Embed Size (px)
DESCRIPTION
A dedication to stamps as a design- and artform.
Citation preview
PORTO magas i n — 1/2 011
70.00
dette er snart 200 år siden. Et 200 år gammelt emblem, statussymbol, selvsten-dighetsmarkering, verdipapir og historiedokumentasjon. Vi snakker om frimerket. Frimerket har også vært en kulturbærer. De er små kunstverk som forteller noe om det landet de kommer fra, landets historie, kultur, geografi og næringsliv. Denne lille papirlappen har hatt mange roller. Alle kjenner til frimerket og tenker at det er en selvfølgelighet. De aller fleste kan også nevne flere ulike temamotiver de har sett avbildet på frimerker gjennom årene. Men hvor mange har virkelig satt seg ned for å studere disse motivene og alle dets detaljer på nært hold?
Det første Norske frimerket kom i 1855. Norge utgir to typer frimerker. Bruks- frimerker skal først og fremst dekke de mest vanlige portotakstene, og har ikke noen begrensning i opplag og salgstid. Særfrimerker er knyttet til bestemte temaer eller jubileer. De har faste opplag og begrenset salgstid. Norge bruker også nå to typer trykketeknikker: flerfarget offset og ståltrykk.
Vi lever i en tid der vi mister mer og mer av det vi kjenner til som tradisjonsrikt håndverk og tradisjonsrike produksjonsmetoder. Raskere, mer effektive og data-baserte løsninger blir prioritert. Dette gjør jo at man stiller spørsmålstegn ved hvor mye lengre brevsending og frimerker kommer til å vare. Det kommer også etter hvert flere og flere ferdigfrankerte pakkeløsninger, noe som gjør at vi da ser enda mindre til frimerkene. Det er nesten bare på julekortene og de sjeldne personlige brevene vi nå opplever å se frimerkene.
Om man vil eller ei må man innse at frimerket er på vei ut. Til tross for at filateli (frimerkesamling) blir sett på som verdens mest utbredte hobby, er nok ikke dette nok. En nesten 200 år gammel kunst- og designtradisjon kan nok dessverre være over om ikke alt for mange år. PORTO Magasin blir derfor viet til å løfte fram en type design som vi alle har sett, men meget få vet hvor mye forberedelser, research, teknisk arbeid, skisser og design som faktisk ligger bak. Få vet dermed hvor mange ledd dette designet skal gjennom før det endelige resultatet trykkes i store opplag i et format mindre enn de fleste andre trykkformat. Én ting som er gjennomgående i alle typer design, men som er ekstra fremtredende i design av frimerker er målet om å klare å kommunisere en essens på en så enkel og tydelig måte som mulig. Det er på tide at frimerkene blir skalert opp så de selv kan tydeliggjøre hvor mye man faktisk kan studere i bare ett eneste merke. PORTO vil vise fram det vakre i frimerkene før de forsvinner.
de t s ta rt e t i 1840 m e d d ro n n i n g v i c t or i a – o g o n e p e n n y b l ac k
01.l ederartik k el
One Penny Black, 1840
Norges første frimerke , «4. skilling», 1855
— i da k . gism erv ik r eda k tør PORTO m agasi n
porto 1/2 01 1
46.– De graverte frimerkene
10.– Fra Herreklær til frimerke
04.–Asher Kalderon – Jødisk Design
01. lederartikkel — Hvorfor vie et helt magasin til en type design folk flest så vidt legger merke til? 04. asher kalderon
— Deler gjerne sine erfaringer med tanke på yngre generasjoner.
10. fra herreklær
– til frimerke — Silas Adler fra Soulland Design har
designet et frimerker for Posten Danmark. 14. stefan kanchev
— Den bulgarske grafiske designens far. 22. verdens frimerker
— En reise til ulike deler av verden gjennom frimerker.
38. norske frimerker — Enzo Finger gir oss en innføring i
Norsk frimerkedesign og historie.
46. de graverte frimerkerkene — De graverte frimerkene blir sett på som
noen av verdens vakreste frimerker. PORTO har snakket med de norske gravørene
Arild Yttri og Sverre Morken.
14 .– Stefan Kanchev
i n n hold
porto 1/2 01 1
05.a sher k a l de ron
– jødi sk d e signi 1957 vant asher kalderon en frimerkekonkurranse som var internasjonal, men som ble ar-rangert for posten israel. de-signtemaet var bibelen. etter dette tok kalderon et kurs i firmerkedesign, noe som ble starten på hans lange karri-ere som frimerkekunstner.
dette har ført til ca. 64 fri-merker for israel, og rundt 10 for usa. etter omtrent 50-års erfaring som frimerkekunst-ner mener asher kalderon at det nå er på tide å dele av sine opplevelser og erfaringer til yngre generasjoner designere.
Asher Kalderon ble født i Bulgaria, og kom til Israel i 1948. Etter å ha studert kunst og grafisk design på the Academy of Art and Design i Jerusalem og deretter hatt mili-tærtjeneste startet han sitt eget designbyrå som selvstendig designer i Tel Aviv. I dette byrået har Kalderon jobbet fram til i dag.
porto 1/2 01 1
8
Temaene Kalderon bruker i frimerkerne sine blir tildelt fra Posten Isarel og omhandler som regel «livet i Israel», belysning av historiske eller aktuelle hendeler, og er kulturelle refleksjoner over det jødiske livet.
Høyre side: Med sin serie av bibelske profeter og konger vant Asher Kalderon en konkurransen arrangert av Posten Israel i 1957. Dette gjorde at Kalderon ble enga-sjert i frimerkedesign.
Hva/Hvem inspirerer deg?– Det er vanskelig for meg å definere de ulike faktorene i hva som inspirerer til min kreativitet. Jeg vil anta at en av hovedfaktorene er at jeg elsker yrket mitt, og tenker at det er ett av de mest spennende yrkene av vår tid. Jeg tror at inspirasjon er de in-dre uttrykk for de livserfaringer man har samlet gjennom årene, minner om møter med inspirerende kultur og kunst, hendelser eller ting som du har elsket. Men vik-tigst av alt: din personlige egenskap til å trekke fram det beste i kunsten.
Hvordan blir du involvert i frimerke-oppdragene?– Prosessen foregår slik: The Israeli Philatelic Service (IPS) sender en invitasjon til flere designere (5-10) for å delta i en betalt frimerkedesignkonkurranse med et be-stemt tema (Bibel, historie, høytid, økonomi, vitenskap/forskning, jødisk livsstil, etc.). Designerne må designe ut ifra temaet for så å bli vurdert av en en profesjonell «jury» bestående av offentlige personer og designere. Etter at frimerkene har blitt valgt ut av juryen får vinneren jobben og lager designet klart til trykk. IPS tar seg av trykkingen av merkene.
Hvordan er prosessen underveis når du designer merket?– Teamet er som sagt spesifisert av IPS. Jeg jobber med skisser og ideer etter å ha gjort research på temaet. Da leser jeg om det, leter etter visuelle tilknytninger som fotografier, bøker eller illustrasjoner. For Bibeltemaer leser jeg spesifikke deler av Bibelhistorien eller annet litterært materiell der historien kommer fram. Endelige skisser er et resultat av en lang prosess under utvikling, og endeløse forandringer underveis av ideer og det visuelle.
Hvilke teknikker bruker du?– Jeg passer hele tiden på å ikke begrense meg selv. Dette gjør jeg ved å bruke ulike kunst- og designteknikker. Jeg bruker de som passer til temaet. Kunstteknikker har alltid vært en del av mine design av frimerker: tresnitt, dekorasjon av gamle
porto 1/2 01 1
10
skrifter, glassmalerier, vannmaling, etc. Jeg begynte å bruke data på slutten av 90-tallet. Programvarene gir meg enda større frihet til å lage enda flere variasjo-ner over designet, slik at jeg kan velge den riktige. Jeg kan ikke si at jeg ikke blir påvirket av de skiftende «moter» innen grafisk design, men disse eventuelle på-virkningene mener jeg bare bør bli tatt i bruk om de ikke skader ideen eller temaet. Frimerket har et begrenset format, og dette må ligge i bakhodet hele tiden mens man designer. Som regel lages det 4-6- ganger større enn 1:1. Designet i merket bør ikke miste detaljer når det blir skalert ned til egentlig størrelse.
I Norge er det ikke tillatt å designe frimerker med religiøse motiver. Dette er for-di man ikke skal støte noen ved å bruke religiøse motiver på offentlige utgivelser. Hvilke tanker gjør du deg om det å designe med bruk av religiøse motiver? Ser du på dette som å designe «religiøse frimerker» eller å designe med en bruk av tradi-sjonelle Israelske elementer?
