40
1 MILJØTILTAK I MARITIM NÆRING Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet Hovedkonklusjoner fra kartlegging om miljøarbeid i bedriftene Oversikt over et utvalg miljøprosjekter i næringen _________________________________________________________________________________ Emisoft AS 2012 Bilde: Atle Tokvam

Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Miljørapport som beskriver hvordan ulike aktører i Maritim næring arbeider på Vestlandet.

Citation preview

Page 1: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

1

MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING

Miljoslash som konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet

Hovedkonklusjoner fra kartlegging om miljoslasharbeid i bedriftene

Oversikt over et utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen

_________________________________________________________________________________

Emisoft AS

2012

Bild

e A

tle

Tokv

am

2

Bakgrunn Maritimt Forum Bergensregionen oslashnsker aring konkretisere muligheter for medlemsbedriftene til aring vaeligre

informert om og forbedre sine miljoslashprestasjoner Maritimt Forum Bergensregionen inviterte saringledes

hoslashsten 2011 medlemsbedriftene til aring bidra til aring kartlegge miljoslasharbeidet internt i bedriftene Til sammen 24

av medlemsbedriftene gav tilbakemeldinger i denne kartleggingen

Emisoft er invitert til aring bistaring med aring gjoslashre resultatene fra miljoslashkartleggingen tilgjengelig og samtidig bidra til

aring gi en oversikt over et utvalg miljoslashprosjekter som det arbeides med i naeligringen Denne rapporten gir

saringledes et bilde av disse to forholdene

Aktoslashrene som er presentert med sine prosjekter har gitt sine innspill til tekster og kontaktinformasjon

Bildene i rapporten er tatt av henholdsvis Maritimt Forum Bergensregionen og Stein Malkenes Figur i

rapporten er utarbeidet av Maritimt Forum Bergensregionen Fartoslashysillustrasjoner er hentet fra de

respektive utviklereeiere

Prosjekteier har vaeligrt Maritimt Forum Bergensregionen ved daglig leder Susanne Rislaring Andersen I

tillegg har administrasjonsansvarlig Line Andersen og praktikant Espen Nilsen hos Maritimt Forum

Bergensregionen bidratt i prosjektet

Prosjektleder hos Emisoft har vaeligrt seniorraringdgiver for klima og miljoslashsposlashrsmaringl Stein Malkenes

Vi takker for et spennende samarbeid og oslashnsker lykke til med videre miljoslasharbeid i maritim naeligring

FloroslashBergen 26 april 2011 Stein Malkenes -prosjektleder- Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver for klima og miljoslashsposlashrsmaringl Stein Malkenes Tlf 91 36 27 33 E-post steinmalkenesemisoftcom Hjemmeside wwwemisoftcom

3

INNHOLD

INNHOLD 3

1 INNLEDNING 5

2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING 6

3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY 8

31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling 8

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting 10

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING 11

41 Maritimt Forum Bergensregionen 11

42 Norges Rederiforbund 12

43 Rederienes Landsforening 13

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet 13

45 Norsk Industri - verftsindustrien 14

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS15

51 Fra ord til handling 16

52 Odfjell SE 17

53 Norlines 17

54 Fjellstrand AS 18

55 Grieg Green 18

6 MILJOslashINITIATIVER 19

61 Myndighetsbaserte initiativer 19

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen 23

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon 24

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER 25

71 Maritime Clean Tech West 25

72 WG 5 26

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT 27

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen 27

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER 28

91 ZERO 28

92 Bellona 28

93 Verdens Villmarks fond - WWF 29

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER 31

4

101 Maritim 21 31

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet) 32

103 Transnova 33

104 Innovasjon Norge 34

105 Forskningsraringdet 34

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift 35

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet 35

108 Investinor 36

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 37

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET 38

VEDLEGG SPOslashRSMAringLSSKJEMA FOR MILJOslashKARTLEGGINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip39

Utsikt til Vestfjorden gjennom kooslashyet paring lugaren om bord i det nylig pensjonerte hurtigrutefartoslashyet MS Nordstjernen (1956) MS Nordstjernen er det siste av de tidligere hurtigruteskipene Det Bergenske Dampskibsselskap bygget for hurtigrutefarten paring 1950-tallet Foto Stein Malkenes

5

1 INNLEDNING

Det er et oslashkende miljoslashfokus i alle deler av samfunnet nasjonalt og internasjonalt ndash ogsaring innenfor maritim

naeligring Miljoslashkrav til naeligringen kommer fra ulike myndighetsorganer og de senere aringr har vi ogsaring sett en

oslashkning i miljoslashkrav fra markeder og kunder Dette medfoslashrer at maritime aktoslashrer i oslashkende grad etablerer

miljoslashmaringl og gjennomfoslashrer tiltak baringde for overholdelse av regelkrav men ogsaring strategisk for aring vaeligre i

forkant og etter hvert bruke sin miljoslashsatsing som konkurransefortrinn

Skip er i dag ansett som en av de mest miljoslashvennlige transportmaringtene paring grunn av frakt i store volum og

relativt faring inngrep og kostnader med vedlikehold i infrastruktur Aring overfoslashre mer av samfunnets

transportarbeid fra vei til sjoslash er derfor et framtidsrettet og miljoslashvennlig tiltak Regjeringen har bebudet en

gjennomgang av dette forholdet i sitt arbeid med Nasjonal Transportplan Aktoslashrer og organisasjoner i

naeligringen har blitt invitert inn for aring komme med konkrete forslag blant annet til en naeligrskipsfartsstrategi

En helhetlig tenking ndash som inkluderer satsing paring baringde sjoslashveien og miljoslash ndash er viktig aring faring innlemmet i

Nasjonal Transportplan og med strategien for naeligrskipsfart Dette er et viktig arbeid for hele verdikjeden

innenfor maritim naeligring og Maritimt Forum vil dette arbeidet tett opp framover

Oslashkningen i global sjoslashtransport er likevel en betydelig kilde til utslipp Baringde til luft og sjoslash Framtidsrettede

handlingsplaner rundt miljoslashvennlig skipstransport og gjennomfoslashring av tiltak innenfor disse er derfor

viktige arbeidsomraringder Fremtidens vinnere i den internasjonale konkurransen vil vaeligre miljoslasheffektive og

ha hoslashy kvalitet paring sikkerhetsarbeidet Norge er en verdensledende sjoslashfartsnasjon og maring ta et

miljoslashansvar saring vel som et klimaansvar

Norge har satt seg som maringl aring begrense alle former for miljoslashskadelige utslipp i tillegg til

klimagassreduksjoner og i maritim sektor er mulighetene mange for gjennomfoslashring av miljoslashtiltak Mye

gjoslashres allerede men det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt over hva som faktisk blir gjort Maritimt Forum

Bergensregionen oslashnsker med denne rapporten aring bidra til aring synliggjoslashre noen av de maritime

miljoslashprosjekter som er satt i gang Vi vil inspirere til tiltak og vise muligheter gjennom blant annet ulike

incentivordninger

Vi vil gjerne benytte anledningen til aring takke Stiftelsen Miljoslashansvar Bergen Boslashrsfond og Sparebanken Vest

for bidrag til aring finansiere denne rapporten Vi haringper arbeidet kan vaeligre et lite steg paring den lange miljoslashveien

videre

Bergen 15 mai 2012 Susanne Rislaring Andersen Daglig leder Maritimt Forum Bergensregionen

6

2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING

Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet

Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens

medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i

bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten

2011

De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra

rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som

baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten

Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment

N = 24 med totalt 8373 ansatte

Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos

baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus

blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt

miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]

Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

46

13

17

21 4

Rederi

Verft

Utstyr

Tjeneste

Annet

0

10

20

30

40

50

60

Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter

Andreavdelinger

internt

Ikke relevant

Teknologiutvikling

MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk

Kostnadseffektivisering

Innkjoslashpsavtaler

Omdoslashmmeendring

Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon

7

Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at

Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring

svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring

fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene

svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende

samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med

klimautfordringene

Finansiering av miljoslashutvikling

Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og

mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av

bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort

potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler

Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt

Noksaring mange ndash men er det nok

En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene

holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning

Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling

En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt

avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak

Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant

aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling

Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]

Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig

knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av

ny teknologi og holdningsarbeid

Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]

Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at

myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre

klimasatsing

i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet

iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

iv Innfoslashre flere incentivordninger

8

3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY

Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale

grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske

velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette

tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde

har sine historiske baringttyper

Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte

baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre

sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie

ndash slik vikingskipene en gang var

Det blir fortsatt bygget

tradisjonelle robaringter paring

Vestlandet Her er et

staselig nybygg (april

2011)

- en Strandebarmsfaeligring

med furuskrog paring eikekjoslashl

og stevner - klar for

sjoslashsetting Faeligringen er

bygget i et lite verksted

omtrent 100 meter fra

utrustningskaien til

Fjellstrand AS

Foto Stein Malkenes

31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling

For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter

fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen

Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og

utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som

har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med

klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst

9

Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og

at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis

engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection

Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en

global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre

maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn

Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid

Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke

bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt

stort fokus

Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt lite ellerikke

beskrivende

Noksaring litebeskrivende Noksaring

passendeparingstand

Svaeligrtbeskrivende

paringstand

Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert

Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer

Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid

Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst

Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak

Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt liteeller ikke i

det hele tatt

Noksaring liteNoksaring mye

Svaeligrt myeIkke

relevant

Energi og ENOslashK-tiltak

Avfall og gjenvinning

Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen

Innkjoslashp og avtaler

Miljoslashsertifisering

Kunnskap

Holdninger internt i bedriften

Klimatilpasning

Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering

10

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting

Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og

miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et

skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de

gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive

fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip

En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I

oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase

naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre

Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda

sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere

Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring

Figur Maritimt Forum Bergensregionen

Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes

stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften

MILJOslash

Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft

Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet

- Samarbeid med miljoslashkompetanse

Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres

Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem

Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer

11

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING

De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring

utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for

klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden

41 Maritimt Forum Bergensregionen

Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og

styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest

komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen

maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal

klasse

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er

saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare

varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters

klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp

Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring

For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke

saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser

rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter

for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer

0102030405060

70

Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt

Noksaring liteenig

Noksaring enigSvaeligrt enig

Ser ikkerelevansen

Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan

Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk

Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet

Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 2: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

2

Bakgrunn Maritimt Forum Bergensregionen oslashnsker aring konkretisere muligheter for medlemsbedriftene til aring vaeligre

informert om og forbedre sine miljoslashprestasjoner Maritimt Forum Bergensregionen inviterte saringledes

hoslashsten 2011 medlemsbedriftene til aring bidra til aring kartlegge miljoslasharbeidet internt i bedriftene Til sammen 24

av medlemsbedriftene gav tilbakemeldinger i denne kartleggingen

Emisoft er invitert til aring bistaring med aring gjoslashre resultatene fra miljoslashkartleggingen tilgjengelig og samtidig bidra til

aring gi en oversikt over et utvalg miljoslashprosjekter som det arbeides med i naeligringen Denne rapporten gir

saringledes et bilde av disse to forholdene

Aktoslashrene som er presentert med sine prosjekter har gitt sine innspill til tekster og kontaktinformasjon

Bildene i rapporten er tatt av henholdsvis Maritimt Forum Bergensregionen og Stein Malkenes Figur i

rapporten er utarbeidet av Maritimt Forum Bergensregionen Fartoslashysillustrasjoner er hentet fra de

respektive utviklereeiere

Prosjekteier har vaeligrt Maritimt Forum Bergensregionen ved daglig leder Susanne Rislaring Andersen I

tillegg har administrasjonsansvarlig Line Andersen og praktikant Espen Nilsen hos Maritimt Forum

Bergensregionen bidratt i prosjektet

Prosjektleder hos Emisoft har vaeligrt seniorraringdgiver for klima og miljoslashsposlashrsmaringl Stein Malkenes

Vi takker for et spennende samarbeid og oslashnsker lykke til med videre miljoslasharbeid i maritim naeligring

FloroslashBergen 26 april 2011 Stein Malkenes -prosjektleder- Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver for klima og miljoslashsposlashrsmaringl Stein Malkenes Tlf 91 36 27 33 E-post steinmalkenesemisoftcom Hjemmeside wwwemisoftcom

3

INNHOLD

INNHOLD 3

1 INNLEDNING 5

2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING 6

3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY 8

31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling 8

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting 10

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING 11

41 Maritimt Forum Bergensregionen 11

42 Norges Rederiforbund 12

43 Rederienes Landsforening 13

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet 13

45 Norsk Industri - verftsindustrien 14

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS15

51 Fra ord til handling 16

52 Odfjell SE 17

53 Norlines 17

54 Fjellstrand AS 18

55 Grieg Green 18

6 MILJOslashINITIATIVER 19

61 Myndighetsbaserte initiativer 19

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen 23

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon 24

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER 25

71 Maritime Clean Tech West 25

72 WG 5 26

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT 27

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen 27

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER 28

91 ZERO 28

92 Bellona 28

93 Verdens Villmarks fond - WWF 29

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER 31

4

101 Maritim 21 31

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet) 32

103 Transnova 33

104 Innovasjon Norge 34

105 Forskningsraringdet 34

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift 35

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet 35

108 Investinor 36

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 37

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET 38

VEDLEGG SPOslashRSMAringLSSKJEMA FOR MILJOslashKARTLEGGINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip39

Utsikt til Vestfjorden gjennom kooslashyet paring lugaren om bord i det nylig pensjonerte hurtigrutefartoslashyet MS Nordstjernen (1956) MS Nordstjernen er det siste av de tidligere hurtigruteskipene Det Bergenske Dampskibsselskap bygget for hurtigrutefarten paring 1950-tallet Foto Stein Malkenes

5

1 INNLEDNING

Det er et oslashkende miljoslashfokus i alle deler av samfunnet nasjonalt og internasjonalt ndash ogsaring innenfor maritim

naeligring Miljoslashkrav til naeligringen kommer fra ulike myndighetsorganer og de senere aringr har vi ogsaring sett en

oslashkning i miljoslashkrav fra markeder og kunder Dette medfoslashrer at maritime aktoslashrer i oslashkende grad etablerer

miljoslashmaringl og gjennomfoslashrer tiltak baringde for overholdelse av regelkrav men ogsaring strategisk for aring vaeligre i

forkant og etter hvert bruke sin miljoslashsatsing som konkurransefortrinn

Skip er i dag ansett som en av de mest miljoslashvennlige transportmaringtene paring grunn av frakt i store volum og

relativt faring inngrep og kostnader med vedlikehold i infrastruktur Aring overfoslashre mer av samfunnets

transportarbeid fra vei til sjoslash er derfor et framtidsrettet og miljoslashvennlig tiltak Regjeringen har bebudet en

gjennomgang av dette forholdet i sitt arbeid med Nasjonal Transportplan Aktoslashrer og organisasjoner i

naeligringen har blitt invitert inn for aring komme med konkrete forslag blant annet til en naeligrskipsfartsstrategi

En helhetlig tenking ndash som inkluderer satsing paring baringde sjoslashveien og miljoslash ndash er viktig aring faring innlemmet i

Nasjonal Transportplan og med strategien for naeligrskipsfart Dette er et viktig arbeid for hele verdikjeden

innenfor maritim naeligring og Maritimt Forum vil dette arbeidet tett opp framover

