-gene på gjennom våre fire kjerneverdier. Kompetent, fleksibel, ordentlig og personlig. For til en hver tid å kunne leve opp til dette legger vi stor vekt på utvikle våre medarbei-dere faglig. Det er for lengst slutt på den ti-den hvor en barnehage ble oppfattet å være et oppbevaringssted for ungene mens mam-ma og pappa var på jobb. Ettersom det blir stadig tidligere start på utdanningsløpet for

barn, er det fokus på å ha et tilrettelagt pe-dagogisk tilbud til barna. Men i tillegg skal våre barnehager være trivelige arbeidsplas-ser for de som jobber der. Våre ambisjoner er at Espira Barnehagene ikke bare skal være de beste i Norge, vi skal ha de beste barne-hagene i Norden, sier Tore Nedland til Jobb & Næring.

Det legges vekt på det pedagogiske i barnehagene. Følgelig lærer barna at ”biodrivstoff”er bra for miljøet.

Milliardomsetning for Espira på BygnesEn av kommunene hvor Espira har mange barnehage er Karmøy. Her er Tore Nedland på besøk i barnehagen på Østrem.

Tekst og foto: Odd-ATle UrvIk

44 JOBB & NÆRING

KARMØY AS

Festivalsponsorer:

Hovedsponsorer:

www.kopervik.no

KOPERVIK FESTIVAL 20102. - 6. JUNI

Onsdag 2. juni• Åpningsseremoni i parken.

Konsert med Helge Tofts orkesterFremvisning av Kopervik Sangen i ny versjon

• Næringslivsforedrag med Dag Otto Lauritzen i kinoen

• Jentebølgen – 5 km trimløp for jenter

• Vise / Lyrikkaften på Kaffibaren med Tom Roger Aadland (Dylan på norsk)

• Rockequizz på Posh– Live quizz med flotte premier

• Ungdomsrock på HavnatorgetRockekonkurranse med lokale band

Torsdag 3. juni• Barna i fokus – Aktiviteter for

barnehagene i sentrum• Karmøylekene for funksjons-

hemmede ved folkehøgskolen• Filmquizz i Kinoen• Korpsenes drømmekonsert på

Havnatorget – Med korps fra hele Haugalandet

• Historien om Tormod Torfæus – Med musikkinnslag fra ”Slogmåkane” på Borgen

• Ungdomsdiskotek 13-17 år på Posh• Eldretreff – Med trekkspillklubben

på U/A senteret• Standup show på Kaffibaren

Fredag 4. juni• Stort bobiltreff på festplassen• Sjømannsviser fra Kopervik

Korforening på båten ”Gamle Skudenes”

• Metal konsert på Borgen - Susperia

• Backbeat - Med The Norwegian Beatles, Creedence Clearwater Rewinded, Bergersvingers, Three Men Electric Jam.

Lørdag 5. juni:• Den store vrimledagen med

hesteridning, vikinger kommer, veteranbilutstilling, danse-oppvisning, sangoppvisning, og mye mye mer

• Utdeling av Tormod Torfæus ungdomspris

• Sildakongen kommer• Karmøy Rundt Seilregatta• Folkefesten - Med Stage Dolls,

Valentourettes, Kiss Forever Band, Heatseekers

• Avslutningsfyrverkeri!

Søndag 6. juni:• Avslutningskonsert med

Stangeland Brass

Folkefesten lørdag 5. juniBackbeat fredag 4. juni

Arrangør:

BruktbillisteFinnkode 20743508Audi A6 2,0TDI Multitronic 2007, 65000 km,

kr 339.000,-

Finnkode 21279766BMW 5-serie 520DA. Masse utstyr 2007, 64000 km,

kr 379.000,-

Finnkode 20103247Mercedes-Benz B-Klasse B 180 CDI Automat Chrome pakke 2006, 63000 km,

kr 259.000,-Finnkode 20315035Mercedes-Benz M-Klasse ML 280 CDI 4Matic Chrome pakke DVD 2006, 68000 km,