– Det første man må vite er at alle temaer er valgt av IPO ut ifra forslag fra folket i Israel. Ut i fra disse forslagene velges temaer i en komité, og de skal spres utover hele året. Temaene omhandler som regel «livet i Israel», belysning av historiske eller aktuelle hendeler, og er kulturelle refleksjoner over vårt jødiske liv. Man kan ikke unngå å velge religiøse motiver i Israel i fare for å støte noen, så derfor har vi temaer som belyser våre Jødiske høytider, eller hendelser fra Bibelen (for eksem-pel Bibelkongene, helter, patriarkene og matriarkene designet av meg og min venn M. Pereg) og andre høytider eller motiver som reflekterer livet i Israel. Jeg har en tanke om å få publisert alle mine merker på nettet snart.
Kan du på noen måte sammenligne design av frimerker med andre prosjekter du har vært involvert i?
– Frimerkedesign har som mål å kommunisere spesifikke temaer gjennom et meget lite format. Bare idéprosessen kan sammenlignes med andre designoppdrag. Som regel har alle oppdrag ulike krav som må stilles men også likheter innad.
11
Har du noen frimerkeserier du gjerne vil framheve av egne design? – Etter å ha jobbet med dette i mange år, blir man etter hvert nødt til å designe merker med lignende temaer som tidligere, som for eksempel Israels Uavhengighets år 1964, der temaet var viktige oppnåelser innenfor Israelsk forskning; biologi, datamaskiner og astronomi. I 1988 ble jeg igjen spurt om å designe merker med moderne Israelsk industri: Datamaskiner i industrien, genetisk forskning og medisinsk forskning. Her kan man tydelig se ulikheter i stil og tilnærming til temaet. Men, å lage bedre og bedre design er en non-stop prosess i kreative yrker. Tilnærmingen til design for-andrer seg hele tiden mens man er i bransjen. Jeg kunne gjerne fremhevet noen av mine tidligere arbeider, men kreative mennesker ser framover, og ikke tilbake.
Hvordan jobber du med bruken og valg av farger?– Farger er det mest karakteristiske ved mine arbeider. Jeg velger fargeskalaer del-vis intuitivt, delvis ved å holde regler innenfor fargekomposisjon, delvis gjennom personlige preferanser men også i forhold til hvilke farger designet må ha og hva som estetisk passer til prosjektet. Se på bakgrunnen på frimerkene fra Israels Six-tieth Independence Day- 1964 og 1988. På 1988-merkene har jeg valg å bruke farger som lager en viss dybde i bildet, i motsetning til 1964-merkene der jeg har valgt en litt mer flat farge for å få underbygge det litt mer statistiske motivet.
Hvilke tanker gjøre du deg opp rundt frimerkets framtid?– Ny teknologi gjør jo at man stiller spørsmål rundt frimerkets eksistens i post-sammenheng. Men nye merker vil muligens fremdeles bli lansert med tanke på filatelister, og som samleobjekt.
I serien til Israels Independence Day- fra 1964 og 1988 har Kalderon valgt å ha en ulik tilnærming til problem-stillingen for å ikke gjøre det samme to ganger. Kalde-ron påpeker at fargene er med på å framheve dette. Den øverste serien under er fra 1988 mens nedenfor ser vi 1964-serien.
t ek st : i da k . gism e rv i k
porto 1/2 01 1
si l as a dl er startet i 2002 det lille danske fir-maet Soulland som produserte t-skjorter med trykk. Firmaet har de siste årene utviklet seg til å bli et veletablert herretøysfirma som nå føres i flere butikker verden over. Soullands estetikk har røtter i tradisjonell skandinavisk håndverk, og med et stort fokus på detaljer fortolker Silas Adler klassisk herretøy med en nåtids estetikk. Adler har blitt anerkjent av den skandinaviske motebransjen med blant annet nominasjoner som «Beste Danske up-and-coming Designer» av danske Fashion Awards, og «Årets Skandinaviske talent» av svenske Plus46 Awards. Showet hans under Copenhagen Fashionweek og presentasjo-ner under Paris Men s Fashion Week har skapt røre og møtt stor anerkjennelse fra både dansk og internasjonal motepresse. Oppmerksomhe-ten Soulland ble ble viet under disse moteukene har blitt bemerket i presse og blogger verden over, blant annet i Monocle (UK), Dazed Digital (UK), VMan (USA), Wad (Frankrike), The Fader (USA), Lodown (Tyskland), Milk X (Kina) og Euro-man (DK). Uten å overdrive kan man derfor si at Soulland har hjulpet til med å sette dansk design på kartet de siste årene. Sannsynligvis var dette grunnen til at Posten Danmark valgte å spørre nettopp Silas Alder om å spesialdesigne for dem.
ved utformingen av frimerkene sine tar postvesenet i flere land gjerne bruk av de samme designerne og kunstnerne igjen og igjen. posten danmark valgte derimot i 2011 å ta et steg litt utenom det vanlige. de kontaktet den unge, danske klesdesig-neren silas adler, mannen bak soulland design for å lage utformingen til sitt nye frimerke. etter omtrent ett års arbeid ble resultatet et i ordets rette forstand så-kalt «fashion stamp».
f r a h e r re mo t e – t i l f r i m e rk e
10.
Dette var første gang Posten Danmark benyttet seg av en motedesigner til å designe et nytt frimer-ke. For Soullands designer Silas Adler selv, mest kjent for sine utpregede kakibukser og perfekte hatter, var dette en mulighet til å tre inn i et nytt, stort og ukjent selskap. Overrasket over forespørselenAdler sier selv til nettavisen thefader.com at han ble litt overrasket over forespørselen.
– Jeg fikk en telefon for litt over et år siden der stemmen i det andre røret spurte meg om jeg kunne tenke meg å designe et frimerke. I starten trodde jeg dette var en spøk, men etterhvert da jeg innså at det ikke var det sa jeg umiddelbart ja til oppdraget. Jeg tenkte først at dette var et slikt type oppdrag der man blir spurt om noe, og etter at man har gjort det blir det kanskje ikke noe av det likevel. Men frimerke ble det.
– Det er et stort privilegium å få designe et frimer-ke. Mange av de som designer frimerker er blant de mest interessante menneskene Danmark har å tilby. De er blant eliten, alt fra arkitekter til andre viktige aspekter innen kulturlivet. Jeg vet ikke om jeg hører hjemme i deres selskap, men det er en virkelig en stor ære! sier Adler. Samtidig er Adler opptatt av å prøve nye ting og å utfordre seg selv
– For meg er det viktig å jobbe med prosjekter som tar meg bort fra det jeg er vant til og som får meg utpå glattisen for å prøve noe nytt. Det var slik jeg følte det i forhold til å designe frimerket. Jeg kunne rømme fra mine vanlige rutiner og skape noe jeg ikke visste noe om fra før. Herremote implementert i et frimerkeFrimerkets design ble håndtegnet av Adler og ska-lert ned til én tusenedel av sin originale størrelse. Deretter ble det videreført gjennom en prosess kalt radering (les nærmere om dette i intervjuet med Arild Yttri s.46), hvor motivet blir trykket på papiret ved hjelp av gravering i stål i målestokk 1:1 for å bevare alle detaljene. Dette var for Adler noe av det mest spennende gjennom hele prosessen.
Designet er ikke representativt for noen spesifikk sesong eller kolleksjon fra Soulland, men det er i stedet preget av tidløse herreantrekk, inkludert til-behør. Designet bak frimerket forble en hemmelig-het helt fram til lanseringen 4. August 2011. Flere kilder kunne imidlertid avsløre at designet spilte på nettopp herreklær og dets tilbehør. Om dette sier Adler at herreklær først og fremst handler om å jobbe med å fjerne det som ikke er nødven-dig, helt man når en kjerne. Og Adler mener dette
Adler tegner motivet til frimerket for hånd.
porto 1/2 01 1
14
kommer tydelig fram gjennom menns tilbehør; det må være enkelt, funksjonelt og mulig å bruke i hverdagen. Etter at frimerket ble lansert under Copenhagen Fashionweek kunne man tydelig se at Adler på galant måte hadde klart å implementere flere års erfaring i motebransjen inn i ett enkelt frimerke. Dette var et naturlig valg, ifølge Adler.
– Jeg ble ikke spurt om å konkret jobbe med herre-mote. Men når jeg tenker på at det er nettopp det jeg driver med i Soulland ville det blitt for dumt å ikke gjøre det. Jeg ville gjøre noe en større gruppe ville ha muligheten til å forstå. En skjorte eller en chinos på et frimerket ville blitt litt for kjedelig. Derfor bestemte jeg meg for å jobbe med klassisk herretilbehør, assecoirer. Så da ble det lommeuret, slipset, og beltet. I tillegg ønsket jeg å implementere noe Soulland design, og valgte da en av våre sko og Adler Fedora, som er et av våre mest ikonisk pro-dukt (Soullands egen versjon av en fedora- og base-ballcap). Jeg håper gjennom dette at jeg kan ha klart å lage en klassiker, sier Adler til thefader.com.
