Næring på Jæren 04-14

N æriNg på jæreN 1‹‹

NÆRINGinformasjon

042014

OM NÆRINGSLIVET i KLEPP • TIME • HÅ 10. årgang 04 • MAI 2014

Vi driVer gårdsbruk, ikke industri!

Mye å spare på energistyring

Bondelagslederen i Rogaland:

Jubileumsutgave:

næring på Jæren 10 år

‹‹ N æriNg på jæreN 3‹‹N æriNg på jæreN2

Æ‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹‹

Utgiver: Lokomotiv media as, Hetlandsgt 9, forum jæren,4340 Bryne. Tlf. 51 77 84 00www.lokomotiv.no

redaktør: Bethi Dirdal jå[email protected]

annonseansvarlig: Trine Houge [email protected].: 993 59 089

design/prodUksjon: Lokomotiv media as

ForsideFoto: Bethi Dirdal jåtun trykk: Gunnarshaug Trykkeri

distribUsjon: norpostopplag: 20.000

neste utgave av næring på jærenkommer ut 25. juni 2014.

næring på jæren er et uavhengig

magasin med fokus på nærings-

livet på jæren. næring på jæren

kommer ut ni ganger i året og

distribueres til alle husstander og

bedrifter i Klepp, Time og Hå.

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

Næring på Jæren er inne i sitt tiende år, og vi feirer et magasin som allerede siden starten har opplevd en enestående mottakelse både i næringslivet og hos folk flest. Den siste leserundersøkelsen viser at hele 93 prosent av innbyggerne over 30 år i Klepp, Time og Hå, leser Næring på Jæren. Dette er tall de fleste andre magasiner bare kan drømme om, og for oss som utvikler magasinet og planlegger den enkelte utgivelsen, er dette selvsagt veldig motiverende. ”Vår ambisjon med magasinet Næring på Jæren er blant annet å vise noe av bakgrunnen for suksessen og hvorfor mange bedrifter lykkes akkurat på Jæren!” skrev redaktør Ole Jørgen Alstadsæter i sin leder i historiens første utgave av Næring på Jæren. Og her tror jeg noe av grunnen til den gode mottakelsen av magasinet ligger. For i Næring på Jæren retter vi først og fremst fokus mot det som går godt og løfter fram det positive, som en motvekt til det den dagsaktuelle mediedekningen preges av. Vi er dessuten opptatt av å personliggjøre næringslivet, løfte frem gründere, stayere, arbeidsfolk, - mennesker som står på i utviklingen av små, mellom-store og store bedrifter på Jæren. For ti år siden kom magasinet ut fire ganger i året. I dag gir vi det ut ni ganger per år. Det sier i seg selv sitt. Vi har i anledning Næring på Jæren ti år snakket med de to for-rige redaktørene og folk i gata, men de fleste sidene i dette nummeret går som vanlig til folk i og rundt næringslivet på Jæren, og denne gangen er det landbruksnæringen som står i fokus. En næring som har gitt grobunn for flere industriarbeidsplasser på Jæren oppigjen-nom tidene, og en næring som har opplevd store endringer de siste 10-15 årene. Når dette bladet trykkes, er årets jordbruksforhandlinger allerede godt i gang. Med ny regjering og ny statsråd som allerede siden hun inntrådte har varslet relativt omfattende endringer, er spen-ningen både hos bøndene på Jæren og ellers i landet, stor. Vi har blant annet snakket med bondelagslederen i Rogaland som ønsker statsråd Listhaugs forslag til forenklinger velkommen, men som er opptatt av at det må bygges videre på det tradisjonelle familielandbruket i Norge. Vi har også møtt jordbrukssjefene på Jæren og vært med en jærbonde gjennom en arbeidsdag. I tillegg har vi blant annet møtt svært engasjerte folk i Kverne-land Automasjon, tidligere Kverneland Elektriske, som mener at de grønne løsningene ikke alltid er de mest effektive for et godt miljø-regnskap. Jeg opplever at vi utformer Næring på Jæren i fellesskap! Uten goodwill, interesse og gode bidrag, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Tusen takk for at vi allerede nå kan planlegge for ti nye år med Næ-ring på Jæren!

Tusen Takk for Ti år!

10‹‹ 14‹‹

37‹‹34‹‹

LiK oss PÅ faCEBooK

faCEBooK.Com/nÆrinG PÅ jÆrEn

lnnholdEventyrlig miljøgevinst med energistyring .................. 4

Jærens eget magasin 10 år ............................................. 6

Særing på Jæren: Tone Steinsland ............................... 10

Bonde på ballen ............................................... 14

En bonde i Klepp ............................................. 16

Stadig mer kapitalkrevende ........................... 19

Avløyser ............................................................ 21

Kæ seie bonden ................................................ 23

Forvalter Norges rikeste matfat ...................... 26

Tilbake til (gul-)røttene ................................... 28

Landbruket trenger faglig kompetanse ....... 30

Ungt blikk .......................................................... 33

Ungdom i arbeid ............................................................. 34

Halliburton på plass i Vardheia ..................................... 37

Oppsøker motivene ........................................................ 39

Nytt om navn .................................................................. 44

Min jobb ........................................................................... 45

Nye selskaper ................................................................ 46

Juristens råd / Konkurranse ........................................... 49

Bethi Dirdal JåtunRedaktør

TEMA

- LEVENDE GLEDE -

STAMPLANTERi alle størrelser!

Vi har det du trenger av jord og gjødsel, kun god kvalitet! 3 sorter bark i løsvekt!

Man - fre ............9-20Lørdag ..............9-18Søndag og helligdager ..... 12-18Å

PNIN

GS

TID

ER Vi oppdaterer

Facebook med tips, nyheter og bilder. Følg med!

www.hoveplantesalg.noHoveveien 104, 4306 SandnesTlf: 51 66 26 63

Alle tilbud gjelder så lenge beholdningen rekker eller 1 uke

SALG AV NOSTALGISKE BILER. Etter avtale med Rune Hove: 913 59 586

ET HAGESENTERUTENOM DET VANLIGE!

Dekorer hagen med flotte blomster hele sesongen.

BLOMSTRENDE BUSKER og trær i alle varianter.

SKJERMGRAN. Meget hardfør plante! Veldig dekorativ. Vi har 27 ulike sorter. Fra 30cm til 200cm

STORT UTVALGi Store planter!

Flotte sjeldne ekseplarer!

Apenes SkrekkFra 25cm til 3,5m

STORT PARTI -50% 3 for 2 på alle ordinære!

HOVE FUGLEPARK,

Åpent 7 dager i uken!

flere hundre fugler og dyr.

Vårt hovedfokus:

STORT UTVALG I SORTER OG STØRRELSER

KVALITETFAGKUNNSKAPGOD SERVICE

ET HAGESENTERUTENOM DET VANLIGE!

Hove_annonse-Næring_pa_Jæren_14mai_04b.indd 1 22/04/14 10:53


TeksT/foTo// bethi dirdal jåtun

Mens politikere, og miljøvernorganisasjoner diskuterer hvordan man skal endre det bestående ved bruk av vindkraft, vannkraft og solkraft, bidrar andre til eventyrlige miljøgevinster uten å foreta en eneste endring i det bestående.

med energistyring

KE Automasjon, tidligere Kverneland Elektriske, kan vise til eventyrlige resultater i bygg etter bygg som har tatt

i bruk deres energistyringssystem, Datavakt-mesteren. – Resultatene er så gode at vi i mange tilfeller må overbevise kundene våre om at tallene faktisk stemmer. Mange tror ikke det er sant, sier Egil Mæland og Thomas Liland Vik i KE Automasjon, tidligere Kverneland Elek-triske. Fra 1. mars i år ble selskapet delt i to, der de tradisjonelle elektrikerarbeidet forankres i selskapet KE Installasjon og energistyring og automasjonsoppgaver i KE Automasjon. Over selskapene ligger Kverneland Elektriske Grup-pen som et moderselskap.

Elixia sparer store beløpKE Automasjon leverer energiøkonomisering til større industri- og næringsbygg over hele landet, inkludert Svalbard. – Elixia Colosseum i Oslo sparer nå for eksempel 986.910 kWt per år. Dette tilsvarer ett års strømforbruk for 50 husstander eller CO2-utslippet fra 352 biler som kjører 15.000 km per år. Liland Vik viser oss tallene og påpe-ker at miljøgevinsten ville være enorm om bare halvparten av alle industri- og næringsbygg i landet gjorde det samme. – Hvor mye må man investere for å oppnå slike resultater? – Energistyringen gir umiddelbar virk-ning. I tilfellet Elixia tjente de inn det de inves-terte allerede etter åtte måneder. Investerings-kostnaden på 640.000 ga en årlig besparelse på 790.000, og når vi vet at driftskostnadene holder et minimum, er dette fantastisk god butikk både for kunden og for miljøet. Denne type energisparing gir langt større uttelling enn allverdens solceller og vindmøller. Egil Mæland tillater seg å sette det på spissen. Han har sett seg lei på alle festtaler om energis-paring og fornybar energi, på ny teknologi, subsidier og såkalte miljøgevinster.

For mange festtalere– Det er pengene som rår. Interessene for det ene eller andre har som regel alltid grunnlag i økonomiske gevinster. Når vi går inn og reduserer strømforbruket, taper for eksempel strømleverandørene penger, og da er plutselig miljøbudskapet fra festtalene ikke så viktig lenger. – Men dersom dere får det som dere vil, kan ikke også det forklares i ønsket om økt økonomisk gevinst? – Selvsagt. Men forskjellen er at vi faktisk leverer miljøgevinster hver eneste dag.

Samarbeid med verdenslederGründeren Egil Mæland var med sitt Kver-neland Elektriske tidlig ute med energiøko-nomisering. Allerede i 1988 hadde selskapet hans utviklet Datavaktmesteren, et system for å styre det totale energiforbruket i større industribygg, skoler, hoteller, sykehjem og andre bygg. – Med rett styring er potensialet for å spare energi, stort. Vi opplever sjelden reduk-sjoner på under 30 prosent. Mange bygg er så dårlige at det er lett å komme opp i en bespa-relse på 60 prosent, påpeker han. Samarbeidet med østerriske Bernecker & Rainer har vært betydningsfullt for jærbedrif-tens utvikling av egen styringsteknologi og for deres plass i fremste rekke når det gjelder energistyring av større bygg. – Vi fikk agenturet til Bernecker & Rainers styringssystemer allerede i 1986. De var da et relativt nystartet selskap, som oss. I dag er de en av verdens største leverandører av styringssystemer, såkalte PLS-system. Likevel har vi fortsatt tett kontakt med dem. Våre utviklere har fortsatt direkte tilgang til deres utviklere, noe som er unikt for et såpass lite selskap som vårt, men også avgjørende. I dette markedet konkurrerer vi direkte med noen av verdens største selskaper, som for eksempel Siemens, forteller Mæland som er brennende

engasjert i energisparing. Han følger utviklin-gen tett, leser det han kommer over både når det gjelder hjemlige forhold og det som skjer ellers i Europa og har klare meninger:

Utfordrer myndighetene– Istedenfor å betale utenlandske storselskap millioner og milliarder for å ødelegge norsk natur med vindkraftutbygging, burde norske myndigheter heller satse stort på energispa-ring. På Høg-Jæren fikk japanerne 500 mil-lioner kroner i statsstøtte for å bygge et anlegg med konsesjon til å produsere 200 millioner kilowattimer i året. Vi skulle ha klart å spare 250 millioner kilowattimer til samme pris, påpeker Mæland. Til sammen har selskapene i Kverneland Elektriske Gruppen rundt 50 ansatte, 13 av dem jobber i KE Automasjon. – Vi har et stort vekstpotensiale, men ting tar tid. Folk er skeptiske. Med Elixia jobbet vi i nærmere fem år før vi fikk foten innenfor. Nå implementeres styringssystemet vårt i nye Elixiasentre månedlig rundt omkring i landet, forteller Thomas Liland Vik, daglig leder i KE Automasjon og legger til at energibruken ved flere av sentrene er redusert med over 50 prosent.

Godt budskapMæland og Liland Vik er fullstendig klar over at deres muskler er altfor små på den store kamparenaen om de beste miljøløsningene. Men de har likevel store ambisjoner. – Ved å styre energiforbruket til større bygg, kan vi bidra til innhøstingen av store miljøgevinster allerede i dag. Dette budskapet er for godt til å holde for seg selv. Derfor gjør vi det vi kan for å spre det.

Eventyrlig miljøgevinst

– Resultatene er så gode at vi i mange tilfeller må overbevise kundene våre om at tallene faktisk stemmer, sier Egil Mæland (t.h.) og Thomas Liland Vik i KE Automasjon, tidligere Kverneland Elektriske.


Vi har god kunnskap til lokale forhold og gir råd om hvilke forsikringer som passer for deg.

Hos oss får du får skreddersydd gode forsikringer tilpasset landbrukets spesifikke forsikringbehov når det gjelder ulike bygninger, maskiner, kjøretøy, avling og dyr.

Kontakt oss, så finner vi den beste løsningen for deg.

Vi har fått Berit med på laget

Berit Jonassen, Magne Moi og Otto Hustoft

‹‹‹‹

Historiens første utgave av Næring på Jæren kom ut høsten for ti år siden. Da hadde magasinet et opplag på 17.000 og 4 utgivelser i året. I dag kommer Næring på Jæren ut 9 ganger i året i et opplag på 20.000.

Jærens eget magasin 10 år

Forum Media traff blink da de gikk i gang med Næring på Jæren for ti år siden. Magasinet ble godt mottatt fra

dag én og har fått en viktig plass i næringsliv og blant folk flest i de tre jærkommunene. Den siste leserundersøkelsen viser at hele 93 pro-sent av de som får Næring på Jæren i postkas-sen, leser det. Fantastiske tall.

Redaksjonell uavhengighetDe fem første årene ble Næring på Jæren utgitt fire ganger i året, nå kommer det ut hele ni ganger, fem utgaver før sommeren og fire på høsten. Helt siden starten har det vært viktig å skille mellom annonsesalg og det redaksjonelle stoffet i magasinet. Grün-derne ønsket en ren journalistisk linje, der redaksjonen, uavhengig av annonsører, planla den enkelte utgave ut fra jour-nalistiske kriterier. Det er også dagens linje, noe vi også tenker å fortsette med. Selv om det er de positive vinklingene som dominerer i Næring på Jæren, skal de ikke være kjøpt og betalt. Det er den enkelte journalist som driver sakene fram, ikke intervjuobjektene selv. Dette tror vi alle er tjent med.

Eier og redaksjonDet er Lokomotiv Media som gir ut Næring på Jæren. De gir også ut Sirdalmagasinet, som i likhet med 10-årsjubilanten hadde sitt opphav i selskapet Forum Media, et selskap som ble en del av Lokomotiv Media i 2007/2008. I fjor vår ble også Næring i Sandnes etablert, bygget over Næring på Jæren-lesten, og magasinet har alle-rede fått godt fotfeste i næringslivet i Sandnes, noe ikke minst annonsetilfanget er et bevis på. Redaktør i magasinene er Bethi Dirdal Jåtun, som ikke er ansatt i Lokomotiv Media, og derfor leder og planlegger det redaksjonelle arbeidet sammen med blant andre journalis-tene Siri Helstrup og Tore Friestad.

Lang levetidÅ produsere et magasin er en ganske annen jobb enn å produsere en dagsaktuell avis, der nyhetsstoffet dominerer. I magasinet lever

stoffet lengre, og mange av leserne oppgir også at de tar vare på utgivelsene. Næring på Jæren er allerede på vei inn i et nytt tiår. Sammen med næringsliv og folk på Jæren. Æliv ragnhild lassen (50)

Madla, daglig leder Greenbay Bridge

1» Det blir enkelt å holde seg oppdatert på nye bedrifter og nyansatte. Jeg ser stadig folk jeg

kjenner, og tenker «åja, er det det de gjør nå».

2» Det er viktig å ikke bare fortelle solskinns-historiene, men også belyse problemer, både

slik at andre bedriftsledere kan lære av det, og lokalbefolkningen forstår hvorfor de må benytte seg av det lokale næringslivet.

‹‹‹‹

Per Ståle larsen (30) Klepp, sivilingeniør

1» At det lokale næringslivet får oppmerksomhet rundt det gode arbeidet de gjør. Og at alle inn-

byggerne i regionen får magasinet gratis i posten.

2» Jeg skulle gjerne sett at det ble skrevet mer om at det finnes viktige aktører i oljebransjen

også her på Jæren.

1 Hva liker du best med Næring på Jæren? 2 Hva kan du tenke deg mer av?

‹‹

ingunn Øvrebø (25) Tjøtta, bibliotekar

1» Jeg liker portrettintervjuene – de gir et in-teressant innblikk i yrker og bransjer man ofte

ikke kjenner så godt. Og så er det jo fint å se hvilke bedrifter som faktisk finnes i området.

2» Det hadde vært kjekt med litt mer stoff som kan brukes av leserne, som for eksempel opp-

skrifter hvis en restauranteier er intervjuet.

Hålandsveien 31 Post boks 284 4344 BRYNE 4349 BRYNE Tlf. 51 77 07 00 Fax. 51 77 07 01 E-post: [email protected] www.bls-as.no


400 20 103

ÆÆKnut arve ravndal (60) Gjesdal, daglig leder Ravndal Stålbygg

1» Det er en styrke for regionen at man har noen som fronter lokale bedrifter.