kr 599.000,-

Finnkode 21618407Toyota Aygo 1,0 Plus 2010, 20 km,

kr 124.900,-

Finnkode 21208283Volkswagen Golf 1,9 TDI 2005, 60000 km,

kr 179.000,-

+ 44 stk. flere bruktbiler

Finnkod 21819007Volvo S40 1,6 D Drive e R-Design 2009, 8500 km,

kr 259.000,-

Tlf: 52 85 32 20 - Fax: 52 85 34 18 - www.sevlandbil.no

Finnkode 20743508Volkswagen Golf 1,6 GL Automat 1997, kun 96000 km,

kr 57.000,-

Finnkode 21616530Toyota Yaris 1,0 T1 2010, 36 km,

kr 169.000,-

45JOBB & NÆRING

Telefon 52 85 66 66 • Faks 52 85 66 55

• TRANSPORT AV BILER• DISTRIBUSJON• TRANSPORT INN/UTLAND Partier/stykkegods• EU GODKJENT LASTEBILVERKSTED

HAR DU ET TRANSPORTBEHOV? VI HAR LEDIG KAPASITET!

www.skude.no

BYGNES – HAUGESUND – SAUDATLF 52 84 63 50

Da burde du prøve oss. Partner Tre er et engrosfirma for

salg av trelast og byggevarer til det profesjonelle markedet i

Nord-Rogaland, Ryfylke, Sunnhordland og Hardanger. Siden

oppstarten høsten 1999 har vi arbeidet målbevist for å kunne

tilby våre kunder tjernester og materialer av høy kvalitet til

riktige priser. Vår målsetting er å være blant de beste på både

service og kvalitet, ved å hele tiden ha fokus på kvalitets-

sikring og kvalitetsforbedring.

Er du håndverker og vil ha trelast av høy kvalitet til fornuftig pris?

KoperviK

46 JOBB & NÆRING

TORSDAG • FREDAG • LØRDAG

KOPERVIK NÆRINGSPARKInfo. om alt som skjer i Kopervik – besøk www.kopervik.no BYGNES

www. bilgummilageret.no

PRISEKSEMPLER SOMMERDEKK

KONKURRANSEkom innom

butikken vår og bli med i trekningen av 4 stk sommerdekk.

Med hilsen din kundevennligeDEKKSPESIALIST...

VESTLANDETS STØRSTEDEKK/FELG LAGER

Alle priser er inkl. mva.montering og avbalansering.

Miljøavgift kr. 10,- kommer i tillegg pr. dekk.

ÅPENT8-18

LØRDAG10-15

GRATIS SIKKERHETSSJEKK!Husk at minste tillatte mønsterdybde på sommerdekk

er 1.6 mm. En bør ikke starte sesongen med dekk som har mindre enn 3 mm. Ta med deg dekkene

til oss – så sjekker vi om de er sikre i bruk!

Sommerdekk til utrolig lave priser!Førsesong tilbud! Kun tors-fre-lør!

TA TUREN TIL BYGNES - KARMØY

ENELEVERANDØR AV DEKK TIL HAUGESUND OG KARMØY KOMMUNE

195/65HR15

595,-205/55VR16

745,-215/40VR17

795,-

14

195/70R15C8

7

47JOBB & NÆRING

Prosjektorganisasjon med Terje Saltnes i spissen er allerede i gang på Flesland med forberedelser til jobben. 44 personers brak-kerigg til prosjektet vil være på plass medio mai.

Den ene kontrakten omfatter nattarbeider i en periode på åtte uker i perioden april-juli. Denne gjelder i stor grad flytting av takse-bane fra flystripe.

Den andre kontrakten omfatter diverse an-leggsarbeider herunder 200.000m3 spreng-ningsarbeid, 300.000 m3 massetransport og masseutskifting, samt 20.000m grøfter i for-bindelse med overvann og kabler, etc. Flyt-ting av taksebane, delvis opparbeidelse av avisingsområde og utvidelse av sikkerhets-soner inngår også i denne kontrakten.

- Når kontrakt er signert, vil dette være den største kontrakten vi har inngått.