Det lange arbeidet med frimerket påvirket den kreative prosessen i Soulland Studio gjennom hele året. Dette førte til at det ble helt naturlig å vinkle Soullands vår/sommer kolleksjon til Postmodernisme, for å følge frimerkets fotspor.
– Jeg jobbet med frimerket såpass lenge at det har blitt naturlig å hele tiden komme tilbake til det. Til vanlig når jeg designer kolleksjoner har jeg ikke så mye tid til overs til å ta avgjørelser, så å jobbe med frimerket har vært en ny, lærerik og meget interessant prosess for meg. Under forar-beidet til frimerkedesignet studerte jeg flere ulike typer frimerker, postuniformene og estetikken til Posten Danmark. Dette la grunnlaget for frimerket, men også for kommende kolleksjon vår/sommer 2012; Postmodernisme. Viktig å ha tro på sitt eget arbeidPå spørsmål om hva Adler syns det var viktig å fokusere på da han skulle tre inn i denne nye og ukjente delen av designverden, svarer Adler at det er viktig å ha tro på sitt eget arbeid.
– Når man ser en oversikt over alle de som har fått designe frimerker for Posten Danmark er det lett å miste troen på seg selv og sitt eget. Det er flere av de største kunstnerne gjennom Danmarks histo-rie som har fått designe frimerker, blant annet en som heter Olafur Eliasson. Han er en av verdens mest suksessfulle samtidskunstnere. Da er det lett å tenke at man ikke engang i sitt eget spesial-felt kan måle seg med det nivået. Men, da må man bare bestemme seg for å få det til, sier Adler.
Designet blir skalert ned til 1:1 og deretter gravert.
15
Gjennom både frimerkedesign og klesdesign er Adler opptatt av ikke å være redd for å gjøre feil: – Jeg prøver heller å arbeide med mine feil, samti-dig som jeg innser at om kanskje fem år når jeg ser tilbake så kan det hende jeg ser bare feil, eller noe jeg ikke liker lenger. Selv om Adler først og fremst er klesdesigner ser han at frimerket har både en kvalitet og en rolle som selv ikke designerkles-plagg kan bære:
– Én ting som fascinerer meg med frimerker er hvordan noe som er så lite kan påvirke så utro-lig mange mennesker. I motsetning til klærne jeg lager som vil bli slitt og miste sin verdi, vil et frimerke beholde sin verdi helt fram til den dagen det blir brukt.
Adler håper på at folk skal bli flinkere til å holde kontakten gjennom hans frimerke:
– Jeg vil at det skal være spennende å sende post med dette frimerket. Det første jeg ønsket å gjøre var å poste alle invitasjonene til showet vårt på moteuka. Dessverre ble frimerket lansert samme dag, så da kunne vi ikke gjøre dette. Men jeg ser fram til å bruke det til å sende post til mine kjære som betyr mye for meg, fordi dette er det største prosjektet jeg noen gang har fått være en del av.
– Bortsett fra Soulland da så klart.
Det endelige resultatet er ferdig gravert og trykkes i store opp-lag før det er klart for publisering. Nedenfor: Ferdig resultat.
t ek st : i da k . gism e rv i k foto: w w w.t h efa de r .c om
porto 1/2 01 1
Stefan Kanchev laget over 500 frimerker
inspirert av Bulgarsk tradisjon og folklore.
15.– ste fa n k a nc h e v bulgarske stefan kanchev (1915-2001) var en aktiv designer og kunst-ner, etterhvert også omtalt som «the master of trademark». han ble i sin tid rangert på linje med saul bass og paul rand når det gjaldt merkevare- , identitet- og logodesign, og det er nok dette han er mest kjent for. samtidig står stefan kanchev også bak mengder av annen grafisk design, deriblant et høyt antall frimerker. dette har ført til at han fremdeles den dag i dag blir omtalt som den grafiske designens far i bulgaria.
porto 1/2 01 1
18
stephan kanchev ble født 6.August 1915 i Kalofer i Bulgaria. Han var sønn av ikonmaleren (en som maler av religiøse motiver til kirkerommet) Kiril Kanchev og hans kone Donka. Hans fødeby har dype røtter i Bulgarsk de-kortradisjon og Kanchev fikk sine første tegnetimer hos sin far. Tidligere stu-derte han selv også veggmaleri hos prof. Dechko Uzunov på National Art Academy, men forlot denne utdanningen før endt skolegang. 1945 kan bli sett på som starten av hans karriere. Da ble han ansatt i stillingen som kunstne-risk leder i firamet Naroda mladej. I 1960 var han allerede blitt en etablert innen design av firmaets skilting, frimerker, reklamegrafikk og plakater. Kanchev ble gjennom sin far også tidlig introdusert for tradisjonell Bulgarsk kunst som vi så tydelig ser reflektert gjennom hans kunst. De fleste av hans frimer-ker er derfor direkte inspirert av Bulgarsk tradisjon, motiver, farger og teknikker. Kanchev laget over 500 frimerker, noe som tilsvarte nesten 1/3 av alle Bulgarske frimerker på den tiden! Hans arbeider kjennetegnes av å være fantasifulle med en rolig og klar komposisjon. De er også preget av et tidsriktig forhold mellom fonter, klare former og kreative idéer. Kanchevs unike kunststil kan også oppleves kun gjennom fargene i verkene hans. Anerkjennelse Stefan Kanchev deltok på mange utstillinger og biennaler i inn og utland (Biennal er en ustilling som foregår på et stort utstillings- og parkområde, der hvert land har sin egen paviljong). Kanchevs verk har blitt stilt ut i flere land og byer som Beograd, Berlin, Warsava, Budapest, Sofia, Moskva, Praha, og Budapest. Han vant flere konkurranser for sine typesnitt, plakater, merkevarer, postkort og bokdesign, og hans verker har blitt berømte verden over. Kanchev ble også i 1982 portretert i en 16 siders artikkel i det japanske magasinet Idea. I 1994 ble Kanchev annerkjent som en av topp 10 merkevaredesignere i verden, sammen med Paul Rand og Saul Bass etc. Tittelen ble tildelt av International Trademark Centre i Ostend, Belgia. Produktiv og detaljorientert Kanchev var ikke bare talentfull, han var også en ekstremt produktiv kunst-ner som var opptatt av korrekthet mer enn noe annet. Alle hans kunst-verk, helt ned til hver minste detalj og bokstav var tegnet for hånd. Hans hengivenhet var så stor at han ofte jobbet både dag og natt uten stopp. I følge hans kone satt han og jobbet ved pulten sin helt til siste øyeblikk, da han ble brakt til sykehuset. Stefan Kanchev døde 22. August 2001, 86 år gammel.
19
porto 1/2 01 1
21
Kanchev var en meget produktiv og svært detaljorientert kunstner som laget alt for hånd. Denne frimerkeserien understreker tydelig dette. Her ser vi en serie med båter i et stort antall ulike versjoner og portoangivelser fra 1977.
porto 1/2 01 1
22
Stefan Kanchev har satt sine spor med en mengde produserte frimerker for Bulgaria. Han ble også ansett som en av de ti største innen identitet- og logodesign sammen med Paul Rand og Saul Bass. Kanchev var aktiv helt fram til sin død i 2001.
23
Kanchev inspirer den dag i dag Til tross for Kanchevs betydelige rolle innen Bulgarsk grafisk design, og at han blir omtalt som den Bulgarske grafiske designens far, eksisterer det dessverre ikke mye dokumentert informasjon om hans liv i dag. Man finner mange av hans verk på ulike nettsteder, men informasjon om hans liv, måten han arbeidet på, eller intervjuer finnes det lite av. Nysgjerrigheten er derimot ikke liten. Man kan flere steder på nett se at beundrere prøver så godt de kan å hedre han ved å publisere mest mulig av hans kunst. Gjennom dette kan vi tydelig se at en stor kunstner ikke trenger ville historier om et utsvevende liv fylt av konflikt eller oppsiktsvekkende hendelser for å fremdeles berøre og inspirere mennesker. Ved å lese noen av da-tidens omtaler av han, og gjennom hans verk får et godt inntrykk av hvor viktig og innflytelsesrik kunstner Kanchev var både i og utenfor Bulgaria.
Master of applied arts «For noen år siden på en utstilling på Art Academy var det én students arbeid som imponerte meg. Ideene var originale, begrepene treffende og verkene var godt konstruerte. Nivået på disse arbeidene var høyere enn det som er normalt for en student på Art Academy. Navnet på denne unge kunsteneren var Stefan Kanchev. Han forlot akademiet før utdanningen var fullført, men allerede på den tiden viste arbeidene hans at Kanchev var en av de mest talentfulle kunstnerne i området.»
«Disse frimerkene er helt nye, moderne uten å være nymotens. Et frimerke må ha samme kvalitet som visuell kunst som gjør at de vil tåle forandringene i trendene over flere år uten å bli utdatert. Alle disse frimerkene kan bli skalert opp til imponerende størrelser, eller bli redusert til miniatyrer, men frimer-kene vil fremdeles ikke miste sin klarhet eller sin formmessige skjønnhet.»