Oslashkningen i global sjoslashtransport er likevel en betydelig kilde til utslipp Baringde til luft og sjoslash Framtidsrettede

handlingsplaner rundt miljoslashvennlig skipstransport og gjennomfoslashring av tiltak innenfor disse er derfor

viktige arbeidsomraringder Fremtidens vinnere i den internasjonale konkurransen vil vaeligre miljoslasheffektive og

ha hoslashy kvalitet paring sikkerhetsarbeidet Norge er en verdensledende sjoslashfartsnasjon og maring ta et

miljoslashansvar saring vel som et klimaansvar

Norge har satt seg som maringl aring begrense alle former for miljoslashskadelige utslipp i tillegg til

klimagassreduksjoner og i maritim sektor er mulighetene mange for gjennomfoslashring av miljoslashtiltak Mye

gjoslashres allerede men det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt over hva som faktisk blir gjort Maritimt Forum

Bergensregionen oslashnsker med denne rapporten aring bidra til aring synliggjoslashre noen av de maritime

miljoslashprosjekter som er satt i gang Vi vil inspirere til tiltak og vise muligheter gjennom blant annet ulike

incentivordninger

Vi vil gjerne benytte anledningen til aring takke Stiftelsen Miljoslashansvar Bergen Boslashrsfond og Sparebanken Vest

for bidrag til aring finansiere denne rapporten Vi haringper arbeidet kan vaeligre et lite steg paring den lange miljoslashveien

videre

Bergen 15 mai 2012 Susanne Rislaring Andersen Daglig leder Maritimt Forum Bergensregionen

6

2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING

Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet

Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens

medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i

bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten

2011

De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra

rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som

baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten

Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment

N = 24 med totalt 8373 ansatte

Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos

baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus

blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt

miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]

Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

46

13

17

21 4

Rederi

Verft

Utstyr

Tjeneste

Annet

0

10

20

30

40

50

60

Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter

Andreavdelinger

internt

Ikke relevant

Teknologiutvikling

MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk

Kostnadseffektivisering

Innkjoslashpsavtaler

Omdoslashmmeendring

Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon

7

Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at

Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring

svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring

fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene

svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende

samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med

klimautfordringene

Finansiering av miljoslashutvikling

Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og

mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av

bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort

potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler

Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt

Noksaring mange ndash men er det nok

En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene

holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning

Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling

En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt

avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak

Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant

aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling

Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]

Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig

knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av

ny teknologi og holdningsarbeid

Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]

Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at

myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre

klimasatsing

i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet

iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

iv Innfoslashre flere incentivordninger

8

3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY

Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale

grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske

velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette

tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde

har sine historiske baringttyper

Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte

baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre

sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie

ndash slik vikingskipene en gang var

Det blir fortsatt bygget

tradisjonelle robaringter paring

Vestlandet Her er et

staselig nybygg (april

2011)

- en Strandebarmsfaeligring

med furuskrog paring eikekjoslashl

og stevner - klar for

sjoslashsetting Faeligringen er

bygget i et lite verksted

omtrent 100 meter fra

utrustningskaien til

Fjellstrand AS

Foto Stein Malkenes

31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling

For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter

fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen

Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og

utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som

har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med

klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst

9

Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og

at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis

engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection

Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en

global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre

maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn

Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid

Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke

bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt

stort fokus

Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt lite ellerikke

beskrivende

Noksaring litebeskrivende Noksaring

passendeparingstand

Svaeligrtbeskrivende

paringstand

Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert

Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer

Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid

Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst

Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak

Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt liteeller ikke i

det hele tatt

Noksaring liteNoksaring mye

Svaeligrt myeIkke

relevant

Energi og ENOslashK-tiltak

Avfall og gjenvinning

Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen

Innkjoslashp og avtaler

Miljoslashsertifisering

Kunnskap

Holdninger internt i bedriften

Klimatilpasning

Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering

10

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting

Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og

miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et

skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de

gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive

fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip

En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I

oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase

naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre

Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda

sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere

Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring

Figur Maritimt Forum Bergensregionen

Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes

stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften

MILJOslash

Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft

Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet

- Samarbeid med miljoslashkompetanse

Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres

Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem

Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer

11

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING

De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring

utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for

klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden

41 Maritimt Forum Bergensregionen

Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og

styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest

komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen

maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal

klasse

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er

saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare

varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters

klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp

Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring

For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke

saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser

rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter

for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer

0102030405060

70

Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt

Noksaring liteenig

Noksaring enigSvaeligrt enig

Ser ikkerelevansen

Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan

Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk

Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet

Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 3: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

3

INNHOLD

INNHOLD 3

1 INNLEDNING 5

2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING 6

3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY 8

31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling 8

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting 10

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING 11

41 Maritimt Forum Bergensregionen 11

42 Norges Rederiforbund 12

43 Rederienes Landsforening 13

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet 13

45 Norsk Industri - verftsindustrien 14

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS15

51 Fra ord til handling 16

52 Odfjell SE 17

53 Norlines 17

54 Fjellstrand AS 18

55 Grieg Green 18

6 MILJOslashINITIATIVER 19

61 Myndighetsbaserte initiativer 19

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen 23

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon 24

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER 25

71 Maritime Clean Tech West 25

72 WG 5 26

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT 27

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen 27

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER 28

91 ZERO 28

92 Bellona 28

93 Verdens Villmarks fond - WWF 29

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER 31

4

101 Maritim 21 31

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet) 32

103 Transnova 33

104 Innovasjon Norge 34

105 Forskningsraringdet 34

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift 35

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet 35

108 Investinor 36

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 37

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET 38

VEDLEGG SPOslashRSMAringLSSKJEMA FOR MILJOslashKARTLEGGINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip39

Utsikt til Vestfjorden gjennom kooslashyet paring lugaren om bord i det nylig pensjonerte hurtigrutefartoslashyet MS Nordstjernen (1956) MS Nordstjernen er det siste av de tidligere hurtigruteskipene Det Bergenske Dampskibsselskap bygget for hurtigrutefarten paring 1950-tallet Foto Stein Malkenes

5

1 INNLEDNING

Det er et oslashkende miljoslashfokus i alle deler av samfunnet nasjonalt og internasjonalt ndash ogsaring innenfor maritim

naeligring Miljoslashkrav til naeligringen kommer fra ulike myndighetsorganer og de senere aringr har vi ogsaring sett en

oslashkning i miljoslashkrav fra markeder og kunder Dette medfoslashrer at maritime aktoslashrer i oslashkende grad etablerer

miljoslashmaringl og gjennomfoslashrer tiltak baringde for overholdelse av regelkrav men ogsaring strategisk for aring vaeligre i

forkant og etter hvert bruke sin miljoslashsatsing som konkurransefortrinn

Skip er i dag ansett som en av de mest miljoslashvennlige transportmaringtene paring grunn av frakt i store volum og

relativt faring inngrep og kostnader med vedlikehold i infrastruktur Aring overfoslashre mer av samfunnets

transportarbeid fra vei til sjoslash er derfor et framtidsrettet og miljoslashvennlig tiltak Regjeringen har bebudet en

gjennomgang av dette forholdet i sitt arbeid med Nasjonal Transportplan Aktoslashrer og organisasjoner i

naeligringen har blitt invitert inn for aring komme med konkrete forslag blant annet til en naeligrskipsfartsstrategi

En helhetlig tenking ndash som inkluderer satsing paring baringde sjoslashveien og miljoslash ndash er viktig aring faring innlemmet i

Nasjonal Transportplan og med strategien for naeligrskipsfart Dette er et viktig arbeid for hele verdikjeden

innenfor maritim naeligring og Maritimt Forum vil dette arbeidet tett opp framover

