Embed Size (px)
Citation preview
Vestfold sett fra luften Fjellanger Widerøe flyfoto i sosiale medier
Prosjektrapport Vestfoldmuseene IKS, 2015
Forsidebilde:
Skip i opplag i ved Thorøya i Sandefjordsfjorden. Foto: Widerøe Flyveselskap A/S, 1947.
I bildet ser vi Thorøya med følgende av Anders Jahres hvalkokerier: Thorshavet, Kosmos III, Kosmos IV og Anglo
Norse. Hvalbåtene som ligger fortøyd ved Anglo Norse er antagelig følgende: Kos IV, Kos VI, Kos VIII, Kos XIII,
Kos XVIII og Gos 4. I bakgrunnen Jahres Kemiske fabrikker.
Bildet eies av Hvalfangstmuseet/Sandefjord kommune, og forvaltes av Vestfoldmuseene.
Innhold 1 Innledning ........................................................................................................................................ 4
Kort om prosjektet .......................................................................................................................... 4
Prosjektorganisering ........................................................................................................................ 5
Fremdrift .......................................................................................................................................... 5
2 Forarbeid og forutsetninger ............................................................................................................ 7
Utvalg og digitalisering .................................................................................................................... 7
Skanning .......................................................................................................................................... 7
Opphavsrett og lisensiering ............................................................................................................. 8
Kartplassering .................................................................................................................................. 9
Erfaringer og vurderinger .............................................................................................................. 10
3 Sosiale medier – testing og vurdering ........................................................................................... 11
The Commons on Flickr ................................................................................................................. 12
Wikimedia og Wikipedia ................................................................................................................ 17
Facebook ....................................................................................................................................... 18
Pinterest ........................................................................................................................................ 24
Instagram ....................................................................................................................................... 27
HistoryPin ...................................................................................................................................... 29
SepiaTown ..................................................................................................................................... 31
Panoramio ..................................................................................................................................... 31
DigitaltMuseum ............................................................................................................................. 32
Prosjektblogg – Wideroevestfold.wordpress.com ........................................................................ 32
Historiske Vestfold ........................................................................................................................ 32
Oppsummering av erfaringer ........................................................................................................ 34
4 Veien videre ................................................................................................................................... 36
Widerøe skråfoto ........................................................................................................................... 36
Digital dialog med brukere ............................................................................................................ 37
Kompetanseheving ........................................................................................................................ 38
Avslutning ...................................................................................................................................... 38
(NB: Denne Web-versjon av rapporten har andre sidetall enn trykt versjon)
Sammendrag
I dette prosjektet har 600 av skråfotoene fra Fjellanger Widerøe som forvaltes av Vestfoldmuseene
blitt skannet og tilgjengeliggjort. Alle er lastet opp til FlickrCommons hvor de bl.a. er kartfestet.
Utvalg av de 600 bildene er også blitt tilgjengeliggjort og delt i andre sosiale medier, som Facebook,
Pinterest, Instagram og Historypin. Disse kanalene er vurdert i forhold til bl.a. dialog med brukere.
I kapittel 1 blir fakta og formaliteter rundt prosjektet presentert. Kapittel 2 tar for seg forarbeid og
viktige forutsetninger for å kunne tilgjengeliggjøre bilder digitalt – så som vurdering av opphavs-
rettslig status, lisensiering av bilder og kartplassering. I kapittel 3 beskriver vi våre erfaringer med det
å dele bilder i digitale kanaler – hva som har fungert og hva har ikke fungert så bra. I kapittel 4
presenter vi noen tanker om veien videre og mulige tiltak, både når det gjelder digitalisering og
tilgjengeliggjøring av Widerøe skråfoto spesielt, og når det gjelder tilgjengeliggjøring av foto og
samlingsmateriale generelt. Ut i fra dette ønsker vi å si noe om Vestfoldmuseenes muligheter og
potensiale når det gjelder i dialog med brukere om våre samlinger på nett.
Hovedgevinstene i prosjektet har vært at et utvalg Widerøe skråfoto fra Vestfold er blitt tilgjengelig-
gjort og fått et stort nedslagsfelt. Bildene har over en halv million treff på Flickr, alle har blitt lastet
opp til Wikimedia Commons, mange har blitt brukt i artikler på Wikipedia og vi har etablert en
Facebook-side som aktivt er i kontakt med brukere på nett. Dette viser at det er stort potensiale i å
være i dialog med brukere digitalt, og at Vestfoldmuseene i fremtiden kan ha stor nytte av å dra mer
nytte av digitale kanaler, og bør jobbe mer aktivt og målrettet med å tilgjengeliggjøre og invitere til
digital dialog og gjenbruk av våre samlingsdata.
Prosjektet er støttet av:
4
1 Innledning
Hovedmålene i dette prosjektet har vært å digitalisere og tilgjengeliggjøre et utvalg av Widerøe
skråfoto fra Vestfold, og å teste ut forskjellige sosiale medier som kanaler for dialog med brukerne.
Kort om prosjektet
Prosjektet er en sammenslåing av to prosjekt-idéer fra 2011. Det første prosjektet – Med Widerøe
over Vestfold – var et relativt stort prosjekt som innebar kartlegging, bevaring og formidling av flyfoto
fra Vestfold fra arkivet etter Fjellanger Widerøe, det andre – Foto i digitale kanaler – var et mindre
prosjekt hvor vi hadde til hensikt å tilgjengeliggjøre utvalg fra fotosamlingene digitalt. Dialog med
publikum var sentralt, og sosiale medier skulle testes ut som kanal for dialog rundt samlingene.
Vi søkte ABM-utvikling og Vestfold fylkeskommune om prosjektmidler til begge prosjektene. Til
Widerøe-prosjektet fikk vi tilsagn om prosjektmidler bare fra Fylkeskommunen, og til prosjektet med
foto i digitale kanaler fikk vi fra ABM-Utvikling. I slutten av juni 2012 fikk vi tillatelse til å slå sammen
de to prosjektene til et nytt prosjekt, som kombinerte målsetningene i de to opprinnelige prosjekt-
søknadene. Fylkeskommunen aksepterte dette «under forutsetning av at Widerøe-bildene gjøres
tilgjengelig som beskrevet i deres opprinnelige søknad». Med eksterne prosjektmidler fra hhv
Vestfold fylkeskommune og ABM-Utvikling, samt Vestfoldmuseenes egeninnsats hadde da prosjektet
en driftsramme på 380’. Midlene har hovedsakelig gått til prosjektledelse og konsulenthonorar til
digitalisering.
INNTEKTER Inntekter Egeninnsats Sum innt.
Prosjektmidler – Vestfold fylkeskommune 80 000
Prosjektmidler – ABM/Kulturrådet 100 000
Egeninnsats prosjektleder ca. 4 månedsverk 100 000
Egeninnsats 2 månedsverk fordelt på flere ansatte
100 000
SUM 180 000 200 000 380 000
UTGIFTER Utgifter Egeninnsats Sum utg.
Prosjektleder, ca. 4 månedsverk i løpet av prosjektperioden 102 177 100 000 202 177
Teknologi, kompetanseheving 0F
1 8773 8773
Konsulenthonorar, engasjert fotograf/skanning 69 050 69 050
Egeninnsats: 2 månedsverk fordelt på flere ansatte
100 000 100 000
SUM 180 000 200 000 380 000
Ambisjonen og målsetningene i det nye sammenslåtte prosjektet ble nedskalert i forhold til opp-
rinnelige planer, da endelig økonomisk ramme var lavere enn det vi opprinnelig søkte om.1F
2
1 Deltagelse på seminar, Wordpress Premium bloggplattform, workshop i sosiale medier.
2 Totalt budsjett for de to prosjektene NOK 890.000.
5
Delmål/aktiviteter i prosjektet har vært:
Digitalisere og tilgjengeliggjøre et utvalg av Widerøe skråfoto
Øke dialog med brukere ved å
Publisere bildene i ulike digitale kanaler
Utforske og vurdere disse kanalene mht dialog med brukere
Vurdere ressurs- og kompetansebehov
Styrke Vestfoldmuseenes kompetanse mht digitale medier
Skissere retningslinjer og rutiner for digital deling/publisering
De to første aktivitetene med underpunkter er operative og praktiske. Disse er beskrevet i kapittel 3,
mens de tre siste er av mer vurderende og fremadskuende karakter og blir drøftet i kapittel 4.
Prosjektorganisering
Prosjektet ble ledet fra Samlingsforvaltningen, og prosjektleder har vært Kristin Halaas.
Vestfoldmuseenes fotogruppe, med fotoansvarlige fra hvert av museene, var sentral i etableringen
av prosjektet, og har bidratt i prosjektmøter, deltatt i work-shops og med praktisk arbeid i prosjektet.
Prosjektgruppen har bestått av følgende personer:
Ansatt Avdeling Stilling – rolle
Øyvind Thuresson Hvalfangstmuseet Rådgiver, fotoansvarlig
Gro Stalsberg Larvik Museum Rådgiver, fotoansvarlig
Hilde Woxen Stormark Nord-Jarlsbergmuseene Rådgiver, fotoansvarlig
Rune Sørlie Slottsfjellsmuseet Fagkonsulent, fotoansvarlig
Kristin Halaas Samlingsforvaltningen Prosjektleder, konservator
Torill J. Mobech-Hanssen Samlingsforvaltningen Konservator, fotoansvarlig
Cathrine Guldahl Samlingsforvaltningen Konsulent
Heidi Meen Vestfoldarkivet Rådgiver
Karianne Schmidt Vindenes Samlingsforvaltningen og Vestfoldarkivet
Prosjektansvarlig, avdelingsdirektør
Fremdrift
Prosjektet ble så vidt satt i gang i løpet av 2012. I den perioden var arbeidet med Vestfoldmuseenes
Samlingsplan imidlertid høyt prioritert, og videre drift i prosjektet ble derfor utsatt til Samlingsplanen
var ferdigstilt vinteren/våren 2014. Prosjektet ble ferdigstilt juni 2015.
Det var tidlig enighet i prosjektgruppen om å se dette som et erfaringsprosjekt, hvor det var åpning
for å justere kursen underveis ut i fra de erfaringene som ble gjort. Dette har fungert bra, da det har
gitt en nødvendig fleksibilitet og en mulighet til å ta valg underveis som ikke nødvendigvis var
planlagt.
6
Tabellen viser milepæler og sentrale aktiviteter i prosjektet.