– Ivan Nevov – «Master of applied arts», Magasinet Art (nr 8/1961, s.23-28)
t ek st : i da k . gism e rv i k
porto 1/2 01 1
22.v e r de n s f r i m e r k e r
– e n r e i se m e l l om t i d og st ed
trykking av frimerker som verdipapir har omtrent helt siden starten også vært et bevis på et lands eksistens og suverenitet. frimerket har vært med på å tydeliggjøre lands frigjøringer, okkupasjoner, monarker, statsledere, kolonier, nasjonalskatter, flora og fauna. frimerket har på mange måter hatt rollen som dokumentator. tar man for seg et lands frimerkeserie fra starten av og fram til idag kan man omtrent da lese hele landets historie. det er mye å lære gjennom frimerkene, og ved å studere de kan man både reise tilbake i tid og rundt omkring i hele verden. frimerket skal være en representant for det landet det utgis fra, og hvert enkelt merke skal kunne stå for seg selv og ytre et budskap gjennom det lille formatet.
Jeg vet ikke om noen som kan så mye historie og geografi som min mann pre-sidenten. Og dette tror jeg nok han i stor utstrekning har frimerkene å takke for. – Eleanor Roosevelt
v e r de n s f r i m e r k e r
– e n r e i se m e l l om t i d og st ed
porto 1/2 01 1
27
porto 1/2 01 1
28
porto 1/2 01 1
30
porto 1/2 01 1
porto 1/2 01 1
35
porto 1/2 01 1
36
37
porto 1/2 01 1
39
porto 1/2 01 1
39. – norsk e f r i m e r k er
det første norske frimerket ble gitt ut den 1. januar 1855, og ettertiden har gitt oss et mangfold frimerker. tryk-kemetodene og motivene har endret seg mye fra de første årenes post-horn- og løvemotiv, fram til dagens fargerike frimerker med et mangfold av temaer. gjennom norske frimerker kan man tydelig se både den unike og storslåtte norske naturen, et stort fokus på frigjøringen og monarkiet. etterhvert har norske utgivelser av frimerker blitt litt mer liberale. samtidig har norge i forhold til flere andre land alltid vært litt konserva-tive i utgivelsene sine. over de første 50 årene var variasjonen i motiver på norske frimerker ganske liten. motiv som riksvåpen, posthorn, portretter av kong oscar i og oscar ii, og selvsagt kong haakon vii etter vår egen selv-stendighet i 1905, var dominerende. norges første frimerke var merket «4 skilling», med riksvåpenet på (se s. 1).
PORTO har snakket med tre viktige aktører innen frimerkekunst- og de-sign i norge: enzo finger, og gravørene arild yttri og sverre morken.
porto 1/2 01 1
norsk frimerkedesign er preget av tra-disjon og historie. i 2005 feiret norske frimerker 150 år. fra starten av har fri-merket som alt annet gått gjennom en gradvis endring. bare de siste 10 årene har det skjedd store forandringer i både regler og tanken om bruken av frimerker og frimerkets framtid. en som kan bringe oss litt på innsiden av nettopp dette er sveitsiske enzo finger.
enzo finger er født og oppvokst i sveits. han ble utdannet ved en grafisk linje på håndverkskolen i zürich, der han spesia-liserte seg i temaer som foto, typografi, trykk og utstilling. enzo ble videre læ-rer ved den samme skolen før han etter hvert ble «presset» til å komme seg litt ut i verden av det grafiske miljøet. det var da han endte opp i norge.
etter å først ha vært ansatt hos bruno oldani, startet enzo eget firma i 1983, et firma som fremdeles eksisterer. i tillegg til å være grafisk designer er enzo også ansatt i posten for å tilrettelegge alt av frimerker som blir utgitt i norge. på grunnlag av dette har enzo god innsikt når det gjelder både rammer og regler rundt frimerkeutgivelser i norge, og his-torikken rundt de norske frimerkene.
Hva ligger i å «tilrettelegge» frimerker?– Siden 1985-86 har vi designet frimerker for Pos-ten. Siden ca. 1990 har jeg også hatt ansvar for at alle frimerker som blir utgitt går via oss. Vi har jobbet såpass lenge med dette at vi vet alt som kreves av kvalitetskrav i forhold til trykkeri og lig-nende. Alt det som blir laget av frimerkedesignere eller kunstnere må kvalitetssikres. Da sjekker vi at alle krav er innfridd og om de har tatt høyde for alt som trengs. Med etablerte frimerkedesignere som for eksempel Sverre Morken, Arild Yttri og Neue Design bare dobbelsjekker vi at alt er riktig. Men hvert år kommer det også inn nye designere. Det kan være illustratører eller designere som er vant til å bare jobbe digitalt, og ikke er vant til å lage «originaler» i tradisjonell forstand. Da er det viktig at vi kan kvalitetssikre, tilrettelegge det og evt. skrive kommentarer til trykkeriet. Frimerker, sånn som pengesedler, var før i tiden et status-symbol for et lands eksistens. Frimerker ble også brukt før i tiden for å kunngjøre suvereniteten av et land, eller en innvasjon. Så frimerker har vært så mye mer enn det er nå. Dermed er det også slik som med pengesedler, at det har vært et lands stolthet å kunne produsere de hos seg selv. Før i tiden var det to-tre personer som jobbet i Norges Bank med å trykke. Men i den nyere tid hvor alt
40.e n z o f i nge r – de t h a n dl e r om å f i n n e e s se n se n
blir målt i penger er det ikke lønnsomt for Norge å trykke selv, til tross for et lite forbruk av frimerker. Alt dette har derfor blitt eksportert. Så frimerkene gikk ut på anbud og endte opp i Holland, hos ett av verdens eldste sikkerhetstrykkeri, som har 350 års historie bak seg.
Kan du fortelle litt om frimerkekultur i andre land kontra Norge?
– Det finnes litt ulike fasetter i frimerkeverden. Man har de landene som produserer frimerker for samlere, og derfor pøser ut mengder og har man-ge temaer å ta av. Dette er for eksempel land som Monaco eller Østerrike. De har mange konger og keisere de kan ta av og lager massevis av finurlige frimerker. De lager også massevis av «gimmicks», slik som også Holland gjør. Grunnen til dette er at de vil at frimerker skal være gøy. De tar i bruk mange nye teknikker, lyder, perforeringer og div. som skal gjøre frimerker spennende. I Norge har det derimot vært en type policy på at frimerker skal være laget for brukerne. Det skal ikke være masse finurligheter, og det er derfor vi blant an-net har verdens eldste og fremdeles eksisterende frimerkemotiv; Posthornet (se s. 59). Og dette motivet kommer nok til å vare så lenge frimerket varer. Frimerket i Norge er laget til brukeren, for å vise porto – betaling av tjenesten. Samtidig har også Norge samarbeidsprosjekter med andre land. Man har samarbeidsprosjekter med Norden, eller med Europa. Der deler man et felles tema, men tolker det på hver sin måte. Posten Norge prøver også å holde antallet utgivelser så lite som mulig, men det har også est litt ut i den senere tid, der-for har vi (Enzo Finger Design red.anm.) vært med på flere gimmicks. Blant annet det første selvklebende frimerke, eller første «ditten datten». Tanken bak dette er nok for å gi liv til en utdøende
forretningsidé og produkt. Norge er nok også et av postverkene i Europa, og kanskje i verden som går mest inn for alternativ porto eller fraktmessige tiltak. Man kan sammenligne med for eksempel Sveits som er et mindre land med omtrent like mange innbyggere. De har et forbruk som sikkert er ti ganger så stort som Norge. Grunnen til dette er at de bruker frimerker på en helt annen og be-visst måte. Både trykkreklame og pakker må være frankert med frimerker. Holland har en mye stør-re designtradisjon enn Norge. England har også en vanvittig flott design- og frimerketradisjon. Der lages det egne frimerker som framhever ulike deler av landet (Counties) men blir gitt ut på na-sjonalt plan. Dette blir det mer frimerker av og det skaper en annen «drive» som vi ikke har i Norge.
Mens vi snakker om gimmicks. Dere stod for de-signet av frimerket som ble gitt ut i forbindelse med markering av Norges Blindforbund. Dette frimerket inneholdt også blindeskrift/punktskrift. Er dette en gimmick? Eller betyr det noe ekstra å designe noe som kan inkluderer flere mennesker?
– Slik det ble så var det gimmick. Fordi hele greien var å fremheve deres jubileum. Men, samtidig er det jo fantastisk å få lov til å designe noe som inneholder noe «mer».