Oslashkningen i global sjoslashtransport er likevel en betydelig kilde til utslipp Baringde til luft og sjoslash Framtidsrettede

handlingsplaner rundt miljoslashvennlig skipstransport og gjennomfoslashring av tiltak innenfor disse er derfor

viktige arbeidsomraringder Fremtidens vinnere i den internasjonale konkurransen vil vaeligre miljoslasheffektive og

ha hoslashy kvalitet paring sikkerhetsarbeidet Norge er en verdensledende sjoslashfartsnasjon og maring ta et

miljoslashansvar saring vel som et klimaansvar

Norge har satt seg som maringl aring begrense alle former for miljoslashskadelige utslipp i tillegg til

klimagassreduksjoner og i maritim sektor er mulighetene mange for gjennomfoslashring av miljoslashtiltak Mye

gjoslashres allerede men det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt over hva som faktisk blir gjort Maritimt Forum

Bergensregionen oslashnsker med denne rapporten aring bidra til aring synliggjoslashre noen av de maritime

miljoslashprosjekter som er satt i gang Vi vil inspirere til tiltak og vise muligheter gjennom blant annet ulike

incentivordninger

Vi vil gjerne benytte anledningen til aring takke Stiftelsen Miljoslashansvar Bergen Boslashrsfond og Sparebanken Vest

for bidrag til aring finansiere denne rapporten Vi haringper arbeidet kan vaeligre et lite steg paring den lange miljoslashveien

videre

Bergen 15 mai 2012 Susanne Rislaring Andersen Daglig leder Maritimt Forum Bergensregionen

6

2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING

Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet

Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens

medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i

bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten

2011

De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra

rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som

baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten

Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment

N = 24 med totalt 8373 ansatte

Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos

baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus

blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt

miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]

Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

46

13

17

21 4

Rederi

Verft

Utstyr

Tjeneste

Annet

0

10

20

30

40

50

60

Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter

Andreavdelinger

internt

Ikke relevant

Teknologiutvikling

MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk

Kostnadseffektivisering

Innkjoslashpsavtaler

Omdoslashmmeendring

Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon

7

Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at

Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring

svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring

fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene

svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende

samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med

klimautfordringene

Finansiering av miljoslashutvikling

Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og

mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av

bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort

potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler

Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt

Noksaring mange ndash men er det nok

En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene

holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning

Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling

En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt

avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak

Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant

aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling

Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]

Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig

knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av

ny teknologi og holdningsarbeid

Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]

Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at

myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre

klimasatsing

i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet

iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

iv Innfoslashre flere incentivordninger

8

3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY

Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale

grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske

velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette

tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde

har sine historiske baringttyper

Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte

baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre

sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie

ndash slik vikingskipene en gang var

Det blir fortsatt bygget

tradisjonelle robaringter paring

Vestlandet Her er et

staselig nybygg (april

2011)

- en Strandebarmsfaeligring

med furuskrog paring eikekjoslashl

og stevner - klar for

sjoslashsetting Faeligringen er

bygget i et lite verksted

omtrent 100 meter fra

utrustningskaien til

Fjellstrand AS

Foto Stein Malkenes

31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling

For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter

fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen

Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og

utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som

har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med

klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst

9

Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og

at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis

engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection

Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en

global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre

maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn

Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid

Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke

bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt

stort fokus

Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt lite ellerikke

beskrivende

Noksaring litebeskrivende Noksaring

passendeparingstand

Svaeligrtbeskrivende

paringstand

Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert

Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer

Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid

Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst

Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak

Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt liteeller ikke i

det hele tatt

Noksaring liteNoksaring mye

Svaeligrt myeIkke

relevant

Energi og ENOslashK-tiltak

Avfall og gjenvinning

Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen

Innkjoslashp og avtaler

Miljoslashsertifisering

Kunnskap

Holdninger internt i bedriften

Klimatilpasning

Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering

10

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting

Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og

miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et

skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de

gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive

fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip

En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I

oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase

naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre

Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda

sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere

Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring

Figur Maritimt Forum Bergensregionen

Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes

stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften

MILJOslash

Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft

Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet

- Samarbeid med miljoslashkompetanse

Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres

Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem

Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer

11

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING

De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring

utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for

klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden

41 Maritimt Forum Bergensregionen

Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og

styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest

komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen

maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal

klasse

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er

saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare

varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters

klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp

Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring

For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke

saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser

rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter

for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer

0102030405060

70

Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt

Noksaring liteenig

Noksaring enigSvaeligrt enig

Ser ikkerelevansen

Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan

Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk

Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet

Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 4: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

4

101 Maritim 21 31

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet) 32

103 Transnova 33

104 Innovasjon Norge 34

105 Forskningsraringdet 34

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift 35

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet 35

108 Investinor 36

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 37

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET 38

VEDLEGG SPOslashRSMAringLSSKJEMA FOR MILJOslashKARTLEGGINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip39

Utsikt til Vestfjorden gjennom kooslashyet paring lugaren om bord i det nylig pensjonerte hurtigrutefartoslashyet MS Nordstjernen (1956) MS Nordstjernen er det siste av de tidligere hurtigruteskipene Det Bergenske Dampskibsselskap bygget for hurtigrutefarten paring 1950-tallet Foto Stein Malkenes

5

1 INNLEDNING

Det er et oslashkende miljoslashfokus i alle deler av samfunnet nasjonalt og internasjonalt ndash ogsaring innenfor maritim

naeligring Miljoslashkrav til naeligringen kommer fra ulike myndighetsorganer og de senere aringr har vi ogsaring sett en

oslashkning i miljoslashkrav fra markeder og kunder Dette medfoslashrer at maritime aktoslashrer i oslashkende grad etablerer

miljoslashmaringl og gjennomfoslashrer tiltak baringde for overholdelse av regelkrav men ogsaring strategisk for aring vaeligre i

forkant og etter hvert bruke sin miljoslashsatsing som konkurransefortrinn

Skip er i dag ansett som en av de mest miljoslashvennlige transportmaringtene paring grunn av frakt i store volum og

relativt faring inngrep og kostnader med vedlikehold i infrastruktur Aring overfoslashre mer av samfunnets

transportarbeid fra vei til sjoslash er derfor et framtidsrettet og miljoslashvennlig tiltak Regjeringen har bebudet en

gjennomgang av dette forholdet i sitt arbeid med Nasjonal Transportplan Aktoslashrer og organisasjoner i

naeligringen har blitt invitert inn for aring komme med konkrete forslag blant annet til en naeligrskipsfartsstrategi

En helhetlig tenking ndash som inkluderer satsing paring baringde sjoslashveien og miljoslash ndash er viktig aring faring innlemmet i

Nasjonal Transportplan og med strategien for naeligrskipsfart Dette er et viktig arbeid for hele verdikjeden

innenfor maritim naeligring og Maritimt Forum vil dette arbeidet tett opp framover

Oslashkningen i global sjoslashtransport er likevel en betydelig kilde til utslipp Baringde til luft og sjoslash Framtidsrettede

handlingsplaner rundt miljoslashvennlig skipstransport og gjennomfoslashring av tiltak innenfor disse er derfor

viktige arbeidsomraringder Fremtidens vinnere i den internasjonale konkurransen vil vaeligre miljoslasheffektive og

ha hoslashy kvalitet paring sikkerhetsarbeidet Norge er en verdensledende sjoslashfartsnasjon og maring ta et

miljoslashansvar saring vel som et klimaansvar

Norge har satt seg som maringl aring begrense alle former for miljoslashskadelige utslipp i tillegg til

klimagassreduksjoner og i maritim sektor er mulighetene mange for gjennomfoslashring av miljoslashtiltak Mye

gjoslashres allerede men det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt over hva som faktisk blir gjort Maritimt Forum