2» Det er nok ennå rom for å bli flinkere til å dekke hele spekteret innen landbruk og

industri.

‹‹

‹‹

reidun urstad (61) Bryne, ekspeditrise

1» Man blir godt oppdatert på hva som skjer innen næringslivet i området.

2» Jeg liker å lese om de små lokalbedriftene som man ofte ikke er obs på at finnes, så mer

av det, takk.

‹‹

ellen lovise bjørheim lye (29) Bryne, veterinær

1» Variert innhold. Og at magasinet er tilgjengelige digitalt for oss som ikke alltid oppholder oss på

Jæren.

2» Som veterinær kunne jeg tenke meg å lese mer om dyrehold, samt Jærens viktigste

stilling: Bonden.

‹‹

‹‹

Yngvar Sannes (45) Vennesla, systemansvarlig

1» God omtale av bedrifter. Man blir rett og slett bedre kjent med næringslivet på Jæren, og det

er jo bra.

2» Ikke noe spesielt, jeg syns det er et flott magasin allerede.

‹‹

‹‹

irene hundeide (53) Selje, spesialpedagog

1» Næring på Jæren er flinke til å fortelle de lokale historiene.

2» Det måtte være sudoku eller tegneserier eller noe.

1 Hva liker du best med Næring på Jæren? 2 Hva kan du tenke deg mer av?

‹‹

roald Friestad (53) Brusand, vedlikeholdsleder

1» De er rett og slett flinke på å dekke lokalt næringsstoff.

2» Jeg kunne gjerne lest enda mer om nyetablerte selskap.

‹‹

Gabriel håland (19) Nærbø, driver paintballfirma og er tømrer

1» Man får følge med på hva som skjer i bedrifts-Jæren.

2» Jeg syns det er mye bra, og mye av alt, så det er ikke egentlig noe jeg savner.

Det er merkelig at det er ti år siden, begynner Alstadsæter som i dag jobber som kommunikasjonsråd-

giver i Sandnes kommune. Han var den første redaktøren i Næring på Jæren og også idémakeren bak magasinet.

Som å komme hjem– Det var på et vis min baby, dette. Jeg hadde tidligere jobbet som journalist i Jærbladet, spesielt rettet mot næringslivet. Å starte som redaktør av et næringslivsmagasin på Jæren, var som å komme hjem. Og det er utrolig kjekt å se at magasinet lever i beste velgående nå, ti år etter at vi begynte, fastslår han. Idéen var å skrive lettfattelig, gi et positivt blikk på næringslivet i de tre kom-munene på Jæren og speile mangfoldet både i aktiviteter og kjønn.

Nytenkende miljø– Vi var opptatt av å fram ansikter, forteller han og legger til at Næring på Jæren også var et utslag av nytenkning og optimisme med hensyn til alt som skjedde i kjølvannet rundt Forum Jæren og høyhuset på den tiden. – Vi var del av et spennende og nyten-kende gründermiljø og hadde et vindu til å få satt i gang blant annet Næring på Jæren, tett etterfulgt av Sirdalmagasinet. – Mange var interessert i at Næring på Jæren skulle komme, og jeg hadde selvsagt snakket med så mange aktører som mulig

– Jeg tror at nærhetsaspektet er en vesentlig grunn til at Næring på Jæren treffer så godt i markedet, sier Ragnar Åsland, redaktør i Næring på Jæren fra 2008 til 2012.

åpne dører på Jæren

Da jeg jobbet som redaktør, var vi opptatt av å speile den delen av det jærske næringslivet som sjelden

eller aldri dukket opp i spaltene til Aftenbla-det eller Jærbladet. Og jeg husker veldig godt Bente Håland i Håland Asfalt, pølsemakeriet Malmin og Orre, Klepp Spesialtransport, Köhlerpaviljongen - disse aktørene som finner sin nisje og setter i gang. Det vitner om pågangsmot og vilje, noe jeg vil si preger næringslivet på Jæren, fra de store til de små, sier Ragnar Åsland.

Herlig uformeltÅsland kom inn som redaktør av Næring på Jæren fra nummer 2 i 2008. Han hadde sluttet i informasjonsavdelingen i Statoil i 2006 og etablert sitt enkeltpersonforetak i 2006/2007. En telefon fra daværende leder i Lokomotiv Media, Arild Slettebø, gjorde at han takket ja til å gå inn som redaktør av Næring på Jæren. – For meg som var vant med å nær-mest skrive seg inn i manntall ved de ulike resepsjonsdiskene til oljeselskaper i Forus- og Stavangerområdet, var det en helt ny opplevelse å få beskjed om å ”… bare gå inn!” da jeg ærbødig ventet på å skrive meg inn for å besøke ordføreren i Hå, for eksempel. Han ler.

Sosialt lederskap– På Jæren opplevde jeg åpne dører, boksta-velig talt. Jeg bet meg også merke i den ufor-melle tonen og i at lederne gjerne tok turen

ut i produksjonslokalene og snakket med de ansatte. Jeg husker godt daglig leder i Aarsland Møbelfabrikk som utøvde sosialt lederskap like mye som et forretningsmessig. Slikt gjør inntrykk. Det var i det hele tatt veldig kjekke og inspirerende år. Og tilbakemeldingen fra folk var så å si uten unntak den samme: ”Det er et kjekt blad det der…”

Flinke og folkelige folkRagnar Åsland er pensjonist, men har ikke planer om å sette seg ned enda. Han liker å jobbe og hadde Næring på Jæren som en av flere jobber fram til 2012, da han sluttet som redaktør. I dag er det først og fremst bokpro-sjekter gjennom Dreyer Bok AS på Ålgård som får tiden og pennen hans, noe han også trives svært godt med. Men Næring på Jæren-utgave-ne har han i hjemmearkivet. – Det var en utrolig flott erfaring å få med seg, og de mange møtene med så mange flinke og folkelige folk, har gitt varige inntrykk.

Ole Jørgen Alstadsæter hadde jobbet som redaktør av Sand-nesposten i fem år da han sammen med Terje Hamre etablerte selskapet Forum Media på Bryne. Næring på Jæren var hans første prosjekt.

Idémaker og første redaktør i Næring på Jæren: Ole Jørgen Alstadsæter.

frukt av et levende gründermiljø

Ragnar Åsland, redaktør fra 2008 til 2012, jobber i dag med ulike bokprosjekter. Her fra reportasjetur i USA.

før første utgivelse, ikke minst med tanke på å få tilstrekkelig mange annonsører til de første utgavene, slik at dette skulle bære seg økono-misk, forteller han.

Viktig å få frem gründerneAlstadsæter bor på Bryne og blar alltid gjen-nom magasinet med interesse når det dukker opp i postkassen. – Næringslivsstoff er spennende, og jeg synes det er spesielt viktig å løfte fram alle gründerne som dukker opp her på Jæren, sier han.

–


En særing er en person som er litt spesiell, gjerne med spesielle interesser og/eller uvanlig gode kunnskaper og forståelse for et område.

Ordet er så absolutt positivt ladet. En særing har mot til å gå 100% inn for noe, gjerne motstrøms, foreta egne valg og stå opp for dem.

Særing på Jæren er en fast serie i Næring på Jæren. Hver særing får et portrett av seg selv i gave, og Kathrine Kristiansen fra Klepp er fast illustratør.

Særing på Jæren

Som plommen i eggetTone Steinsland overrasket mange da hun for fem år siden valgte farsgarden som arbeidsplass. Hun som forelsket seg i en mann fra Zimbabwe og så vidt fant veien tilbake til Norge etter seks år i Australia.

Særingpå Jæren

Det var så lite om å gjøre at vi ble bo-ende på andre siden av kloden. Hun visualiserer med tommel og pekefin-

ger, knapt noen millimeter fra hverandre. – Jeg ville jo ikke at vi skulle reise til Norge for min skyld, om du forstår. Hun pau-ser et øyeblikk.

Raskt i norsk jobb– Det var egentlig han som pushet. Mente at vi i alle fall måtte prøve, og så kunne vi heller flytte på oss om vi ikke fant utav det. Han fikk oppholdstillatelse allerede første dagen. – Takket være god dokumentasjon på at vi faktisk hadde vært samboere i tre år under studietiden i Perth, forklarer hun. – Folk trodde vi hadde gode kontakter. Hun smiler. – Men det var ren flaks. Både Tone og mannen fikk begge jobb rimelig raskt, han som controller i Subsea7 og hun i markedsavdelingen i Kverneland Group. – Jeg hadde ansvar for å følge opp alle salgskontorene i Europa, noe som var midt i blinken. Det gjorde at jeg fortsatt opplevde å være litt ute i den store verden. Hun ler avvæp-nende, nærmest som en kommentar til seg selv, betraktende. – Det var en utrolig kjekk arbeidsplass med mange dyktige kolleger. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle jobbe i landbruket, men var plutselig en del av det, og fant det veldig interessant.

Ytterst moderne– Etter syv år på Bryne flyttet vi hjem til gards i fjor og overtok huset til farmor. – Var det huset vi kjørte forbi på høyre siden av veien her? Hun nikker og blir nesten litt usikker i blikket. – Noen tenker nok ”… hva i all verden…” Men vi er utrolig godt fornøyd med det. Familien på fem sitt nye hjem er en sym-biose av farmors gamle hus og ny arkitektur. En bolig som gjenspeiler mot, kreativitet og god smak. Fellestrekkene med kontorbygget til Steinsland & Co. som ligger vis-a-vis boligen på selve farsgarden, er påfallende. – Vi har brukt samme arkitekt, opplyser hun. – Gro Lavold, en barndomsvenninne av mor. Vi likte utrolig godt det hun gjorde med dette bygget. Og det forstår vi godt. For kontorlokalene til Steinsland & Co. er lyse og ytterst moderne både hva løsninger og materialvalg angår, og fasaden skiller seg kraftig fra de øvrige bygnin-gene på gården. – Jeg tipper flere som kommer hit ikke hadde forventet seg dette? – Det er veldig kjekt å kunne ta imot forbindelser her, ja.

Ypperlig radarparTone og mannen deler Steinsland & Co. med foreldrene. De to parene eier 50 prosent hver. – Akkurat det tenker jeg ikke så mye på.

TeksT/foTo// bethi dirdal jåtun//iLL/Kathrine KriStianSen

Man eier jo egentlig ikke en gård, man snarere forvalter den for kommende generasjoner. Det var imidlertid et stort ansvar å ta da jeg be-stemte meg for å drifte Steinsland & Co. videre. Noen ganger kjenner jeg på redselen for ikke å lykkes, for at jeg skal forkludre det farfar og far har bygget opp, men det tror jeg mest er en typisk jentegreie… – Når folk spør meg om hvilken stilling jeg har, blir jeg svar skyldig. For vi jobber ikke på den måten. Jeg har sklidd inn i driften og tatt tak i oppgaver der det faller seg naturlig. Det viktigste har vært å sørge for at jeg lærer så mye som overhodet mulig. Far er ikke mer enn 55 år, så vi to kommer forhåpentligvis til å jobbe sammen i flere år til. Hun forteller at mange ikke forstår hvor-dan man kan jobbe så tett sammen med sin far. – Jeg tror vi har hatt én feide på de fem årene jeg har jobbet her. Vi fungerer utro-lig bra sammen. Rollene som far og datter blir borte gjennom arbeidsdagens oppgaver, problemstillinger og beslutninger. Vi trives på jobb sammen, og jeg tror far synes det er godt å ha fått en sparringspartner. Han overtok jo driften allerede som 31-åring, da farfar ganske brått døde. Først sammen med min onkel i en tiårsperiode, men han har likevel vært alene med de fleste avgjørelser siden da. Nå er vi to.

Norske samfunnsverdierI 2010 begynte også ektemannen til Tone i Steinsland & Co. – Han tar seg i hovedsak av det driftsmes-sige i rugeriet, opplyser hun. – Hvordan har det vært for ham å finne seg til rette i Norge? – Det må du nesten spørre ham om… Han fikk jo først jobb i en bedrift der arbeidsspråket var engelsk. Så det var jo i og for seg lett. Engelsk er offisielt språk i Zimbabwe. – Jeg merker jo at mange ikke har særlig kjennskap til landet, og noen uttrykker nær-mest at han var heldig som fant meg. Hun ler stille. – Han bryr seg ikke om det, men jeg kjen-ner at jeg kan bli litt oppgitt noen ganger. Det er ikke snakk om at han har vært heldig… Hun forteller at de fleste internasjonale studentene hun studerte med i Australia kom fra såkalte overklassehjem, privilegerte i sitt hjemland, der klasseskiller oftest er en langt

–


Æ‹‹

Landbruket er i konstant endring, men alle vi har snakket med bekrefter at endringstakten siden årtusenskiftet, har vært raskere og mer omfattende enn på lenge.

Utviklingen går mot større bruk, også på Jæren, som al-lerede har noen av Norges største enheter. Det snakkes om stordriftsfordeler og effektivisering, - velklingende begreper i forretningssammenheng, men skal vi tro bondelagsleder i Rogaland, Ola Andreas Byrkjedal, kan planlagte fordeler fort bli ulemper om ikke rette forholdsregler tas.

Møt bonden, avløyseren, kommende bønder, fagfolk, forval-tere og Bondelaget som nå også tar i bruk uvante virkemidler for å nå fram til folk flest.

et landbruk i endring

I hvert nummer av Næring på Jæren velger vi et næringsrelatert tema og belyser dette i ulike artikler.

Fellesnevneren vil alltid være jærrelatert, men vi henter også inn andre kilder for å gi en fyldigere vinkling.

TEMA

n æring på Jæren 13‹‹

21‹‹ 28‹‹ 33‹‹26‹‹

tydeligere størrelse og mer dominerende del av samfunnsoppbygningen enn tilfellet er i Norge. – I møtet med dette ble jeg mer bevisst betydningen av det velutviklede offentlige systemet vi har i dette landet, der alle får en fair sjanse. Den offentlige skolen for eksempel, gjør Norge unikt. Visst har vi ulike sosiale lag her i landet også, men det faktum at vi alle har gått på samme skole, mener jeg fungere som et slags lim i samfunnet, et lim som er mye viktigere enn mange synes å være seg bevisst. Det gjør oss garantert rausere i møtet med mennesker livet gjennom.

Egentlig beskjedenForeldrene til Tone regnet med at hun ville komme hjem fra Australia etter et halvt års tid. Hun skulle jo bare perfeksjonere engelsken. Men for Tone begynte en ny epoke i livet. – I tenårene var jeg egentlig nokså beskje-den, men så bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle være det mer. Hun ler befriende. – I Australia stortrivdes jeg fra dag én. Det var litt herlig å starte med blanke ark, et sted hvor ingen kjente meg. Det ble først en ”Bachelor of Business”, deretter ”Master in International Relations”. Og det ble litt kjærlighet. Hennes tilkommen-de ektemann studerte også i Australia. – Vi regnet begge med at dette vanskelig kunne bli noe av i det lange løp. Jeg fra øverste nord, han fra det afrikanske kontinentet. På en måte overrasket vi oss selv, og sikkert flere med oss…

Imponert over næringen– Jeg hadde egentlig ikke sett for meg at jeg skulle jobbe i landbruket. Litt rart kanskje, siden jeg er oppvokst på gård og er odelsjente. Det var jobben i Kverneland Group som åpnet øynene mine. Uansett hva som skjer i framtiden vil mennesker alltid trenge mat, og

noen må produsere denne maten. Landbruk er viktig, og det norske landbruket er viktig! Det er givende å få være en del av en næring som faktisk er livsviktig. Jeg møter så utrolig mange kjekke og dyktige eggprodusenter og folk ellers i næringen. Kanskje litt flaut å innrømme, men i starten ble jeg litt slått i bakken over hvor profesjonelt alt var. Jeg tror alle vi som jobber innen landbruket i Norge har en vei å gå i forhold til å få formidlet til folk flest hva norsk landbruk faktisk er. Engasjementet både sees og høres, og det er tydelig at mye skjer i Steinsland & Co. E-postene plinger jevnlig inn på smarttelefonen som ligger ved siden av henne på bordet mens vi snakker.

5,2 mill. klekkinger i åretSteinsland & Co. har opparbeidet seg en sen-tral posisjon i fjørfenæringen i Norge. – Noen tror vi produserer konsumegg, andre tror vi driver med slaktekylling. Ingen av delene stemmer. Enkelt forklart, vi klekker fram de kyllingene som senere i sitt liv skal legge dine frokostegg. I rugeriet vårt klekker vi frem kyllinger hver uke, noen beholder vi selv i eget oppdrett, mens resten transporteres ut til 11 forskjellige samarbeidspartnere over hele landet. Når disse kyllingene er rundt 16 uker, selges de videre til eggprodusenter, og ved 20 ukers alder, begynner de å produsere de eggene du får kjøpt i butikken. Hele 5,2 millioner kyllinger klekkes ut på Steinsland i løpet av ett år. De har 75 prosent av det norske markedet, og mens deres kolleger i Tyskland vaksinerer en kylling opptil 19 gan-ger før den er 16 uker, klare ei norsk høne seg med én vaksinasjon. Utlendingene tror knapt det er mulig. – Vi ligger i fremste rekke når det gjelder kvalitet og know-how, sier hun med stolthet i stemmen, - og legger til: – Bløtkokt egg spiser jeg bare i Norge.