Periode Oppgave
Januar 2013 Prosjektmøte 1
Fotomateriale funnet frem
Januar 2014 Prosjektmøte 2
Februar 2014 Startet prosjektbloggen Med Widerøe over Vestfold
Februar-april 2014 Materialet skannet
Juni 2014 Etablert konto på Flickr, filer bearbeidet og tilgjengeliggjort
Juni 2014 Arbeidsmøte
Testpublisert 30 bilder til HistoryPin
Testpublisert til Panoramio
Juli 2014 Rydding i metadata på Flickr, bilder sortert i album
August 2014 Prosjektmøte 3
Kontaktet Kultur-IT vedr mulig publisering på DigitaltMuseum
Oktober 2014 Arbeidsgruppemøte
Work-shop med innleid spesialist i sosiale medier
Prosjektmøte 4
November 2014 Work-shop om emneord/tagging
Flickr-konto omgjort til Flickr Commons konto Etablerte Facebook-siden Vestfold sett fra luften
Startet testing på Instagram
Desember 2014 Arbeidsmøte om sosiale medier i prosjektet
Presenterte prosjektet i seminar «Historiske Vestfold» i regi av Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
Mars 2015 Prosjektmøte 5
Testet ut Pinterest
Vår 2015 Testet ut koblinger mellom prosjektet og Histvest-basen
7
2 Forarbeid og forutsetninger
Utvalg og digitalisering
En hovedaktivitet – og mål i seg selv – i prosjektet var å digitalisere og tilgjengeliggjøre et utvalg av
Widerøe skråfoto. Det har verken vært mulig eller hensiktsmessig å digitalisere og publisere alle
Widerøebildene eller dekke hele fylket innenfor rammene av dette prosjektet. Målet var å ha ca. 500
bilder som dekket forskjellige motivtyper, og som i den grad det var mulig viser endringer over tid. I
utvalgskriteriene forsøkte vi å legge vekt på variasjon i sted og tema/motiv. Følgende motiv-
kategorier ble fremhevet som aktuelle:
Bybilder
Tettsteder
Boligfelt
Områder med jordbruk/landbruk/skogbruk
Områder med (tidligere) militær virksomhet
Områder med (tidligere) industrivirksomhet
Områder hvor det har vært arkeologiske utgravninger
Kyststripa – Hyttefelt – (tidligere) brygge- og fiskerinæring
E18 – dvs hvordan veibygging har påvirket landskapet
Endelig utvalg bestod av 600 bilder. Ikke alle motivkategoriene nevnt ovenfor er med i det endelige utvalget, siden det i praksis viste seg å være en tidkrevende utfordring å velge ut bilder etter slike kriterier. Mer om dette mot slutten av dette kapitlet.2F
3 Utvalgte bilder fordelt på kommuner:
*) Senere kom det til noen eldre skann av lavere opp-løsning. Disse ble hentet inn til prosjektet siden antallet som var valgt ut fra Sandefjord kommune var lavt. **) Grunnen til at det var kun 1 bilde fra Tjøme og 3 fra Re, er at disse var feilplassert. Tjøme-bildet befant seg blant bildene fra Nøtterøy og bildet fra Re hadde forvillet seg inn blant bildene fra Holmestrand.
Skanning
Skanningen ble utført av eksternt innleid fotograf Andreas Harvik.3F
4 Bildene er skannet i høy opp-løsning; opp til 6500 piksler på lengste side, med unntak av de eldre digitaliserte filene (fra Sandefjord) som er i lavere oppløsning. FotoStation ble brukt for å organisere filer og legge inn meta-data. Skanning tar noe tid pr bilde; denne tiden brukte fotografen til å legge inn tilgjengelig meta-data. Informasjon om bildene finnes på kort/emballasje (se illustrasjon). Filene ble navngitt etter bildets Widerøe-nummer, og hvilket museum som eier/forvalter dem: F.eks. WF.HM.47261, som står for Widerøe foto, Holmestrand Museum, og Widerøes opprinnelige negativnummer.
3 Se side 9.
4 Leid inn spesifikt for dette prosjektet.
Museum Kommune Antall
Larvik museum Larvik inkl.
Hedrum Brunlanes Stavern Tjølling
235 37 34 11 39
Hvalfangstmuseet Sandefjord 24 *
Slottsfjellsmuseet Tønsberg Nøtterøy Tjøme
60 107 1**
Nord-Jarlsbergmuseene Holmestrand (Botne) Re
172 3**
8
Opphavsrett og lisensiering
En grunnleggende forutsetning for å kunne tilgjengeliggjøre, er at bildene har falt i det fri og ikke
lenger er opphavsrettslig beskyttet, eller at man har tillatelse fra opphavsperson til å publisere dem.
Widerøe skråfoto er oppdragsfoto, som Fjellanger Widerøe AS siden solgte til norske kommuner med
alle rettigheter. Vi vurderte det derfor slik at vi fritt kunne digitalisere og tilgjengeliggjøre digitale filer
av Widerøe skråfoto på nett. 4F
5 Dette er i tråd med store institusjoner som bl.a. Nasjonalbiblioteket,
som publiserer Widerøe skråfoto både på egne nettsider 5F
6 og på Flickr Commons.
Museer som ikke har lisensiert sine digitalt tilgjengelige bilder – eller har en for streng lisens –
hindrer eller begrenser videre bruk og spredning av museenes materiale. Det kan bl.a. utelukke at
lokalhistorisk interesserte Wikipedianere laster opp museets digitalt tilgjengelige bildefiler til
5 Vi har likevel forsøkt å finne belegg for dette i nåværende og tidligere lovverk: Frem til 30. juni 1995 var fotografier vernet
etter (den opphevede) Fotografiloven. Denne skiller ikke mellom fotografiske verk og fotografiske bilder, slik Åndsverkloven (heretter Åvl.) av 1995 gjør. Fotografier var i følge Fotografiloven i hovedsak vernet i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, men likevel minst 25 år etter at bildet var tatt. Unntak fra de 25 årene er oppdragsfoto, der fotografens dødsår er uvesentlig, i og med at oppdragsgiver fikk eneretten. Da fotografier ble tatt inn i Åndsverkloven 30. juni 1995, fikk eldre fotografiske verk forlenget vernetiden, mens det som etter Åvl. Av 1995 anses å være fotografiske bilder men som er tatt før 1995, ikke fikk noen endret status som følge av at fotografi ble innlemmet i Åvl. Det betyr at fotografiske bilder tatt før 30. juni 1970 er falt i det fri. Dermed gjelder bestemmelsene i den gamle fotografiloven for oppdragsfoto tatt før 1995, nemlig at oppdragsgiver fikk opphavsrett. For Widerøebildenes vedkommende ble så alle rettigheter overført til kom-munene som kjøpte bildene fra Fjellanger Widerøe på 1980-tallet. Generelt er det slik at fotografiske bilder som IKKE var falt i det fri i 1995, faller i det fri 50 år etter opptak. Det vil si at fotografiske bilder tatt etter 1965, ikke enda er falt i det fri, så fremt ikke oppdragsgiver har frasagt seg rettighetene, slik det er tilfelle for Widerøe skråfoto. Kilder: Anders Galtung: Fotografiloven med kommentarer, Oslo 1991. Gisle Hannemyr: Lommejuss omkring digitale medier. http://hannemyr.com/faq/legal_dm03.shtml (10.6.15) 6 http://www.nb.no/nbdigital/wideroe/ (9.6.15)
1 Eksempel på bilde med tilgjengelig informasjon
9
Wikimedia, og kobler bilder derfra til lokalhistoriske artikler på Wikipedia. Det begrenser dermed
videre spredning og berikelse6F
7 av museets materiale.
Vestfoldmuseene forvalter store mengder kulturhistorisk materiale, og vi ønsker at materiale som er
falt i det fri, skal kunne gjenbrukes fritt – dette ser vi som en del av vårt samfunnsoppdrag. Derfor blir
en viktig forutsetning når det gjelder å tilrettelegge for slik gjenbruk, at materialet lisensieres når det
tilgjengeliggjøres. Lisenser tydeliggjør ovenfor brukere at og hvordan de kan gjenbruke det.
Creative Commons er en idealistisk organisasjon som arbeider for å øke antallet åndsverk som
brukere fritt kan dele og bygge videre på. For å fremme dette har de utarbeidet et system av lisenser
(CC-lisenser) som sier noe om vilkår for hvordan åndsverk kan brukes og deles. Opphavspersoner
eller organisasjoner med bruksrett kan lisensiere verk når de offentliggjøres.7F
8
Vi valgte i utgangspunktet å tilgjengeliggjøre Widerøe-bildene med CC-lisensen CC-BY-SA,8F
9 som inne-
bærer at den som bruker verket må navngi opphavsperson og dele videre på samme vilkår (med sam-
me lisens). Utover dette er det fritt å bruke verket, også kommersielt, og det er tillatt å remikse,
endre og bygge videre på verket. Hvem som helst kan laste opp bildene til Wikimedia Commons. 9F
10
Senere endret vi lisensen til «No known copyright restrictions», siden vi tilgjengeliggjorde bildene på
The Commons on Flickr, hvor dette er et krav. Mer om dette i kapitlet om Flickr (se side 12).
Kartplassering
Kart gjør innhold lett tilgjengelig og enkelt å utforske. Nesten alt mulig innhold kan knyttes til
et sted og kart gir en visuell tilgang til innhold som ellers kan være skjult i en database. Kart
kan med andre ord enkelt brukes til både å utforske innhold, uten at du trenger særlig for-
håndskunnskap om hva du skal søke på, til å se innhold fra ulike datasett i sammenheng og til
å presentere innhold. 10F
11
Geokoding betegner prosessen med å omdanne informasjon om sted (f.eks. gateadresse) til geo-
grafiske koordinater, slik at bildet kan plasseres i en digital kartløsning. Mange plattformer for digital
publisering av bilder gir – automatisk eller manuell – mulighet for å feste og vise bildene i en kart-
løsning. Dette gjelder HistoryPin, Panoramio, Flickr, Pinterest og Instagram for å nevne noen. Da vi
ikke har hatt koordinater har vi måttet laste inn bildene i de ulike tjenestene, for så manuelt å feste
dem på kart.
I kapitlene om de ulike digitale plattformene vi har publisert bilder til,11F
12 vil disses funksjonalitet for
plassering av bilder på kart beskrives og vurderes nærmere.