Vi er svært glade for oppdraget som er kre-vende må alle måter, sier administrerende direktør Inge Jan Thorsen i Vassbakk & Stol.

ringvirkningerEn ringvirkning av storkontrakten på utbyg-gingen av Flesland er at bilforhandlere på Haugalandet får bestilling på nærmere 30 varebiler, skriver Haugesunds Avis.

– Vi satser på våre egne folk, og vi gjør mest mulig av våre innkjøp lokalt. Det er vår filo-sofi, sier Inge Jan Thorsen. Også forhandlere av gravemaskiner kan se fram til leveranse av 13 maskiner i tillegg til annet utstyr.

Arbeidene på Bergen Lufthavn Flesland skal være ferdig i løpet av 2012.

Storkontrakt til Vassbakk & Stol AVINOR Bergen Lufthavn Flesland har bestilt kontraktarbeider av Vassbakk & Stol på to entrepriser. Entreprise AL1og entreprise AL3. Kontraktsbeløpene utgjør i overkant av kr. 200 mill. og kontrakt skal signeres i nærmeste fremtid.Kontrakten er den største i Vassbakk & Stols historie, og kommer til å gi arbeid til rundt 50 personer.

Vassbakk & Stol på Bygnes er distriktets største entreprenørselskap. Nå har de dratt i land tidenes kontrakt i forbindelse med utvidelse av Bergen Lufthavn Flesland. ·

48 JOBB & NÆRING

Det begynte med skilt- og bildekor for 35 år siden. Nå er derimot Eriksen Reklame blitt et fullservice reklamebyrå som tilbyr totalprofilering – fra idé - design til ferdig produkt - med all produksjon under ett tak. Dette gir korte leveringstider og ingen for-dyrende mellomledd. Med lang yrkeserfa-ring finner familiebedriften alltid en løsning og de leverer godt! Du finner dem i nybygde lokaler på Bygnes.

UniktmedegenflaggproduksjonpåhusetVisste du at maskinene på Eriksen Reklame til sammen dekker et komplett behov for print, både for innvendig og utvendig pro-duksjon? Her er produksjon av print og folie. Eget tekstiltrykkeri er unikt i Vestlandssam-menheng; reklamebyrået viser til tekstilprin-ter for storformat, med printbredde på 1,6 meter og rullengder opptil hele 50 meter. På denne måten får kunder egenproduser-te flagg, vimpler og bannere. I tillegg tilbys storformatprint for print på folie, pvc-ban-

ner, tapet, lerret, plakater til en rimelig pris og på få dager.

NettbutikkNettbutikken eriksenreklame123.no er et nytt konsept innenfor Eriksen Reklame. Den fungerer som en digital katalog, slik at det er enkelt å finne frem i det store mangfoldet av produkter som tilbys. Du finner arbeidsklær, profileringsklær, messeutstyr, firmagaver og strøartikler med mye mye mer.

Sublimeringstrykk Flere spennende nyheter er blitt en del av Eriksen Reklame AS det siste året, blant an-net sublimeringstrykk som brukes på flagg, banner, arbeidsklær, idrettdrakter og lignen-de. I stedet for å ligge ”utenpå”, blir trykket gjennom sublimeringen en del av materialet . Umulig å vaske av og flott resultat, lyder dommen. Høy kvalitet er stikkordet.

Wenaas-partnerI tillegg er Eriksen Reklame nå partnerfor-handler av Wenaas arbeids- og profilbekled-ning. Uten dyre mellomledd blir kunden kledd opp fra topp til tå, enten det gjelder arbeidsklær eller verneutstyr til en god pris. Rask levering er en selvfølgelighet. Transfer digitalt eller silketrykket blir produsert og

trykket på huset. Her er også eget showroom for profilbekledning og yrkesklær.

Kort fortalt finner du alt du trenger på hu-set hos Eriksen Reklame. Lokal produksjon er en trygghet. At du kan få totalpakken fra design til ferdig produkt gjør det enkelt og kostnadsbesparende. Kunden skal få det beste produktet til gode priser og innen kort tid.