Gode og vonde opplevelserTone og ektemannen har tre barn sammen, to jenter og én gutt på henholdsvis sju, fem og ett år. – Jeg var ikke forberedt på at det skulle være så stas. Da vi fikk vårt første barn, levde jeg nærmest i en lykkeboble, - lenge. – Hva hadde du sett for deg, da? – Jeg hadde gjort meg opp en formening om at barn stort sett innebar begrensninger. Men jeg fant ut at livet stort sett var som før, bare med en større berikelse. – Du er eldst? – Ja. – Og søsken? – Jeg hadde en bror, Nikolai. Det blir stille i rommet. – Han ble drept i en trafikkulykke for fire år siden. – Hva har det gjort med deg? – Det er vanskelig å uttrykke, men det set-ter selvsagt ting i perspektiv. Jeg ble voksen den natten det skjedde. Det naive i meg forsvant, og nå ser jeg lettere hvor mange som faktisk blir rammet av fæle ting som skjer i samfunnet. Personlig skjønte jeg plutselig at vonde ting kunne skje meg. Ordtaket om at tiden leger alle sår, får jeg ikke helt til å stemme. For meg er det slik at jo mer tid som går, dess mer forstår jeg omfanget av det som skjedde… Hjertet mitt blir aldri helt igjen, men jeg har valgt å leve et godt liv videre, og det tror jeg at jeg stort sett klarer…

Vertskap for verdenI juni er Tone og faren vertskap for den store internasjonale fjørfekonferansen som arrange-res hvert fjerde år. – Da Hallvard Veen, som da jobbet i Stavanger Forum, tok kontakt med far for ti år siden og lanserte idéen, tenkte han først ”…Aldri”. Men så fant han ut, hvorfor ikke?! Der-med var det gjort, og vi gleder oss enormt til dette, samtidig som det også er litt skummelt. Vi er til sammen seks fjørfeentusiaster som jobber med arrangementet på dugnadsbasis, og vi har har lagt opp et veldig bra arrangement, stråler hun. Med den internasjonale fjørfekonferansen settes Stavangerregionen og Jæren på kartet. Over 1000 delegater fra hele verden møtes i Stavanger Forum til faglige samtaler, presenta-sjon av ulike forskningsresultater og til flere sosiale evenementer. – Vi skal ta imot en god del av delegatene her på Steinsland og har blant annet lagt opp til en fantastisk tur over Jæren, sier hun. Tone Steinsland har det som plommen i egget, noe hun både kjenner og verdsetter.

Kontorbygget til Steinsland & Co. ligger på farsgarden på Steinsland.


et landbruK i endrinG

TEMA TEMA et landbruK i endrinG

Vi er ikke vant med at statsråden begynner å spille ut kort før for-handlingene har startet. Det er rimelig uforutsigbart hva som kommer til å skje. I går ønsket NRK Dagsnytt 18 for eksempel

en debatt om statsrådens utspill vedrørende melkekvoter og konse-sjonsgrenser, men statsråden ville ikke stille av hensyn til de kommende forhandlingene, ble det sagt… – Klart mange opplever dette som frustrerende.

Må bygge på kunnskapMen frustrasjonen ser ikke ut til å ha lagt noen demper på Ola Andreas Byrkjedals engasjement. Næring på Jæren møter lederen for Rogaland Bondelag hjemme i Byrkjedal i Gjesdal en fredag formiddag. Han har nettopp kommet hjem etter en travel uke i Oslo sammen med de øvrige fylkeslederne. – Vi kom med våre innspill og krav og jobbet med utformingen av

Det er uro og stor aktivitet i bøndenes leir, noe som for så vidt er normalt foran et jordbruksoppgjør. Men i år er noe unormalt.

Bonde på ballen

– Norge er blant de fremste i verden når det gjelder dyrehelse. Det skyldes i stor grad småskalalandbruket vårt, sier leder i Rogaland Bondelag, Ola Andreas Byrkjedal.


–

et felles innspill til de forestående forhandlingene. Det er tydelig at han trives med oppgavene selv om situasjonen nå er rimelig uoversiktlig. – Hva tror du kommer til å skje? – En ting er hva regjeringen ønsker, men Stortinget skal jo også si sitt. FrP har vært rimelig tydelige, men jeg er spent på hva Høyre sier. Vi har en mindretallsregjering med støtte fra Venstre og KrF, og vi følger selvsagt også spent med på hva de sier og gjør. Vi registrerer ellers at en del sentrale Ap-politikere i større grad uttaler seg til landbrukets fordel. Det knytter seg i det hele tatt stor spenning til hvordan dette blir. Byrkjedal ønsker forslag til forenklinger velkommen og mener at det er betimelig å ta en gjennomgang av det bestående. – Men vi er opptatt av at man kontinuerlig må vurdere effekten av forslagene. Landbrukspolitikken må bygge på kunnskap. De grunnvol-lene og det systemet norsk landbruk hviler på er utviklet gjennom ge-

nerasjoner og består av mange små, sammenhengende brikker. Fjernes noen, kan vi i verste fall risikere at hele systemet svikter.

Forskjellige meninger– Flere bønder ser ut til å være veldig godt fornøyd med statsråd Sylvi Listhaugs endringsforslag? – Vi er en brokete forsamling som resten av befolkningen i dette landet. Selvsagt er meningene delte også i våre rekker. Det skulle bare mangle. Men samme hvordan vi snur og vender på det, driver alle bønder i Norge småskala landbruk. På Jæren finner vi noen av Norges største driftsenheter, men også de er små når vi ser dem i en større sam-menheng. – Men uansett hva utfallet av årets forhandlinger blir, - det framti-dige landbruket i Norge går mot større og mer effektive bruk?! – Vi har hatt en effektivisering opp mot fire prosent i norsk land-

bruk de siste årene. Men vi må påse at vi ikke ser oss blinde på effektivi-seringsgevinster. Stordriftsfordeler kan fort bli til stordriftsulemper, noe vi ser konturene av allerede i dag. Vi har med levende dyr å gjøre, og de skal følges opp på en god måte. Det er forskjell på å ta seg av 25 kyr, som er den gjennomsnittlige besetningen i dag, og 150 dyr, sier bondelags-lederen og viser til at Norge er blant de fremste i verden når det gjelder dyrehelse, noe han i stor grad tilskriver småskalalandbruket. – Vi driver ikke industri, men gårdsbruk i Norge. Det er stor for-skjell på det, sier han og påpeker at større bruk krever større maskiner som igjen gir større utfordringer for jordsmonnet. Her kan det også skje at stordriftsfordelene bikker over og blir til ulemper, mener han.

Store sammenhengerByrkjedal er opptatt av å opprettholde et levende landbruk i hele Norge, men ser at det kan blir utfordrende. Når bare ca. tre prosent av Norges landareal er dyrket jord, trenger vi at alt arealet skal tas i bruk om vi skal produsere mest mulig mat til egen befolkning, påpeker han, samtidig som utvikling er en naturlig del også av landbruksnæringen: – Vi mennesker er nå engang slik lagd at vi jobber for utvikling og fremskritt. Det er helt naturlig for oss. Men jeg vil likevel arbeide iher-dig for å ivareta et aktivt landbruk i hele landet der distriktslandbruket også har en sentral plass. For turistnæringen er det også avgjørende at jorda dyrkes på små og avsidesliggende steder. Norge er kjent for sitt vakre kulturlandskap, beskriver han og fortsetter: – Vi må ikke glemme de store sammenhengene. For hva er ringvirkningene av et landbruk der de store brukene forfordeles? Jo, stadig flere vil legge ned, noe som betyr at det viktige kulturlandskapet i Norge, gror til. Vi ser allerede tendensene. Innover i Lysefjorden for eksempel, – der er bosettingene fraflyttet, noe som gjør at området taper seg i turistsammenheng. Landbruket bidrar til opprettelsen av et åpent og flott landskap over hele landet. Fraflytting og nedlegging av gårds-bruk, vil kunne medføre at vi mister en viktig konkurransefortrinn rent turistmessig.

Samsnakking må tilByrkjedal innrømmer at bøndene nok har tenkt for smalsporet og vært for opptatt av egne veier. – I årene som kommer blir det viktigere enn noen gang å planlegge utviklingen sammen med andre aktører, – både utbyggere, turistnæ-ringen og øvrig næringsliv. Vi skulle ha sittet i næringsforeningene rundt omkring for lenge siden. Det må vi gjøre noe med! utbryter han engasjert. Byrkjedal viser til at norsk landbruk har stor legitimitet i folket og opplever at vindene i økende grad blåser i bøndenes retning.

– Det dreier seg om matforsyning!– Men mange provoseres fortsatt over subsidiene til landbruket? – Alle land i verden opererer med overføringer til landbruket, kanskje med unntak av New Zealand. Hvorfor? Fordi alle vil sørge for at de kan forsyne sine innbyggere med mat. I Norge kreves det mer enn i mange andre land for å få dette til, - det har ikke minst med topografi og klima å gjøre, men selvsagt også med det faktum at vi er et høykost-land, påpeker han. – Som bønder har vi en fantastisk jobb i det å produsere mat som hver og en trenger minst tre ganger om dagen. Vi har verdens viktigste yrke, og skal være stolte av å være bønder. Skal neste generasjon finne interesse for landbruket, må vi som er bønder i dag se positivt på det å produsere mat og vise yrkesstolthet. Jeg ser med stor spenning på det som ligger foran oss, - det viktigste er at vi får beholde grunnvollen i norsk landbruk, den som er bygget opp gjennom generasjoner og som preger landet vårt mer enn vi ofte er oss bevisst.



TEMA TEMA et landbruK i endrinG

Slaktebilen har vært her kvelden før, så det er glissent i rekkene i fjoset. De som er igjen, sender sultne raut ut i den

stormfulle morgenen. Klokka tikker mot halv sju, og matfar, Morten Bilstad, er på vei inn til morgenstellet. – Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre framover med fjoset – jeg har det vel for godt som det er, ler Bilstad. – Men noe skal jeg gjøre, bygge på eller bygge nytt. Nå ser jeg på de ulike mulighetene. Foreløpig drives nemlig fjoset som tra-disjonelt båsfjos. Alle kyrne blir fôret fram til voksne dyr, og melken blir solgt. – Normalt er ikke kalvene sammen med mora, så litt av jobben er å få småkalven til å spise grovfôr og kraftfôr.Vanligvis står det rundt 100 kyr i fjoset, men nattens slaktebil tok med seg 18.

– Livet er ikke så langt at man kan drive med noe man hater, sier Morten Bilstad, fornøyd bonde på Vig.

Det gode bondelivFamiliebedrift43-åringen er odelsgutt og tok sin del av gårds-arbeidet så snart han var gammel nok. – Jeg har alltid visst jeg skulle bli bonde! I femten år har han leid deler av gården av faren, men ved årsskiftet tok han over roret, og nå er det far som leier og tar hånd om grisehu-set. Det drives med full konsesjon på smågris kombinert med slaktegris. – Gris er mer intensivt enn kyr. Purka er drektig i tre måneder, tre uker og tre dager, og de slaktes når de er 6-7 måneder. Så med et stort antall dyr, blir det travelt. Mesteparten av arbeidet består av flytting av dyra og rengjø-ring. Det gjelder nemlig å utnytte systemet og bygninger best mulig. Bilstad ser kun fordeler med å jobbe side om side med faren, da er det kort vei til hjelp. Den var også god å ha da utdanning sto på timeplanen:

– Jeg gikk på handel og kontor – og ingen skjønte hvorfor. Bortsett fra far. Han sa at sveise og file kunne jeg lære meg selv, men at det var greit å lære det basiske innen regnskap.Siden ble det agronomkurs og 3-årig studie innen landbruksteknikk, noe som kommer godt med når maskiner trenger vedlikehold og reparasjon. – Det er kommet mye nytt på markedet siden da, men prinsippene er stort sett like. Den gamle traktoren kunne fikses med ham-mer og rørtang, nå går det mest på data – på godt og vondt, ler Bilstad.

Høy på landetDet er mange år siden faren begynte å dyrke gulrøtter på friland, og for fire år siden fikk Morten Bilstad muligheten til å levere løk. – Det var en relativt stor investering. Men kombinasjonen passer bra i forhold til vekst-

skifte på jord. Og begge kan gjøres uten masse arbeidsfolk. Løken høstes i begynnelsen av september, gulrøttene rundt en måned senere. Da blir det noen intensive arbeidsdager med lånt arbeidskraft fra en nabogård. – Vi har et godt samarbeid her lokalt, og byttelåner maskiner og hjelper hverandre når det trengs. I tillegg bytter vi litt på jord – det ordnes uten den store organiseringen over en liten prat. I tillegg til melk og grønnsaker produse-rer Bilstad også høy: – Tidligere hadde vi en del korn, men fant ut at høy passer bedre. Det krever mindre jordarbeid, og jeg har alt presseutstyret selv. Etter våronna i juni, tørkes høyet før det pres-ses i rundballer og selges til folk som driver med hest.

Plan BDet begynner å lysne av dag over Jæren, fjoset er måkt, melka tanket og kyrne har fått mat til alle fire mager. Inne på kjøkkenet er det tid for frokost og kaffe. Vannrett regn begrenser ut-sikten til Nordsjøen 450 meter unna, så planen

om å sette løk i dag, må endres. – Sånn er det – når man er bonde må man ta hensyn til årstider og vær. Man må være flink til å planlegge, ta ting på rett tid. Og alltid ha en plan B, ler Bilstad. – Både grøfter, maskiner og jorder krever vedlikehold, og plutselig er det veldig mye man skulle ha gjort i morgen. Da er det viktig med selvdisiplin, kunne tenke langsiktig både i forhold til arbeid og økonomi. Selv om Bilstad bruker regnskapsfører, er det nok av papirar-beid som skal gjøres. – Alt skal dokumenteres både med dyr og vekster, og det skal utarbeides planer for det meste, som HMS, opplæring av potensielle ansatte, sertifisering av maskiner, el-anlegg og så videre. Husdyrkontrollen til Tine hjelper til med å gi et spark bak for å ha orden i papirene til dyrene.

Mange bekker småBilstad har altså flere ulike produksjoner, og volumet på disse må stadig vurderes i sam-menheng med arbeid og kostnader kontra inntjening – det er ikke alltid størst er best.

Bonden mener at man må legge forhol-dene til rette for gårsdrift i hele Norge. – Og man skal ikke kjøre langt for å se at geografien legger hindringer for at alle kan bli større. Hvordan blir det for eksempel da i forhold til den foreslåtte fjerningen av produk-sjonstaket på melk? Hva med de som ikke har mulighet til å bli så store at de kan leve av det? – Bilstad legger til at konsesjonene for høns og gris er økt gjennom årene. – Men det er ikke sikkert at bonden har det bedre for det ... Man bør se på totalen i samfunnet – for eksempel når butikkene skal ha lokketilbud på kålrot, er det ikke snakk om mange kronene per forbruker, men det gir store utslag for produsenten.

– Gjødsel er ikke noe problem her på Jæren, man får alltid tak i noe dritt selv om du ikke har husdyr selv, ler Morten Bilstad.

Morten Bilstad (43) har alltid visst at han ville overta farsgården på Vig.

Morgenstellet i fjoset foregår foreløpig manuelt.

TeksT/foTo// Siri m. helStruP


Member of Nokian Tyres

www.vianor.no

Vianor BryneVardheiveien 50, 4340 BryneTlf: 51 48 54 10

Vi har dekk i alle størrelser:Person, Last, Landbruk, Industri, Anlegg og Motorsykkel.

Fraprisen gjelder per person når 2 personer deler innvendig lugar og inkluderercruise, alle måltider, tips, skatter og avgifter ombord. For ytterligere informasjon,kontakt Bennett Ferie Bryne. Med forbehold om ev. prisendringer og trykkfeil.

ST. PETERSBURG -EN OPPLEVELSE I VERDENSKLASSE Et cruise fra Stockholm til Østersjøens perler byr påluksus og storslagne opplevelser.

SVERIGE

RUSSLAND

LATVIA

FINLAND

Riga

ESTLANDTallinn

St. PetersburgHelsingfors

Stockholm•••

•

•

Fra 5.295,-per person i innv. lugar

7 NETTERS CRUISE FRA STOCKHOLM TIL ST. PETERSBURG

Prisen gjelder avreise: 6. juli 2014

Avganger med Legend of the Seas: 29. juni, 13. og 20. juli 2014

Legend of the Seas®

Bennett Ferie Bryne 51 77 17 55 - bennettferie.no

et landbruK i endrinGTEMA

På samme måte som banken har utviklet sin rådgiverrolle på privatmarkedet, fungerer også banken i dag først og

fremst som sparringspartner og rådgiver for kundene i landbruket.

Profesjonelle bruk– Tidligere var vi i langt større grad betalings-formidler for bøndene. I dag samarbeider vi om forretnings- og investeringsplaner og råd-gir i forhold til ulike beslutninger den enkelte står overfor, beskriver Moi som har arbeidet på lag med bøndene på Jæren i flere tiår og har vært vitne til en rivende utvikling, spesielt de siste ti-femten årene. – Med økende mekanisering, krav til pro-fesjonalitet, store investeringer og færre bruk, er den tradisjonelle familiegårdsdriften i ferd med å forsvinne, begynner Moi. – Bøndene i dag er mer å betrakte som bedriftsledere. Brukene er blitt større og dermed har også verdiene knyttet opp mot det enkelte gårdsbruket økt. Samdrifter har blitt mer vanlig, og beslutningene som tas får større konsekvenser, påpeker Hustoft.