7 Med berikelse mener vi på den ene siden at vi får mer informasjon om bildet, og på den andre siden at det blir satt inn i
ny/annen kontekst, og dermed koblet sammen med annen informasjon som er relevant. 8 www.creativecommons.org (8.6.15)
9 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ (24.6.15)
10 Wikimedia Commons er et prosjekt som har som formål å bygge opp en database med media (bilder, video, musikk) som
fritt kan brukes i alle andre Wikipedia-prosjekter. For å laste opp bilder kreves det at «filene er frigitt for bruk i hele verden». Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Wikimedia_Commons (25.6.15) 11
Siri Slettvåg: «Kartfesting – manuell og automatisk geokoding», blogginnlegg på www.kulturognaturreise.wordpress.com, 15.1.2015. 12
Se kapittel 1.
10
Erfaringer og vurderinger
Det var en viss utfordring ved å finne frem bilder som skulle digitaliseres ut i fra kriteriene vi hadde
blitt enige om. Bildene er ikke registrert på annen måte enn som serie (dvs ikke som enkeltbilder), og
de er magasinert og oppbevart i Widerøes nummerrekkefølge. Fotoansvarlig i hver avdeling måtte
derfor lete gjennom litt her og litt der i fotoboksene for å finne aktuelle bilder. Av samme grunn var
det heller ikke lett å tilfredsstille alle kriteriene nevnt på side 7, da det ville tatt uforholdsmessig lang
tid.
Etter endt skanning ble de skannede bildene stående på tralle i magasin lenge, siden det er tid-
krevende å plassere dem tilbake på riktig plass. Dette var også en konsekvens av at det var valgt ut
litt herfra og litt derfra, og ikke samlet fra én kommune.
Svart/hvitt originalene ble skannet i farger i henhold til standard for digitalisering. Filene ble lagt ut
slik originalenes tilstand er i dag, dvs. uten korrigeringer som justering av fargestikk. Dette resulterte
blant annet i at nitratfilm i nedbrytning ga skjemmende blå flekker på svart/hvitt bilder, og noen av
fargebildene har kraftige fargestikk. Erfaringen her er at institusjonen må bevare filer av originalene
uten justering, men ved publisering bør filene være så «rene» som mulig da publikum flest ikke har
forutsetning for å vite grunnen til «avvikene».
Det ble diskutert underveis om det hadde vært mer hensiktsmessig å velge ut flere bilder fra én
kommune, enn spredt fra flere kommuner. På den ene siden hadde det kunnet forenkle arbeidet for
prosjektdeltakerne å velge ut mer geografisk samlet materiale fra én periode, på den andre siden
ville dette ikke vært i tråd med hensikten i prosjektsøknaden, og dermed kriteriene som Kulturrådet
og Vestfold fylkeskommune tildelte prosjektmidler etter. Noe av poenget med et begrenset prosjekt
som dette var nettopp å tilgjengeliggjøre et variert bildeutvalg, med hensyn til geografi, motiv og
datering.
11
3 Sosiale medier – testing og vurdering
Å teste ut publisering av Widerøe-bilder sosiale medier 12F
13 har vært helt sentralt i dette prosjektet.
Testingen har hatt to hovedformål: på den ene siden å samle erfaringer med hensyn til funksjon-
alitet, rekkevidde og respons i de forskjellige kanalene, på den andre siden kompetanseheving når
det gjelder bruk av og forståelse for sosiale medier. I opprinnelig prosjektsøknad var det skissert at vi
skulle
utforske […] kanaler for tilgjengeliggjøring og dialog for utvalgte deler av fotomaterialet. For
å gjennomføre dette er planen å benytte et testmateriale, og tilgjengeliggjøre dette i tre
forskjellige digitale/sosiale kanaler […] – Flickr, HistoryPin og SepiaTown.13F
14
Vi ønsket å publisere alle bildene i prosjektets utvalg til én hovedplattform, et slags digitalt web-
depot, til dette valgte vi Flickr. I tillegg testpubliserte vi mindre grupper av bilder til forskjellige
digitale kanaler. I dette prosjektet er følgende kanaler testet ut eller vurdert:
Flickr Commons
HistoryPin
Panoramio
SepiaTown
Digitalt Museum
Word-pressblogg
Histvest.no
Vi har endret planene underveis; dels grunnet endringer i bruken av og fokus på sosiale medier
generelt – tjenester, trender og brukeratferd endrer seg fort i den digitale sfæren – og dels grunnet
digital kompetanseheving internt.14F
15 Det viste seg f.eks. ganske tidlig at det av forskjellige grunner var
uaktuelt å satse på HistoryPin og SepiaTown, mens Flickr fikk en mer fremtredende plass enn først
forutsatt. I tillegg testet vi ut flere kanaler som ikke var nevnt i opprinnelig prosjektsøknad.
I vurderingen av disse kanalene er det to perspektiver som har vært spesielt viktige. På den ene
siden har vi vurdert hvordan disse kanalene fungerer for Vestfoldmuseene som «avsender» med
hensyn til brukervennlighet, administrasjon etc., og på den andre siden rekkevidde, hvilke brukere vi
når og hvordan dialogen med dem fungerer.
I det følgende beskriver vi erfaringene fra testingen. Vi valgt å presentere de kanalene/mediene vi
har erfart mest suksess med først; disse vil også være mer utfyllende beskrevet enn de øvrige.
13
Vi har forholdt oss til følgende definisjon fra Wikipedia: «…(kanaler eller plattformer) som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi åpner for interaksjon mellom to eller flere mennesker (brukere). […] Med interaksjon […] menes blant annet deling, rating og tagging, eller å poste kommentarer til bilder […].» Definisjon hentet fra http://no.wikipedia.org/wiki/Sosiale_medier (9.6.15) 14
Søknad kan leses her http://www.kulturradet.no/documents/10157/33b79e83-3e2d-4813-9e21-7d82f82040e3 (3.6.15) 15
Gjennomført workshop med ekstern kursholder for prosjektgruppen med tema sosiale medier, høsten 2014. Gjennomført fire internseminarer for ansatte i Vestfoldmuseene i løpet av 2014 med forskjellige tema.
12
The Commons on Flickr
Flickr er en gratis tjeneste levert av Yahoo, hvor brukere kan laste opp bilde- og filmfiler for å dele
med andre. Pr mars 2015 var det 4 millioner bilder15F
16 på Flickr, lastet opp av enkeltpersoner og
organisasjoner. Flickr har siden 2008 hatt en egen «avdeling» - The Commons on Flickr (heretter:
FlickrCommons) – forbeholdt kulturarvsorganisasjoner som ønsker å dele bildemateriale de forvalter.
Det må søkes spesielt om å få opprette en FlickrCommons-konto. Et krav er at alle bilder er fri fra
kjente opphavsrettslige begrensninger; alle bilder på Flickr Commons er merket med «No known
copyright restrictions». På Flickr innebærer dette at alle brukere kan laste ned filer i full størrelse, og
bruke dem som de selv vil.
Flickr Commons’ to hovedmål er å øke tilgangen til fotoskatter som befinner seg i samlinger i offent-
lige institusjoner og å tilby brukere en mulighet til å bidra med informasjon og kunnskap om bildene.
Pr mars 2015 var det 100 institusjoner på Flickr Commons, blant disse noen av verdens ledende
museer, arkiver og biblioteker.16F
17
Flickr er veldig enkelt i bruk. Det er kostnadsfritt, og det tar få minutter å sette opp en konto og
begynne å laste opp og dele bilder. Opplasting av store mengder bilder samtidig er uproblematisk. I
opplastingsprosessen er det mulighet for å tagge bilder med emneord og å plassere dem i album. Det
tillates filer i størrelse opp til 200 MB og til sammen opp til 1 TB samlet lagringsplass.
Vi valgte Flickr som hovedplattform i dette prosjektet fordi det er en kanal som er godt etablert blant
museer, biblioteker og arkiver. Videre er det enkelt å laste opp bilder, det tillates store filer, det er
enkelt å organisere bilder i album, vi har store muligheter til å tagge og legge inn informasjon,
brukere kan bidra med innhold og kanalen har mange interesserte og aktive brukere.
Vestfoldmuseenes Flickr-konto ble etablert i juli 2014, og de 600 bildene i utvalget ble lastet opp i
løpet av juli. Metadata lagt inn i løpet av digitaliseringsprosessen blir med over i Flickr.
16
http://blog.flickr.net/en/2015/03/25/the-flickr-commons-welcomes-our-100th-institution/ (3.6.15) 17
https://www.flickr.com/commons/institutions/ (3.6.15)
2 Skjermklipp fra https://www.flickr.com/commons (3.6.15)
13
3 Skjermklippene viser hvordan metadata kommer frem i hhv i FotoStation (over), Flickr uploader (over til høyre) og i informasjonsfeltet under det ferdig opplastede bildet i Flickr (under).
14
I illustrasjonen på forrige side ser vi at bare noen felter fra FotoStation dukker opp i det synlige
skjermbildet, mens øvrig metadata i filen som ikke vises her, kan vises under knappen Show EXIF. Vi
har stengt for at brukere kan se EXIF-informasjonen på grunn av at personopplysninger (navn på
tidligere eiere av avbildede gårder) finnes i metadata. Illustrasjonen viser også noen av Flickrs
muligheter:
Uploaded on/Taken on: Feltet kan brukes til å vise hvilken dato bildet er lastet opp, eller det kan
endres til Taken on og brukes til datering av bildet. For historiske foto er bildets datering mest
relevant. Denne ligger i de fleste tilfeller som metadata i filen; imidlertid setter Flickr opplastings-
datoen inn som standard. Vi måtte derfor endre tidsangivelsen manuelt til Taken on, og legge inn
datering der det var kjent.
Add to map: Funksjon for å plassere bilder på kart. Vi har gjort dette manuelt for nesten alle bildene
som er lastet opp. Dersom kartkoordinater ligger som metadata i filen (GPS Latitude/Longitude), blir
bildet automatisk plassert på kartet. Dette er testet og fungerer bra.
Add to group: Funksjon for å legge bildet til en av Flickrs mange grupper 17F
18 som er basert på tema og
interesse. Bilder kan legges til i disse gruppene av bruker selv dersom en er medlem av gruppen, eller
et medlem i gruppen kan be om å få legge til vårt bilde til gruppen.
Add to album: Funksjon for å legge bildet i ett eller flere album. Vi har etablert et album for hver av
de nåværende og tidligere kommunene i Vestfold. Det medfører at et bilde fra Tjølling – som i dag er
en del av Larvik kommune – finnes i både Larvik- og Tjølling-albumet.