Bergensregionen oslashnsker med denne rapporten aring bidra til aring synliggjoslashre noen av de maritime

miljoslashprosjekter som er satt i gang Vi vil inspirere til tiltak og vise muligheter gjennom blant annet ulike

incentivordninger

Vi vil gjerne benytte anledningen til aring takke Stiftelsen Miljoslashansvar Bergen Boslashrsfond og Sparebanken Vest

for bidrag til aring finansiere denne rapporten Vi haringper arbeidet kan vaeligre et lite steg paring den lange miljoslashveien

videre

Bergen 15 mai 2012 Susanne Rislaring Andersen Daglig leder Maritimt Forum Bergensregionen

6

2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING

Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet

Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens

medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i

bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten

2011

De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra

rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som

baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten

Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment

N = 24 med totalt 8373 ansatte

Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos

baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus

blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt

miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]

Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

46

13

17

21 4

Rederi

Verft

Utstyr

Tjeneste

Annet

0

10

20

30

40

50

60

Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter

Andreavdelinger

internt

Ikke relevant

Teknologiutvikling

MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk

Kostnadseffektivisering

Innkjoslashpsavtaler

Omdoslashmmeendring

Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon

7

Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at

Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring

svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring

fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene

svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende

samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med

klimautfordringene

Finansiering av miljoslashutvikling

Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og

mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av

bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort

potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler

Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt

Noksaring mange ndash men er det nok

En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene

holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning

Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling

En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt

avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak

Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant

aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling

Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]

Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig

knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av

ny teknologi og holdningsarbeid

Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]

Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at

myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre

klimasatsing

i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet

iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

iv Innfoslashre flere incentivordninger

8

3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY

Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale

grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske

velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette

tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde

har sine historiske baringttyper

Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte

baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre

sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie

ndash slik vikingskipene en gang var

Det blir fortsatt bygget

tradisjonelle robaringter paring

Vestlandet Her er et

staselig nybygg (april

2011)

- en Strandebarmsfaeligring

med furuskrog paring eikekjoslashl

og stevner - klar for

sjoslashsetting Faeligringen er

bygget i et lite verksted

omtrent 100 meter fra

utrustningskaien til

Fjellstrand AS

Foto Stein Malkenes

31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling

For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter

fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen

Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og

utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som

har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med

klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst

9

Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og

at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis

engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection

Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en

global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre

maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn

Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid

Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke

bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt

stort fokus

Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt lite ellerikke

beskrivende

Noksaring litebeskrivende Noksaring

passendeparingstand

Svaeligrtbeskrivende

paringstand

Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert

Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer

Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid

Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst

Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak

Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt liteeller ikke i

det hele tatt

Noksaring liteNoksaring mye

Svaeligrt myeIkke

relevant

Energi og ENOslashK-tiltak

Avfall og gjenvinning

Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen

Innkjoslashp og avtaler

Miljoslashsertifisering

Kunnskap

Holdninger internt i bedriften

Klimatilpasning

Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering

10

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting

Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og

miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et

skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de

gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive

fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip

En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I

oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase

naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre

Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda

sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere

Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring

Figur Maritimt Forum Bergensregionen

Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes

stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften

MILJOslash

Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft

Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet

- Samarbeid med miljoslashkompetanse

Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres

Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem

Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer

11

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING

De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring

utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for

klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden

41 Maritimt Forum Bergensregionen

Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og

styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest

komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen

maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal

klasse

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er

saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare

varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters

klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp

Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring

For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke

saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser

rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter

for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer

0102030405060

70

Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt

Noksaring liteenig

Noksaring enigSvaeligrt enig

Ser ikkerelevansen

Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan

Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk

Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet

Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 5: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

5

1 INNLEDNING

Det er et oslashkende miljoslashfokus i alle deler av samfunnet nasjonalt og internasjonalt ndash ogsaring innenfor maritim

naeligring Miljoslashkrav til naeligringen kommer fra ulike myndighetsorganer og de senere aringr har vi ogsaring sett en

oslashkning i miljoslashkrav fra markeder og kunder Dette medfoslashrer at maritime aktoslashrer i oslashkende grad etablerer

miljoslashmaringl og gjennomfoslashrer tiltak baringde for overholdelse av regelkrav men ogsaring strategisk for aring vaeligre i

forkant og etter hvert bruke sin miljoslashsatsing som konkurransefortrinn

Skip er i dag ansett som en av de mest miljoslashvennlige transportmaringtene paring grunn av frakt i store volum og

relativt faring inngrep og kostnader med vedlikehold i infrastruktur Aring overfoslashre mer av samfunnets

transportarbeid fra vei til sjoslash er derfor et framtidsrettet og miljoslashvennlig tiltak Regjeringen har bebudet en

gjennomgang av dette forholdet i sitt arbeid med Nasjonal Transportplan Aktoslashrer og organisasjoner i

naeligringen har blitt invitert inn for aring komme med konkrete forslag blant annet til en naeligrskipsfartsstrategi

En helhetlig tenking ndash som inkluderer satsing paring baringde sjoslashveien og miljoslash ndash er viktig aring faring innlemmet i

Nasjonal Transportplan og med strategien for naeligrskipsfart Dette er et viktig arbeid for hele verdikjeden

innenfor maritim naeligring og Maritimt Forum vil dette arbeidet tett opp framover

Oslashkningen i global sjoslashtransport er likevel en betydelig kilde til utslipp Baringde til luft og sjoslash Framtidsrettede

handlingsplaner rundt miljoslashvennlig skipstransport og gjennomfoslashring av tiltak innenfor disse er derfor

viktige arbeidsomraringder Fremtidens vinnere i den internasjonale konkurransen vil vaeligre miljoslasheffektive og

ha hoslashy kvalitet paring sikkerhetsarbeidet Norge er en verdensledende sjoslashfartsnasjon og maring ta et

miljoslashansvar saring vel som et klimaansvar

Norge har satt seg som maringl aring begrense alle former for miljoslashskadelige utslipp i tillegg til

klimagassreduksjoner og i maritim sektor er mulighetene mange for gjennomfoslashring av miljoslashtiltak Mye

gjoslashres allerede men det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt over hva som faktisk blir gjort Maritimt Forum

Bergensregionen oslashnsker med denne rapporten aring bidra til aring synliggjoslashre noen av de maritime

miljoslashprosjekter som er satt i gang Vi vil inspirere til tiltak og vise muligheter gjennom blant annet ulike

incentivordninger

Vi vil gjerne benytte anledningen til aring takke Stiftelsen Miljoslashansvar Bergen Boslashrsfond og Sparebanken Vest

for bidrag til aring finansiere denne rapporten Vi haringper arbeidet kan vaeligre et lite steg paring den lange miljoslashveien

videre

Bergen 15 mai 2012 Susanne Rislaring Andersen Daglig leder Maritimt Forum Bergensregionen

6

2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING

Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet

Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens

medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i

bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten

2011

De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra

rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som

baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten

Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment

N = 24 med totalt 8373 ansatte

Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos

baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus

blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt

miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]

Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

46

13

17

21 4

Rederi

Verft

Utstyr

Tjeneste

Annet

0

10

20

30

40

50

60

Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter

Andreavdelinger

internt

Ikke relevant

Teknologiutvikling

MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk

Kostnadseffektivisering

Innkjoslashpsavtaler

Omdoslashmmeendring

Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon

7

Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at

Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring

svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring

fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene

svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende

samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med

klimautfordringene

Finansiering av miljoslashutvikling

Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og

mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av

bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort

potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler

Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt

Noksaring mange ndash men er det nok

En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene

holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning

Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling

En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt

avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak

Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant

aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling

Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]

Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig

knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av

ny teknologi og holdningsarbeid

Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]

Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at

myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre

klimasatsing

i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet

iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

iv Innfoslashre flere incentivordninger

8

3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY

Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale

grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske

velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette

tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde

har sine historiske baringttyper

Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte

baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre

sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie

ndash slik vikingskipene en gang var

Det blir fortsatt bygget

tradisjonelle robaringter paring

Vestlandet Her er et

staselig nybygg (april

2011)

- en Strandebarmsfaeligring

med furuskrog paring eikekjoslashl

og stevner - klar for

sjoslashsetting Faeligringen er

bygget i et lite verksted

omtrent 100 meter fra

utrustningskaien til

Fjellstrand AS

Foto Stein Malkenes

31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling

For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter

fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen

Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og

utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som

har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med

klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst

9

Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og

at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis

engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection

Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en

global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre

maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn

Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid

Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke

bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt

stort fokus

Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt lite ellerikke

beskrivende

Noksaring litebeskrivende Noksaring

passendeparingstand

Svaeligrtbeskrivende

paringstand

Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert

Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer

Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid

Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst

Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak

Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt liteeller ikke i

det hele tatt

Noksaring liteNoksaring mye

Svaeligrt myeIkke

relevant

Energi og ENOslashK-tiltak

Avfall og gjenvinning

Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen

Innkjoslashp og avtaler

Miljoslashsertifisering

Kunnskap

Holdninger internt i bedriften

Klimatilpasning

Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering

10

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting

Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og

miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et

skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de

gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive

fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip

En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I

oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase

naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre

Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda

sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere

Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring

Figur Maritimt Forum Bergensregionen

Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes

stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften

MILJOslash

Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft

Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet

- Samarbeid med miljoslashkompetanse

Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres

Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem

Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer

11

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING

De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring

utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for

klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden

41 Maritimt Forum Bergensregionen

Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og

styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest

komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen

maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal

klasse

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er

saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare

varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters

klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp

Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring

For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke

saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser

rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter

for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer

0102030405060

70

Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt

Noksaring liteenig

Noksaring enigSvaeligrt enig

Ser ikkerelevansen

Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan

Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk

Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet

Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 6: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

6

2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING

Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet

Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens

medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i

bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten

2011

De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra

rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som

baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten

Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment

N = 24 med totalt 8373 ansatte

Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos

baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus

blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt

miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]

Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

46

13

17

21 4

Rederi

Verft

Utstyr

Tjeneste

Annet

0

10

20

30

40

50

60

Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter

Andreavdelinger

internt

Ikke relevant

Teknologiutvikling

MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk

Kostnadseffektivisering

Innkjoslashpsavtaler

Omdoslashmmeendring

Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon

7

Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at

Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring

svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring

fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene

svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende

samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med

klimautfordringene

Finansiering av miljoslashutvikling

Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og

mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av

bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort

potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler

Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt

Noksaring mange ndash men er det nok

En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene

holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning

Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling

En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt

avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak

Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant

aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling

Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]

Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig

knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av

ny teknologi og holdningsarbeid

Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]

Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at

myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre

klimasatsing

i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet

iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

iv Innfoslashre flere incentivordninger

8

3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY

Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale

grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske

velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette

tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde

har sine historiske baringttyper

Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte

baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre

sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie

ndash slik vikingskipene en gang var

Det blir fortsatt bygget

tradisjonelle robaringter paring

Vestlandet Her er et

staselig nybygg (april

2011)

- en Strandebarmsfaeligring

med furuskrog paring eikekjoslashl

og stevner - klar for

sjoslashsetting Faeligringen er

bygget i et lite verksted

omtrent 100 meter fra

utrustningskaien til

Fjellstrand AS

Foto Stein Malkenes

31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling

For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter

fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen

Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og

utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som

har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med

klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst

9

Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og

at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis

engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection

Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en

global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre

maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn

Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid

Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke

bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt

stort fokus

Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt lite ellerikke

beskrivende

Noksaring litebeskrivende Noksaring

passendeparingstand

Svaeligrtbeskrivende

paringstand

Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert

Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer

Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid

Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst

Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak

Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt liteeller ikke i

det hele tatt

Noksaring liteNoksaring mye

Svaeligrt myeIkke

relevant

Energi og ENOslashK-tiltak

Avfall og gjenvinning

Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen

Innkjoslashp og avtaler

Miljoslashsertifisering

Kunnskap

Holdninger internt i bedriften

Klimatilpasning

Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering

10

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting

Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og

miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et

skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de

gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive

fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip

En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I

oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase

naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre

Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda

sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere

Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring

Figur Maritimt Forum Bergensregionen

Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes

stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften

MILJOslash

Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft

Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet

- Samarbeid med miljoslashkompetanse

Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres

Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem

Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer

11

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING

De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring

utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for

klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden

41 Maritimt Forum Bergensregionen

Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og

styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest

komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen

maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal

klasse

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er

saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare

varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters

klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp

Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring

For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke

saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser

rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter

for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer

0102030405060

70

Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt

Noksaring liteenig

Noksaring enigSvaeligrt enig

Ser ikkerelevansen

Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan

Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk

Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet

Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 7: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

7

Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at

Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring

svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring

fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene

svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende

samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med

klimautfordringene

Finansiering av miljoslashutvikling

Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og

mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av

bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort

potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler

Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt

Noksaring mange ndash men er det nok

En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene

holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning

Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling

En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt

avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak

Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant

aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling

Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]

Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange

klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig

knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av

ny teknologi og holdningsarbeid

Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]

Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at

myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre

klimasatsing

i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet

iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

iv Innfoslashre flere incentivordninger

8

3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY

Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale

grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske

velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette

tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde

har sine historiske baringttyper

Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte

baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre

sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie

ndash slik vikingskipene en gang var

Det blir fortsatt bygget

tradisjonelle robaringter paring

Vestlandet Her er et

staselig nybygg (april

2011)

- en Strandebarmsfaeligring

med furuskrog paring eikekjoslashl

og stevner - klar for

sjoslashsetting Faeligringen er

bygget i et lite verksted

omtrent 100 meter fra

utrustningskaien til

Fjellstrand AS

Foto Stein Malkenes

31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling

For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter

fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen

Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og

utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som

har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med

klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst

9

Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og

at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis

engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection

Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en

global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre

maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn

Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid

Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke

bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt

stort fokus

Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt lite ellerikke

beskrivende

Noksaring litebeskrivende Noksaring

passendeparingstand

Svaeligrtbeskrivende

paringstand

Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert

Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer

Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid

Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst

Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak

Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt liteeller ikke i

det hele tatt

Noksaring liteNoksaring mye

Svaeligrt myeIkke

relevant

Energi og ENOslashK-tiltak

Avfall og gjenvinning

Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen

Innkjoslashp og avtaler

Miljoslashsertifisering

Kunnskap

Holdninger internt i bedriften

Klimatilpasning

Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering

10

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting

Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og

miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et

skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de

gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive

fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip

En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I

oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase

naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre

Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda

sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere

Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring

Figur Maritimt Forum Bergensregionen

Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes

stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften

MILJOslash

Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft

Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet

- Samarbeid med miljoslashkompetanse

Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres

Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem

Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer

11

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING

De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring

utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for

klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden

41 Maritimt Forum Bergensregionen

Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og

styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest

komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen

maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal

klasse

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er

saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare

varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters

klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp

Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring

For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke

saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser

rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter

for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer

0102030405060

70

Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt

Noksaring liteenig

Noksaring enigSvaeligrt enig

Ser ikkerelevansen

Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan

Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk

Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet

Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 8: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