Store på landbrukNær 20% av den totale utlånsmassen i Time Sparebank går til landbruket. – Vi er nok en av bankene i landet med størst relativ andel utlånt til landbruket, kom-menterer Moi. Time Sparebank kan med rette kalles

– Bøndene har blitt langt mer profesjonelle og krever samme profesjonalitet fra sine samarbeids-partnere, beskriver Otto Hustoft og Magne Moi, landbruksrådgivere i Time Sparebank.

Stadig mer kapitalkrevende


bondebanken selv om antall kunder i landbru-ket har gått ned. – Det gjenspeiler først og fremst utvik-lingen i landbruket som sådan. I dag er det færre hender på større bruk, ergo synker antall kunder i landbruket, men verdiene oppretthol-des, sier Hustoft.

Raske beslutningerI 1999 hadde banken 488 landbrukskunder, i dag er tallet 350. – Vi har flere kunder med ulike tilknyt-ninger til landbruket, men disse regnes ikke med i tallet. De 350 er bønder i aktiv drift, forklarer Moi og påpeker at landbruket er blitt svært kapitalkrevende. – En bonde i dag må ta langt større beslutninger på langt kortere tid enn tidligere. Det er i seg selv svært krevende. Endringer skjer raskere, og flere muligheter åpenbarer seg. Får en bonde tilbud om å kjøpe jord fra nabogården, er det en svært viktig beslutning som kan få store konsekvenser for bonden framover i tid. Men dersom framtiden er usikker med hensyn til hvem som skal overta gården osv., er beslutningen vanskeligere å ta. Dette er bare ett av mange eksempler, beskri-ver han. – For 20 år siden var det ikke snakk om å gi fra seg odelsretten. I dag er det i langt større grad legitimt. Dette virker også inn på hvilke beslutninger som må tas eller ikke, fortsetter han.

De to landbruksrådgiverne er i dag ikledt tradisjonelt bankantrekk, men har alltid kjele-dressen liggende i bilen. – Vi forsøker å komme oss ut til kundene så ofte vi kan.

Ekspansive jærbønderDet snakkes ofte om rammebetingelsene i landbruket, om statlige pålegg og subsidier, om føringer og sentralstyrte prosesser. Moi fremhever jærbonden som initiativrik og egen-rådig, - i positiv forstand, og mener at mye av det som har skjedd av effektivisering og me-kanisering, sammenslåinger og samdrifter er resultat av driftige bønder og en aktiv næring, snarere enn av statlig planlegging. – Det er et utrolig sterkt faglig miljø her på Jæren, noe som driver landbruket framover, ofte i et raskere tempo enn ellers i landet, sier Moi. – Bøndene på Jæren er ekspansive, noe som også er spennende for oss, sier Hustoft. De to landbruksrådgiverne regner med at Time Sparebank vil være en sterk bondebank på Jæren i all overskuelig framtid, selv om stadig flere av innbyggerne i jærkommunene jobber i andre næringer. – Vi har kanskje Norges viktigste matfat å skjøtte. Her er det viktig at også vi bidrar, mener de to.

Magne Moi (t.v.) og Otto Hustoft, landbruksrådgivere i Time Sparebank.

T114,9 da

SOLGT

SOLGT

RESERVERT

T2

T9

T8

T104,5 da

T116,7 da

T75,3 da

T63,2 da

T4

T5

T3

RESERVERT

SOLGT

SOLGT

VARDHEIA/TU

NÆRINGSTOMTER TIL SALGS Nils Refve tlf. 909 29 904 // Gunnar Kluge tlf. 915 39 229

NÆRINGSPARKornatua.no



Så lenge det er bønder i Norge, trenger vi avløsere. Bonden jobber lange dager og flere dager i uka enn de fleste. De

trenger naturligvis en liten pust i bakken av og til, og da er det veldig viktig at det finnes kvalifisert arbeidskraft som kan bistå med de mange ulike arbeidsoppgavene som finnes på en gård, sier Fuglestad.

Behov for flere avløsereFuglestad sier at det er omtrent 440 aktive av-løsere registrert hos Landbrukstenester Hå, og at det er mest ungdommer og pensjonister som har avløserstillinger, samt en del utlendinger. Nå i mai arrangeres det avløserkurs som sann-synligvis vil føre til at tallet øker. – Det krever en del kreativitet og på-gangsmot for å få tak i nye avløsere, og det er derfor viktig at vi hele tiden holder fokus på dette. Vi har sett en utvikling de to siste årene der ungdom på 14-15 år viser økende interesse for avløserstillinger, noe som er veldig bra. Klarer vi å få dem i jobb etter endt kurs, blir de gjerne værende som avløsere noen år til de reiser bort for å studere. Det er bra både for

Landbruk er den viktigste næringen i Hå, og de rundt 400 bøndene i kommunen er helt avhengige av avløsere. – Behovet blir stadig større, sier Siri K. Fuglestad, daglig leder i Landbrukstenester Hå.

Bondens viktigste medspiller

TeksT/foTo// tore FrieStad

–bonden, som får en støtte han kan stole på, og for avløseren, som får en kjekk og viktig jobb.

– Spennende og varierte arbeidsoppgaverNøyaktig hva en avløser gjør varierer alt etter produksjon og årstid. – Melking, fôring og stell av dyr er nok det vanligste. Noen er jo også i hønsehus, og der blir det lite melking. På denne tiden er det også flere som får være med i lemminga. Uansett er det snakk om spennende og vari-erte arbeidsoppgaver. Og det at man har vært avløser i ungdommen, viser at man har tatt ansvar og jobbet tidlig, noe som kan være med på å gi drømmejobben som voksen, fastslår Fuglestad.

Trenger folk som kan og vilHå er kommunen i Norge med høyest dyre-tetthet. I 2013 fikk bøndene 72 000 kroner i tilskudd å bruke til avløsere. – Veldig mange bønder brukte langt over dette beløpet, så vi er spente på årets oppgjør. Nytt av året er at bonden får tilskudd når

avløseren er over 15 år, mens grensen tidligere var 16 år, sier Fuglestad, og legger til: – Slik jeg ser det, er den nye generasjonen bønder flinkere til å ta seg litt fri, noe som er veldig bra i en travel arbeidshverdag for å hindre utbrenthet, men det gjør også jobben med å skaffe dyktige avløsere desto viktigere. Landbruket trenger folk som kan og vil, og det er bare å ta kontakt med oss for å få svar på spørsmål om avløserjobben.

• Etablert i 1991. • En selvfinansiert medlemsor-

ganisasjon for avløserlagene og landbrukstenestene i norge.

• arbeider for at medlemslagene skal kunne tilby bøndene tje-nester av høy kvalitet og dekke behov for kvalifisert arbeidskraft.

• samarbeider med faglag, staten og andre i landbruket.

norSkE LAndbrukSTEnESTEr

– Vi trenger flere avløsere. Ta kontakt, oppfordrer Siri K. Fuglestad, daglig leder i Landbrukstenester Hå.

Når en stålkonstruksjon offshore eller på land er levert kan det være vanskelig å skille

den fra andre. Det er fordi forskjellen ligger i kvalitet, leveringstid, dokumentasjon og

oppfølging. Det er på disse områdene vi i SL Mekaniske har skilt oss ut i 20 år. Prøv oss!

SER DU FORSKJELLEN?

www.slmekaniske.no

Qualified

Achilles JQS

LOK

OM

OTIV M

EDIA


annonse-begeistring_Layout 1 14.01.14 14:36 Side 1

1355

-0

Ravema AS Ravema Demosenter: Åsveien 21 Orstadveien 1343475 Sætre 4353 Klepp St. Tlf. 66 85 90 10 Reidar Kverneland Tlf. 91 60 11 71. www.ravema.no

et landbruK i endrinGTEMA TEMA


God matjord ligger ofte ved tette bebyggelser hvor presset er størst til å omregulere dem til industri og næringsbygg, boliger, hoteller og veier, siden det er billigere enn å finne

andre nærliggende steder. Må dyrkbar jord ødelegges for å gjøre det enklest mulig for utbyggeren? Dette er en aktuell problemstilling og gjenstand for kontinuerlig debatt. ”Det å sikre nok mat til en raskt økende befolkning i en stadig varmere verden, er den viktigste problemstillingen verdens befolkning står overfor. Norge må derfor gjøre det vi kan for å løse dette proble-met,” står det å lese på nettsiden til Landbruks- og matdepartementet. Under følger noen vesentlige begreper i denne sammenheng:

Jordvern:• Jordvern er beskyttelse av dyrket og dyrkbar jord, altså matjord.• Matjord utgjør ikke mer enn 3% av det norske landarealet. Yt-

terligere 2% kan dyrkes opp, men egner seg ikke til korn.• Matjord er til alle praktiske formål en ikke-fornybar ressurs,

siden det tar tusenvis av år før ny jord dannes.• Årlig bygges det ned ca. 10.000 dekar med matjord i Norge, noe

som tilsvarer 1550 fotballbaner.

Jorddeling:• Jordlovens §12 hindrer at en jordbrukseiendom kan stykkes opp

og selges som tomter til boliger og andre formål uten godkjen-ning fra staten.

Bo- og driveplikt og prisregulering:• Bo- og driveplikten sørger for at dyrket mark ikke forfaller og blir

lagt brakk.• Jordlovens §8 krever at jordbruksareal skal drives, leies ut til

noen som kan drive det, eller at eieren planter skog på området.• Konsesjonslovens §9 er ment å sikre en forsvarlig prisutvikling på

landbrukseiendommer.

Vern av matjord

Det vil være bønder i Norge og norsk mat i butikken også etter årets forhandlinger, men dette handler om noe større. Det handler om hvilket landbruk vi skal ha framover og

hvor mye av maten vår som skal være norsk, sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag. I slutten av mars lanserte Norges Bondelag kampanjen ”Norge trenger bonden”. Poenget med kampanjen er å vise særpreget ved det norske landbruket. Et mangfoldig landbruk bygget på små og mellom-store gårdsbruk over hele landet, som produserer trygge og kortreiste råvarer av høy kvalitet, skriver Bondelaget i en pressemelding. – Målet med kampanjen er å få folk til å støtte opp om det norske landbruket. Vi vet at de aller fleste ønsker matproduksjon i Norge, og at folk er glade i de råvarene som norske bønder produserer. I et bratt og kaldt land som Norge er vi avhengig av å utnytte de få ressursene vi har. For å få til dette trenger vi bønder over hele landet. For oss er det ingen god løsning å etterligne industrijordbruket vi finner så mange andre steder i verden, fastslår bondelagslederen. På nettstedet bondevenn.no inviteres folk til å vise sin støtte ved å framsnakke bonden via en framsnakkgenerator inspirert av land-bruks- og matminister Sylvi Listhaug.

Framsnakk bonden!

Årets jordbruksforhandlinger er i gang, og det knytter seg stor spenning til hvilken retning den nye regjeringen vil ta det norske landbruket.

Årlig bygges det ned 10.000 dekar dyrka og dyrkbar jord i Norge, noe som tilsvarer 1550 fotballbaner.

På nettstedet bondevenn.no kan du gå inn og framsnakke norske bønder. Prøv!

Nå er den imidlertid tilbake igjen. Grunnen til Youtube-pausen var ret-tighetsproblemer med plateselskapet

Sony, som eier rettighetene til Ylvis-brødrenes ”The Fox”.

Rettighetsproblematikk– Sony tok kontakt med oss utelukkende fordi videoen ble sett av såpass mange. Det ligger flere liknende videoer på Youtube, men ingen av dem har over 200.000 visninger, sier kom-munikasjonssjef i Norges Bondelag, Lise Boeck Jakobsen til Aftenbladet.

Positiv vinklingLavbudsjett-filmen som ble spilt inn på en gård på Kverneland fikk stående applaus da den ble

kæ seie bonden-vidoen for populær

Bønder på Youtube: (f.v.) Aud Jorunn Egeland, Evy Lode Jonassen, Nils-Olav Bakke, Kristin Spanne Fausk og Jan Jonassen.

Etter kort tid hadde den Ylvis-inspirerte filmen fra bønder i Rogaland hele 200.000 visninger. Så ble den fjernet fra Youtube.

lansert på Bondelagets årsmøte i Rogaland i midten av mars. Tilbakemeldingene fra bonde-næringen er gode. De føler den bringer fram et viktig budskap. – I debatter blir vi ofte konfrontert med det negative. I videoen vises kontakten bonden har med dyra og produksjonen av jorda. Det er jo det vi arbeider med, sier Bente Gro M. Slet-tebø i Rogaland Bondelag. – I gamle dager hadde alle en eller annen tilknytning til hvordan maten ble til, og de som ikke selv kom fra gård, hadde uansett nær familie som drev gårdsdrift. Den tiden er over, legger hun til.

Politisk effekt?– Bondelaget bør ikke tro at dette har mye

effekt. Det er selvsagt positivt, men har liten politisk effekt. Slike videoer kan selvfølgelig gjøre et lite bidrag, men TV-kanaler, og da spesielt NRK, er de viktigste kanalene, uttaler BI-professor Magne Martin Haug til Aften-bladet. Slettebø er av en annen oppfatning. Hun mener video-stuntet også har fungert politisk: – Vi har nådd fram der vi vil. Det var bra at Sylvi Listhaug fikk se den. Vi er tilstede i debatten, sier hun.

Anno 1860

Anno 1860

elskap, kurs og andre arrangement

elskap, kurs og andre arrangement

S

S

www.kohlerpaviljongen.no

www.kohlerpaviljongen.no

Nærbø, telefon: 48 13 50 85

Nærbø, telefon: 48 13 50 85


Vi foretar rørinspeksjon, slamtømming, spyling av tette avløp og utbedring feil og mangler på ditt rørsystem. Med en topp moderne utstyrspark sørger vi for at kundene våre får en kostnadseffektiv og løsningsorientert behandling.

SJT vektlegger god service, oppfølging, kvalitet på utstyr og løsningsorienterte medarbeidere.

24 t vakttelefon 51 79 17 80Bjorhaugslettå 16, 4365 Nærbø www.sjt-miljo.no – post@sjt-miljø.no

Totalleverandør innen vedlikeholdsløsninger

for vann og avløp

SUPERSUGER RØRFORNYING LEKKASJESØK RØRINSPEKSJON TRYKKTESTING SLAMSUGING HØYTRYKK 750 BAR KARTLEGGING INNMÅLING

Syv års fabrikkgaranti: For vilkår og betingelser, se www.hyundai.no. Veiledende pris levert Sandnes inkl. leveringsomkostninger (kr 12 000,-) årsavgift, vinterhjul og metallic lakk kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil og endringer. Avbildet modell kan avvike fra tilbudt modell. Drivstofforbruk blandet kjøring i30 1.4 100HK MT Comfort : fra 0,6 l pr mil. CO2-utslipp: fra 139 g/km. NOx=27 mg/km. * Konkurranseregler: se www.hyundai.no

Nye Hyundai i30Inspirert av livet ditt

Som samarbeidspartner til fotball-VM i Brasil er Hyundai stolte av å kunne tilby i30 Brazil Edition med masse ekstra utstyr uten tillegg i prisen.

Kom innom og opplev i30 Brazil Edition i dag!

Les mer på www.hyundai.no

Oppgradering uten tillegg i prisen!

Kom og prøvekjør en Hyundai og vær med i trekningen om en tur for to til fotball-VM i Brasil*

Brazil Edition Comfort utstyrspakke inkludert i prisen:• Oppvarmet ratt• Cruise Control• Parkeringssensor

16" lettmetallfelger• Multifunksjonsratt

Auto lys kontroll• Elektrisk innfellbare speil

• Aut. avblendbart speil• Oppvarmet vinduspusserfelt

Regnsensor• Bluetooth handsfree

2-sone klimaanlegg med kjøling i hanskerom

Hyundai i30 Comfort

før kr 246 850,-

i 30 Brazil Edition nå

Tillegg for stasjonsvogn kr 15 000,-

kr. 225 950,-

Gamleveien 81, 4315 Sandnes • Tlf 51 60 76 00 www.hegre.no. Åpningstider: Man., ons.- fre. 08:30-16:00. Tirs.: 08:30-20:00. Lør. 10:00-14:00.Kenneth WaldeIvar EgelandAndreas Skretting

Aquatran driver dedikert godstransport mellom Norge, Storbritannia og Irland.

Vi er kjent for dyktighet, høy servicegrad og konkurransedyktige priser!

Elvegt. 15, 4306 Sandnes tlf 982 95 000 epost [email protected] www.aquatran.com

Bilde: Steinar Sandvik, Jæ

rbladet

Langsiktig er et kjedelig ord

Men i Handelsbanken liker vi det. For det er slik vi er. Langsiktige.Det er derfor vi velger våre kunder med omhu. Det er derfor vi loverdeg personlig service. Vi vil nemlig at du skal være så fornøyd at du blir. For alltid. Du, familien din eller bedriften din. Derfor legger vi ikke ned bankkontorer. Vi blir. På Jæren også. For alltid.