Add tags: Funksjon for å legge til emneord. Vi ser at under emneord i FotoStation står det bare
Widerøe og Flyfotografering, mens i Flickr har det kommet til flere emneord på grå bakgrunn, i
illustrasjonen markert med gult. Disse har Flickr hentet fra stedsfeltene i FotoStation. Disse kan ses
som tags på grå bakgrunn. Flere emneord kan legges til manuelt, og en kan åpne for at andre brukere
legger til emneord. For å øke søkbarheten, har vi lagt til emneord mer eller mindre systematisk på de
fleste av bildene. Emneordene på hvit bakgrunn er en ny Beta-funksjon i Flickr; automatisk genererte
emneord basert på bildegjenkjenningsteknologi. Disse kan enkelt klikkes vekk ved behov. Flickr har
også en Organizr-modul hvor en kan legge inn metadata i bulk-operasjon, dvs legge til samme meta-
data til flere bilder samtidig.
Etter opplasting var det nødvendig å gjøre korreksjon på mange av filene. På den ene siden var ikke
metadatafeltene brukt konsekvent på samme måte under digitaliseringen. Vi ønsket f.eks. å ha med
bildenummeret, men dette dukket ikke alltid opp i bildevisning på Flickr, pga hvordan feltene tekst,
tittel og overskrift var brukt i FotoStation. Dette måtte det derfor ryddes opp i. Som nevnt over
oppdaget vi begrensninger i hvordan Flickr henter opp data om datering fra filenes metadata, dette
gjorde at vi også måtte legge inn bildets datering manuelt.
Bruk og brukere
Vestfoldmuseene har 116 følgere på Flickr pr juli 2015. Noen få av disse er andre institusjoner på
Flickr og FlickrCommons, flesteparten er enkeltpersoner. En skulle tro at Widerøe flyfoto fra Vestfold
hadde sitt største nedslagsfelt i nettopp Vestfold, men på Flickr er de fleste av våre personlige følgere
faktisk ikke Vestfoldinger eller nordmenn. Dette er interessant, og viser at vi ikke kan forutse hva som
skjer når vi tilgjengeliggjør bildene våre digitalt.
18
Grupper i Flickr kan opprettes av brukere. De fungerer som en slags pool hvor alle brukere kan legge til bilder.
15
Innloggede brukere kan kommentere, legge til emneord/tags og favorittmarkere våre bilder. Bildene
har i noen grad blitt kommentert og favorittmarkert, men emneord har i liten grad blitt lagt til.
27 av bildene har blitt kommentert 86 er blitt favorittmerket 3 er blitt lagt til et galleri Noen bilder er blitt lagt til grupper og gallerier18F
19 av andre brukere. Et knippe hvalfangstrelaterte bilder er lagt til i gruppen Whaling med 240 medlemmer fra hele verden, og bilder av Fritzøe Herregård er blitt lagt til i Gruppen Herskapshus, storgårder og villaer i Norge. Når andre brukere legger til bilder i grupper og gallerier, spres bildene videre til flere brukere uten vår medvirkning. Dette vitner i utgangspunktet ikke om veldig stor aktivitet på bildene, men dersom ser vi på statistikk for views, er de 600 bildene til sammen blitt sett en halv million ganger, hvert bilde har altså gjennomsnittlig blitt sett over 800 ganger.
19F
20
19
I motsetning til grupper, er gallerier knyttet til en brukerkonto, og denne brukeren er den eneste som kan legge til bilder. 20
Statistikk og illustrasjon hentet ut via FlickrAppgarden, dvs applikasjoner laget av brukere med Flickrs åpne API. https://www.flickr.com/services/api/explore/flickr.stats.getTotalViews (15.6.15).
4 Skjermdump fra statistikk-applikasjon på Flickr. Viser statistikk for Vestfoldmuseenes konto.
16
5 Skjermklipp fra http://vestfoldmuseene.no/flickr_commons/ (3.6.15)
17
Wikimedia og Wikipedia
Vi hadde ingen planer om selv å laste opp bilder til Wikimedia. Imidlertid hadde vi Wikimedia i
tankene da vi drøftet lisensiering av bilder tidlig i prosjektet. Det var viktig for oss å legge til rette for
spredning og gjenbruk av materialet, bl.a. gjennom en lisensiering som tillater at hvem som helst kan
laste bildene opp til Wikimedia.
I løpet av juli og august 2014 – altså kort tid etter at bildene ble lastet opp til Flickr – ble alle
prosjektets bilder på Flickr overført til Wikimedia Commons av en aktiv bruker. 20F
21 «Våre» bilder på
Wikimedia er knyttet til kategorien Aerial photographs of Vestfold. Vi regner dette som en viktig
suksess for prosjektet, fordi det så tydelig viser at vi ved å legge ut bilder med frie lisenser virkelig
legger til rette for gjenbruk av materialet vårt.
Ved hvert enkelt av Widerøe-bildene på Wikimedia finnes informasjon om bildet, link til bildet på
Flickr (Source) og link til Vestfoldmuseenes webside (Author). I tillegg logges det hvor på Commons
og Wikipedia bildet eventuelt er brukt. I dette tilfellet ser vi at det er brukt på WikimediaCommons i
en samling bilder med motiver fra Watercraft og i prosjektet WikiProject Aviation. At bildene finnes
på Wikimedia betyr at de lett kan kobles til artikler på Wikipedia. I eksemplet nedenfor ser vi at bildet
er brukt i to artikler på Wikipedia: én om Husvik-området i Tønsberg, og én om det flytende hval-
kokeriet «Southern Harvester». Pr juli 2015 er det 58 artikler på Wikipedia som bruker et eller flere
bilder fra Vestfoldmuseenes Widerøe-samling som illustrasjon.21F
22
21
Brukeren 4ing, som er administrator på norsk Wikipedia/Wikimedia, har lastet opp bildene våre til WikimediaCommons. Dette er et Wikimedia-prosjekt som «har som formål å bygge en sentra database for å gjøre bilder, videofilmer og musikk tilgjengelig for alle Wikimedias prosjekter» Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Wikimedia_Commons (11.6.15) 22
https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spesial:S%C3%B8k&limit=500&offset=0&profile=default&search=Wider%C3%B8e%2FVestfoldmuseene (21.07.2015)
6 Skjermklipp fra Wikimedia Commons.
18
Facebook er fremdeles et av de mest dominerende nettsamfunnene, med over 3 millioner norske
brukere pr 2014.22F
23 Derfor var det naturlig å teste Facebook i dette prosjektet, selv om det ikke var
med i planene fra begynnelsen.
På Facebook har personlige brukere en egen tidslinje hvor de kan legge ut statusoppdateringer og
kommunisere med Facebook-venner. Bedrifter, prosjekter, merkevarer osv. kan opprette egne sider
hvor de er i dialog med kunder, fans og brukere, og det finnes tusentalls grupper – gjerne opprettet
av enkeltpersoner – for forskjellige interesser.
I starten av prosjektet delte vi noen bilder på Vestfoldmuseenes Facebook-side. Vi så imidlertid fort
at det tenderte mot overvekt av Widerøe-materiale på denne siden, som jo er ment som en kanal for
Vestfoldmuseene på overordnet nivå. Prosjektleder delte i en periode Widerøe-bilder fra egen tids-
linje. Dette kan oppfattes som en blanding av rollen som privat bruker på Facebook og rollen som
ansatt i prosjektet/Vestfoldmuseene. Derfor valgte vi i november 2014 å etablere en egen Facebook-
23
https://metronet.no/statistikk-sosiale-medier-2014/ (4.6.15) http://ipsos-mmi.no/some-tracker (4.6.15)
7 Skjermklipp fra Wikipedias artikkel om Husvik i Tønsberg. Her er det brukt to av «våre» Widerøe-bilder, som er hentet fra Vestfoldmuseenes Flickr Commons konto via Wikimedia Commons..
19
side for prosjektet – Vestfold sett fra luften. 23F
24 Siden er koblet til prosjektets Flickr- og Instagram-
kontoer, og opplyser om at Vestfoldmuseene er eier av prosjektet. Prosjektleder har i hovedsak vært
den som har administrert og driftet denne siden, og har siden oppstart publisert gjennomsnittlig 3-4
innlegg pr uke.
Vi skjønte tidlig at det var nødvendig å dele sidens innhold til f.eks. grupper på Facebook for å nå ut,
og for å øke trafikken tilbake til siden og få flere direkte «likes» der. Siden en Facebook-side ikke kan
være medlem i eller dele til en Facebook-gruppe, meldte prosjektleder seg inn i Facebook-grupper
med lokal tilknytning til de stedene prosjektet deler bilder fra, dvs Larvik, Sandefjord, Holmestrand,
Tønsberg og Nøtterøy. Disse sidene har flere tusen medlemmer; gjennom dem når vi derfor godt ut
til lokalbefolkningen. Dette innebærer imidlertid at det er prosjektleders personlige Facebook-profil
som deler innleggene videre. Dette har fungert greit, siden det kommer tydelig frem at innleggene er
delt enten fra prosjektets Flickr-album eller Facebook-side. Tilbakeklikk blir dermed generert både til
24
https://www.facebook.com/VestfoldFlyfoto
8 Skjermklipp fra prosjektets Facebook-side
20
Facebook-siden Vestfold sett fra luften, og til
innhold i delingen, f.eks. et av prosjektets bilder fra
Flickr, som figuren til høyre viser.
Mulighetene en har med en Facebook-side er
varierte:
Laste opp og poste bilder direkte
Poste link til bilde på Flickr
Enkeltpersoner kan dele innlegg videre på egne
tidslinjer eller i passende grupper på Facebook
Innhold som er blitt postet varierer:
Informasjon om prosjektet
Lenke til innlegg på prosjektets Wordpress-
blogg
Lenke til bilde på Flickr
Detaljer og utsnitt fra bilder lagt i album på
Facebook-siden
Gjettekonkurranser med «Hvor er dette?»
basert på detaljer og utsnitt
Be publikum om hjelp til å stedfeste bilder24F
25
Noen av Widerøe-bildene mangler vesentlig informasjon, som stedsbetegnelse. Disse har vi delt i håp
om å få informasjon fra brukere på Facebook. Selv om vi i mange tilfeller har fått god hjelp til f.eks. å
identifisere steder, viser det seg at dialogen som oppstår ofte er av nostalgisk og anekdotisk art. Folk
har barndomsminner og artige historier om stedet, eller ting som skjedde der (se illustrasjon neste
side). Den konkrete informasjonen som har kommet ble i begynnelsen lagt inn både i bildene på
Flickr og som metadata i bildefilene på server hos oss. Dette var en tungvint måte å gjøre det på
siden kun fotoarkivar har skrivetilgang til våre filer; etter hvert gikk vi over til å legge inn ny og
korrigert informasjon bare i bildene på Flickr, slik at denne ved en senere anledning kan legges inn i
vårt dokumentasjonssystem.