I Kopervik Næringspark på Bygnes finner du et fullservice reklamebyrå som garan-terer raske leveringstider og høy kvalitet. Navnet er Eriksen Reklame AS.

bedrIFTSPrOFIlen

Fullservice-reklamebyrå med egen produksjon!Eriksen Reklame AS

Familiebedriften Eriksen Reklame startet opp for 35 år siden. I dag er det et fullservice reklamebyrå med egen produksjon på huset. F.v. Marit Eriksen, Caroline Eriksen, Einar Eriksen, Hanne S. Koløy, Magne Lund og Kjersti Eriksen.

Vestheimvegen 23, 4250 Kopervik

Telefon: 52 81 50 03 www.eriksenreklame.no

www. eriksenreklame123.no

I nye lokaler i Kopervik Næringspark på Bygnes.

49JOBB & NÆRING

BEDRIFTSPROFILEN

Prosjektlederne Alf Magne Helgesen, Roger Bergman og Jan Arild Steinsøy i ABS Parkett-gruppen Norge AS, en av landets største leve-randør av parkettgulv, er stolte av det de har bygget opp. Det har de all grunn til, ikke minst på bakgrunn av at det ennå ikke er 5 år siden de startet opp i Kopervik. I januar i fjor flyttet de fra Kopervik sentrum inn i nybygg på næ-ringsområdet på Bygnes. I tillegg til de 8 som har arbeidsstedet sitt i Kopervik, har bedriften til en hver tid mellom 30 til 40 erfarne nor-disktalende parkettleggere i arbeid rundt om i Norge.

- Kundene våre er i hovedsak byggmestere og store utbyggere, og årlig leverer vi rundt 150.000 kvadratmeter med parkett til alle ty-per bygg, fra boliger til store administrasjons- og kulturbygg, sier Alf Magne Helgesen.

- Våre kunder er de som er opptatt av kvalite-ten på gulvet. Og de oppdager ofte at det lille

ekstra som de får med våre løsninger ikke be-høver å koste så mye mer.

Begrepet ”det lille ekstra” blir ekstra menings-fylt når vi hører at ikke bare Gyldendalshuset i Oslo, som ble kåret til Årets bygg i Norge i 2007, men også de andre to som ble nomi-nerte, Bergen Hovedbrannstasjon og Viken Skog sitt administrasjonsbygg i Høne-foss, alle hadde tregulv levert av Parkettgruppen.

- Det å være leverandør til dis-se flotte byggene gjør oss stol-te. Vår styrke er at vi ikke bare leverer tregulv og parkett av høy kvalitet, vi har også fag-folk som holder høyt faglig nivå. De kan gjennomføre store oppdrag hvor det stilles ekstra høye krav til kvalitet og gjennomføringsevne, slik som det gjøres i slike signaturbygg. Men det renommeet vi opparbei-der gjennom de kjente byggene, gjør at mange mindre kunder føler en ekstra trygghet ved å velge oss.

Våre kunder er ikke bare store nasjonale leve-randører av bygg, vi har en rekke mindre og mellomstore entreprenører og byggmestere over hele landet som kjøper gulv hos oss. Vi skal være en god partner for våre kunder, og gulv fra oss skal være mer enn et gulv. Det skal være som et evigvarende møbel, sier Helge-sen.

- Et hovedmål er å tilby våre kunder en kom-plett gulvløsning med høyeste kvalitet i alle ledd fra planlegging, gjennomføring og opp-følging i etterkant av prosjekter. Vi legger også stor vekt på at alle våre produkter holder mar-kedets beste kvalitet. Dessuten er vi godt eta-

blert i cruiseskip markedet, og har utført flere jobber på Bahamas, Italia og i Canada.

I Parkettgruppens nybygg på Bygnes er det i tillegg til administrasjon, utstilling og lager også et eget snekkerverksted. Der produse-res alt spesialtilbehør som trapper og trappe-

trinn, listverk, spesiell utsmykning som kompassroser og andre

spesialiteter. Økende opp-dragsmengde har ført

til at bemanningen på snekkerverkstedet nå er fordoblet. I forbin-delse med at eieren av Norheim Trappe-verksted skal pen-sjonere seg, ansetter vi også trappesnek-

keren hans, og videre-fører produksjonen av

trapper her på Bygnes, sier Helgesen.