Storgata 124349 Bryne Telefon: 51 48 95 50 [email protected] handelsbanken.no/bryne


SPESIALISTER PÅ OVERFLATEBEHANDLING AV METALLER

www.not-as.no | [email protected] | 400 06 732 | Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø

A part of BR INDUSTRIER

Varmforzinking | Pulverlakkering | Industrimaling | Xylan | Zink fosfatSandblåsing | Glassblåsing | Beising av rustfritt stål

For metaller i svært korrosive miljøer. Lang levetid, unikt fargevalg.

Norsk Overflate Teknikk AS er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 9001:2008 og 14001:2004

NOT-PROSESSENE®



Vi har utstrakt kontakt med bøndene i kommunen, enten over telefon eller ute i felt. Etter noen år får man rimelig god oversikt og kjennskap til de fleste brukene, sier Olav Magne

Tonstad som har jobbet i Hå kommune som jordbrukssjef siden slutten av 90-tallet.

Nasjonale rammerHan opplyser at rammene for landbruket i det store og hele legges på nasjonalt nivå. Kommunene har liten handlefrihet, mindre enn det kanskje bøndene regner med. – Vår hovedoppgave er å styre etter de rammene som staten legger. Arealforvaltningen er den viktigste, - i tillegg er det behandlingen av søknader om produksjonstilskudd og avløysertilskudd. Vi har i det store og hele lite rom for handling. Den oppgaven ligger hos politikerne, sier Tonstad og legger til: – Men, vi har en viktig jobb å gjøre, ikke minst når det gjelder rådgivning og veiledning overfor bøndene, og når det gjelder å få unna de mange sakene. Næring på Jæren møter de tre jordbrukssjefene i den største land-brukskommunen av dem alle, Hå, - med et samlet jordbruksareal på 120.000 dekar.

MiljøutfordringerI Hå er det ku, gris og melkeproduksjon som gjelder.

Olav Magne Tonstad, jordbrukssjef i Hå, Atle Barkve, landbrukssjef i Klepp og Kirsten Smedvig, jordbrukssjef i Time, skal sørge for at matfatet Jæren forvaltes på beste vis.

Forvalter Norges rikeste matfat


– – Vi er størst på ku og gris i Norge. Noen mener det er for mye, kommenterer Tonstad halvhøyt. – Hvordan det?

– Det har med miljøutfordringene å gjøre. Vi har et svært intensivt jordbruk i kommunen, der så å si alt areal er maksimalt utnyttet. Gjød-sel er en nødvendig ressurs for å få gode avlinger, men også et potensielt miljøproblem for både luft og vann. Poteter har tradisjonelt også stått sentralt i Hå, men flere regnfulle sesonger har gjort at flere potetbønder i dag dyrker gras på potetåkeren. Potetarealet er blitt redusert med nesten 1000 dekar de to siste årene. Også i Time kommune står melkeproduksjon og gris sterkt, i tillegg til egg og kylling. Også sauedriften er vesentlig, særlig i de mer kuperte områdene i kommunen.

Nye politiske vinderJordbrukssjefen i Time, Kirsten Smedvig, har så langt to år i stillingen, men kjenner landbruket i Rogaland gjennom sin tidligere stilling som juridisk rådgiver i Fylkesmannens landbruksavdeling. Hun er opptatt av å legge til rette for større forutsigbarhet for bonden og mener at flere av endringene som nå varsles fra regjeringshold, skaper alt annet enn det. Hun frykter blant annet frislipp i forhold til både ervervs- og husdyr-konsesjonsgrensene. – Statsråd Listhaug har sagt at hun ønsker dette. Det blir da opp til den enkelte bonde å bestemme hva og hvor mye han eller hun vil drive med på sin gård. Dette kan i verste fall skape stor ubalanse i det mer balanserte mangfoldet vi i dag er sikret gjennom den nåværende konse-sjonsordningen. Usikkerhet i politikken skaper utrygghet hos bonden, og det er vi ikke tjent med, sier hun.

Stor drivhusproduksjonI Time og Hå benyttes en stor del av jorda til beiteområder, mens Klepp har en større andel korn, poteter og grønnsaker. I tillegg kommer den store drivhusproduksjonen av blant annet tomater, agurker, blomster og bær. – Også fjørfe- og pelsdyrnæringen står sterkt i kommunen, påpeker Atle Barkve, som har vært landbrukssjef i Klepp i 23 år. – Kleppbonden har stor investeringsvilje og prøver gjerne ut nye ting både når det gjelder produkter og produksjonsmetoder, spesielt innen veksthusnæringen, legger han til. Når det gjelder endringer i landbruket, har Smedvig allerede på-pekt de varslede endringene rent politisk. Statsråd i landbruks- og mat-departementet, Sylvi Listhaug, jobber med forenkling som hovedtittel, og mange er spent på utfallet av vårens jordbruksforhandlinger. Hvilke endringstrekk opplever de tre jordbrukssjefene har skjedd i landbruket de siste ti-femten årene?

Større og færre enheter– Landbruket i Klepp drives mellom ulike verneinteresser på den ene siden og utbyggingspress på den andre. Bruksrasjonalisering, det vil si fradeling av gårdstun og videresalg av jordbruksarealer til andre gårdsbruk, har gitt færre og større driftsenheter, noe som igjen bidrar til at stadig flere bruk kan ta ut stordriftsfordeler blant annet gjennom anskaffelse av melkeroboter, beskriver landbrukssjefen i Klepp. Han opplever en jevn optimisme blant bøndene i kommunen, noe som ikke minst gjenspeiles i antall nybygg og ønske om tilleggsjord. Også jordbrukssjefen i Hå trekker fram større bruk, flere samdrif-ter, stor byggeaktivitet og en økende profesjonalisering. Han viser også til at det er blitt en større andel leiejord i kommunen. – Oppbyggingen av Kviamarka og Miljøgartneriet er også vesent-lige elementer når det gjelder utviklingen av landbruket i Hå, påpeker han.

Dagens bonde friere– Vi registrerer ellers en ideologisk endring. Samvirket synes å være

BRUK, SAMDRIFTER, KVOTER HÅ KLEPP TIME

Landbrukseiendommer 740 530 430

Søknader om produksjonstilskudd 450 318 272

Antall samdrifter, melk 58 40 22

Melkekvoter (i millioner liter) 63,1 34,2 30,2

JORDBRUKSAREALER 2013 HÅ KLEPP TIME

Fulldyrket jord (daa) 82.800 67.400 41.300

Innmarksbeite og overflatedyrket 36.800 7.100 37.500

TOTALT: 119.600 74.500 78.800

PRODUKSJON DYRKET MARK HÅ KLEPP TIME

Eng til slått og beite (daa) 77.100 54.800 39.700

Korn (bygg og havre) 2.500 7.100 1.400

Grønnsaker 1.800 3.600 100

Poteter 1.400 2.000 100

svekket. Dagens bonde står langt friere og velger i stor grad hva han eller hun vil gjøre uavhengig av fellesskapet, påpeker Olav Magne Tonstad. – Det er dessuten blitt mer legitimt å selge bruket ut av familien. Odelsretten er svekket som institusjon. Dette begynte å bli mer vanlig mot slutten av 90-tallet, og i dag er odelstankegangen og fedrenes jord som styrende for generasjoner kommet noe mer i bakgrunnen, sier Barkve. – Odelen sikret opplæring og kunnskapsoverføring på en god måte. Nå er det en viktig oppgave å sørge for at vi bygger egnede kompetan-semiljøer som kan ta over for det vi mister. Det ligger en egen drive i odelen, en drive vi nå er i ferd med å miste, påpeker Smedvig og trekker også fram prising av jord som en betydelig usikkerhetsfaktor for bon-den. – Dette fører dessuten til at mange sitter på gjerdet og venter mens verdifulle mål kunne ha vært utnyttet til produksjon, sier hun.

Tverrpolitisk vilje– På Jæren har vi de beste forutsetninger for å dyrke mat, - både jords-monn og klima tilsier det. Dette er en enorm rikdom som vi må skjøtte med største omhu, og jeg tror en viktig jobb er å bygge opp stoltheten til bonden, påpeker Smedvig. – Politikerne har et enormt ansvar for at landbruket skal få de beste vilkår her til lands. Jeg håper de har med seg dette i jordbruksforhand-lingene, sier Smedvig.


Wiig lar humla suse og hjelpe til med pollinering i veksthuset.

– Vi må tenke på hva vi stapper i oss - det er bedre å ta seg noen bringebær enn en sjokolade, sier Jone Wiig.



– Det gjelder å gi folk det de har lyst på, sier gartnerieier Jone Wiig. Akkurat nå er det bringebær og sjitne gulerøde som frister mest.

TILBAKE TIL(Gul-)røttENE

Jone Wiig er vokst opp blant bugnende åkre og jorder på Orre, hvor foreldrene driver dyrking av grønnsaker på friland, som Jone

og kona Tone Lise, er i ferd med å overta. – Jeg gikk på Gartneskolen og ville gjerne ha noe eget å jobbe med, så i 1997 bygde jeg drivhus. Da var det agurk som ble dyrket i lange baner. Hvorfor? – Vi lever i en næring hvor man må produsere det det er behov for, og da var det agurk. Siden starten har vi stadig økt produk-sjonen for å forsøke å dekke behovet i marke-det, og nå er det periodevis nok. Ved å sette inn lys, har vi nå helårsproduksjon og produksjo-nen er dermed blitt mer stabil, forklarer Wiig. Hver uke har vi nordmenn et forbruk på 450 tonn, noe som tilsvarer om lag 1,3 mil-lioner agurker.

Etterlyser stolthet– Vi lever i et land der det er dyrt å produsere. Men samtidig har vi fantastiske naturgitte for-hold, spesielt her på Jæren; lyset, jordsmonnet og et klima som gir en lang sesong, sier Wiig. – Men vi er litt feige. Hver dag prøver jeg å tenke at mat må vi ha. Og det å bo på Jæren og kunne servere folk mat, bør vi være stolte av! Samtidig innrømmer han at det er et tøft marked og yrke: – Det er mye fokus på salg, vi må selge hver dag. Forbrukerne må slutte å bare tenke på pris, pris og kvalitet henger sammen, po-engterer Wiig. Oppfordringen er altså å være villige til å betale litt for god mat. – Og vi trenger bønder som produserer for å bevare det karakteristiske jærlandskapet – på samme måte som vi trenger flere sauer i heiene for å vedlikeholde dem. Vi har veldig mange flinke yrkesbønder som fortjener mye ros, både på Jæren og i andre deler av landet.

TeksT/foTo// Siri m. helStruP

Doktorgrad i gulrotsmakMålet til Wiig er altså å produsere mer av det kunden vil ha, men også å nå ut med budska-pet om at god smak og kvalitet er viktig. – Generelt kan vi si at jo raskere produk-tene når matfatet, desto bedre. Et eksempel i jakten på bedre smak, er de ”sjitne gulerødene”. – Dette er en spesiell sort gulrot som vi har valgt å produsere fordi den smaker godt, og som vi altså selger uvasket. At den gode smaken ligger ytterst i gulrotskallet, er ikke noe Wiig er alene om å mene. Forsker Randi Seljåsen ved Planteforsk Landvik i Grimstad, har doktorgrad på innholdsstoff og smak i gulrot. – Seljåsen har gitt oss mange gode råd for alle ledd i produksjonen – fra sort og gjøds-ling til håndtering. Og forskningen viser at gulrota egentlig bare bør vaskes for å beholde mest mulig smak.Wiig roser også Coop som har vært veldig positive til å prøve ut den nye skitne produktet i sine utsalg fra Mandal i sør til Bergen i nord.

Ikke på bærturEt annet prosjekt i veksthuset på Orre, er bringebær. – Trenden er at vi spiser mer frukt og grønt – da spesielt bær. Og det er fordi tilgjengeligheten har blitt så mye bedre. Vi har fått være med på et utviklingsprosjekt med Bioforsk, hvor vi benytter kunnskapen fra tomat- og agurkproduksjon til å finne den optimale måten å dyrke bringebær på. En av de største utfordringene i den forbindelse er at de spiseklare bæra er avhengige av å vokse opp gjennom en årssyklus. – De lager knopp om høsten, og må hvile om vinteren, forklarer Wiig. – Ofte tenker vi ikke hva årstidene har å si. Så det vi jobber

med er å prøve å ”lure” bringebærplanten, ved å finne ut hva som gir dem en optimal høst og hvor lang vinter de trenger. Nå nærmer det seg 5. sesong med de smakfulle bæra, og de har langt på vei funnet ut hva som skal til for at de trives. – De blir å finne i butikken rundt 1. mai, noe som er én måned og to før vanlig sesong.Wiig oppfordrer til allsidig bruk, for eksempel som en sunn erstatning av godteri til ungene. – Også flere lokale kokker har respondert positivt på bæra, for eksempel har Charles Tjessem hatt dem på menyen de de to siste årene. Og det er bare å fråtse når de dukker opp i en butikk nær deg, - sesongen er liten og kort på 6-8 uker. – Det er en grunn til at enkelte ting er sesongvarer, det er da de smaker best. Men den korte holdbarheten er kanskje vår største utfordring.

Nye spirerMatvaremarkedet er i stadig endring, og Wiig holder et våkent øye med landskapet, både på Jæren og ute i den store verden. – Vi er stadig på jakt etter nye produkter og da er det viktig å se på trendene, sier gartne-ren. – For ti år siden var det for eksempel ikke så mange som snakket om gulrotkake eller gulrotsuppe. Og gulrot befinner seg også i andre enden av skalaen, i tradisjonsmaten. For meg er det ikke middag uten gulrot. Hva som blir det neste på menyen vil han ikke røpe, men vi tipper det uansett vil falle i god jord på Jæren: – Jeg har senest i dag bestilt frø på noe nytt vi skal prøve.

t

t


Dataplan RegnskapNærbø - Bryne - Forus, tlf. 51 96 30 00www.dataplan.no

• Vi har lang erfaring og bred kompetanse innen alle regnskapstjenester

• Vi har ekspertise innenfor de fl este bransjer og regnskapssystem

• Vi tar hele regnskapsarbeidet, eller deler av jobben • Vi arbeider om ønskelig i kundens lokaler

PROFESJONELT REGNSKAP PÅ KUNDENS PREMISSER



Landbruket trenger mer faglig kompetanse

Noen mener at landbruksutdanningen er overflødig for unge som har vokst opp på gård. Men den kompetansen og de fagmiljøene vi tilbyr elevene her, får ingen tilgang til hjemme.

Det fastslår Anne Kathrine Edland, sivilagronom og avdelingsleder landbruk ved Øksnevad videregående skole i Klepp der rundt 35 av totalt 300 elever utdanner seg til agronom. 12-15 av dem er å finne på VG1 naturbruk, 12-15 på VG2 landbruk og gartneri og cirka 10 elever på tredje året, VG3 agronom. Hun skulle ønske de var flere. – Vi skulle gjerne hatt minst 15 elever på VG3, men da må flere velge naturbruk både på VG1 og VG2, forklarer hun og legger til at elevtallet har vært forholdsvis stabilt over flere år.

Skulle hatt fagbrevNæring på Jæren har tatt turen til Øksnevad videregående skole som formelig strutter av handlekraft og framtidstro med sine moderne nybygg og nærmere 100 flere elever som resultat av at anleggslinjen ved Time videregående skule i januar ble innlemmet i studietilbudet. I solskinnet møter vi foruten avdelingsleder Edland, Eigil Kristensen, avdelingsleder ved maskin og anlegg, rådgiver Willy Miljeteig, Henning Røyneberg som er elev ved skolen og driftsleder Kristian Malde. – Hva tror du er grunnen til at ikke flere søker seg til agronomutdan-ningen? – På den ene siden skyldes det foreldre som ikke ser gevinsten av utdanningen og på den andre siden mangelen på anerkjennelse i næringen. Agronomene får ikke fagbrev. Det er nok er en svakhet ved utdanningen, svarer Edland som har jobbet ved Øksnevad videregående skole siden starten på 90-tallet. – Men dette må det vel kunne gjøres noe med? – Vi skulle egentlig delta i et utredningsprosjekt med oppstart nå til høsten, der muligheten for å opprette fagbrev i agronomutdanningen skal utredes, men vi var uenige om rammebetingelsene og trakk oss fra prosjektet, sier hun.

Kan ta generell studiekompetanseHenning Røyneberg fra Sola har funnet sin løsning på saken. Etter fullførte tre år ved agronomutdanningen, valgte han å gå et fjerde år ved skolen for å få generell studiekompetanse. – Jeg skal i militæret neste år og regner med at jeg i løpet av tiden der vil finne ut hva jeg skal satse på videre, sier Henning som kommer fra en mindre gård i Sola. – Den er ikke til å leve av. I alle fall ikke i dag, men jeg håper å kunne drive i framtiden, fortsetter han. – Jeg har allerede lansert en plan om at han etter fullført høyere utdannelse kommer tilbake hit som lærer, - og så kan han drive bruket ved siden av, sier driftssjef Kristian Malde smilende men med en alvor-lig undertone.

Svak økning i søkertallene– Selv om Rogaland regnes som et av de viktigste og fremste jordbruks-områdene i hele Norge, er det få i Rogaland som tar høyere landbruks-utdanning, opplyser Willy Miljeteig, rådgiver ved skolen. Han tror det hadde styrket landbruksmiljøet i Rogaland ytterligere, men må så langt ta til takke med at søkertallene til skolen viser en svak økning til neste år, også til landbrukslinjen. – Det er ingenting som tyder på at vi skal sprenge kapasiteten i årene som kommer. Vi forventer en forholdsvis stabil drift, men ser svært positivt på at Vinterlandbruksskolen flytter inn til oss i høst. Vinterlandbruksskolen skal leie både kontorer og undervisningsrom ved skolen. – Vi jobber også tett med landbruksmiljøet på Særheim, opplyser Edland.

