NOIS Datakvalitet og kontroll

  • View
    40

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

NOIS Datakvalitet og kontroll. Hege Line Løwer Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hovedproblemer i NOIS-1 Mest praktiske problemer med koding av variablene Siste oppfølgingsdato Reoperasjon som risikovariabel og utfallsvariabel Pasientdiagnostisert infeksjon - PowerPoint PPT Presentation

Text of NOIS Datakvalitet og kontroll

  • NOISDatakvalitet og kontrollHege Line LwerRdgiverNasjonalt folkehelseinstitutt

  • Hva har endret seg siden NOIS-1?Hovedproblemer i NOIS-1Mest praktiske problemer med koding av variableneSiste oppflgingsdatoReoperasjon som risikovariabel og utfallsvariabelPasientdiagnostisert infeksjonOppflging etter utskrivelseKvalitetssikring av datagrunnlagetHovedproblemer i NOIS-2Problemene er dypereProblemer med enhetlig koding av variabler p sykehus- og avdelingsnivSrkontaminasjon (renhetsgrad)ASA-scoreUlik praksis p forskjellig sykehusProfylakseforeskrivingOppflging etter utskrivelseKvalitetssikring av datagrunnlaget

  • Hva er bra?DatakvalitetenUtvikling og bruk av elektroniske lsningerFlere sykehus som overvker flere typer inngrepOppflging etter utskriving

  • Oppsummering av kjente problemerSiste oppflgingsdatoOppflging etter utskrivingReoperasjonUlik praksisASA og renhetsgradAntibiotikaprofylakseKvalitetssikringLogiske kontrollerBruk av data

  • Siste oppflgingsdatosiste dato for kontakt med pasienten hvor det ble foretatt en evaluering av infeksjonsstatus. Dette er den dato som sist fremkommer av:utskrivingsdatodato pasienten/legen svarte p brevdato for poliklinisk kontrolldato for dddatoen pasienten utviklet organ/hulrom infeksjon

  • Oppflging etter utskriving30 dager (1 r) - stor jobbStore variasjoner innen samme region ved like operasjoner og lik sykehusstrrelseTips og hint:Tidspunkt for skjema hjem til pasient er viktigForskjellig taktikk for forskjellige pasientgrupperSende skjema med pasienter ved utskriving dersom de skal til rehabiliteringInkludere god muntlig og skriftlig (brosjyre) informasjon ved utskrivingssamtale

  • Til deg som har ftt utfrt et

    KEISERSNITT !

    Gratulerer med den lille.

    Folkehelseinstituttet har i samarbeid med alle landets sykehus startet en overvking av infeksjoner i operasjonssr.

    Etter et kirurgisk inngrep kan det oppst en infeksjon i eller nr operasjonssret. Slike

    srinfeksjoner kan utvikles etter at en er kommet hjem fra sykehuset. Vi nsker finne

    ut hvor mange pasienter som fr problem med infeksjoner i operasjonssret og hvilken

    flge det fr for den enkelte. Vi nsker at alle som har ftt utfrt et keisersnitt (sectio),

    besvarer sprreskjemaet som blir sendt fra seksjon for sykehushygiene. Skjemaet kommer i posten ca 3 uker etter inngrepet.

    Informasjonen hjelper oss kontrollere kvaliteten p det arbeidet vi gjr og lrer oss

    bedre hvordan slike infeksjoner kan forhindres.

    Vi hper derfor at du vil vre med i underskelsen.

    P forhnd takk.