25
Ikke alle Widerøe-foto er godt nok dokumentert, det har også oppstått feil oppigjennom årene.
9 Skjermklipp fra Facebook-gruppen "Du vet du er fra Larvik når..."
21
10 Skjermklipp fra Facebook-gruppen Du vet du er fra larvik når… Mimring om Centralgaragen i Larvik.
22
11 Skjermklipp fra et innlegg som er delt fra Vestfold sett fra luften til gruppen Larvik i gamle dager. Diskusjonen som fulgte vises i figur på neste side.
23
12 Eksempel på diskusjon, hjelp og tips fra publikum på Facebook. Det gjeldende bildet, nederst på forrige side, er det eneste av bildene i prosjektets utvalg som vi IKKE har klart å identifisere.
24
Innsikt er et analyseverktøy for Facebook-sider som er tilgjengelig for sideadministrator. I følge
Innsikt er det gjettekonkurranser og spørsmål om publikum kan bidra med informasjon som slår best
an og har størst rekkevidde. Innsikt gir også gode styringsverktøyer, som f.eks. oversikt over når
følgere er pålogget. Dermed har vi mulighet til å poste innlegg – når vi vet at det er mest sannsynlig
at de faktisk blir sett. Grafen viser at det er på kvelden folk bruker Facebook, med en topp rundt kl.
20-21. Vi har derfor tidsplanlagt de fleste innlegg til 20-21-tida på kveldene. Planleggingen kan gjøres
i arbeidstiden, dermed reduserer dette behovet for at sideadministrator jobber på kvelden. Vi har
likevel i noen grad fulgt opp innlegget på kveldstid, bl.a. ved å dele innlegg i grupper, svare på spørs-
mål, takke for kommentarer etc.
Innsikt viser også antall som har følger siden, og sammenligner med andre valgte sider. Prosjektets
side ligger pr i dag som nr. 3 i antall følgere blant Vestfoldmuseenes forskjellige avdelinger og
prosjekters Facebook-sider. 25F
26
Facebook-siden har pr juni 2014 ca. 1100 følgere, fordelingen
menn/kvinner er 60/40 og flesteparten er naturlignok fra
Vestfold. I tabellen ser vi at tyngdepunktet er i aldersgruppen 35-
64, mens de under 24 og de over 64 er i mindretall. Ser vi på
kolonnen for hvem som er engasjert26F
27 er det overvekt mot de
over 45 år. Vi har opplevd Facebook-siden som den mest fleksible
og treffsikre kanalen for deling av bilder, og for å målrette
kanaliseringen av bildene våre til et interessert publikum.
Pinterest er en «digital oppslagstavle» der brukere kan «pinne» – derav navnet – bilder de liker eller
av en eller annen grunn ønsker å samle. Det er primært et sted hvor man fester eller «pinner»
interessante ting man finner andre steder på Pinterest eller på web, ikke et sted man laster opp
bilder fra et lagringsmedium – selv om dette også er mulig. Bildene samles i oppslagstavler (boards),
med navn ut fra ønsket tema eller kategori. Hvert bilde som er lastet opp på Pinterest kalles en
«pin». Bildene kan ses av andre, som igjen kan like dem (trykke på et hjerte-ikon) eller legge dem til
egne tavler.
Vi opprettet en brukerkonto i Vestfoldmuseenes navn, og på tavlen «Vestfold sett fra luften» samlet
vi et utvalg Widerøe-bilder.27F
28 Ved å dele bildene fra Flickr-siden, ble bildene på Pinterest lenket
tilbake til Flickr og den informasjonen som er knyttet til bildene der.
Vi har ikke opplevd at disse bildene har nådd ut i særlig grad til nye brukere. Om dette skyldes typen
bilder eller at vi ikke har gjort de riktige tingene for å bli lagt merke til, er usikkert. Det kan også spille
inn at vi har testet ut i liten skala, med få bilder og relativt lite oppfølging. Årsaken er antagelig en
kombinasjon av disse. En annen medvirkende årsak er at Pinterest fremdeles er lite i Norge.28F
29
26
Vestfoldmuseenes avdelinger og prosjekter har til sammen 11 forskjellige sider på Facebook. Antall likerklikk pr side varierer fra 204 til 2900. Bare Midgard historisk senter og Haugar kunstmuseums Facebook-side har pr i dag fler likerklikk enn Vestfold sett fra luften. Tallene er fra mai 2015. 27
I Facebook-sammenheng betyr dette de som er i interaksjon med siden ved å klikke, like, kommentere eller dele bilder og innlegg. 28
12.5.15 https://no.pinterest.com/vestfoldmuseene/vestfold-sett-fra-luften/ 29
Pinterest har under 300.000 brukere, mot Facebooks over 3 millioner og Instagrams 1,2 millioner. Se mer om bruker-demografi på side 33.
Aldersspenn Liker Engasjert
13-17 3 1
18-24 9 0
25-34 17 5
35-44 23 18
45-54 24 23
55-64 17 29
65+ 7 24
25
Resultatet pr juni 2015 er at albumet med de 24 bildene bare har 8 følgere, hvorav halvparten er
ansatte i Vestfoldmuseene og knyttet til prosjektet.
Noen få bilder er repinnet, altså delt av andre. Dette viser om ikke annet at det faktisk er mulig å bli
lagt merke til. Det vil antagelig ta tid å nå ut og bygge seg opp en større krets av følgere, og kanskje
ville det ha hjulpet å ha lagt ut et større antall bilder. En grunn til at vi ikke lastet opp flere bilder
innenfor dette prosjektet, er at selve opplastningen opplevdes som litt mer tidkrevende og tungvint
enn tenkt.
Pinterests mulighet for plassering av bilder på kart ser ut til å være noe begrenset. Kart- og
plasseringsløsningen er levert av Foursquare, og det er kun mulig å pinne innhold til steder som
eksisterer på Foursquare. Alle bilder fra Tønsberg havner f.eks. på et og samme sted på Pinterests
kart, selv om det er forskjellige steder i Tønsberg.
Pinterest er en raskt voksende kanal som har potensiale til å generere økt bruk til våre egne nett-
sider. Slik sett kan det ha noe for seg for Vestfoldmuseene å være representert der. For å oppnå
interesse for egne bilder, bør man blant annet være aktiv og like eller dele bilder fra andre. Dette har
vi ikke hatt anledning til å gjøre.
13 Skjermklipp som viser Vestfoldmuseenes Pinterest konto, med foreløpig 4 tavler, hvor én er dedikert til dette prosjektet.
26
I tillegg påvirkes søketreff av hvor mange ganger et bilde er re-pinnet. En er altså delvis avhengig av
at innholdet blir re-pinnet for at det skal komme høyt opp i søketreff.
Det å få mange tilhengere eller kommentarer på Pinterest henger også sammen med hvor interes-
sante bildene er. Det er ikke sikkert at flyfoto er det som fenger mest på en slik plattform, hvor de
dominerende temaene ser ut til å være mote, mat og interiør. På den annen side er det vanskelig å
forutse hva potensielle brukere finner interessant, så her må man antagelig bare prøve seg frem – og
dele i vei.
14 Skjermklipp fra Pinterest som viser tavlen Vestfold sett fra luften, og noen av bildene som er pinnet.
27
Vel så viktig som å legge ut bilder på egen Pinterest-konto, vil det være å legge til rette for at bildene
våre kan brukes av andre på Pinterest. Det hjelper at bildene er «pin-bare» fra websidene våre ved at
vi har en PinIt-funksjon som gjør det enkelt for publikum å pinne de bildene de selv måtte like. Det
er også viktig at de bilder vi eventuelt har på Pinterest er godt dokumentert, slik at de kommer opp i
andre Pinterest-brukeres søk.
Instagrams hensikt og funksjon ligger i navnet, instant. Instagram er ment for å dele bilder der og da
mens man er på farta, fra kameraet på mobiltelefonen eller annen håndholdt enhet. I feed'en sin ser
brukere bilder fra andre brukere de følger. For å gjøre bilder synlige ut over egne følgere må man
benytte hashtagger, eller emneknagger. Disse er markert med #, og ved å trykke på et emneord, ser
man alle andre bilder som er tagget med dette emneordet. Brukere kan like, følge og kommentere
bilder.
Instagram har muligheten til å poste simultant til andre sosiale medier som Facebook, Twitter,
Tumblr m.m. Bilder kan festes til kart, men kun ved direkte – instant – bruk, slik at bildet plasseres på
kart i henhold til informasjon fra den mobile enhetens GPS. Denne funksjonen var dermed ikke
aktuell å bruke.
En må derfor bruke litt omveier når en bruker Instagram til eldre fotografier, som ikke er tatt ‘på
farten’. Det er ikke mulig å dele bilder via stasjonær datamaskin. Derfor må man overføre bilder til en
håndholdt enhets lagringsmedium, eventuelt koble enheten til et lagringsmedium, før de kan deles
fra denne. Riktignok finnes det en web-applikasjon som kan brukes – latergram.me. Denne kan også
tidsplanlegge innlegg til senere. Dette er imidlertid ganske tungvint; en må laste opp bilde, legge til
emneknagger og beskjære via Latergram.me på PC. Bildet blir ikke automatisk postet på Instagram,
men det kommer en påminnelse på den håndholdte enheten, som man må bekrefte. Dette er i tillegg
tungvint i tilfelle man administrerer flere Instagram-konti; Instagram har foreløpig ingen god måte å
håndtere dette på. Det gjør at en er avhengig av å være innlogget på – eller bytte til – riktig konto når
15 For at brukere skal få treff på våre bilder når de søker på Pinterest, må søkeordene være en del av den beskrivende teksten. I dette eksemplet vil derfor bildet til høyre være lettere søkbart enn det til venstre. Skjermklipp fra Pinterest.
28
påminnelsen fra Latergram kommer, ellers risikerer man å poste bildet fra sin private konto i stedet
for prosjektkontoen.