Mange gårdsgutter på anleggEigil Kristensen har til sammen 90 elever ved anleggslinja. – De fleste av dem kommer fra gård og uttrykker nokså bestemt at de

også tenker å jobbe på gård en gang i fremtiden, men det er for de fleste langt fram. Husk på at mange av dem fortsatt har en farfar som driver gården. Deres fedre har altså ikke tatt over enda, så det er et godt stykke før de får anledning til å sette seg i førersetet. Mange velger derfor å ta fagbrevet og jobbe i anleggsbransjen til de får muligheten til å overta, forteller Kristensen. Han påpeker at mange av elevene som går hos ham i dag mest sannsynlig kommer til å ta vinterlandbruksskolen når det nærmer seg gårdsovertakelse.

Ungt engasjementOgså for Henning Røyneberg vil det gå tid før han får muligheten til å sette sitt preg på familiebruket, men han har allerede jobbet flere år som avløser på nabogården. – Jeg har fått stor bruk for både teori og praksis fra skolen i jobben som avløyser. – Hva gjorde at du valgte landbruket? – Det interesserer meg. Jeg liker å holde på med dyr, se ting vokse, finne gode løsninger på de ulike problemstillingene som stadig dukker opp. Dessuten er jeg opptatt av landbrukets plass og stilling i Norge og har det siste året også engasjert meg politisk. – Vi trenger unge med engasjement og glød, sier Kristian Malde, som selv har jobbet som bonde i et par tiår, men som for halvannet år siden tok beslutningen om ikke å fortsette. – Skulle gårdsdriften være liv laga, måtte der store investeringer til. Jeg valgte å ikke foreta investeringene. Om det var klokt eller uklokt, vet jeg ikke. Men for egen del, måtte jeg gjøre noe. Nå har han vært drifts-sjef ved Øksnevad videregående skole i halvannet år og er opptatt av å stimulere de unge til å ta del i landbruksutviklingen i Norge.

Flest på hest– Har dere tall på hvor mange som jobber i landbruket av de som har gått her? – Nei, dessverre. Men vi vet i alle fall at de fleste av dem som har tatt agronomutdannelsen, ofte forblir i landbruket, sier Miljeteig. Den linjen som imidlertid trekker flest elever til skolen, er heste-linjen. – Det er et flott tilbud til ungdom som kjenner behov for noe mer enn bare klasserom og teori. Jeg har selv en datter som skal begynne her til høsten, sier Edland. Øksnevad videregående skole rekrutterer elever fra hele Rogaland. Anleggslinjen trekker også elever fra Evje, Flekkefjord og Sokndal. Om agronomutdanningen med tiden får fagbrev, gjenstår å se, men engasje-mentet for det som skjer i og rundt landbruket, er i alle fall upåklagelig både blant lærere og elever ved skolen.


Kristian Malde (t.v.), driftsleder, finner det givende å jobbe med de unge som skal videre-utvikle norsk landbruk, som Henning Røyne-berg (t.h.).

Willy Miljeteig, Anne Kathrine Edland og Eigil Kristensen ved Øksnevad videregående skole.

–



Et landbruk i endring

Næring på Jæren ønsker å få de unge på banen. Derfor har vi etablert en ny, fast spalte i magasinet, der ungdommer i 16-20-årsalderen utfordres til å presentere sine synspunkter på temaer vi tar opp.

ungTblikk

Norsk matproduksjon må sikres gjennom dyktige fagfolk med kompetanse. Vi har 3% dyrket mark igjen i Norge, og disse må utnyttes for å ivareta matvareproduksjonen i dette landet.

Selvforsyningsgraden til Norge er historisk lav og rapporteres til å være under 40%. Det vil si at over 60% av maten vi spiser i Norge er produsert i utlandet. I tillegg til dette anslår FN at klimautfordringene vil gi ca. 2% mindre avling hvert tiende år. Dette gir grunn til bekymring når det igjen antas at vi trenger 60% økt matproduksjon til 2050. Dette betyr at norsk matproduksjon må sikres for hva den er verdt. Det er ingen selvfølge at vi skal kunne produsere mat til alle, og matforsyningen er heller ikke så sikker som mange kanskje tror. Dette kommer selvsagt av den lave selvforsyningsgraden og at vi dermed er avhengig av import. Skulle det komme en krise i Europa, vil selvforsyningsgraden være utrolig viktig fordi vi ikke kan garantere at vi stiller fremst i køen for å kjøpe av andre land. Alle næringer trenger rekruttering, også landbruket. Det er alltid godt med nytt friskt blod inn i næringen. Slik bondeyrket har blitt, kreves det bare mer og mer kompetanse. En bonde møter mange problemstillinger og må ta viktige beslutninger hver dag for å sikre lønnsomheten i sin produksjon. For en som skal drive i landbruket, er landbruksutdanning viktig. Mye kan læres hjemme på gården, men kunnskap fra agronomutdanning, sikrer en god plattform for effektiv gårdsdrift. God agronomi – å ta vare på og utnytte jorda og ikke minst stelle godt med dyra, er utrolig viktig for å lykkes. Et dekningsbidrag (salgsinntekt – variable kostnader), kan fort gjenspeile kunnskapen som ligger til grunn for å drive godt. En annen viktig faktor må være at en skal kunne være stolt av å jobbe i landbruket og føle seg verdsatt for den jobben som man legger ned for skaffe mat til befolkningen, noe som er livsviktig. Landbruk over hele landet er noe som også vil være utrolig viktig, fordi det å drive landbruk er ikke bare med på å holde liv i matproduk-sjonen men også distriktene og hindrer at landskapet vårt gror igjen. Vi

• navn: Henning Røyneberg• alder: 19 år • bosted: Sola • Skole: Øksnevad vidaregåande skole

trenger alt produktivt areal vi har. Slutter gårdene i de små distriktene å produsere, vil vi miste enda mer dyrka jord og få et enda større trykk på de sentrale områdene der det drives jordbruk. Vi vil da blant annet få et mye mindre grovfôrareal som igjen fører til at kraftfôrforbruket øker, noe som medfører økte kostnader for å holde samme eller få en høyere ytelse på for eksempel melk. Når vi i tillegg importerer så mye kraftfôr som vi gjør, blir vi enda mer avhengige av andre land. Det er allerede i dag flere interessekonflikter når det gjelder LNF-områder (landbruks-, natur- og friluftsmål). Produktive arealer trues av nedbygging som følge av økt folkevekst. Alt i alt vil dermed nedleg-gelse av gårder i distriktene føre til et ”dobbelt trykk” på landbruket i de sentrale områdene i form av at produktivt areal blir borte og at man trenger å øke produksjonen, - samt at det blir et press fra utbyggere. Statistikkene som brukes, viser også at landbruket er en av nærin-gene som ligger helt i toppen når det gjelder økt produktivitet og effek-tivitet for hvert år. Det norske landbruket dreier seg heller ikke bare om bønder. Bøndene er bare en del av de arbeidsplassene landbruket skaper. Landbruket sysselsetter mange både innenfor slakteriene, meieriene, rådgivningstjenestene og landbruksmaskinforhandlerne. Forsvinner landbruket vil ikke bare bøndenes arbeidsplasser forsvinne, men også mange av samarbeidspartnerne. At landbruket er i endring, er noe man trygt kan fastslå. Ny tekno-logi kommer hele tiden, og dette legger forholdene til rette for effektivi-sering og større produksjon. Teknologien hjelper en bonde til en lettere hverdag i tillegg til at han eller hun klarer å rekke over flere arbeidsopp-gaver på kortere tid. Det man må passe på er at effektiviseringen skal komme bonden til gode og at brukene ikke blir så store og binder opp så mye kapital at det ikke vil være rom for videre investeringer fordi man da ikke vil kunne fortsette å utvikle. Lønnsomheten vil da kunne gå ned, og man vil slite med å kunne ha et landbruk over hele landet, noe som igjen fører til at matproduksjonen vil gå ned.

‹‹Vi trenGer alt ProduKtiVt areal Vi har. Slutter Gårdene i de Små diStriKtene å ProduSere, Vil Vi miSte enda mer dYrKa jord oG Få et enda StØrre trYKK På de Sentrale områdene der det driVeS jordbruK.

LAURAPRODUKTANSVARLIG

VISMA GLOBALVil du se om ERP-

systemet Visma Global kan gjøre din bedrift

mer lønnsom? Kontakt meg for en

uforpliktende demo.

LIVARKONSULENT

Jeg liker å sette meg inn i sammen-hengen mellom fag og system, og for-midle dette videre til våre brukere av Visma. Ring meg, jeg hjelper deg!

TOM HENRIKRÅDGIVER OG

PROSJEKTLEDERJeg sørger for at

systemene imple-menteres riktig opp

mot de prosesser som virksomheten

skal ha.

VALBJØRGKONSULENT

Jeg har lang erfaring i bruken av Visma Global,

og god kjennskap til Visma Dokumentsenter.

Kontakt meg, så viser jeg deg hvordan du kan jobbe enda smartere.

HÅVARSUPPORTANSVARLIG

Jeg driver hovedsakelig med teknisk og faglig support, men

også salg, kurs/opplæring, samt installasjon og oppgraderinger

av Visma og Huldt & Lillevik programvare.

PRODUKT:ØKONOMI OG LOGISTIKKVisma GlobalVisma BusinessVisma Dokumentsenter Visma Net Financials

CRM/KUNDEBEHANDLINGVisma Superoffi ce

NETTHANDELVisma Zpider

LØNN, HR OG REISEVisma LønnVisma AnsattportalVisma Net ExpenceHuldt & Lillevik lønn 5.0Huldt & Lillevik TravelHuldt & Lillevik OppfølgingHuldt & Lillevik Ansattportal

DIVERSEVisma Rapportering & AnalyseVisma SeveraNexima BudsjettPower Offi ceVisma BizWebVisma Net AdvisorTidsbankenProplan Time

Du ser utfordringen

Vi har løsningen!

ARILD DAGLIG LEDERMitt mål er at du som kunde alltid skal

være fornøyd med oss som leverandør av både produkt og tjenester.

KENNETHPRODUKTANSVARLIG

VISMA BUSINESSMin styrke er å avdekke behov

relatert til ERP-system og tilrette-

legge Visma Business til å fungere optimalt

for våre kunder.

Dataplan Solutions AS et selskap i DATAPLAN GRUPPEN

DATAPLAN

Vi leverer administrativ programvare og tjenester til små og mellomstore bedrifter. Vi bygger vår virksomhet på å skape nære relasjoner mellom mennesker og sette oss grundig inn i kundens utfordringer – da er veien kort til den forretningsløsningen du er best tjent med.

Et stikkord er entusiasme – vi skal love å bidra med positivt engasjement og gode dialoger i vår streben etter å fi nne de beste løsningene. Vårt viktigste konkurransefortrinn er fornøyde kunder. Vi tar ansvar og eierskap til de oppgavene vi blir stilt overfor, og vår kompetanse strekker seg gjennom hele prosessen.

Dataplan Solutions AS er Visma Software Partner og har god kompetanse på de fl este Visma-produkt.

Dataplan Solutions AS Stokkamyrveien 18, 4313 SANDNES • Tlf. 51 96 31 40 • www.dataplan.no


Våre kunder skal ha det godt

Jærveien 67 - Nærbø - Mosterøy - 09543 reha.no

29.900,-MASSASJEBAD FRA

NORGES STØRSTE DAIKIN FORHANDLER

VARMEPUMPER FRA

VI LEVERER OG MONTERER:• Luft/vann• Vann/vann• Avfuktere/luftrenser• Alt innen rør og

elektro• Sentralstøvsugere• Kjølerom

13.900,-+ montering

Siden oppstarten av «Ungdom i arbeid»-prosjektet har vi hatt rundt 110 bru-kere. Jeg hadde aldri trodd at behovet

var så stort. Da jeg var ordfører i Hå fikk jeg av og til rapporter om problemet i kommunen med ungdom som falt utenfor og folk som sliter, men nå jobber vi flere etater sammen for å finne løsninger på utfordringene, sier tiltakskonsulent Terje Mjåtveit.

– Sparer 11 millioner per ungdomKommunalsjef Vigdis Monsen Austdal bekref-ter at frafall er et stort problem i Hå. – Hå er en av kommunene i Norge der flest ungdom ikke tar videregående utdan-ning. I 2013 gjaldt dette 135 stykker. Mange skaffer seg jobb på egenhånd, men en del faller dessverre utenfor og trenger litt hjelp til å komme seg videre. Da er det viktig at vi har et tilbud til disse, spesielt når man tenker på at hver ungdom man redder fra et liv i rus og med NAV-støtte, som beklageligvis ofte er realiteten når de ikke har andre tilbud, sparer samfunnet for 11 millioner kroner over et livsløp, påpeker Monsen Austdal.

Et unikt samarbeid mellom kommunen, NAV og Oppføl-gingstjenesten gjør at ungdom i Hå som står uten arbeid eller skoleplass, får støtten de tren-ger til å komme seg et skritt videre i livet.

Får ungdom ut i arbeid

TeksT/foTo// tore FrieStad

Kompetanse for fremtidenI «Ungdom i arbeid»-programmet er det å få ungdom tilbake i utdanning så fort som mulig, første prioritet. – Ofte handler det bare om modning, og å forstå at det smarteste man kan gjøre for frem-tiden er å få et fagbrev eller annen utdannelse. Hvis ungdommen får høre det fra voksne per-soner som de har tillit til, er det mange ganger nok til motivere dem til videre skolegang, sier Øydis Standnes, leder for NAV Hå. – Samtidig er det slik at teoretisk utdan-ning ikke passer for alle, og da er det vår jobb å skape et tilbud som sikrer ungdommen en praktisk utdanning, for eksempel gjennom et tilpasset læringsløp med praksis i bedrifter. Det viktige er å bygge kompetanse slik at de får gode framtidsutsikter, mener Helge Torger-sen i Opplæringstjenesten.

Fant svaret i sveisekursDet er ikke bare-bare å skaffe jobb til ufaglært ungdom, men «Ungdom i arbeid»-gruppen kom sammen fram til at et sveisekurs kunne være et meget bra tiltak for videre utvikling. De søkte midler fra Hå kommune og Rogaland Fylkeskommune og fikk etablert et sveisekurs som startet opp i oktober 2013. – Her får ungdommen lære et fag, - samti-dig som de nærmest er sikret jobb. Det er stor mangel på sveisere. Kursdeltakerne får 100 til 200 timer med sveiseundervisning, og vi har også fått etablert samarbeid med hjelpsomme bedrifter som sørger for videre opplæring gjennom utplassering etter endt kurs. Det har vært utrolig kjekt å se hvor positivt ungdom-mene har respondert på dette, og vi ønsker

nå å videreutvikle dette kurset, og kanskje også starte opp andre liknende kurs, forteller Mjåtveit.

Et program i jærsk åndVigdis Monsen Austdal mener at den gode kontakten mellom Hå kommune, NAV Hå og Oppfølgingstjenesten i Rogaland Fylkeskom-mune gjør arbeidet lettere. – Det er i den jærske ånden å samarbeide om å finne gode løsninger. Vi stiller krav til programdeltakerne, men er opptatt av å gi dem støtten som trengs for å lykkes gjen-nom et variert og tilpasset tilbud. «Ungdom i arbeid» har vært en stor suksess så langt, og nå vil vi bygge videre på dette arbeidet, sier kom-munalsjefen.

Vil ha pensjonisthjelpMjåtveit, Monsen Austdal, Standnes og Tor-gersen er enige om at det mest fornuftige neste skrittet for prosjektet er å benytte seg av en ressurs Jæren har mye av – pensjonister. – En god fadderordning, hvor vi kan utnytte det gedigne nettverket og den solide kunnskapen jærske pensjonister sitter inne med, hadde vært gull verdt for et program som vårt. Å bruke frivillige til å støtte ungdommen er definitivt en løsning vi vil utforske nær-mere, og vi inviterer pensjonister som ønsker å bruke litt av sin tid til å hjelpe ungdom til å ta kontakt med oss, sier de.

Jeg søkte skoleplass på Time VGS, men kom ikke inn. Brått var jeg både skole- og arbeidsløs. Men Helge Torgersen i Oppfølgingstje-nesten tilbød meg plass på sveisekurs, noe som har vært utrolig

kjekt. Uten det hadde jeg nok ligget hjemme hele dagen uten å gjøre noe produktivt, forteller Per Kristian, som nå har vært i praksis hos Lode Sveis i to måneder og stortrives. – Nå satser jeg mot fast jobb her, samt videre utdanning som svei-ser. Jeg er takknemlig for hjelpen jeg har fått fra «Ungdom i arbeid»-programmet, sier 18-åringen.

– Viktig for næringenPer Morten Ikdahl er daglig leder i Lode Sveis, og forteller at det har vært fint å ta inn Per Kristian i bedriften. – Han er en kjekk og lærevillig kar, og det har vært veldig fint å kunne hjelpe ham med å få et arbeid å være stolt av, et godt miljø å være i og positive framtidsutsikter, sier han, og legger til: – Jeg har stor respekt for jobben som gjøres i «Ungdom i arbeid»-programmet. Det er utrolig viktig for næringen på Jæren å utnytte de ressursene vi har, og da er det ikke bra å ha ungdommer som faller utenfor og havner i trøbbel på grunn av mangel på tilbud.