Gimmicks kan imidlertidig også være fint mener Enzo. Blant annet trekker han fram 150 års jubi-leet fra 2005 da «frimerkene feiret seg selv». Da ble det blant annet lansert et lite opplag av det første norske frimerket «1 skilling» i sølv. Disse kom sammen med en liten bok der hele den norske frimerkehistorien blir fortalt i korte trekk. Her kan man blant annet lese om frimerkets posisjon som et verdipapir men også at det er har vært mye mer enn bare porto. Frimerket har for eksempel
Frimerkene ble før i tiden også produsert for å frem-heve suvereniteten og eksti-stensen av et land. I Norge har det vært et stort fokus på frigjøringen i frimerkeut-givelsene. Ved markeringen avGrunnlovens 100- årsdag ble det utgitt tre versjoner av det graverte merket som viser Oscar Wergelands ma-leri «Riksforsamlingen paa Eidsvold». Dette var Norges første særfrimerke og første graverte merke.
porto 1/2 01 1
vært et statussymbol gjennom Norgeshistorien, og det kan man se gjennom hvordan frimerkene blant annet fremhevet frigjøringen fra Sverige og Danmark ved å vise fram våpenskjoldet eller portretter av nye konger eller monarker. Enzo trekker også fram at frimerkene er i stadig utvik-ling i samsvar med tiden. Man kan nesten lage en historiebok kun ved bruk av frimerker. Posthorn-frimerket som fremdeles er med oss kommer nå i nye opplag, med nye verdier og selvklebende som er nytt for det motivet.
Utviklingen av ulike måter å trykke på gjennom tiden har også vært meget relevant i utviklingen av frimekedesign. Nye trykkemetoder gav nye muligheter. Det startet med boktrykk. Deretter kom ståltrykk og tresnitt, etterfulgt av mulighet for flerfarget trykk. Litografien førte til offset-trykk og kombinasjonstrykk med muligheter for flere og annerledes farger. Fra pigmentfarger ble det nå laserende farger, noe som er en helt annen type produksjonsmetode og gjengivning av farger. Bare ved å se på trykkemetoder ser man at frimer-ker alltid har vært en del av den teknologiske ut-viklingen. Og heller ikke etter at man begynte å jobbe digitalt, noe som gir mye større muligheter og gjør hele prosessen mye lettere enn tidligere har strebenen etter å gjøre noe annerledes på fri-merkefronten dabbet av. Enzo minnes den gangen de stod for Norges første frimerker med lukt.
– Dette var pyton. Trykkeriet hadde funnet en lukt, en roseduft som i små mengder var helt ok. De var laget slik at duften ligger i noen slags små perler, som ville knuse når man gnidde på merket. Det ingen hadde tenkt på var at disse små perlene også ville knuse når de ble lagt i trykk. Så hele trykke-riet og postkontorene duftet jo som gamle damer.
Med ny teknologi har man som sagt nye mulig-heter. I teorien kunne man egentlig ha laget et frimerke som ser helt annerledes ut enn hva vi kjenner til. Frimerket trenger ikke å perforeres slik som tidligere, det kan enkelt og greit bare stanses i hvilken som helst form, og man kan også trykke hva man vil på de, forteller Enzo.
– Men fordi dette er et frimerke, og det skal frem-deles være et frimerke så er man delvis bundet til både format og til et visst visuelt uttrykk. Det er så mye av formspråket som henger igjen fra det typiske frimerket.
Er det vanlig med skjulte elementer innlemmet i designet på frimerket?
– I Norge er det ikke like vanlig som i andre land. Dette er fordi Norge ikke har hatt de store pro-blemene med forfalskning, slik som for eksempel Sverige har hatt. Men det man gjør da, og det har vi også har gjort på noen merker i Norge er å legge inn et felt med usynlig farge, eller motiver som man kun kan se ved hjelp av UV-lys.
Har du noen personlige favoritter?– Noen land smeller til med noen fantastiske serier. Sveits har for eksempel gjort det. I snitt syns jeg at engelske frimerker er meget fine. De er veldig moderne og nytenkende på en god måte. Holland er også nytenkende på en god måte, og samtidig kanskje litt friskere, frekkere, og ikke så høytide-lige som de engelske er. Finland er også faktisk ofte først ute design-, tradisjon- og teknikkmessig. Hvis det kommer noe nytt så er de gjerne på hug-get og er de første i skandinavia.
Hvordan fungerer prosessen fram mot et ferdig frimerke? Valg av motiv etc.?
– Frimerketema blir valgt ut av en spesialkomité
Tidligere var det bare monarker av levende mennesker som kunne være på frimerker. Et frimerke med en regjerende mo-nark ville være første tegn på et lands frigjøring, eksistens el-ler en okkupasjon. Her ser vi de klassiske graverte merkene av Kong Olav (under) og et samarbeidsprosjekt mellom Enzo Finger og Sverre Morken «Kong Olav V 1903-2003» (t.v.) Ansiktet til Kong Olav er her fremhevet ved å være gravert.
45
ca. 3 år før utgivelsen. Alle kan bidra eller sende inn forslag. Deretter går forslagene gjennom en komité som består av Postens direktør, rådgivere og noen flere. Deretter blir tema presentert for kunstneren ca. 2 år før utgivelsen. Når det gjelder tema for motiv er det noen søyler man ikke kom-mer utenom, mens resten er til å fylle innimellom. Tidligere var det en regel om at personer som skal bli avbildet på frimerket måtte være døde, eller kongelige. Nå er ikke dette så høytidelig lengre. Man ser også at motiver blir litt mer folkelige og flate med tiden, litt mer avslappet og litt mer le-dig. For eksempel lek med flagget (ol 1994, Bruno Oldani) som før ville vært helt utenkelig. Man kan plutselig slappe litt mer av, som for eksempel da vi var de første som laget frimerker med foto i Norge.
Hvordan er hierarkiet i et frimerke? Og hva må alltid være med?
– Det er hierarki i aller høyeste grad. Portoen kommer først og det må være meget tydelig hva portoen er. Deretter kommer avsenders land. Og i prinsippet er det alt. Innimellom kan det kanskje stå frimerkets tema, for eksempel jubileer eller lignende. Men i Norge må portoen være tydeligst. Dette er fordi vi ikke har optisk lesning i Norge. I tillegg er det ikke alltid de store fargeforskjellene på de verdiene som er relativt nære. Dette kan man kan for eksempel se i den siste utgivelsen av Posthornfrimerket som var et samarbeid mellom meg og Sverre Morken. Vi har laget hele serien, også verdier som enda ikke har blitt utgitt. Da er det lagt opp slik at alle fargene i serien henger sammen i en lenke. Hovedfargen i foregående fri-merke vil bli sidefargen i neste frimerke. Dermed vil det være et kontinuerlig fargeforløp. Det er små nyanser, men det er viktig at det henger sammen. Hvertfall sett fra en designer øyne.
Har design noe å si for verdien på merket?– Jeg syns absolutt at det har noe å si. Det skal både appellere til hjerte óg smak. Samlere samler deri-mot på alt, om de liker det eller ikke. Samlere er også svært opptatt av feiltrykk. Det skjedde med én av mine ting som ble produsert for Statoil.Det var en serie med ulike plattformer og høydebeskrivel-ser. Egentlig et forferdelig frimerke, men med en idé og et konsept som var relevant der og da. Der hadde det sneket seg inn en trykkfeil i den ene av høydeangivelsene. Dette ble oppdaget først etter at det ble trykket. Hele produksjonen ble kansellert og destruert. Men på merkelig vis var var det noen få som klarte å komme seg ut av trykkeriet. Dette er i dag en ubeskrivelig skatt med høy pengeverdi. Feiltrykk blir ofte verdifulle fordi det er et så lite opplag som kommer ut.
Har du noe favorittdesignere som inspirerer deg, eller du er ekstra glad i?
– Jeg har mange ulike. Noen er gamle og noen er yngre. Det kommer litt an på ulike motiver. Det finnes noen stålstikk i Sverige som er helt enestå-ende, mens noe annet design kanskje er litt mer kunstnerisk En av de er Czesław Słania, som ikke lever lengre. Han var en legende innen gravyre, ikke design. Han var en polsk omstreifer i Europa som jobbet for bl.a. Monaco, Sverige, Frankrike, Østerrike, og San Marino. Han reiste fra land til land og laget vanvittig mange frimerker i stål. Han var så kunstnerisk at han nesten tegnet uten å skisse. Han gjorde omtrent ikke annet, og var nesten halvblind da han døde. Alt var bokstavelig talt overforbrukt. Av designere er det fantastisk mange spennende løsninger. Blant annet Why Not Associates som har laget noen fantastiske frimerker preget av trender og div. Neue Design lager også mange spennende, avkledde og enkle frimerker.