Vi opprettet Instagramkonto og startet testing i november 2014. Vi lastet over en del Widerøe-bilder
til et Samsung nettbrett. Siden november 2014 har vi postet 15 bilder på Instagram. Kontoen er satt
opp slik at den linker direkte til prosjektets Flickr-profil, og oppgir at det er Vestfoldmuseene som
drifter den. Profilen gir kun mulighet til én lenke. Vi valgte da å lenke til Flickr-siden, da alle bildene i
høy oppløsning ligger her. I profilteksten oppgis også url ‘en til prosjektets Wordpressblogg, men da
som tekst og altså uten direkte link.
En annen begrensning i Instagram er at det i utgangspunktet29F
30 bare er mulig å poste kvadratiske
bilder. Formatet på Instagram er i tillegg ganske lite, og uten mulighet for direkte linking videre til
større versjon av bildet et annet sted. De fleste Widerøebildene er rektangulære, og måtte derfor
beskjæres ved posting til Instagram. Dette var for så vidt ikke noe problem; vi kom etter hvert til at
utsnitt av bilder uansett gjør seg bedre på Instagram enn hele bildet. Vi varierte derfor mellom å
poste hele bilder – der motivet kunne gi mening i så lite format – og utsnitt og detaljer.
Emneknagger skrives i utgangspunktet inn i tekstfeltet når man poster bildet fra den håndholdte
enheten. Vi har rasjonalisert og forenklet dette ved å lage standard emneknagg-samlinger i en lett
tilgjengelig txt-fil, og deretter kopierte disse via klipp og lim direkte inn i kommentarfeltet i
Instagrams web-applikasjon. Dette sparer oss for tiden det tar å taste alle ord inn manuelt på den
håndholdte enheten for hvert bilde.
30
Det finnes tilleggsapplikasjoner som f.eks. SquareInstaPic.
16 Skjermklipp fra Instagram på smarttelefon.
29
I noen tilfeller har vi også valgt å legge inn URL’en til høyere oppløselig bilde på Flickr, selv om denne
ikke er direkte klikkbar. Det gir i det minste interesserte brukere mulighet til å finne Widerøe-fotoene
på Flickr.
Som med Pinterest erfarer vi at interessen ikke er veldig stor. Det skyldes nok delvis at aktivitets-
nivået har fra vår side har vært lavt, men at det har vært lavt var også en direkte konsekvens av laber
respons i utgangspunktet.
HistoryPin
Historypin30F
31 er et digitalt, brukergenerert arkiv hvor enkeltpersoner og institusjoner kan tilgjengelig-
gjøre historiske bilder, videoer, lydopptak og personlige minner. Disse kan grupperes i Collections, og
opplastet innhold kan stedfestes i tjenestens kartløsning levert av Google Maps. Målgruppen er – ved
siden av historieinteresserte enkeltbrukere – institusjoner og organisasjoner innen historie og kultur,
spesielt GLAM31F
32-sektoren. Prosjektet ble opprettet av non-profit selskapet Shift (tidligere We are
what we do) som en del av deres «intergenerasjons-arbeid», med finansiering og støtte fra Google.
Historypin er vertskap for prosjekter som tar sikte på å samle brukernes, ikke institusjonenes, historie
om hva som skjedde.32F
33 Pr juni 2015 er det 64.000 brukere og 2400 institusjoner som har konto på
HistoryPin.33F
34 HistoryPins søkegrensesnitt er kart-basert, og brukeren kan filtrere søk på tema eller
datering. Innholdet på HistoryPin skal også være søkbart via en applikasjon på smarttelefon.
Dersom vi hadde kartkoordinater på forhånd, kunne bildene havnet på riktig sted på kartet ved opp-
lasting, dvs dersom funksjonen for masseopplasting hadde fungert. I og med at vi ikke hadde det,
måtte avbildet sted først identifiseres, og hvert enkelt bilde måtte deretter «pinnes» på kartet. Bilder
31
Kilde til informasjon om HistoryPin er https://en.wikipedia.org/wiki/Historypin, (23.4.2015). 32
Galleries, Libraries, Archives, Museums. Tilsvarer det vi kaller ABM-sektoren. 33
https://www.historypin.org/projects/ (3.6.2015) 34
Jfr. statistikk-plugin på https://www.historypin.org (3.6.2015).
17 Skjermklipp fra Instagram på PC.
30
som ikke er kartfestet er heller ikke søkbare, og det er ikke mulig å legge dem i en Collection. Vi
valgte derfor å pinne (kartfeste) alle bilder, også der hvor stedet ikke var identifisert. Sistnevnte kate-
gori ble plassert «uti sjøen». Ideen var at brukere kunne bidra med informasjon om eksakt plassering.
Tanken var å laste opp alle bildene fra Holmestrand kommune til HistoryPin. Imidlertid var det
vanskelig å få HistoryPins funksjonalitet for masseopplasting av bilder og metadata (bulk uploader) til
å fungere. Funksjonen for masseopplasting skal kunne koble metadata fra en CSV-fil automatisk til
opplastede bilder, men dette fungerte ikke i perioden vi testet det (juni 2014). Vi forsøkte å komme i
kontakt med teamet bak HistoryPin for hjelp, uten at dette ble fulgt opp fra deres side. 30 bilder ble
derfor lagt inn manuelt, noe som tok ekstra lang tid. Å legge inn fler i tillegg til den første bolken var
derfor ikke aktuelt.
Android-applikasjon er testet ut på nettbrett og mobil, og vår oppfatning er at den ikke fungerer
tilfredsstillende. Ingen av våre bilder kommer opp på app’ens kart, og ved søk i samlinger
(collections) for å finne bildene våre den veien, krasjer applikasjonen.
Vi har heller ikke kommet i
kontakt med brukere via
HistoryPin. Vestfold-
museenes HistoryPin-profil
har ingen følgere og ingen
har likt våre bilder. Videre
testing ble avsluttet, da vi
ikke så HistoryPin som et
godt valg for å nå ut til
mange brukere.
Tjenesten fremstår i dag som
et spesialsted for mindre og
målrettede crowdsourcing-
prosjekter innenfor ABM-
sektoren34F
35, mer enn for det
brede lag av publikum og
brukere. HistoryPin har
dessuten få brukere i Norge,
og nedslagsfeltet for et
prosjekt av vår type er svært
begrenset sammenlignet
med større nettsamfunn.
35
http://www.historypin.com/community/lams/
18 Skjermklipp fra HistoryPins kartvisning (20.4.15)
31
SepiaTown
SepiaTown er et nettsted for deling av historiske foto i en kartløsning. SepiaTown var i utgangs-
punktet tenkt som en av tre aktuelle kanaler vi skulle teste og vurdere, da søknaden ble skrevet.
Imidlertid ser ST ut til å ha dødd hen. De ca. 10 bildene kartfestet i Norge på ST, er lastet opp av Sepia
Town Staff, fra Flickr Commons, antagelig via et API. SepiaTowns blogg, Facebook-side og Twitter-
konto har begge vært inaktive siden mars 2012. Sepia Town ble derfor tidlig utelukket som aktuell
kanal å teste ut.
Panoramio
Det Google-eide Panoramio, virket som et egnet sted å publisere Widerøebilder. Panoramio har en
tjeneste for kartfesting, slik at bilder lastet opp til Panoramio kan bli synlig på GoogleEarth og
GoogleMaps, også for brukere som selv ikke har konto på Panoramio. Dette så vi som en stor fordel.
Et par innledende testopplastinger ble gjort, og bildene ble kartfestet. Etter få dager dukket teksten
“Not selected for Google Earth or Google Maps” opp under flere bilder. I følge tilgjengelige hjelpefiler
kunne dette være pga at bildet ikke tilfredsstilte Panoramios photo policy 35F
36. Imidlertid kunne vi ikke
finne noen punkter i policyen som våre eksempelbilder brøt mot.
Bildene dukket altså ikke opp på GoogleMaps som forventet, og de var dermed bare mulig å se på
Panoramios kartløsning for brukere som er logget inn.
Det var mulighet for å be om en
second review, men resultatet var
det samme. Vi forsøkte å komme i
kontakt med Panoramio på flere
måter36F
37, med informasjon om at
våre bilder var falt i det fri i følge
norsk opphavsrettslovgivning, og at
de ikke lignet satellittbilder. Vi pekte
også på at lignende bilder allerede
finnes på Panoramio. Henvendelsene
ble ikke besvart; det var altså umulig
å komme i direkte kontakt med
administrator som kunne veilede og
forklare.
Dette gav et helhetsbilde som virket
for uholdbart og uforutsigbart for
vår bruk. Videre testing ble derfor
avsluttet.
36
http://www.panoramio.com/help/acceptance_policy. Det er bl.a. ikke lov med bilder som ligner Googles egne satellittfoto, eller bilder som ikke er falt i det fri. 37
GooglePlus, Twitter og Facebook, samt gjentatte e-poster.
19 Skjermklipp fra http://www.panoramio.com/photo/108082186
32
DigitaltMuseum
DigitaltMuseum er et naturlig sted for museer å tilgjengeliggjøre bilder. Vestfoldmuseene har hittil
publisert nærmere 18.000 avfotograferte objekter fra gjenstandssamlingene på DigitaltMuseum
(DiMu).37F
38 Imidlertid er det flere grunner til at DiMu ikke ble vurdert som aktuelt i dette prosjektet:
DiMu tillater betraktelig mindre oppløsning på filene enn de andre kanalene. Noe av hoved-
poenget med fotomateriale generelt og Widerøe-materiale spesielt, er at vi ønsker å gi publikum
mulighet til å zoome inn på detaljer i bilder.
Opplasting til DiMu er både tungvint og kostnadskrevende i motsetning til de kommersielle
kanalene som museer kan benytte kostnadsfritt, og hvor det er kjapt og enkelt å komme i gang.
På spørsmål til KulturIT om hva som skal til for å laste bilder til DiMu, fikk vi til svar at overføring av
bilder fra FotoStation til DigitaltMuseum må skje ved at bildene overføres f.eks. ved hjelp av en ftp-
server. Det måtte i så fall lages en mapping fra metadata i FotoStation til passende felter i DiMu. Vi
ville trenge bistand fra Kultur-IT med gjennomføring av mapping og tilrettelegging. Det ville påløpe et
oppstartgebyr og avgift for månedlig drift. Dermed vurderte vi at det ikke var aktuelt å teste ut DiMu
i dette prosjektet.