Erfaring teller svært mye, og sjefen på verkstedet er Leif Strøn-

stad. Til tross for at han er 75 år, ser han ingen grunn til å pensjonere seg ennå. Ingen i bran-sjen har mer erfaring, og han har gjennomført uttallige prosjekter rundt om i landet.

- Høydepunktet i karrieren var vel kanskje et 4 måneders oppdrag på slottet i forbindelse med Kongetrappen, sier Strønstad.

Telefon: 400 06 585www.parkettgruppen.no

Vestheimvegen 23, kopervik

- Parkett er ikke bare gulv. For oss er det en lidenskap. Et vakkert gulv er som et familiemedlem som man blir glad i. Det er vakkert som et møbel, og det varer evig.

Et vakkert gulv er som et familiemedlem

ABS Parkettgruppen Norge AS

Fullservice-reklamebyrå med egen produksjon!

50 JOBB & NÆRING

- Den beste perioden å få folk til å vurdere å flytte hit er i etableringsfasen, rett før de får barn, eller før barna begynner på skolen. Derfor er studenter en viktig målgruppe, mener prosjektleder Tone Hagland Skarstein. - Vi samarbeider for eksempel med NTNU i forbindelse med jobbmesser i Trondheim. Det offentlige og private har til enhver tid behov for god kompetanse, flinke hoder og dyktige hender. Vi søker de som er i jobb-markedet, og som er interessert i å flytte på seg.

Samarbeid mellom det private og offentligeProsjektet jobber langsiktig både med om-dømmebygging og rekruttering. Et omdøm-me blir ikke bygget opp over natten, og re-krutteringsarbeid er ofte også langsiktig. - Når vi skal markedsføre Haugesund- regionen som et godt arbeids- og bosted, må vi tenke helhetlig. Vi synliggjør nærings-livet, arbeidslivet, fritids- og kulturlivet, og vi fremhever fordeler som rimelig bolig, kort vei til jobb, skole og fritidsaktiviteter, samt lite rushtrafikk. Dette bidrar til positiv om-dømmebygging, ikke bare ute, men også her hjemme. Vi er med på å bygge stolthet for regionen vår!

Med på laget er åtte lokale kommuner og et trettitalls bedrifter. Med utgangspunkt i byen Haugesund jobbes det for hele stor-regionen. - Vi skulle gjerne hatt med flere bedrif-ter, og kanskje enda sterkere forankring av prosjektet ute i kommunene. Jo flere som

er med, desto mer tyngde og mangfold, sier Skarstein, som definerer storregionen som Haugalandet, Sunnhordland og Hardanger. - Spesielt ønsker vi oss flere samarbeids-bedrifter fra maritim sektor. Vi er en sjøfarts-by med sterke tradisjoner, og den maritime næringen er fortsatt stor. I forbindelse med et innstikk i Dagens Næringsliv, kommer vi bl.a. til å fokusere på den petro-maritime næringen. Det er viktig å fokusere på det vi er gode på.

Utenbys arrangementEt av markedstiltakene har vært å arrangere jobbmesser. Et tiltak som har gitt veldig gode resultater med over tusen kontaktadresser, mange hundre henvendelser og søknader, samt et 2-sifret tall på personer som har flyttet hit. I tillegg har det blitt en del pressedek-ning både lokalt og nasjonalt. Nytt av i år er samarbeidet med FK Haugesund der jobb-messer kobles opp mot bortekamper. - Vi ønsker å dra nytte av den oppmerk-somheten FKH får ved å spille i eliteserien. I mars var vi i Bergen, og mottok veldig bra re-spons med 150 gjester. Vi gjentar suksessen på Viking Stadion 5. mai, og Ullevål 6. juni.