OL-frimerkene, signert Bruno Oldani i 1994 var overraskende og utradisjonel-le da de kom. Slik lek med flagget ville tidligere vært utenkelig, forteller Enzo.
porto 1/2 01 1
Hvilke tanker har du om frimerkets framtid?– Vi skriver jo ikke brev lengre... Jeg overtok mine foreldres frimerkesamling da jeg vokste opp, så jeg har en relativt stor samling. Da jeg var liten gutt i Sveits fikk jeg alltid noen slags gratis gaver på bensinstasjonen. Dette var frimerker fra for ulike land, i ulike former og med ulike dyr på. Det var spennende. Ved å overdrive litt kan man kanskje si at frimerkene var datidens iPad. Ved å titte på frimerker kunne man plutselig «reise». Man kunne plutselig reise til Afrika, Sør Afrika, Kina, Japan osv. Det var bilder fra ulike land, og det var fantastisk. Men dette har man ikke lengre. Nå har man duppeditter som iPaden som man «reiser» med. Man bruker de til informasjon som også frimerkene til en viss grad gjorde i sin tid. De kunne for eksempel vise et lands nasjonalblomst etc. I prinsippet skulle jeg gjerne håpet at frimer-ket ble mer tatt i bruk. Om man får post i dag er dette stort sett bare regninger, klager, gørr og forferdeligheter. Da kunne man i det minste blitt oppmuntret av en liten fargeklatt. Jeg syns det er litt trist, fordi nå sender man for eksempel bare en mms med bilde av seg selv og en serverdighet om man er på tur, istedet for et postkort. Men, alt dette blir antakeligvis borte. Så jeg kan egentlig ikke mene så mye om framtiden. Framtiden tren-ger seg på grunnet sparing og miljøkrav. Som med mye annet man har mistet gjennom tiden er det med vemod, men vi har overlevd det også.
Egne designprosesser å trekke fram?– Vi har hatt veldig mange. Det har også vært man-ge oppdrag som vi gjerne ville hatt men ikke fikk, og andre oppdrag vi gjerne ville gjort annerledes om vi hadde gjort de i dag. Jeg er fremdeles gan-ske glad i det selvklebende julefrimerket. Det er enkelt og simpelt. Tematikken har jeg plukket selv,
det er primstaven og symbolikken rundt. Dette er fordi julefrimerkene i sin tid ikke skulle være farget av Gud eller religion. Dette er fremdeles en regel i Norge, fordi man ikke skal støte noen, eller være til ubehag for andre religioner. Til tider har det jo vært vanskelig å finne på temaer til jul som ikke er gjort før. Derfor likte jeg primstaven. Det hadde noe litt historisk og ekte over seg. Jeg likte også en maritime serien vi laget. Langs kysten med ulike kryp og dyr. Der fikk vi også litt ekstra farger og muligheter. Så de syns jeg ble litt fine.
Hva tenker du om å selv designe frimerker?– Frimerker er fantastisk moro å lage. Man har det lille formatet også skal man helst fortelle en liten historie. Man skal ikke bare lage noe som pynter, men også ett eller annet som er spennende, og som noen, hvis de tar seg tid til å kikke litt på det, kan kose seg litt med. Det er for eksempel moro å prøve ut nye teknikker hvis man for eksempel skal designe et motiv som kanskje er litt oppbrukt fra før. I forhold til andre designprosesser kan man ikke si at det ligner så mye, men samtidig er det noe som er sammenlignbart. Det handler om å komme til essensen. Man skal fortelle noe, og forhåpentligvis blir forstått. Av og til grun-net kompleksiteten i det man skal beskrive så må man analysere, researche og forstå det selv. Man vil at mottaker gjerne skal sitte igjen med en «yes-følelse». Jeg jobber jo også med mye annet, men frimerkene har blitt en slags avkopling, noe som er veldig kjært for meg å designe. Det er kos, og det har betydd mye på mange ulike plan. Det er et spennende format og spennende som symbol. Det er interessant hvor mange roller det har hatt, og hvor mye den lille papirlappen har betydd.
t ek st : i da k . gism e rv i k
47
Det norske byrået Neue Design står for flere norske frimerker og en designstil Enzo setter pris på. Her ser vi turistfri-merkene med norsk natur og arkitektur, og Sjømannsforbundet/ Rederiforbun-det 100 år. «Rederiforbundet« er hentet fra førstedagsbrevet, en konvolutt som blir gitt ut sammen med frimerket på utgivelsesdagen. Førstedagsbrevet er et sted der designer også har mulighet til å leke litt ekstra med designet for å tyde-liggjøre konseptet.
På disse merkene kan man se eksempel på hierarkiet i designet av et frimerke. Portoen er viktigst, deretter avsenders land, og til slutt vil en eventuell marke-ring av jubileum eller lignende komme.
Designere samarbeider også med gravører, noe Enzo Finger har gjort ved flere anledninger. Til venstre: Samarbeid mellom Enzo Finger og Sverre Morken til de «Norske frimerker 150 år». Frimerket ble utgitt i en jubileumsbok i.f.m. markerin-gen. I Norge er det ikke tillatt å utgi frimerker som henviser til noe religiøst. Dette skaper en ekstra utfordring når det kommer til høytidsfrimerker. Enzo er derfor spesielt fornøyd med løsningen på julefrimerket der primstaven var motivet (t.h.).
porto 1/2 01 1
46. – de gr av e rt e f r i m er k e n e de graverte frimerkene har blant mange blitt beskrevet som de vakres-te frimerkene som finnes. de lages ved at gravøren «skjærer» motivet inn i en plate av mykt stål. verdens første frimerke var gravert, og dette er et håndverk som ikke har forandret seg ytterligere siden den tyske kunstne-ren albrecht dürer utviklet kobber-stikket på 15oo-tallet. norge har ikke mange gravører, men de norge har holder imidlertid et meget høyt nivå på verdensbasis. de har blant annet bidratt til at norkse sedler og fri-merker har fått høy annerkjennelse for sin høye kunstneriske standard. de fremstår ofte også som eksempler i estetisk utforming.
I ståltrykk er motivet gravert inn speilvendt, og strekene på stålplaten er mellom 1/10 og 1/100 millimeter dype. Dybden i strekene avgjør hva som blir sterkere og svakere fargefelter på frimer-ket. De første graverte frimerkene var de som ble utgitt til Grunnlovsjubileet i 1914. Merkene ble trykket i kobbertrykk fra Norges Bank, og disse merkene var også Norges første særfrimerker. Fra 1962 begynte også Norges Banks Seddeltrykkeri å trykke frimerker i ståltrykk. De første frimerkene var Posthornmerker i nytt design, og motiv med helleristninger. Nå er Norges Banks Seddeltryk-keri lagt ned, og alle frimerker trykkes i Holland. PORTO har snakket med to av våre gravører; Sverre Morken som etter mange år i Norges Bank og Posten nå har blitt pensjonert, og Arild Yttri som gikk i lære hos Morken og jobber som gravør.
porto 1/2 01 1
arild yttri har jobbet som gravør for posten og norges bank i flere år. med bakgrunn fra flere kunstakademier rundt i verden der han har studert ulike grafiske teknikker og håndverk havnet han innpå gravyren etter å ha tatt del i et gravyre-kurs. her var det kursholder selv som foreslo at en overrasket yttri skulle overta en stilling som stålstikkgravør som plutselig ble ledig i norges bank. det-te har til nå blitt omtrent 50 frimer-ker, og gravyre av de norske sedlene.
– Dette med stålstikk er en ærverdig form for fri-merkekunst. Vi sitter og jobber i mikroskop med en gravørstikkel. Å gravere tar flere uker, og det er steinhardt og tungt ergometrisk, men veldig mor-somt. Man sitter på en måte og nipper, akkurat som brodering. Man setter sammen små punkter helt til det blir en hel linje. Før dette er det veldig mye forarbeid. Man må lage skisser og arbeids-tegninger å gravere ut i fra. Før malte vi disse med akvarell, og tegnet arbeidstegninger med tusj. Så det er en stor fordel å nå kunne gjøre dette på en datamaskin.
Og hvor nøye er arbeidstegningene tegnet før du starter å gravere?
– Jeg tegner mange av strekene jeg skal gravere, men ikke alt. Det er greit å tegne slik at jeg vet hvor jeg har alt og hvilken frekvens ting skal ha. Mange ganger trenger man kanskje bare tegne konturene. Det som er viktig er å være litt nøye med å tegne spill i ansiktstrekk og fingre. Det er bare snakk om å gjøre gråtoner om til strek. Innenfor hver millimeter kan det være et spenn på mellom 5 og 10 streker. Det gir et ganske fint spill i 1:1 størrelse. Hvis det er grovere enn det så blir det en litt for tydelig strek . Men det er slike ting man erfarer etter hvert.
Hvor lang tid tar selve graveringen i stålet?– Det kommer litt an på kompleksiteten i det, men kanskje mellom 3 og 6 uker. Det kommer også an på hvor stort det er. Noen er veldig store slik som Universitetet i Oslo 200 år, det er et stort format med mye gravyre, så det tar lang tid.