    Hilsen

    Seksjon for sykehushygiene ved

    St.Olavs Hospital

    Fotograf: Heidi Prestengshaug

  • Reoperasjon som risikovariabel og utfallsvariabel

    Gjelder i hovedsak hofteproteserVanskelige variabler er 25, 26 og 41 (40)Blir svrt mye mindre nr NFC utgr i NOIS-3

  • Ulik praksis ved sykehusene2 dimensjoner:Forskjellig fortolkning:SrkontaminasjonASA-scoreForskjellig praksis:Antibiotikaprofylakse

  • SrkontaminasjonNois-1

    Sykehus

    Prosentvis fordeling av renhetsgrad

    Ant. keisersnitt

    1

    2

    3

    4

    9

    A

    100,0

    10

    B

    69,6

    30,4

    23

    C

    92,7

    7,3

    41

    D

    24,0

    70,5

    4,1

    0,7

    0,7

    146

    F

    80,0

    20,0

    15

    G

    100,0

    11

    H

    100,0

    1

    I

    7,7

    92,3

    13

    J

    100,0

    2

    K

    98,5

    0,7

    0,7

    136

    L

    74,2

    22,6

    3,2

    31

    M

    0,8

    99,2

    123

    N

    100,0

    22

    O

    100,0

    71

    P

    87,7

    12,3

    57

    Q

    76,6

    20,8

    2,6

    77

    R

    100,0

    23

    S

    100,0

    11

    T

    100,0

    58

    U

    91,7

    8,3

    12

    Totalt

    66,5

    31,9

    1,1

    0,1

    0,3

    883

  • ASA-scoreNois-1

    Prosentvis fordeling av ASA-klasse appendektomi

    Ant. inngrep

    Sykehus

    1

    2

    3

    9

    A

    31,0

    55,2

    10,3

    3,4

    58

    B

    76,5

    23,5

    17

    C

    40,0

    40,0

    13,3

    6,7

    15

    D

    36,8

    57,9

    5,3

    19

    E

    56,5

    31,9

    8,7

    2,9

    69

    F

    78,6

    14,3

    7,1

    14

    G

    87,5

    12,5

    8

    H

    100,0

    1

    I

    88,9

    11,1

    18

    J

    68,8

    25,0

    6,3

    16

    K

    83,3

    16,7

    6

    Totalt

    55,2

    34,9

    6,6

    3,3

    241

  • Antibiotika-profylakse: Forskjellig praksis ved forskjellige sykehus (keisersnitt)

  • Kvalitetssikring logiske kontroller

  • Hva kan sykehusene gjre?Mer datateknisk: logiske kontroller bygget inn i datasystemeneDatoer stemmer overensInngrepets lengde er innenfor normalKjnn og keisersnittAlder og operasjonskoderKnivtid og operasjonskoderAntibiotikaprofylakse og operasjonskoderInfeksjonsdato og type stemmer med periode (utskriving/30 dager/1 r)

  • Ligger p: www.fhi.no

  • Bruk av data skaper kvalitetGarbage in garbage outHoveddelen av kvalitetssikringen m foreg p sykehusetSykehusene m selv bruke egne data!Tilbakemelding til avdelingene/kirurgeneSkape interesse lokalt om resultaterGodt samarbeid mellom sykehus og FHIRask og god levering av data til FHIRask analyse og tilbakemelding fra FHIFHIs rolle blir en siste sjekk

  • Oppsummering av utfordringene fremoverEntydig malEnhetlig praksisElektronisk datafangstKvalitetssikring av dataOppflging etter utskrivingBruk av data

  • Sprsml?

    Lk prinsippet

    Etter hvert som vi skreller av de verste lagene med overordnede problemer, kommer vi lenger inn og finner andre , dypere problemerDersom siste kontakt er senere enn 30 dager (ett r ved implantatkirurgi) brukes denne(?) datoen, dvs 30 dager (ett r). Skriv mer her! se kladdI tilfeller hvor pasienten dr i lpet av oppflgingsperioden, hvor man ikke kjenner infeksjonsstatus ved dd og hvor det er vanskelig flge opp, benyttes sist kjente evalueringstidspunkt (for eksempel infeksjonsstatus ved utskriving).Data fra pasienter som flges opp i mindre enn 30 dager (ett r), inkluderes i den nasjonale datasamlingen, men data merkes som ufullstendige. Disse pasientene vil bli fanget opp i systemet ved at siste oppflgingsdag er fr 30 dager (ett r ved implantatkirurgi), uten at de har utviklet den alvorligste infeksjonstypen (infeksjon i organ eller hulrom).