Videre i prosessenPlanen er at arbeidet skal fortsette i man-

ge år fremover. Prosjektet innebærer tett dialog og samarbeid mellom det offentlige og private. Drammensregionen har brukt opp i mot femten år på å komme dit de er i dag. - Haugesund kommune har tatt på seg ansvaret ved å være et regionalt servicekon-tor, forteller Tone Hagland Skarstein. - Det må bedriftene og kommunene se verdien av, og utnytte til beste for hele regionen. Vår region er kjent for å ha mange gründere, kanskje er det også derfor vi er så produktorienterte. Men vi må også tenke strategisk, og kunne se verdien av å jobbe med langsiktige prosjekter som dette.

Når Haugaland Vekst nå på tredje året er godt i gang med sitt omdømmebyggings- og rekrutteringsprosjekt, retter de fokus mot fire byer. Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Målgruppen er først og fremst utflyttede Haugalendinger og andre som har røtter herfra, men også andre som måtte ha den aktuelle kompetansen regionen er på jakt etter.

bedrIFTSPrOFIlen

Langsiktig omdømmebygging av regionen

www.haugesundregionen.no

Karmsundgaten 51 5531 HaugesundTelefon 52010817/91726646

skarstein@h-vekst.no

Aibel Adecco Berg Eiendom Bouvet FK Haugesund Gassco Haugaland Kraft Haugesund Sparebank Haugesundregionens Næringsforening Haugesunds Avis Helse Fonna Høyskolen Stord/Haugesund Madsen & Brekke Manpower Professional MMC Skogland Norconsult Oktan Alfa

Personalhuset Polytec SeByen Sjøfartsdirektoratet Statoil TV Haugaland Westcon

Deltakende kommuner:Bokn Tysvær Vindafjord Etne Haugesund Sveio Karmøy Utsira

Samarbeidet med FK Haugesund startet med første arrange-ment i forbindelse med bortekampen mot Brann i Bergen i mars. Nye arrangementer følger når kamper skal spilles i Stavanger, Oslo og Trondheim.

Adm. Dir. Tormod Karlsen og prosjektleder Tone Hagland Skarstein i Haugaland Vekst, ønsker gjennom prosjektet, å øke regionens verdi ved å få flere godt kvalifiserte arbeidstakere til å flytte hit.

51JOBB & NÆRING

Langsiktig omdømmebygging av regionenBEDRIFTSPROFILEN

Umoe IKT AS er Norges ledende bedrift innen leveranse og integrasjon av data, vi-deo og tale. Med en omsetning på 1,5 mil-liarder kroner for sine fire divisjoner med til sammen 23 kontorer og 775 ansatte på landsbasis. Lokalt holder bedriften til på Ra-glamyr og Stord med til sammen 13 ansatte og en omsetning på 25 millioner. Herfra ser-ver de ansatte, med en gjennomsnittlig farts-tid i bransjen 30 år, små og store bedrifter på Haugalandet, Sunnhordland og Hardanger.

IKT-rådgiver Knut Halvorsen har mange års erfaring fra bedriften, og har vært gjennom fem navne-endringer før Jens Ulltveit Moe ville inn i IT-bransjen og kjøpte opp bl.a. Bravida og Computerland.no

- Jeg kan vel si at vår bedrift opp gjennom årene har levert de fleste telefonsentralene på Haugalandet. Noen av bedriftsnavnene vi har vært kjent gjennom er Bravida, Telenor Bedrift og TBK. Sistnevnte ble startet i 1984. Totalt har vi over førti års fartstid, helt fra Televerkets tid.

Enklere kommunikasjonGjennom sine fire divisjoner tilbyr Umoe IKT AS et stort utvalg av produkter og tje-nester. Med Unified Communication får kun-dene en enklere kommunikasjon mellom ulike forretningsprosesser. Til datarommet leveres alt innen server, lagring, virtualise-ring, sikkerhet og serverdrift. For nettverk og kommunikasjon leveres linjer, abonnement, nettverk og administrasjon, trådløst nettverk og kabling. Dessuten IPT, støttesenter og kontaktsenter til telefoni, samt mobilintegra-sjon og mobil exchange.