Hvordan fungerer selve graveringen?– Man trykker gravørstikken ned i stålet. Stikken må være spiss nok. Som regel jobber jeg gjennom
48.a r i l d y t t r i – m a n m å kom m e n æ r k i l de n
5151
mikroskop, men noen ganger jobber jeg også bare med lupe på de store tingene. Det som er spesi-elt når man graverer er at det er hånden man har stikken i som beveger seg minst. Platen man gra-verer i er den som beveger seg. Man roterer den mens men graverer. Derfor har jeg alltid en mynt liggende under så det er lettere å rotere. Hvis man gjør en feil et sted man ikke kan retusjere, så da må man starte på nytt. Kobberstikk derimot er smørmykt i forhold til stål. Men hvis man har noen feilskjær der så må man polere over helt til man kan gravere over på nytt. Hvis man deretter skal tette det helt igjen så må man gå inn på baksi-den med et spesielt instrument som slår streken ut igjen. Da vil det stå som en liten kul ut, som man da må skrape ned, og deretter gravere på nytt. Så det er utrolig kjedelig å gjøre feil.
Hvordan er arbeidsprosessen for deg?– Posten fordeler temaer, og bestemmer hva som kan egne seg som gravyre. Jeg har laget noen offset-merker også, akvarell og lignende, men er mest glad i å gravere. Jeg får ofte jubileumsfrimer-ker. Jeg har også laget noen portretter, men ikke mange. Teamet er alt jeg får vite, så må jeg jobbe selv videre ut ifra det. Jeg starter researcharbeidet med å prøve å finne ut hva oppdragsgiver vil, og hva budskapet skal være. Men det er viktig at vi alltid har det siste ordet. Slik skal det være. Det er også viktig at frimerket ikke blir noe kommersielt salgssted, og derfor får de for eksempel ikke lov til å putte logoen sin på det. Ballen spilles deretter litt fram og tilbake mellom meg og den kunstne-riske komitéen, der jeg forandrer på det jeg må i skissene. Det er viktig at alt dette skjer i god tid før utgivelsen, gjerne ett år, fordi merkene skal sen-des til Holland og trykkes der.
Er det noen merker du har opplevd som mer spen-nende å lage enn andre?
– Nei, jeg syns egentlig hver oppgave er like spen-nende. Men det har jo vært noen mer utfordrende frimerke enn andre. Da jeg laget Svalbardserien måtte jeg for eksempel opp til Svalbard å være der en periode. Og Svalbard kan jeg absolutt anbefale! De hadde et meget fint arkiv der oppe, og fritt spil-lerom. Når jeg er ute på disse oppdragene merker jeg at de som skal hjelpe meg er veldig «service-minded». De strekker seg langt for at de skal få det beste motivet og gir de beste forutsetninger for at jeg skal få gjort en god jobb. Jeg har full frihet til å reise og gjøre det jeg må gjøre gjennom Posten, mens andre ganger kan man derimot bare sitte og lete på nett. Men som regel må man ut i felten. I omtrent alle merkene jeg har laget har jeg vært i felten. Med Petter Dass-frimerket var jeg i hans hjem og på Petter Dass-museet, og med Bjørnson-merket var jeg hjemme hos Bjørnson. Man må prøve å komme så nær kilden som mulig.
Har du noen regler eller rammer du setter for deg selv under arbeid?
– Nei, jeg har egentlig ikke det. Jeg tenker alltid at den delen av frimerkedesign jeg driver med er den litt tilbakeskuende greia, mens offset-designerne jobber med mye nyere ting og mer moderne ut-trykk. Man kan jo sikkert tenke seg gravyre på den måten også, men jeg klarer ikke det. Hvis det skal være poeng i gravyre så må det på en måte følge noen sånne strenge normer innenfor ut-trykk. Verdens første frimerke – One Penny Black fra England som kom i 1840 var et gravert merke. Så det begynte allerede der og utviklet seg videre innen alle slags mulige trykketeknikker før offset kom. Men det som preger Norske frimerker er at det er ganske edruelige utgivelser. Det er relativt
Fra skisse malt i akvarell til ferdig trykket frimerke.
porto 1/2 01 1
Etter å ha skisset frimerket med på data eller akvarell blir mer-ket skalert ned, trykket speil-vent og påført stålet, klart til å graveres. Yttri graverer med en gravørstikk og ser gjennom mikroskop når han graverer for å få med alle linjer og detaljer som skal med i merket.
53
få utgivelser i året. Og det er grundige gjennom-gåtte merker. Ikke mye tilfeldigheter, og det er ganske fint.
En annen ting som er viktig å tenke på er opp-havsretten, forteller Yttri. Gjennom historien har ikke frimerker hatt mange levende mennesker som motiver på merker, men dette blir det etter-hvert mer og mer av.
– Jeg hadde litt problemer etter et design der vi trodde alt var avklart i forhold til opphavsretten. Dette er meget ømfintlig. Da jeg senere skulle gravere et barnetog i forbindelse med Nasjonal-sangens 150års jubileum så fant jeg først et foto jeg kjøpte på nett. Deretter byttet jeg ut alle ansiktene til barna på bildet med barna i gata. Jeg tok bilder av barn som passet, og avklarte dette med forel-drene. Deretter tegnet jeg inn disse ansiktene. Så alle barna på det merket er barn i gata, venner av mine barn og søsken av hverandre. Det er også veldig takknemlig at jeg kan bruke mine egne barn som modeller som for eksempel på barne-togmerket og merket for televerket. Det er jo mor-somt for de å være på frimerker.
Er det noen merker du spesielt vil trekke fram?– Jeg er veldig glad i rene merker. Og jeg likte veldig godt serien med kommunikasjonsmerker. Norge- 2000 er en ganske fin - farget gravyre og Oseberg som var et samarbeid med Enzo Finger.
Noen andres merker du vil trekke fram?– Jeg er meget glad i merker fra Østerrike. De er sinnsyke. Også er jeg er veldig glad i portretter. Det er gravyre på meget høyt nivå. Det er en egen skole det med graverte portretter. Den Østeuro-peiske tradisjonen er også bra. Så kan jeg gjerne trekke frem verdens mest kjente frimerkegravør –
Czesław Słania. Han graverte stort sett for Sverige men var også hoffgravør i Monaco. Han gjorde ikke så mye annet enn å gravere. Hvis han for ek-sempel var på ferie så ville han sitte på stranda å gravere. Så der satt han med badebukse, parasoll, strandbord og graverte med håndlupe. Han var helt rå.
Hele gravøryrket bygger på gamle tradisjoner. Teknikkene og redskapene er stort sett de samme som de har vært siden det startet. Mens nå blir alt mer og mer digitalisert. Hva tenker du om framti-den for slike type håndverksyrker?
– Jeg gikk i lære hos Sverre Morken, og han gikk i lære hos sin sjef, som gikk i lære hos sin sjef. Og slik har det alltid vært. Men nå er det slutt på dette, det finnes ikke lengre. Jeg har ingen disipler. Det har vært noen innom som har prøvd seg, men det å lære seg å gravere er et meget tungt håndverk. Man må ha et veldig sterkt initiativ og insitament på at dette blir noe mer. Unge kunstnere nå orker ikke å sitte og surre med det. De vil se resultater med en gang. Men jeg syns det er veldig moro å gravere. Når folk på jobben for eksempel snakker om hva de så på TV i går kan ikke jeg delta i det. Jeg sitter stort sett bare å graverer.Jeg syns det er mye hyggelig enn å sitte foran TV’en.
Hvordan er det med interessen?– Det finnes jo fremdeles en del filatelister, men den gjengen der begynner jo å bli gamle. Før var det jo lange køer da vi satt å signerte førstedags-brev. Nå er det nesten ingen. De kommer jo nesten med gåstol. Men, til tross for at det er i ferd med å dø ut er det fremdeles en tradisjon der ute. Så hvis man er en ung og god gravør kan man nok få seg jobber i hele verden. Men det blir som sagt min-dre og mindre. 600 år med ubrutt tradisjon. De
– Opphavsretten er viktig når man designer merker med le-vende mennesker i motivet, for-teller Yttri. Her har Yttri erstat-tet alle ansiktene med ansikter fra barn i gata og venner av sine egne barn. Dette ble gjort i den digitale arbeidstegningen (t.v.) der omtrent alle streker er ned-tegnet, klart for gravering.
porto 1/2 01 1
54
Yttri prøvetrykker frimerkene selv på atelieret sitt. Dette gjør han med en hydraulisk frimerkepresse (øverst t.v.).
Det har blitt en del frimerker. Yttri får ofte i oppdrag å lage jubile-umsmerker (se LO, Norge 2000, Elektrisk Sporvei, og UiO 200 år). Han har også laget noen portretter, deriblant Petter Dass. Med Pet-ter Dass-oppdraget, som med alle andre oppdrag gjør Yttri grundig researcharbeid før skisseprossesen kan starte.
første kobberplatene så for eksempel akkurat like ut som de gjør i dag. Men nå er det snart borte. Gi det litt tid så er det ikke noe mer igjen. Det må jo være behov for det, og en vilje til å se at det er et verdifullt uttrykk. Hvis det ikke er det så er det jo ingen vits. Det er mange ting som har blitt borte gjennom de siste 50 årene. Spesielt håndverk. Det er veldig synd.