Prosjektblogg – Wideroevestfold.wordpress.com
En blogg ble startet i begynnelsen av 2014. Tanken var at denne skulle være en uformell arena for
formidling og deling av erfaringer og tanker omkring forskjellige aspekter ved prosjektet; og i tillegg
teste ut blogging som metode/kanal for å nå ut. Bloggen gir mulighet til mer historikk og kontekst
rundt prosjekt og enkeltbilder enn andre medier vi har testet ut. Vi har i prosjektperioden postet
rundt 20 innlegg om forskjellige temaer. Innlegg fra bloggen er mer eller mindre systematisk delt på
Facebook, Twitter og LinkedIn. En blogg er til dels krevende å vedlikeholde. I vårt tilfelle er det bare
prosjektleder som har hatt tid og kapasitet til å drifte bloggen og skrive innlegg.
Prosjektbloggen var aldri ment som kanal for å nå ut til brukere med bilder, men en slags uformell
arena hvor målgruppen var kolleger i eget og andre museer, samt andre interesserte. Statistikken
viser at det er få lesere. Vi har ikke hatt kapasitet til å følge opp bloggen i tilstrekkelig grad.
Historiske Vestfold
Historiske Vestfold er en nettportal – histvest.no – som er utviklet av Vestfold fylkesbibliotek og
Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek. Portalen gir en geografisk innfallsvinkel til lokalhistorie i Vestfold.
Foreløpig er det mest materiale fra Tønsberg og Nøtterøy-området, men hensikten er at hele
Vestfold etter hvert skal med. Postene kan søkes opp via kartløsningen eller via et søkefelt. På
histvest.no finnes kartfestede poster om historiske hendelser, folk og steder. Fra hver enkeltpost har
administratorer adgang til å legge inn eksterne referanser som lenker videre til mer informasjon på
andre plattformer. Disse er foreløpig begrenset til Europeana, Wikipedia, Bokhylla 38F
39 og Digitalarkivet.
Vestfoldmuseene ved Vestfoldarkivet og Samlingsforvaltningen har hatt to møter med Tønsberg og
Nøtterøy bibliotek om mulig samarbeid om/bidrag til innhold i portalen, samt at vi har bidratt med
innlegg på en temadag og digitale kilder til lokalhistorie, i regi av Tønsberg og Nøtterøy bibliotek 10.
38
Dette er for det meste gjenstander. De få fotografier som er tilgjengeliggjort er fotografier – gjerne innrammede – som er registrert som gjenstand i Primus. 39
Nasjonalbibliotekets online database.
33
desember 2014, hvor Widerøe-prosjektet ble presentert. Widerøe-bilder er en av flere mulige kilder
som Vestfoldmuseene kan bidra med inn i prosjektet Historiske Vestfold. Prosjektleder fikk
administratortilgang til portalen for å kunne teste ut muligheten for å koble poster på histvest.no til
Widerøe flyfoto.
Det er mulig å legge inn bilder i postene på Histvest. Imidlertid er funksjonaliteten foreløpig ikke
optimal sett fra vår side:
Det er bare mulig å legge inn
ett bilde
Opplastet bilde vises bare som
frimerkebilde (300x200 piksler)
Det er ikke mulig å linke til
bildets plassering på web (URL)
Det er ikke mulig å åpne/
forstørre bildet
Det er ikke noe naturlig sted å
legge inn informasjon om eller
kilde til bildet
På histvest.no blir bildet dermed
liggende uten dokumentasjon, og i så-
pass liten størrelse at det av og til ikke
gir mening.
Andre veien fungerer det bedre; fra en
Flickr-post er det mulig å legge inn
lenke til en post på Histvest, dette er
gjort i flere tilfeller for å berike infor-
masjon om bildene.
Vestfoldmuseenes mulighet til å bidra
med innhold til histvest.no er absolutt
tilstede, både med Widerøe skråfoto og
annet materiale. For at slik kobling skal
gi mening er det imidlertid nødvendig
med en mer fleksibel funksjonalitet på
histvest.no enn i dag. Det er ikke
tilstrekkelig at bildet bare kommer opp
som et frimerkebilde uten doku-
mentasjon, referanse eller informasjon
om hvor det er hentet fra. Det kan også
være hensiktsmessig at muligheten til å
legge inn link til referanser ble utvidet
til bl.a. Wikimedia, Digitalt Museum og
Arkivportalen.
20 Øverst skjermklipp fra Histvest.no hvor bilde av Kanalbrua i Tønsberg er lastet opp. Bildet nederst viser samme bilde slik det fremstår på Flickr-kontoen til Vestfoldmuseene, med link til posten på Histvest om Kanalbrua.
34
Oppsummering av erfaringer
Dette har vært et erfaringsprosjekt; vi har latt erfaringene bidra til justering av kursen underveis.
Erfaringene fra innledende testing av de enkelte kanalene har vært styrende for hvor grundig vi har
testet ut akkurat den kanalen. Når vi har fått lav respons i en kanal (som Pinterest, Instagram,
HistoryPin, prosjektblogg), har vi redusert aktiviteten i denne kanalen. Ved høy aktivitet og god
respons har vi økt aktivitet (Facebook-side). Dette kan selvsagt også være en svakhet – vi kunne
kanskje nådd fler brukere og oppnådd mer engasjement ved aktivt å bygge opp brukergrupper også
på de stedene vi ikke har lagt mye vekt på å teste ut.
Vi har brukt Flickr som et slags ‘web depot’ hvor alle prosjektets 600 bilder er lastet opp. Det var lav
terskel for å komme i gang, siden Flickr er kostnadsfritt og veldig enkelt i bruk. Vi har ikke jobbet
aktivt for at bildene på Flickr skulle legges merke til. Uten vår innvirkning ble alle bildene lastet opp til
Wikimedia Commons. Dette har dermed gitt dem større spredning og mulighet for gjenbruk, bl.a. i
artikler på Wikipedia. Flickr-bildene har absolutt nådd ut til brukere: statistikken viser at vi har over
500.000 visninger, et gjennomsnitt på over 800 visninger pr bilde.
Facebook-siden er den kanalen vi har hatt mest aktivitet i, og opplevd mest aktiv respons i. Vi har
ved prosjektets slutt over 1100 likere på siden, og ved deling av innlegg og bilder til Facebook-
grupper med lokal interesse når vi mange tusen potensielle brukere. Bruken av Facebook til dette
formålet må sies å ha vært vellykket. På Facebook-sidens poster og delinger har det blitt mye dialog,
spørsmål og diskusjoner blant brukerne. Det er stor interesse for bildene og det uttrykkes glede og
takknemlighet over at Vestfoldmuseene har tilgjengeliggjort disse bildene.
På Pinterest og Instagram har vi ikke klart å etablere særlig aktivitet. Dette kan skyldes typen bilder;
de dominerende temaene på Pinterest er mote, mat, interiør og helse, og Instagram er i utgangs-
punktet ment for bilder som er tatt og postet på farten. Mange museer er både på Pinterest og
Instagram, men da som oftest med fargerike slående fotografier fra gjenstandssamlingene, som
kanskje slår bedre an enn flyfoto.
HistoryPin virket i utgangspunktet som det ville egne seg til denne typen bilder. Imidlertid ble vi for
det første demotivert av en ikke optimal funksjonalitet når det gjaldt opplasting av bilder, og for det
andre var responsen heller laber. HistoryPin har bare en brøkdel så mange brukere som f.eks. Flickr
og Facebook, og ikke veldig mange i Norge. HistoryPin er ment å brukes i kombinasjon med lokale
prosjekter som samler brukerne fysisk i tillegg til digitalt, rundt konkrete stedsrelaterte bilder, f.eks.
fra en bydel. Dette har vi ikke hatt kapasitet til å gjøre i dette prosjektet.
Sepia Town er – i likhet med HistoryPin – en kanal som er ment for nettopp historiske bilder, og
derfor vurdert som aktuell i prosjektets oppstartfase. SepiaTown viste seg imidlertid å ikke være
aktuell for testing, da portalen ser ut til å ha dødd hen de siste par årene.
Muligheten for å gjøre Widerøe-bildene synlige på Google Maps gjorde at vi testet ut Panoramio.
Opplasting av 4-5 testbilder endte med at de ikke ble godkjent for visning på GoogleMaps. Årsaken til
manglende godkjenning var det ikke mulig å få innsikt i, og videre testing ble derfor avsluttet.
DigitaltMuseum ville vært et naturlig sted å dele våre bilder – siden det er norske museers hoved-
plattform for tilgjengeliggjøring av samlingsdata. Imidlertid er maksimal tillatt filstørrelse på Digitalt-
Museum alt for lav til at det yter fotografi generelt og flyfoto spesielt særlig rettferdighet. Av denne
35
grunnen alene var DiMu ikke aktuelt å teste ut. I tillegg er det kostnadskrevende, og en treffer på
færre brukere.39F
40
Det er tydelig sammenheng mellom kanalenes brukerdemografi og graden av respons vi har opplevd
i dem. Det finnes gode tall for bruk av Facebook, Pinterest og Instagram i Norge, mens det er lite tall-
materiale annet enn det helt overordnede å finne for Flickr og HistoryPin. Ut i fra tallene i tabellen er
det ikke overraskende at vi har hatt stor respons på Facebook, og mye mindre respons på Pinterest
og Instagram.
Kanal Brukere totalt Brukere i Norge40F
41 Daglig påloggede brukere i Norge
Facebook 1 440 000 00041F
42 3 233 000 2 610 000
Instagram 300 000 00042F
43 1 410 000 820 000
Flickr 92 000 00043F
44 - -
Pinterest 72 800 00044F
45 389 000 43 000
HistoryPin 64 71845F
46 - -
Digitalt Museum 12 00046F
47 - -
40
Se note 47. 41
Alle tall for Norge hentet fra http://ipsos-mmi.no/some-tracker (20.7.2015). Det finnes ikke norske tall for Flickr og HistoryPin. 42
http://www.socialbakers.com/statistics/facebook/ (20.7.2015) 43
Se note 42 44
http://expandedramblings.com/index.php/flickr-stats/ (20.7.2015) 45
http://www.statista.com/statistics/272014/global-social-networks-ranked-by-number-of-users/ (20.7.2015) 46
https://www.historypin.org/ (20.7.2015) 47
Tall for DigitaltMuseum er lagt ved i tabellen for sammenligningens skyld. I følge Kultur-IT har DiMu pr juni 2015 12.000 brukere fordelt på Norge og Sverige. Blant disse er også museenes ansatte.