Skryter av jærbedrifterTiltakskonsulent Terje Mjåtveit påpeker på sin side viktigheten av at lokale bedrifter som Lode Sveis støtter opp om arbeidet som gjøres og sier ja til å ta inn ungdommer i praksis. – Det er lett å havne på skråplanet om man ikke blir fulgt opp, men krav, faste rammer og det å ha noe trygt og godt å gå til hver dag, gjør at ungdommen føler seg ønsket og verdsatt. Uten hjelpsomme bedrifter hadde ikke dette prosjektet kommet noen vei. Vi setter stor pris på støtten vi får fra dem. Fremover håper vi å etablere samarbeid med enda flere.

Per Kristian Espeland er en av ungdommene som har fått støtte fra «Ungdom i arbeid». Han har gått sveisekurs og er nå i praksis hos Lode Sveis. – For meg har dette vært veldig god hjelp, sier han.

Positiv til fremtiden

–

–

Jobber med «Ungdom i arbeid» (f.v.): Helge Torgersen, Vigdis Monsen Austdal, Terje Mjåtveit og Øydis Standnes.

Per Kristian Espeland (t.v.) og Per Morten Ikdahl.

Det er lurt å snakke med en rev-isor.

PÅ FORUS OG BRYNE51 81 73 60

www.sumergo.no

I Sumergo tror vi på den gode drøsen. Den som skaper

forståelse og tillit. Og du kan spørre oss om hva som helst. Vi har fagmiljøet og nettverket som skal til for å gi deg de rette svarene. Ring oss for å avtale et møte!

glø

de

fi s

k


Loko

mot

ivm

edia

. Fot

o: S

tig H

åvar

d D

irda

l

Vi er stolte av at oljeselskaper fra hele verden kommer til oss for å få løst sine mest komplekse

oppgaver. Vi tar utfordringer på strak arm, og med mange års erfaring har ingeniørene og

produksjonsfolkene våre den kompetansen som trengs for å finne riktig løsning. Vi kombinerer

høy kvalitet og god service med kort leveringstid. Det gjør at kundene stadig vender tilbake til oss.

Lær mer om oss på våre nettsider!

www.malmorstad.no

Det verdensomspennende oljeserviceselskapet Halliburton ønsket å flytte inn i nytt produksjonsbygg innen seks måneder. Løsningen fant de på Jæren.

Halliburton på plass i Vardheia

TeksT// bethi dirdal jåtun

Her fikk vi det absolutt beste alter-nativet med tanke på tidsskjemaet. Ønsket var å få etablert oss relativt

raskt, og det får vi i Vardheia, seier Peder Bru, operasjonsleder for MLT i Halliburton. Han opplyser at de i utgangspunktet ønsket å utvide i Tananger, der hovedkontoret til Halliburton i Norge er lokalisert, men at de der ikke kunne få arealene de hadde behov for.

Handlekraft– Vi befinner oss i et voksende marked, forkla-rer han. Etter planen flytter de inn i det flunkende nye næringsbygget i begynnelsen av mai. Byg-get på 2.400 kvadratmeter er skreddersydd for Halliburton. I tillegg kommer et utelager på 4.000 kvadratmeter. Foreløpig blir basen ny arbeidsplass for rundt ti ansatte. – Vi hadde allerede solgt tomta på 11,5 mål til Gabriel Pollestad i Maskinering og Sveiseservice like før jul i fjor. De så for seg å sette opp et bygg neste år, men da Halliburton kontaktet oss med sitt akutte behov for et verk-stedbygg til leie, snudde Pollestad og flere med ham seg fort rundt, sier daglig leder i Ørnatuå Næringspark, Nils Refve. Næring på Jæren møter ham en solrik dag i Vardheia i månedsskiftet mars/april. Han

peker på de store betongveggene til høyre og smiler bredt. – Selvsagt betyr det mye for oss å få et sel-skap som Halliburton på plass.

Framtidsrettet satsingNæringsområdet ligger i grenseland mellom Klepp og Time kommune, like nord for Bryne sentrum. Etter at det ble kjent at Halliburton skulle til Vardheia, har flere kontaktet Refve og Ørnatuå: – Totalentreprenør Kvia, som setter opp bygget til Halliburton, har kjøpt tomten på andre siden av veien her, og jeg har tre seriøse interessenter på listen som nå alle er i tenke-boksen, smiler Refve. Han roser både Klepp kommune, Gabriel Pollestad og totalentrepre-nør Kvia som alle har vært svært aktive, sam-arbeidsvillige og løsningsorienterte i arbeidet med å få Halliburton-bygget opp i forhold til den korte tidshorisonten. – Det er et utrolig ”tight” prosjekt. Vanlig-vis bruker man i alle fall dobbelt så lang tid på samme jobb, opplyser han.

Spennende områdeNils Refve kjøpte næringsområdet i Vardheia sammen med Gunnar Kluge og Agath Eien-dom allerede i 2006.

– Da vi var klar for å legge ut tomter for salg, kom finanskrisen og markedet svarte ikke på det vi hadde å tilby. – Har det vært nervepirrende år? – Nervepirrende er vel ikke rette ordet, for vi har hele tiden hatt stor tro på prosjektet, men vi er selvsagt veldig godt fornøyd med det som nå skjer. Større bedrifter som ABB, IKM og Akva Group har allerede hatt virksomhet i Vardheia over flere år. Ørnatuå Næringspark ligger like bak ABB-bygget og er på til sammen 70 mål. Refve er overbevist om at Vardheia vil bli et svært spennende og interessant næringsom-råde for framtiden.

Nye sykkelstierDen nye satsingen fører også til at folk i områ-det allerede til sommeren får en ny, etterlengtet sykkel- og gangsti fra Fv. 44. I tillegg kommer det også ny gangsti rundt industriområdet, alt som rekkefølgekrav fra Klepp kommune. Halliburton utelukker ikke at flere av deres folk kommer til å bli stasjonert i bygget i Vardheia i årene som kommer, men i første omgang er det ti ansatte som ”flytter inn” før sommeren.

Nils Refve, daglig leder i Ørnatua Næringspark.

–

Like før påske kjøpte selskapet Hebra as to tomter på til sammen seks mål i Vardheia. Nils Refve i Ørnatua Eiendom jubler.

– Vi har jobbet med det Stavangerba-serte selskapet over tid, og nå er avtalen i boks, smiler han. Etter planen starter selska-pet byggingen rundt den 15. juni. Hebra as

leverer stålkonstruksjoner, blant annet rør, til oljeindustrien og entreprenører og var på jakt etter nye lokaler. Nå flytter de fra Stavanger, i nærheten av Ullandhaug, til Klepp.

Nye seks mål solgt


EL-TEAMElektroentreprenør

Morenefaret 5, Bryne, Tlf. 51 48 67 40E-post: [email protected], Internett: www.el-team.net

monter.no

Montér Egersund Tlf. 47 65 20 00

Montér Nærbø Tlf. 41 67 20 00

Montér Bryne Tlf. 47 68 86 00

Montér Sandnes Tlf. 47 82 30 00

Montér Stormarked Forus Tlf. 47 60 33 00

Montér Stavanger Tlf. 41 63 60 00

Montér Randaberg Tlf. 47 65 40 00

PUSS OPP HUSET

AKKURAT SOM PROFFEN

Kampanjeperiode 14. – 19. april 2014

28x120 Kl. 2 cu

990 Pr. lm

DRYGOLIN MALING/ OLJEDEKKBEIS10 ltr. Meget værbestandig oljemaling og oljedekkbeis for utvendig treverk.

TERRASSE- BORD

KAPP-/GJÆRSAG 216 MM M/UTTREKK DW770-QS Klassisk DeWalt 216 mm kapp-/gjærsag. 1600 W motor. Faste vinklings-/ gjæringsstopp, maks vinklingskapasitet 48°, gjærings kapasitet 50° h/v. Maks kuttedybde 80 mm.

FØR 3490,-

1890,-

FØR 4190,-

2590,-

Pr. m2

109,-OPTIFORM BELEGNINGS STEIN GRÅ 5x19,5x13x5 CMFrakt fra leverandørens lager tilkommer.

HØYTRYKKS VASKERE145.3-10 H X-TRAHøytrykksvasker på 145 bar, en-hånds operert slangetrommel med intern kobling til pumpe og vannmengde på 500L/T. Denne høytrykksvaskeren har en fantastisk yteevne og med en 10 m lang slange klarer den de mest krevende rengjøringsoppgavene rundt hjemmet.

SPAR1600,-

SPAR1600,-

PRISKAPP

PRISKAPP

PRISKAPPPRISKAPP

PRISKAPP

FØR 699,-

589,-


De opererer med samme gode priser som kjedene og tar fortsatt imot filmruller til fremkalling. Nå pusser de også støv av lamper og skjermer i fotoatelieret og har ansatt en oppsøkende fotograf.

oppsøker motivene

rolfs foto ble etablert av Rolf Skjæveland i Sandnes for 40 år siden. I dag driver sønnen Roy Skjæveland Sandnes-butikken og bro-ren, Jan Rune Skjæveland, filialen på Torgplassen på Nærbø.

– Jeg kjøpte opp denne fotobutikken rundt år 2000 og kalte den først Jan Runes foto, men for noen år siden fant Roy og jeg ut at det både ville være mer gunstig og kjekt å drive sammen, så nå driver vi Rolfs foto begge to, smiler Jan Rune. Vi treffer ham bak disken i butikken vegg i vegg med Livs Klær og Gaver på Nærbø.

Mange om beinet– Det er skjedd mye på disse 40 årene siden Rolfs foto først startet? – Tidligere var det fotobutikken folk gikk til når de skulle ha et kamera eller noe annet som hadde med film og fotografering å gjøre. I dag kan du finne kamera og annet fotoutstyr i alle mulige butikker, også på nettet. Konkurransen er beinhard, beskriver han.

Da Jan Rune Skjæveland startet sin egen butikk på Nærbø, begynte det å skje; revolusjonen som røsket opp i en hel fotoverden. Filmrullen ble nærmest over natten erstattet med digitalbildet. Og med det måtte også faghandelen legge om stilen.

Utvidet produktspekter– Markedet endret seg utrolig raskt. I dag jobber vi med helt andre produkter enn for bare ti år tilbake. Nå fremkaller vi bilder på lerret og aluminiumsplater, produserer fotobøker og bistår kundene våre på langt flere områder enn tidligere, sier han. Men hos Rolfs foto kan du fortsatt levere inn filmrullen. – Ja, vi fremkaller filmer hver onsdag. Han smiler og peker på en liten rullansamling på disken. – Så folk tar fortsatt bilder på gamlemåten? – Noen gjør fortsatt det, ja.

Fotostudio og oppsøkende fotografI motsetning til de fleste andre butikker har Rolfs foto på Nærbø flere antall kvadratmeter bak disken enn foran. For ”på bakrommet” finner vi et fotostudio med tilhørende lamper og paraplyer, et studio som nå rustes opp for en ny gren av virksomheten. – Vi har nettopp ansatt vår egen fotograf. Planen er at han skal fylle dette rommet med langt større aktivitet enn hva som har vært tilfellet de siste årene. Rolfs foto på Nærbø og i Sandnes satser ikke utelukkende på brylluper, konfirmasjoner, barne- og familiebilder, men setter også søkelyset på det lokale næringslivet. – Vi kommer til å banke på dørene, smiler han. – Bedrifter i dag benytter i langt større grad visuelle virkemidler i sin markedsføring og kommunikasjon med markedet. Behovet er der, og vi har tenkt å bidra.


Få det Steinfint

Med godt grunnarbeid, stødig hånd og sikkert øye legger vi stein i oppkjørsel, gårdsplass og hage. Vi legger stor vekt på estetikk og leverer solid håndverk som gir glede i generasjoner. Det blir Steinfint når vi har vært på besøk.

Ring oss nå for befaring.Gjermund Serigstad m: 902 85 508

Vi trives

på Jæren!

Industrigata 2

4362 Vigrestadwww.elektrofag.no

Vi skal holde det vi lover og holde kunden orientert om fremdrift og annen nyttig informasjon. Kunden skal få som forventet!

Dårlig annonse, både kvalitet og selve filen.

Me lige å grava!

Per Terje: 468 90 169www.grava.no


Årdal maskinering er en mekanisk bedrift på industri-området Bjorhaug Vest på Nærbø. Bedriften ble etablert høsten 1997 og har i dag over 40 ansatte.

Vi følger oppskriften

www.aardal.as

Jonsered GT 2128 Bensindreven gresstrimmer

www.eiksenteret.no

KLAR FOR VÅREN?Toro Auto 55 (Best i test TV2) 55 cm, 6 HK, automatisk fremdrift hastighet

Nilfisk-Alto høytrykk E145.3-10 H-Xtra 145 bar, 500l/t 10m stålarmert slange

KOM INNOM OSS FOR

EN PROFF HANDEL!

Eiksenteret Klepp 51 78 83 80Eiksenteret Varhaug 51 79 94 80

Jonsered FR 2312 MASitteklipper med klippepanne foran85 cm, Automatisk transmisjon, bio

25.490,-

3.790,-

12.999,-

1.699,-

4.999,-

Gardena robotklipper R70LI Robotklipper for gressplener opp til 700kvm

www.jts.as

Ford Focus Trend+ 5 d. 1,0 l EcoBoost.*Prisen er inkl. leveringsomkostninger. Årsavgi kommer I tillegg. 1,0 EcoBoost: CO2 fra 109-117 g/km. Blandet drivsto� orbruk fra 0,47-0,51 l/mil. Avbildet modell kan avvike fra annonsert tilbud.

Verdens mest solgte bil ble akkurat enda mer attraktiv

Nå med valgfrie teknologier og utstyr for

kr 20.000,- Uten tillegg i prisen

Bryne Eskervegen 7, 4341 Bryne.Tlf. 51 77 82 82. kvernelandbil.no

Åpningstider salgsavdelingenMan, ons–fre 09:00 – 16:30Tirs 09:00 – 20:00Lør 10:00 – 14:00

FORD FOCUS ECOBOOSTPrøv motoren som for andre år på rad er kåret til ”Engine of the Year”.Vi lover deg en positiv kjøreopplevelse. Ford Focus tilbyr også en rekke innovative teknologier, som akkurat nå vil gi deg valgets kval. Du kan velge blant teknologier som Active City Stop, parkerings-assistent, fi lski� evarsler, trafi kkskiltgjenkjenning, automatiske � ernlys og mange fl ere. Se alle teknologiene på ford.no.

FORD FOCUS fra kr 258 900,-*

STiLLingSAnnonSEr

I vårt idésenter kan du se og prøve ulike alternativer innen belysning, varme og styringssystemer og få hjelp til å finne

løsninger som er skreddersydd etter dine ønsker.

Renovering av din elektriske installasjon?

Råd om energisparing? Trenger du nye stikkontakter? Ingen jobber er for små eller

store for oss.

Besøksadresse: Vesthagen 9, 4344 Bryne Åpningstider: Mandag - Fredag: 07:00 - 15:00

Telefon: 51 77 92 00 [email protected] www.bryne-elektriske.no





store for oss.



VI ER ALLTID PÅ JAKT ETTER GODE FOLK





store for oss.




9

Jernbanevegen 21, 4365 Nærbø, 51 79 19 00, www.reimeagri.no

LOK

OM

OT

IV M

EDIA

Ta kontakt for å få forslag til løsninger som passer deg og dine behov best.

Det er sunt bondevett

Skreddersydd passer best.

Enten du skal kle opp fasaden eller oppdatere interiøret,

kan vi utvikle og tilpasse de løsningene du trenger, også innen automatisert utstyr.

Oppstallingen til dyra er i boks, det samme gjelder drivganger, rekkverk, trapper, samt øvrige

stålkonstruksjoner.

Bryne Eskervegen 7, 4341 Bryne.Tlf. 51 77 82 82. kvernelandbil.no

Åpningstider salgsavdelingenMan, ons–fre 09:00 – 16:30Tirs 09:00 – 20:00Lør 10:00 – 14:00

ALLE GODE TING ER TRE

Alle nye Mazda personbiler selges med 5 år/100 000 km nybilgaranti, 12 års rustbeskyttelsesgaranti, 3 års lakkgaranti og inntil 10 års Mazda veiassistanse. Prisene inkl. frakt og lev. omkostninger, årsavgift tilkommer. Utstyrsnivå og farger på avbildede biler kan avvike fra priseks. Mazda6: Drivstofforbruk kombinert kjøring 3,9-6,4 l/100 km, CO2-utslipp 104-150 g/km. NOx = 5-51 mg/km. Mazda CX-5: Drivstofforbruk kombinert kjøring 4,6-6,6 l/100km. CO2-utslipp 119-155 g/km. NOx = 7–72 mg/km. Mazda3: Drivstofforbruk kombinert kjøring 3,9-5,6 l/100 km, CO2 -utslipp 104-129 g/km, NOx 8-60 mg/km.

Sammen med suksessen MAZDA CX-5 og designprisvinneren MAZDA 6, tilbyr Mazda helt nye MAZDA 3 med samme prisbelønte design og SKYACTIV-teknologi. Kom innom og prøvekjør.