    For alle inngrep flges pasienten opp i 30 dager etter inngrepet. Det registreres hvorvidt pasienten har hatt infeksjon i periodenetter inngrepet men innen utskriving og etter utskriving men innen 30 dager etter operasjonenFor inngrep hvor fremmedlegeme settes inn (ved innsetting av hofteproteser), flges pasienten opp i ett r etter inngrepet. Da registreres det i tillegg hvorvidt pasienten har hatt infeksjon i perioden etter 30 dager men innen ett r etter operasjonen[shh1]Dersom pasienten ikke fortsatt er innlagt, kontrolleres poliklinisk ved oppflgingstidspunktet eller er dd, skal et oppflgingsbrev sendes ut. Brevet skal flge malen (Vedlegg 1 Brev til pasient). Brevet br vre p ett ark (tosidig). Brevet sendes hjem til pasienten ca 3 uker[hell2] etter operasjonen. I brevet presiseres det at endelig utfylling av infeksjonsstatus og retur av skjema ikke skal skje fr 30 dager (ett r) postoperativt. Brev som er besvart etter denne tid kan inkluderes, s lenge vurderingen av operasjonsomrdet er basert p status ved 30 dager (ett r).Det m etableres et system for purring. Purring skjer ved utsendelse av et nytt brev ca 5 uker etter operasjonen. Hvis kravet om 80% oppflging ikke oppns ved hjelp av purrebrevet, m pasientene stilles de samme sprsmlene over telefon. Det er viktig lage et system for unng sende brev til personer som dr i oppflgingstiden.Oppflgingsbrevet og sprreskjemaet er oversatt til flere sprk. Disse kan lastes ned fra vre hjemmesider (www.fhi.no/she).[shh1]Aksepteres epost? Hvis ikke, br det kanskje presiseres[hell2]3-4 uker? Si noe mer om viktigheten av timing av brevet?!Rene sr inkluderer ikke-infiserte operasjonssr uten tegn til betennelsesreaksjon, og hvor verken luftveier, gastrointestinal-, urogenitaltractus eller nese-svelgkaviteten er berrt. I tillegg er de lukket primrt, og om ndvendig drenert med lukket drenasje. Operasjonssr etter inngrep pga. ikke-penetrerende (stumpe) traumer br plasseres i denne kategorien.Rene-kontaminerte sr inkluderer operasjonssr hvor luftveier, gastrointestinal- eller urogenitaltraktus er berrt under kontrollerte betingelser og uten uvanlig forurensing. Spesielt operasjoner i galleveier, appendix, vagina og svelg kan plasseres i denne kategori, dersom det ikke er tegn til infeksjon eller det har oppsttt strre svikt i teknikken.Kontaminerte sr inkluderer pne, friske, traumatiske sr; operasjoner med stor svikt i den aseptiske teknikk eller med mye sl fra mage-tarmtraktus og sr hvor det viser seg at man finner akutt ikke-purulent betennelsesreaksjon.Urene og infiserte sr inkluderer gamle traumatiske sr med rester av devitalisert vev og alle sr med klinisk manifest infeksjon, eller perforerte innvoller. Denne definisjonen peker p at mikroorganismene som forrsaker den postoperative srinfeksjonen, var til stede i operasjonsomrdet fr operasjonen.Frisk pasient. Ingen organisk, fysiologisk, biokjemisk eller psykiatrisk forstyrrelse. Aktuelle lidelse er lokalisert og gir ikke generelle systemforstyrrelser. Rker mindre enn 5 sigaretter per dag. Alder under 80 r. Eksempel: Frisk 50 ring, ikke-ryker, til variceoperasjon. Moderat organisk lidelse eller forstyrrelse som ikke forrsaker funksjonelle begrensninger, men som kan medfre spesiell