36
4 Veien videre
I dette kapittelet presenter vi noen tanker om veien videre og mulige tiltak, både når det gjelder til-
gjengeliggjøring av Widerøe skråfoto spesielt, og når det gjelder tilgjengeliggjøring av og dialog om
foto- og samlingsmateriale generelt. Ut i fra dette ønsker vi å si noe om muligheter og potensiale for
Vestfoldmuseene når det gjelder i dialog med brukere om våre samlinger på nett.
Hensikten med prosjektet har vært todelt. Vi har digitalisert og tilgjengeliggjort et utvalg av den store
samlingen av Widerøe skråfoto. Dette har vært et mål i seg selv. I tillegg har vi testet ut dialog med
brukere i sosiale medier ved å bruke Widerøe skråfoto som «case». Dette må ses i sammenheng med
museenes forhold til den nye digitale virkeligheten som blant annet er beskrevet i Kulturutredningen
2014 (NOU 2013:4), og i Vestfoldmuseenes gjeldende Strategiplan og Samlingsplan.
Widerøe skråfoto
Widerøe skråfoto utgjør et smalt og homogent utvalg av Vestfoldmuseenes store fotosamlinger. Det
er vanskelig å komme med konkrete retningslinjer for Vestfoldmuseenes vei videre når det gjelder
dialog med brukere ut i fra erfaringene i dette prosjektet. Imidlertid kan vi presentere noen tanker og
mulige tiltak på bakgrunn av erfaringene i prosjektet.
Mange museer har tilgjengeliggjort Widerøe-materiale og har store deler av sine Widerøe-samlinger
tilgjengelig digitalt, på DigitaltMuseum eller via Nasjonalbibliotekets Widerøe-prosjekt.47F
48 Dette er et
populært materiale, og vi får en god del bestillinger.
Digitalisering og påfølgende registrering av tilgjengelig metadata er svært ressurskrevende, både hva
angår personale, kompetanse og kapasitet. Widerøe-samlingen er stor, over 10.000 enkeltbilder. Et
veldig omtrentlig estimat på tidsbruk ut i fra erfaringene i dette prosjektet tilsier at det vil kunne
kreve to til tre årsverk å digitalisere, legge til metadata og tilgjengeliggjøre alle Widerøe-bilder.48F
49
Vi har hatt suksess med tilgjengeliggjøring av Widerøe skråfoto, spesielt på Facebook-siden. Her
finnes et etablert et publikum, og vi har antagelig skapt forventninger om mer. Vi anser det derfor
som naturlig å fortsette dette arbeidet – om enn i lavere takt – etter prosjektslutt.
Siden våre utvalgskriterier skapte merarbeid som beskrevet i kapittel 2,49F
50 bør et eventuelt videre
arbeid med digitalisering og tilgjengeliggjøring av Widerøe flyfoto gjøres på en mer systematisk,
rasjonell og ressursbesparende måte.
I prosjektet har vi sett muligheten til og potensialene i å koble vår informasjon til relevant informa-
sjon andre steder. Slik oppnår vi gjensidig berikelse av data; Widerøe-bildene kan kobles til relevant
informasjon f.eks. på Histvest.no eller Wikipedia, og poster her kan til gjengjeld illustreres med
Widerøe-bilder. Dette er et område det kan være verdt å utforske videre. Ytterligere samarbeid med
Histvest.no er imidlertid avhengig av endringer i deres funksjonalitet, jfr. kap. 3 side 32.
48
http://www.nb.no/nbdigital/wideroe/ (21. juli 2015) 49
Prosjektets fotograf brukte 1,5 månedsverk på skanning av og innlegging av metadata på 600 bilder. 50
Se side 9.
37
Aktuelle tiltak:
Legge inn metadata som har kommet inn som følge av delinger i sosiale medier
Koble Widerøe-bilder til aktuelle Wikipedia-artikler
Utrede muligheter for videre samarbeid med Tønsberg og Nøtterøy Bibliotek om Histvest.no
Utrede muligheter for (finansiering og metode) og treffe beslutning angående videre
bevaring, digitalisering og tilgjengeliggjøring av Vestfoldmuseenes Widerøe-materiale i større
skala
Videreføre Flickr-konto og Facebook-siden Vestfold sett fra luften etter prosjektslutt
Øke mengden tilgjengelige bilder ved å fortsette å digitalisere Widerøe-foto i liten skala
Tilgjengeliggjøre Widerøe-foto som skannes i forbindelse med bestillinger
Digital dialog med brukere
I prosjektet har vi lykkes i å etablere dialog med brukere om vårt materiale. Kanskje hadde vi på for-
hånd håpet at vi i større grad skulle oppnå en crowdsourcing-effekt, ved at brukere bidro til mer
informasjon om avbildede steder. Som nevnt i kapitlet om Facebook, består en del av kommentarene
av mimring og gode historier. Dette er imidlertid ikke uten verdi! Verdien for oss som museum ligger
i det å være åpne og rause og dele det vi har, uten å forvente så mye tilbake.
I prosjektet er det etablert kanaler som kan tas i bruk til annet materiale i tillegg til Widerøe-foto.
Flickr-kontoen er i Vestfoldmuseenes navn og Widerøe-foto ligger i egne album. Det er dermed klar-
gjort for tilgjengeliggjøring av andre foto- og billed-kategorier fra samlingene i egne album eller
«Collections» på Flickr. Det samme gjelder for Pinterest. Kontoen er i Vestfoldmuseenes navn og
inneholder allerede «boards» med andre temaer enn Widerøe skråfoto. Instagram-konto har pr i dag
brukernavnet flyfotovestfold, men dette kan ved behov endres slik at den kan brukes på tvers av
Vestfoldmuseene og til andre temaer enn flyfoto.
I Vestfoldmuseenes strategiplan er det å styrke digital formidling og bruk av nye sosiale medier et av
punktene under hovedmålet om «fornying gjennom faglig utvikling, nytenking og profesjonalisering».
Planen er under revidering, og vi ønsker å peke på at dette punktet må videreføres i den reviderte
strategien for Vestfoldmuseene. Kanskje trengs det en egen digital strategi, frem til det har blitt så
naturlig å ‘tenke digitalt’ at det kan integreres i strategiplan:
Reaching the goal of not needing a separate digital strategy may in fact require a digital
strategy. Creating an institutional digital mindset needs a process and a plan. […] Having
‘digital’ in a museum job title will (hopefully) be ridiculous in five years. So too a ‘digital’
strategy. But only if there’s a plan for transformation.50F
51
I Vestfoldmuseenes Samlingsplan Kapittel 1.3 Ny digital virkelighet, pekes det på endringer i
publikums adferd, bruk av og forventninger til oss som museum. Vi er en del av en digital delings-
kultur, som forutsetter at vi endrer måten vi tenker og arbeider på:
For at institusjonene skal kunne utvikle seg parallelt med publikum og brukeres krav og
forventninger, kreves det på den ene siden teknologidrevne tiltak og på den andre siden
holdningsendringer og kompetanseutvikling.51F
52
51
Chad Weinard: “Digital Strategy, Museum Strategy. On needing both, for now”, https://medium.com/@caw_/digital-museum-strategy-a7b76d1b56fb, (28.7.15) 52
Vestfoldmuseenes Samlingsplan, del I s. 15.
38
Kompetanseheving
Vestfoldmuseenes kompetanse innen digital deling og dialog med brukere er til en viss grad hevet i
og med dette prosjektet. Imidlertid er det kanskje en svakhet at mesteparten av arbeidet i prosjektet
har falt på prosjektleder, og mye av erfaringene og kompetansen dermed i stor grad ligger hos én
person. Likevel er det allerede en god del kompetanse rundt i Vestfoldmuseenes avdelinger og det
gjøres det mye bra arbeid når det gjelder dialog i sosiale medier. Imidlertid virker denne innsatsen
noe tilfeldig. Det er stor variasjon fra avdeling til avdeling, og det mangler en koordinering og
samkjøring på tvers av avdelingene.
Om Vestfoldmuseene i større grad enn nå skal satse på digital tilstedeværelse og dialog med brukere,
kreves det kontinuerlig kompetanseheving, og forståelse for betydningen av arbeid med digital
tilgjengelighet i hele organisasjonen.
Det vil antagelig være fornuftig at det operative og koordinerende hovedansvaret forankres hos en
bestemt person, og at vedkommende samarbeider tett med et team med representanter fra hver
avdeling. Ansatte som skal jobbe med dette må få mulighet til kontinuerlig kompetanseheving; dette
er et felt som er i rivende utvikling hele tiden, og trender og publikumsadferd endres raskt. Kanaler
som vi antok var aktuelle da prosjektsøknad ble skrevet var blitt uaktuelle da prosjektet skulle
gjennomføres, mens nye kanaler hadde kommet til. Eksempelvis er Pinterest en relativt smal kanal pr
i dag, men vokser raskt og dermed vil brukere og bruksmåter også endres raskt.
Erfaringene i dette prosjektet viser at det krever kontinuerlig tilstedeværelse for å følge opp og røkte
dialogen i digitale medier.
Vestfoldmuseene har store og flotte samlinger, og mange kompetente ansatte med kunnskap om
samlingene generelt og enkeltobjekter spesielt. Her ligger det mye uutnyttet potensiale når det
gjelder digital tilstedeværelse og dialog. Skal det satses på dette bør det være gjennomført og
planmessig.
Aktuelle tiltak/anbefalinger:
Digital strategi inn i Vestfoldmuseenes reviderte strategi, eventuelt et eget dokument
Revitalisere web-gruppen som et team på tvers, gi dette teamet nytt og tydelig mandat,
forankret i Vestfoldmuseenes strategi
Etablere ad hoc/midlertidige tiltak inntil digital strategi er på plass, for å sikre
Vestfoldmuseenes tilstedeværelse i digitale kanaler
Avslutning
Vi vil spesielt takke Vestfold fylkeskommune og Kulturrådet for støtte til prosjektet. Takk også til
prosjektgruppa for gode diskusjoner underveis og godt gjennomført arbeid. Dette har vært et
spennende og interessant prosjekt å jobbe med, og vi ser store og gode muligheter for
Vestfoldmuseene til å gjøre seg enda mer synlige på nett med samlingsdata, og utforske muligheter
ogteknologier for deling, engasjement og dialog ytterligere.