Når man snakker om grayre er det vanskelig å ikke komme innpå seddelgravyre. Arild Yttri har sammen med Sverre Morken gravert og designet alle sedlene vi bruker i Norge idag. Og det er stort sett frimerker og sedler han graverer. Bortsett fra dette gjør han noen egne kunstprosjekter i både stål- og kobberstikk.
– Jeg er medlem av en internasjonal gravyreorga-nisasjon. Vi møtes innimellom for å bevare dette, hvertfall innenfor seddeltradisjonen.
Men hva er det igjen å gravere hvis frimerkene forsvinner, og deretter sedlene?
– Hvis dette ikke blir interessant for sedlene hel-ler så er det ikke mye igjen. Det er en trend nå at nye seddelserier nå kommer uten portretter. Og da er det ikke nødvendig med kobbertrykk. Por-trettene blir datalaget, man trenger dessverre ikke noen gravør for å lage dem. Men i sedlene er det jo et sikkerhetselement i tillegg. Dette er et såpass fint arbeid at det er vanskelig å kopiere og etter-ligne. Så der er det jo hvertfall et håp. Men de blir jo ikke gravert på samme måte som frimerker. De tegnes og blir deretter digitalisert. Gravyren skjer med laser inn i plastplater. Laseren kan gravere den fineste linjen med akkurat riktig trykk. Noen ganger legger vi for eksempel stikken på siden for å få en effekt alt etter hvilken type linje man vil
ha. Og dette kan man legge inn digital informa-sjon om — hvordan stilen på «kuttet» skal være. Alt lar seg gjøre digitalt later det til. Bortsett fra frimerker. Der har jeg ikke sett noen gode digitale løsninger enda. Fordi det er så fine tette linjer. Og der har gravyrelaseren litt problemer. Men det kommer nok etter hvert. De som trykker vil jo at vi skal lage merker som skal graveres digitalt. Det ville selvfølgelig vært mye lettere, raskere og bil-ligere å bare få tilsendt en datafil. Men dette har vi sagt nei til.
«Norge 2000» viser meget detaljerte graverte frimerker, og er noen av merkene av Yttri som han er pesielt glad i.
t ek st & foto: i da k . gism e rv i k
55
porto 1/2 01 1
De fleste som ser et gravert frimerke har nok aldri sittet ned for å studere alle linjene som finnes i bare ett enkelt merke.
– Det handler om dybden og tettheten i stre-kene, og vinkelen på stikken, forteller Arild Yttri. Når han blir spurt om å trekke fram noen favoritter innen frimerkekunst trek-ker han raskt fram meget detaljerte og kom-plekst graverte frimerker.
– Det er vanskelig å ikke ha de graverte fri-merkene som favoritter når dette er mitt fagfelt, forteller Yttri.
Her ser vi gravyre av Czesław Słania for Sverige, en legende innen gravyre. De Øst-erriske merkene er også en favoritt hos Yttri. De har en tradisjon med mange portretter, som er en meget kompleks form for gravyre. Hvalen fra Canada er også et meget detalj-rikt merke med spennende og kompliserte linjespill som Yttri er glad i.
57
porto 1/2 01 1
58.sverre morken er utdannet treskjæ-rer i bokkunstfaget i oslo. han har vært grafiker i norges bank siden 1972 og har gravert frimerker for posten i over 30 år. dette tilsvarer omtrent 10 % av alt som har blitt gitt ut i norge, ca. 180 frimerker. han har mottatt kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats innen grafikk og design, hans frimerker har vunnet en rekke priser og han har også blitt tildelt «merket for god design» sammen med enzo finger. i følge enzo finger er morken i verdensklasse når det kom-mer til gravyre. morken var i sin tid arild yttris læremester, og til tross for at han nå har pensjonert seg er han fremdeles enda ikke ferdig med å gravere frimerker.
Du har jobbet for Posten fra den tiden da man verken brukte data eller internett. Har du gjort deg opp noen tanker underveis om håndverkets og frimerkets framtid etter hvert som det har blitt mer og mer vanlig å både designe ved hjelp av data, og sende e-post?
– Før i tiden malte vi alle utkast for hånd. Noe som tok enormt lang tid i forhold til dagens måte å jobbe på. Jeg må si at jeg trives godt med å lage utkastene på Mac. Det gir en langt større frihet til å forandre utkast på en rask måte. Selve frimerke-graveringen har det blitt langt mindre av enn da jeg startet for snart 40 år siden. Det kan se ut som at frimerket har hatt sine glansdager. Det er snart bare på julepost en får brev med frimerker.
Ligger det mye research bak designprosessen? – Det kan ofte være mye researcharbeid bak et fri-merke. En må være sikker på at innholdet er riktig fagmessig slik at det dekker oppgaven. Jeg kontak-ter alltid fagfolk for å få viktige innspill.
Er det noen frimerker som inspirerer deg?– Østerrike har en del frimerker jeg setter stor pris på. Før i tiden hadde de noen meget gode gravører.
Hvordan har det vært for deg å stå bak de nyere versjonene av de tradisjonelle Posthornmotivene som omtrent alle kjenner så godt til fra før?
– Utgangspunktet var jo at hoveddesignet skulle bringes videre. Vi jobbet med fargene og raster ty-per samt tegnet nytt posthorn, men som er basert på det gamle.
Du har gravert mange portetter. Hvordan jobber du fram mot dette?
– Jeg samler alltid sammen mange bilder av perso-nen jeg skal portrettere. Jeg må oppleve hodet fra
s v e r r e mor k e n – e t a n s i k t e r s om e t f i nge rav t ry k k
alle vinkler, og finner selv fram til bildene. Når jeg starter er det også om å gjøre å finne en ny vin-kling, noe som ikke er blitt gjort før. Et ansikt er som et fingeravtrykk. Å få tak i uttrykket er utfor-dringen. Et frimerke skal være enkelt, men du skal også kunne finne detaljer når du går inn i det
Er det noen motiver, oppdrag eller prosesser som har betydd mer for deg enn andre?
– Jeg syns enhver oppgave er spennende, men por-tretter er de mest krevende å gi seg i kast med.
Kan du peke på likheter/ulikheter mellom det å designe frimerker, og andre designprosesser?
– Skal man designe et blomsterglass for eksempel for Hadeland Glassverk er det helt andre krav enn til et frimerke. Men noe er likt. Det skal gi en opp-levelse å se på begge deler.
Har du vært opptatt av å holde kropp og syn ved like når du jobber i så små format, og når du sam-tidig sannsynligvis jobber mye sittende?
– Dette har jeg vært meget bevisst på. Jeg trener, og holder meg i rimelig bra form. Når en graverer sit-ter en helt stille i mange uker så da er det nødven-dig å hoppe litt tau eller ta en sykkeltur.
Du har vunnet flere utmerkelser for ditt design og den betydningen du har hatt for Norsk grafikk og design. Hvilke utmerkelser har betydd mest for deg personlig?
– Edvard Grieg-frimerket fra 1993 er jeg glad for å ha laget. Likeså Nobel Fredspris sammen med Enzo Finger. Prisene vi fikk for disse merkene gle-det meg. Knut Hamsun og Amnesty International er også merker jeg er glad for å ha laget.
porto 1/2 01 1
60
Morken graverer stort sett por-tretter, og dybden og tettheten i strekene kan få fram de mest komplekse ansiktsutrykk i mo-tivene. Dette kan man se tydelig i Morkens portrett av Edvard Grieg og portrettet på frimerket til Amnesty International (un-der). — Det må mye research til for å kunne lage et godt portrett, og jeg må kunne oppleve hele hodet fra alle kanter for å gjøre et godt portrett, sier Morken
61
Posthornserien er verdens lengst levende frimerkemotiv som fremdeles utvikles og er i bruk. Det første posthornmerket ble utgitt i 1871, og har siden den gang blitt redesignet en rekke ganger. Sverre Morken redesignet Posthornfrimerkene i 1997, som da ble tryk-ket i offset for første gang. I 2001 ble de på nytt redesignet av Sverre Morken, denne gang sammen med Enzo Finger i 5-farget offset. Her ser vi merkene fra 1997.
t ek st : i da k . gism e rv i k foto: h å kon f. s øn n e l a n d
PORTO magasin — 01/2011
redaktør: Ida Kristine Gismervikdesign & tekst: Ida K. Gismervikløssalg: 70,-opplag: 2trykk: DH R Haugesund
kilder: www.thefader.comwww.stefankanchev.com«Norske Frimerker 150 år»Romerike Blad
takk til:Westerdals School of CommunicationDH R Haugesund, Øivind Hatleskog Familie, venner og medstudenter
made in norway – 2011 © porto