- På landsbasis leverer vi til store kunder som Statoil, Hydro, Telenor og Avinor. Her lo-kalt har vi en stor kundemasse som inklude-rer eksempelvis Hydro, Helse Fonna, Solstad Offshore ASA, Wärtselä Norway AS, Eidesvik, Sjøfartsdirektoratet, West Contractors, Åkre-hamn Trålbøteri og Saga Bygg, forteller Halv-orsen.

Selger løsningerBedriftens forretningsidé er å tilby konsu-lenttjenester, driftstjenester og infrastruktur til offentlige og private virksomheter. Umoe IKT har anerkjente samarbeidspartnere som Microsoft, HP, IBM, Cisco, Tandberg, Avaya (Nortel), Aastra (Ericsson), NEC og Ricoh.

Umoe IKT fokuserer også på å tilby det lo-kale bedriftsmarkedet sin egen ASP løsning. ASP betyr i korte trekk at kundenes pro-grammer og dokumenter ligger lagret på Umoes servere. Dette gir en økt trygghet og kunden slipper å tenke på egen ser-verpark, lagringska-pasitet, backup og vedlikehold av egne interne it-systemer. Man kan enkelt si at ”hele kontoret blir levert gjennom en plugg i veggen”.

- Vi er allerede den største på telefonis-ystemer i regionen, sier Roy Aase som er nyansatt avdelingsle-der på Raglamyr med fartstid fra Hatteland Solutions AS. Han mener det å være stor på telefoni gir Umoe IKT en unik mulighet til å videreutvikle bedriften med hensyn til an-dre satsingsområder.

- Vi har en regional tilstedeværelse med lo-kale IKT-konsulenter som gir brukerstøtte, deltar i beslutningsprosesser, utfører pro-sjektrelatert arbeid, gir støtte i forbindelse med valg og innføring av løsninger, og som også hjelper til med tekniske utfordringer.

Vi jobber tett opp til kundene våre for å sør-ge for at vi leverer de riktige løsningene.

Lisenshverdagen for en del bedrifter kan være utfordrene, mener Aase, - vi bidrar til at

våre kunder er riktig li-sensiert til enhver tid. Vi leverer både softwa-re og lisensadministra-sjon. For oss er det vik-tig å ha kompetanse på huset, men vi har også ett eget sentralt lisensteam som kan bistå ved behov. Vi er også ledende i Norge på møteromsløsninger, og har blant annet le-vert noen hundretalls møteromsløsninger for Statoil.

Umoe IKT

– din lokale it partner

Umoe IKT AS sørger for en kontinuerlig kompetanseheving av de ansatte. Her er opplæringsbedriften Global Knowledge engasjert for at ansatte skal få nødvendige Cisco-sertifiseringer.

Umoe IKT ASRaglamyrveien 15, 5536 HaugesundTelefon: 04080Mail: haugesund@umoeikt.nowww.umoeikt.no

4 selskap 23 kontorer i Norge 774 ansatte

Umoe IKT ASSystemintegrasjon av tale, data og video.

Networks ASASP og drift, kommunikasjon og sikkerhet.

Tarantell ASAnalyse og rådgivning for store bedrifter.

Umoe Consulting ASApplikasjoner, business intellegence og SAP. Skreddersydde løsninger til store bedrifter.

Driftssenter i Drammen og Bergen.Computerland.no

Umoe IKT

52 JOBB & NÆRING

2 i 1Vend om for mer lokalt lesestoff i

Vi bygger nytt

To magasiner i ett og enda bedre!

Vi samler “Vi bygger nytt” og “Jobb & Næring til et stort glanset magasin. Som annonsør når du frem til en større målgruppe som gir en enda større oppmerksomhetsverdi. Magasinet får en glanset layout med limfrest rygg. Dette gjør magasinet mer eksklusivt og mer aktuelt å ta vare på lenge. Et funksjonelt format gjør magasinet svær leservennlig. Det blir ca. 48 sider med hus, interiør og hage og ca. 48 sider med akualitet fra næringslivet i Haugesundregionen og Sunnhordland.