NYE M{ZD{ 3 FRA

230 700,-M{ZD{ CX-5 FRA

334 300,-M{ZD{ 6 FRA

328 300,-

1. hvorfor ble du tømmermann?

– Vi var en god gjeng kamerater som alle avtalte å gå på byggfag når vi gikk på ungdomsskolen. Derfra var valget lett.

2. hvilken utdannelse kreves?

– Etter grunnskolen trenger du 2 år på byggfag for så å være lærling i 2 år etterpå. Deretter får du svennebrev og blir fagmann. Det finnes andre lengre veier også, men denne er vanligst.

3. hva er dine ansvarsområder og arbeidsoppgaver?

– Jeg holder meg på byggeplass og bygger boliger og leiligheter i området fra Sandnes i nord til Vigrestad i sør.

4. hvilke utviklingsmuligheter har du i stillingen?

– Jeg kan bli både byggeplassansvarlig og prosjekt- eller byggeleder. Kontor-jobber av andre slag er og mulig innenfor eget firma.

5. hvordan er arbeidstiden?

– Arbeidstiden er fleksibel men foregår på dagtid mellom rundt 07.00 – 15.00. Vi arbeider ofte litt ekstra mandag til torsdag for å få tidligere fri på fredagene.

6. og lønnsnivået?

– Alle vil ha mer, men lønna er OK, cirka 450.000,- pluss tillegg.

7. hvilke andre jobber kan du få med din utdannelse og jobberfaring?

– Så lenge jeg har fagbrev i et praktisk yrke, har jeg jobbmuligheter innen nesten all bygge- og anleggsvirksomhet. Det er også muligheter for å bli byggeleder eller prosjektleder med administrativt ansvar. Med litt ekstra kursing er også offshorebransjen mulig å komme inn i.

8. hva er det beste med jobben?

– Det er mye forskjellig. Du får være ute i frisk luft, bruke kroppen og hodet samtidig. I tillegg er det gøy å se resultatet av det en gjør. Vi starter jo tross alt opp uten noe bygg og ender opp med en komplett bolig som folk har drømt om!

9. dersom du skulle finne ny jobb i dag, ville du da ha valgt det samme?

– Ja jeg tror faktisk det. I tiden med valget om fremtid var jeg ganske skolelei, men føler definitivt at jeg har funnet riktig yrke!

Min jobb

Yrke: TømmermannNavn: Marius BøeAlder: 23 årArbeidssted: Rogalandshus as

Fortell om hvem som har fått ny jobb!send inn navn, en kort tekst og bilde til [email protected]

‹‹Nytt om

nAvn

er ansatt i Abobil as i full stilling fra 1. april. Han har også jobbet i selskapet tidligere, men da i redusert stilling.

Geir Sandahl-hanssen

er ansatt i full stilling i Abobil as fra 1. mars. Han kommer fra Risa as.

Per magne Øiumshaugen

er ny markedskonsulent i Lokomotiv Media. Han skal jobbe med magasinene Næring på Jæren, Sirdalmagasinet og Næring i Sandnes. Larsson er utdannet innen salg og salgsledelse ved markedshøyskolen i Oslo og kommer fra stillingen som markedskonsu-lent i Time Sparebank.

Kjetil horvei

er ansatt som innkjøper i Depro AS fra 1. april 2014. Han kommer fra stillingen som planlegger i Aarbakke AS.

anders Qvalbein larsson


NY RUTE ELLER SPEIL?Vi ordner alt innen glass f.eks punkterte ruter. Og trenger du nytt speil, er vi rette plassen!

D Ø G N S E R V I C E 9 7 1 7 8 1 8 0

NY BILRUTE?Vi ordner alt innen bilglass som f.eks. reparasjon etter steinsprut.

Tlf. 51 48 02 11 - Fax. 51 48 01 38

Glassmesterforretning

EINAR KNUTSEN AS

G L A S S M E S T E R E N P Å J Æ R E N M E D O V E R 2 5 Å R S E R F A R I N G

ssREVISJON FSS REVISJON AS Stokkamyrveien 22, 4313 Sandnes.

Tlf.: 51 63 85 00 · [email protected] · www.fss-revisjon.no

• Revisjon • Årsoppgjør • Rådgivning • Skatt/avgift

Alt innen bygging.

Tlf. 936 97 500Skogateigen 25, 4362 Vigrestad

-Fagkunnskap gir trygghet.

Tlf. 473 59 935 - [email protected]

GRATIS MÅLTAKING

Tlf. 473 59 935 - [email protected]

www.jaersol.no

PERSIENNERLAMELLGARDINERRULLEGARDINERPLISSÉGARDINERSCREENDUKMARKISER

Autorisert regnskapsførerselskap

Firmaregistreringer, nye og endringsmeldinger, regnskap, budsjett, årsoppgjør, lønn m.m.

Tlf. 51 79 12 20, [email protected]ådhusgt. 2, Boks 104, 4368 Varhaug

www.hrd.no

Har bedriften nødvendige beredskapsplaner?Har bedriften nødvendige ferdigheter i kriseledelse, informasjons-/medie- håndtering, samt i pårørendestøtte?Vekker svaret uro, kan Optimal Sikkerhet, bidra til at din virksomhet blir bedre beredt ved uønskede hendelser. Jærveien 144, 4344 Bryne Tlf: 934 22 765

www.optimal-sikkerhet.no

“Ledelsen bedømmes ikke for krisen, men for hvordan den håndteres”

Dersom ulykken rammer!

Det komplette bilsenteret på Nærbø

E.VARHAUGtransportererdet meste:

- TRAKTOR- GRAVEMASKIN- TRUCK- PERSONLIFT M.M.

Elling VarhaugJærveien 34, 4365 Nærbø

Tlf 982 24 530

• Revisjon• Rådgivning• Årsregnskapogligningspapirer• Skatt/Avgiftwww.sagvaag-revisjon.no Hulda Garborgsvei 4, 4340 Bryne Grand-bygget v/ Bryne stasjonTelefon 51 77 07 90 / 911 69145

HÅHHS INVEST ASToppasvingen 5, 4360 VarhaugDaglig leder: Helge SkrettingStyreleder: Helge SkrettingVirksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom ellers

JTR ELITE ASRoskletta 24, 4365 NærbøDaglig leder: Geir FuglestadStyreleder: Geir Magne FuglestadVirksomhet: Utvendig rengjøring av bygninger og industriell rengjøring

LINK BETONG ASÆvstevollmarka 11, 4360 VarhaugDaglig leder: Kjell Inge HopeStyreleder: Kjell Inge HopeVirksomhet: Engroshandel med byggevarer ikke nevnt annet sted

LURA FLIS ASAsalvegen 13, 4365 NærbøDaglig leder: Bjørn Ove LeaStyreleder: Bjørn Ove LeaVirksomhet: Annen spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet

ROGALAND IMPORTSERVICE ASRoskdalen 21, 4365 NærbøDaglig leder: Tommy MellemstrandStyreleder: Tommy MellemstrandVirksomhet: Engroshandel med jernvarer, rørleggerartikler og oppvarmingsutstyr

TiMEANDA VARDØY HOLDING ASNorheimsvegen 5A, 4345 BryneDaglig leder: Arild AndaStyreleder: Arild AndaVirksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom

AUTOHUS HOLDING ASSandmyrvegen 75, 4341 BryneDaglig leder: Arnstein NilsenStyreleder: Arnstein NilsenVirksomhet: Kjøp og salg av egen fast eiendom

JB SERVICES ASHålandsvegen 28, 4344 BryneDaglig leder: Harald KlevenStyreleder: Jan-Narve Bakken

JÆREN SKOG & HAGE ASBlåknappvegen 7, 4340 BryneDaglig leder: Odd Erik RosselandStyreleder: Odd Erik Rosseland

LANDBRUKSLEKER ASIndustrivegen 88, 4344 BryneDaglig leder: Pål HetlandStyreleder: Willy EgelandVirksomhet: Engroshandel med spill og leker

LILAND-VIK HOLDING ASHolmavegen 3A, 4344 BryneDaglig leder: Thomas VikStyreleder: Thomas VikVirksomhet: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

kLEPPENVIRENT ASHattelandsvegen 92, 4352 KleppeDaglig leder: Bjørn Tore LienStyreleder: Kjetil NjærheimVirksomhet: Utleie og leasing av andre maskiner og annet utstyr og materiell ikke

ENVIREX ASHattelandsvegen 92, 4352 KleppeDaglig leder: Thomas AunvikStyreleder: Kenneth TunheimVirksomhet: Reperasjon av maskiner

HERMANSEN PLANTER ASSelevegen 33, 4354 VollDaglig leder: Trond HermansenStyreleder: Thor Jan Hermansen

INFIGO BROADCAST ASKjøpmannsbrotet 3, 4352 KleppeDaglig leder: Helge Marius FjogstadStyreleder: Helge Marius Fjogstad

KLEPP NORD ASK. K. Kleppes veg 1, 4352 KleppeDaglig leder: Asbjørn SieStyreleder: Hans VollVirksomhet: Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers

KOZERIET ASOrstadvegen 132A, 4353 Klepp StasjonDaglig leder: Roger JohansenStyreleder: Roger Johansen

nyE SELSkAPEr PÅ jærEn

Meierigata 17, 4340 Bryne. Telefon 907 73 000

Bryne Revisjon AS er et selskap med kontor i Bryne sentrum.Vi arbeider med små og mellomstore bedrifter, organisasjonerog stiftelser som befinner seg i området Jæren/Sandnes/Stavanger. Vi tilbyr tjenester innen revisjon, skatt og avgifter,årsoppgjør og økonomisk rådgiving.

Vårt mål er å yte revisjons- og rådgivningstjenester til lokale bedrifter i Sør-Rogaland, og å være en aktiv diskusjonspartner innenfor regnskap og skatt. Vi legger stor vekt på personlig kontakt og oppfølging av kundene, og ønsker å bidra med mer enn den lovpliktige revisjon.

Meierigata 17, 4340 Bryne. Tlf 51 77 97 10.www.jaerrevisjon.no


Vi hjelper deg med den beste løsningen!

Vi har også en stor utstyrsavdeling Dyner og sengklær Duker Håndklær Garn og strikkeutstyr Ferdigsydde gardiner

• Vi tilbyr alle typer innvendig solskjerming. Våre dyktige konsulenter tilbyr gratis oppmåling, og hjelper deg med montering.

Vi syr gardiner etter mål og har til enhver tid ca 500 prøver av moteriktige gardinstoffer.

Quick Transport AS har sin base på Jæren

Ring og bestillpå tlf. 05178

Vivian er klar til å kjøre varer for dere med sin nye MAN lastebil med kjøl og frys.

“Vi går aldri fra en jobb før vi er fornøyd, og det ser bra ut.”

Bente Håland, daglig leder

LOKO

MO

TIV

MED

IA. F

oto:

Erle

nd S

kars

aune

, Jæ

rbla

det.

[email protected]

konkurrAnSE

I februar fremla Arvelovutvalget forslag til ny arvelov. Dagens lov er fra 1972, og utvalget har ved forslag til ny arvelov i stor grad tatt hensyn til at samfunnet er vesentlig endret på de mer enn førti årene som har gått siden dagens lov trådte i kraft. Økt arv til ektefeller, likestilling mellom ektefeller og sambo-ere, mindre pliktarv til barn og nye beregningsmåter for pliktdels-arven er stikkord i forslaget til ny arvelov. Ektefellens arvelodd økes fra en firedel til en halvdel når det er livsarvinger etter arvelater, likevel minst 6G (opp fra 4G i dagens lovgivning). Videre vil ektefellen arve alt dersom arvelateren ikke etterlater seg livsarvinger. Samboere gis etter forslaget samme rett til arv og uskifte som ektefeller under den forutsetning at samboerne har felles barn el-ler har vært samboere i mer enn fem år før dødsfallet. Etter dagens lovgivning har samboere med felles barn en begrenset rett til arv eller uskifte. Etter gjeldende rett har barn krav på to tredeler av dødsboet som pliktdel, men begrenset til én million kroner per barn. I forslaget til ny lov foreslår utvalget at livsarvingene skal ha krav på en halvdel av arvelodden som pliktdel, men begrenset til 40G per barn. Dette innebærer en begrensning i pliktdelen til en firedel hvor avdøde etterlater seg ektefelle eller arveberettiget samboer. Utvalget foreslår også en forenkling av testamentsreglene. Vit-netestamentet videreføres samtidig som det innføres en mulighet til å opprette testamenter for tingretten uten vitner. Det vil ventelig ta minimum to år til før ny arvelov kan bli vedtatt. Siden vil det kunne gå opp til ett år før loven trår i kraft. Tidligste tidspunkt for ikrafttredelse er dermed 2017.

Næring på Jæren har sin egen jurist, Per Bergstad fra ProJure. Han tar for seg ulike juridiske problemstillinger vedrørende ulike aspekter ved næringsliv og –virksomhet. Tips eller ønsker om tema? Kontakt Næring på Jæren på [email protected]

Juristens råd

Utkast til ny Arvelov: Store endringer for arvingene

Her er ni logoer som mangler ett eller flere element. finn ut hva bedriftene heter og send inn svaret til: Lokomotiv media, Postboks 393, 4349 Bryne eller [email protected] innen 24. april 2014.

vinn et gavekort fra kjøkkenet eller klepp soneterapi.

1

2

3

svar sendes enten til Lokomotiv media, PB 393, 4349 Bryne, eller til [email protected]. Merk konvolutt eller epost “konkurranse næring på jæren”.

navn:

adresse:

SvArSEddEL‹‹klipp her

31 2

64 5

97 8

‹‹ Finn rikTig FirMAnAvn

4

5

6

7

8

9

postnr./-sted:

Vinner av konkurransen i forrige nummer er astrid ødemotland fra Kleppe. Han får tilsendt et gavekort i posten. gratulerer!

La oss gjøre det gamle huset ditt nytt!Du treffer oss på Håland på Bryne. Ring Arvid Braut 952 37 523, så er vi i gang!

For Jæren!

På Bryne!


PROACE. Fokus på jobbenNyhet!

HILUX. Unbreakable

Toyota Sørvest ASwww.toyotasorvest.no Følg oss på Facebook

SANDNESGamleveien 834327 SANDNESTlf 51 82 25 00

STAVANGERLangflåtveien 35 4017 STAVANGERTlf 51 82 25 00

* Ekskl. frakt, lev- og reg. omkostninger 13 500,- og årsavgift kommer i tillegg. Leasingperiode: 3 år/45 000 km . Termingebyr 85,- og etableringskost 3 352,- faktureres separat. Proace Forskuddsleie 50 000,- ekskl. mva. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Proace fra 0,64 l/mil , fra 168 g/km, fra 207 mg/km. Hilux Forskuddsleie 50 000,- ekskl. mva. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Hilux 2.5 D-4D fra 0,83 l/mil, fra 197 g/km, fra 230 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil.

Proace fra 218 700,- ekskl. mva.* Leasing fra 1 874,-/md.*

Hilux S-Cab fra 255 500,- ekskl. mva.* Leasing fra 1 819,-/md.*

Komplekse stålkonstruksjoner!

[email protected]

51 77 03 00

MASKINERING &SVEISESERVICE AS

Maskinering & Sveiseservice produserer komplekse stålkonstruksjoner i Vardheia Industriområde.

Vi ønsker å være en komplett samarbeidspartner.

NS-EN ISO 9001NS-EN ISO 3834-2NS-EN ISO 14001OHSAS 18001

Når APPlausen har lagt seg, kan du plukke

opp mobilen og bruke den nye bedriftsAPPen

til litt av hvert: Sjekke stillingen, eller saldoen

om du vil, se penger komme og gå – eller

overføre penger mellom kontoer. I tillegg

kan du betale regninger via Mobilbanken.

Et godt alternativ til litt halvslAPP pause

underholdning. Last ned i App Store eller

Google Play. APP æ best!

Betal regninger i pausen!

Telefon 51 78 96 00

www.klepp-sparebank.no

Kåre Vigdelmobil 916 00 086

[email protected]/torvmyrvegenLEILIGHETER

82–98 m2 bra75–100 m2 p-rom3.848.000–4.498.000,–FINN-kode: 45813005

INNFLYTINGSKLARE LEILIGHETER

Bo moderne og praktisk – i lyse, luftige rom og med godt inneklima

VISNING ETTER AVTALE Møt oss på Torvmyrvegen 1!

Flytt rett inn nå, i en ny og praktisk leilighet med smarte planløsninger og moderne varme og ventilasjon, flott beliggende ved friområdene rundt Eivindsholtjernet. Dette er bolig for alle behov, bygd med livsløpsstandard! Innglasset balkong. Parkeringskjeller. Heis. Hvitevarer. Gunstig finansiering fra Husbanken er mulig.

TORVMYRVEGEN EIVINDSHOLEN

Magne Skårlandmobil 915 73 157

[email protected]/kvibakken

LEILIGHETER85–105 m2 bra79–100 m2 p-rom3.098.00–4.648.000,–FINN-kode: 45203590

3- OG 4-ROMSLEILIGHETER

Flytt inn nå – og nyt sommeren, sola og utsikten på egen balkong

VISNING ETTER AVTALE Møt oss på Kvibakken 6!

Moderne 3- eller 4-romsleilighet med utsikt.

NYHET!Kom og se vår møblerte visningsleilighet!

KVIBAKKEN NÆRBØ, ROSK

Documents

Næring på Jæren 04-14