8

3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY

Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale

grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske

velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette

tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde

har sine historiske baringttyper

Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte

baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre

sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie

ndash slik vikingskipene en gang var

Det blir fortsatt bygget

tradisjonelle robaringter paring

Vestlandet Her er et

staselig nybygg (april

2011)

- en Strandebarmsfaeligring

med furuskrog paring eikekjoslashl

og stevner - klar for

sjoslashsetting Faeligringen er

bygget i et lite verksted

omtrent 100 meter fra

utrustningskaien til

Fjellstrand AS

Foto Stein Malkenes

31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling

For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter

fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen

Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og

utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som

har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med

klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst

9

Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og

at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis

engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection

Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en

global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre

maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn

Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid

Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke

bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt

stort fokus

Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt lite ellerikke

beskrivende

Noksaring litebeskrivende Noksaring

passendeparingstand

Svaeligrtbeskrivende

paringstand

Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert

Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer

Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid

Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst

Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak

Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt liteeller ikke i

det hele tatt

Noksaring liteNoksaring mye

Svaeligrt myeIkke

relevant

Energi og ENOslashK-tiltak

Avfall og gjenvinning

Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen

Innkjoslashp og avtaler

Miljoslashsertifisering

Kunnskap

Holdninger internt i bedriften

Klimatilpasning

Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering

10

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting

Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og

miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et

skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de

gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive

fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip

En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I

oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase

naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre

Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda

sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere

Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring

Figur Maritimt Forum Bergensregionen

Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes

stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften

MILJOslash

Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft

Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet

- Samarbeid med miljoslashkompetanse

Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres

Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem

Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer

11

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING

De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring

utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for

klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden

41 Maritimt Forum Bergensregionen

Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og

styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest

komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen

maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal

klasse

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er

saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare

varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters

klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp

Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring

For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke

saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser

rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter

for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer

0102030405060

70

Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt

Noksaring liteenig

Noksaring enigSvaeligrt enig

Ser ikkerelevansen

Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan

Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk

Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet

Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 9: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

9

Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og

at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis

engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection

Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en

global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre

maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn

Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid

Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke

bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt

stort fokus

Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt lite ellerikke

beskrivende

Noksaring litebeskrivende Noksaring

passendeparingstand

Svaeligrtbeskrivende

paringstand

Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert

Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer

Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid

Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst

Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak

Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt

0

10

20

30

40

50

60

Svaeligrt liteeller ikke i

det hele tatt

Noksaring liteNoksaring mye

Svaeligrt myeIkke

relevant

Energi og ENOslashK-tiltak

Avfall og gjenvinning

Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen

Innkjoslashp og avtaler

Miljoslashsertifisering

Kunnskap

Holdninger internt i bedriften

Klimatilpasning

Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering

10

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting

Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og

miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et

skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de

gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive

fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip

En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I

oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase

naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre

Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda

sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere

Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring

Figur Maritimt Forum Bergensregionen

Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes

stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften

MILJOslash

Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft

Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet

- Samarbeid med miljoslashkompetanse

Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres

Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem

Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer

11

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING

De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring

utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for

klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden

41 Maritimt Forum Bergensregionen

Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og

styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest

komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen

maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal

klasse

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er

saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare

varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters

klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp

Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring

For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke

saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser

rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter

for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer

0102030405060

70

Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt

Noksaring liteenig

Noksaring enigSvaeligrt enig

Ser ikkerelevansen

Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan

Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk

Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet

Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 10: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

10

32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting

Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og

miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et

skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de

gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive

fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip

En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I

oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase

naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre

Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda

sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere

Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring

Figur Maritimt Forum Bergensregionen

Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes

stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften

MILJOslash

Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft

Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet

- Samarbeid med miljoslashkompetanse

Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres

Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem

Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer

11

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING

De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring

utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for

klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden

41 Maritimt Forum Bergensregionen

Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og

styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest

komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen

maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal

klasse

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er

saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare

varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters

klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp

Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring

For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke

saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser

rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter

for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer

0102030405060

70

Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt

Noksaring liteenig

Noksaring enigSvaeligrt enig

Ser ikkerelevansen

Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan

Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk

Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet

Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 11: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

11

4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING

De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring

utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for

klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden

41 Maritimt Forum Bergensregionen

Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og

styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest

komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen

maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal

klasse

Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er

saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare

varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser

Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters

klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp

Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring

For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke

saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk

Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser

rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres

Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter

for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer

0102030405060

70

Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt

Noksaring liteenig

Noksaring enigSvaeligrt enig

Ser ikkerelevansen

Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan

Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk

Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet

Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport

Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 12: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

12

miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom

en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset

bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-

tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre

med passasjerer om bord

Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno

42 Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen

rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1

Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende

Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement

Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-

loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for

internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal

gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den

norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale

miljoslashstandarder2

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

1 wwwrederino

2 wwwrederino

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 13: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

13

43 Rederienes Landsforening

Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger

Redusere fossilt brennstoff med 10

Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen

tilsvarer utslippet fra 40 000 biler

Kjent som natur- og miljoslashbevisste

Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til

miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper

Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes

Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer

kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler

Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat

Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens

miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3

44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet

Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor

utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet

ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet

Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved

framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til

dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er

hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem

bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)

bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger

bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem

bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging

Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno

3 wwwrlfno

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 14: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

14

Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS

45 Norsk Industri - verftsindustrien

Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere

ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer

Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning

rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske

loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr

gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en

sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal

ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske

endringer (med kostnadsramme)4

STX Europe Floroslash er

et av medlems-

verftene i Maritimt

Forum Bergens-

regionen som har

svart paring miljoslash-

kartleggingen Verftet

omstiller seg til

vedlikehold og

service

Foto STX Europe

4 wwwnorskindustrino

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 15: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

15

5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS

Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger

og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring

gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier

er det mest avgjoslashrende for igangsettelse

Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter

I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende

tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring

en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker

betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke

tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i

maritim naeligring

Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter

Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash

baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Teknologiutvikling

Kunnskap

Holdninger

Kostnadseffektivisering

Omdoslashmme

Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger

12

21 67

0

Svaeligrt lite

Noksaring lite

Noksaring mye

Svaeligrt mye

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 16: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

16

51 Fra ord til handling

I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere

dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke

ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til

Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer

fartsreduksjon og logistikk

bruk av ny teknologi og skipsdesign

resirkulering av skip

og ikke minst holdninger

Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy

Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret

fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp

Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip

Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip

Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk

og dermed hoslashye utslipp Mange rederier

saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av

fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer

energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk

skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor

driftskostnad i driften av skip Redusert

bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring

kostnadene

0

10

20

30

40

50

60

Ikke i dethele tatt

Svaeligrt liteNoksaring lite

Noksaring myeSvaeligrt mye

Ikkerelevantfor varingrbedrift

Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting

Fartsreduksjon

Resirkulering av skip

Skipsdesign

Logistikk

Bruk av ny teknologi

Holdninger

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 17: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

17

52 Odfjell SE

Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for

foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell

SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere

og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av

det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og

optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid

av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende

VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak

Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom

53 Norlines

Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr

blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige

rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal

kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen

Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den

velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre

kandidater

Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011

Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 18: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

18

54 Fjellstrand AS

Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige

loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen

har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet

i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og

er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)

Illustrasjon Fjellstrand AS

Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno

55 Grieg Green

Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og

baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den

komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for

skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet

er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig

opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant

verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente

rapporter fra jevnlige inspeksjoner

Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 19: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

19

6 MILJOslashINITIATIVER

61 Myndighetsbaserte initiativer

611 Clean North Sea Shipping

North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av

Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig

opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan

for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige

kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge

aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre

mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre

oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og

Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno

Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno

612 Stratmos

Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert

transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle

fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre

tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte

transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt

stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet

Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en

sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med

Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private

og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-

prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og

Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye

prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke

investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet

var i perioden 01042008 ndash 30092011

Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 20: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

20

613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn

I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering

av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet

Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring

kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en

av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas

at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier

Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer

tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier

fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom

Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for

aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid

I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt

bull Valg av tekniske loslashsninger

bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)

bull Kostnader av installasjoner paring land

bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer

bull Utarbeide investeringsanalyse

bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt

bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet

bull Fremme ny sak til havnestyret

Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012

Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno

614 EPS-skip (Electric Power Support)

Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner

EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et

flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og

med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer

og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens

CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 21: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

21

ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady

Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager

elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i

en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt

Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt

samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med

Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som

kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland

fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et

forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland

Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring

eiersiden

Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)

615 Hordaland fylkeskommune

Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo

Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi

slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og

miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste

anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige

og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at

gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest

aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt

forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge

og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet

forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt

Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 22: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

22

616 Maritime Transport Cluster

Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal

vaeligre ferdigstilt desember 2012

MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som

en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil

dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil

ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er

tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov

og interesser

Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu

EUs utforming av ny

transportpolitikk vil ogsaring trolig

innbefatte en videre bruk av

nordomraringdene til maritime

aktiviteter Bildet fra Groslashnland

viser glattskurt fjell der isbreen

smelter og trekker seg tilbake

som foslashlge av global

oppvarming

Foto Stein Malkenes

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 23: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

23

62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen

621 Shift

Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret

slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i

transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle

loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det

vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort

potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet

Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-

CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships

Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom

622 The SynchroPort Project

Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom

drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen

Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring

bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser

i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store

forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen

som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere

unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash

Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 24: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

24

63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon

631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech

MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften

sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og

Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende

og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala

Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 25: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

25

7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER

I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som

bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for

samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten

Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter

Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med

andre aktoslashrer for et slikt formaringl

71 Maritime Clean Tech West

Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme

fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp

i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av

bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De

oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig

drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim

naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles

utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av

0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og

batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply

OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra

Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet

Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno

21

29 4

21

4 21

Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash

Samarbeid med andre bedrifter

Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt

Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter

Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter

Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 26: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

26

Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes

72 WG 5

Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem

rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av

Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg

Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i

tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt

for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon

prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip

Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno

Foto Stein Malkenes

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 27: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

27

8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT

81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen

Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og

energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av

ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer

Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant

annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer

som vart ferdigstilt i 2010

For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med

aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som

anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste

fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den

loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring

bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring

levering av miljoslashferjen

I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som

energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva

ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse

av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en

periode paring 10 aringr

Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno

Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal

Foto Stein Malkenes

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 28: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

28

9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER

91 ZERO

Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense

de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade

miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er

mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen

arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir

videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av

hverandre

ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og

har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av

ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som

gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring

jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen

Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono

Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes

92 Bellona

IMO-observatoslashrstatus

Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs

internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra

internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni

2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 29: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

29

nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en

felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og

begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde

oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse

NGO Shipbreaking Platform

Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av

skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket

opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende

kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for

aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen

virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem

bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt

anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India

Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor

det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant

annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i

Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning

ved hjelp av batteribank

Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano

Hjemmeside wwwbellonano

93 Verdens Villmarks fond - WWF

WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs

sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring

fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av

Norges Rederiforbund

Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende

strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge

Skipsfart i Arktis

Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er

allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt

sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF

gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i

arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt

naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 30: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

30

miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en

mer ansvarlig arktisk skipsfart

CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart

I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov

Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne

sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs

sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring

redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som

bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring

realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for

aring gjennomfoslashre frivillige tiltak

Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 31: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

31

10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER

Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt

hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak

(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt

Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske

faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge

Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike

incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange

muligheter for bedrifter aring finne et program som passer

Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling

101 Maritim 21

Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-

og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-

2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra

dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder

Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende

maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim

innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser

Bedriften har soslashkt og mottatt midler til

miljoslashrelaterte tiltak 46

Bedriften har soslashkt men ikke mottatt

midler til miljoslashrelaterte tiltak

4

Bedriften har ikke soslashkt 50

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 32: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

32

Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder

Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner

de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private

naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene

I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte

omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF

-program i oktober 2012 [Se punkt 105]

Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no

102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)

Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke

om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre

informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til

redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften

mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 33: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

33

Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr

Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte

samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir

grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten

Naeligringsorganisasjonene

De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-

utslipp med myndighetene er

Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens

Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart

NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets

Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening

Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox

103 Transnova

Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som

bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter

som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra

Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni

Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring

Ny teknologi

o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi

o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne

konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse

Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer

o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport

o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane

Begrensning av transportomfanget

o bedre utnyttelse av transportkapasitet

o loslashsninger som erstatter transportbehov

Kontaktinformasjon

Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 34: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

34

104 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og

tilgang til nettverk hjemme og ute

Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og

miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime

utviklingsprosjekter innen

Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse

Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift

Krevende maritime operasjoner

Maritim transport i Nordomraringdene

Avansert transport og forretningsutvikling

Omdoslashmme og profilering

Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten

Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer

Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun

Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno

105 Forskningsraringdet

Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere

selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har

Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner

(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og

miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen

Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno

Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som

leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av

Forskningsraringdet gjennom Skattefunn

Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 35: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

35

106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift

VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI

Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI

Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research

I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger

VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena

og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid

med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket

VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som

kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet

Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri

Forsking og utvikling i maritim sektor

kan bli avgjoslashrende for videre suksess

i naeligringen Her er ungdom opptatt i

simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen

Foto Maritimt Forum

Bergensregionen

107 Regionalt forskingsfond Vestlandet

Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under

regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er

sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter

De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For

perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema

1 Energi og maritim sektor

2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor

3 Reiseliv

4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 36: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

36

Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt

til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil

revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012

Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det

Mer informasjon finnes paring hjemmesiden

Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor

Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver

aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-

og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren

marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre

sektorer

Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar

opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det

norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin

investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor

medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen

For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og

ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er

ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og

miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk

tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er

verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim

sektor ser vi tre slike trender

Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk

Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle

Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner

Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder

blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy

Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 37: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

37

11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten

er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder

hvor dette gjoslashres er foslashlgende

bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad

paring prosjektnivaring

bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike

regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner

bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer

innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er

Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo

Skipsdesign

Alternative energibaeligrere

Miljoslashteknologi

Kompetanseheving

Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med

ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet

Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid

Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring

soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom

rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 38: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

38

12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET

I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med

maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer

bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk

og gjoslashre disse kjent

bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende

miljoslashhandlingsprogrammer

bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre

finansiering organisering og gjennomfoslashring

bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske

miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet

bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder

Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og

miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og

inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en

ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I

tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for

sunn langsiktig verdiskapning

Rekruttering til maritim sektor

er avgjoslashrende Forsknings

dager og praktiske opplevelser

slik som her

er gode opplevelser for den

oppvoksende generasjon

Foto Maritimt Forum Bergensregionen

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 39: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

39

Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen

1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet

Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet

2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller

organisasjonsdriften

Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk

Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt

i bedriften

3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres

produktutvikling

Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og

gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og

avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt

Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende

4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og

operasjon av skip

Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av

skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger

5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt

Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre

bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og

bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem

Svaralternativer Fri tekst

7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)

Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak

Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme

samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger

9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige

tiltak

Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye

10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift

Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer

lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med

klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som

har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte

tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte

samarbeidsprosjekt

11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing

Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp

mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge

sjoslashtransport flere incentivordninger

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno

Page 40: Miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på Vestlandet

40

MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN

Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84

bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno