Magasinet Sticos av... · 2016-06-29 · Et fagblad for regnskap, lønn og personal Magasinet Sticos Nr. 3- 2012 StatSbudSjettet 2013 - arbeidSgiverS fradragSrett for Mva - elektroNiSk

Et fagblad for regnskap, lønn og personal

SticosMagasinet N

r. 3- 2

012

StatSbudSjettet 2013 - arbeidSgiverS fradragSrett for Mva - elektroNiSk faktura

Hovedtema:

Skattefri omdanning

finansminister Sigbjørn johnsen la 8. oktober frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013. i et budsjett hvor det er langt mel-lom de helt store nyhetene for folk flest, har det i media vært spekula-sjoner om hvordan omverdenen vil reagere på økt toll på utenlandsk ost og kjøtt. Spørsmålet om fri eller tvungen fordeling av fødsels-permisjonen mellom mor og far har også opptatt mange.

om man skal forsøke å fremheve enkeltsaker fra budsjettet innen-for de områdene Sticos er eksperter på, er det naturlig å trekke frem at man nå ytterligere vil stimulere til bruk av aS som selskapsform fremfor Nuf. tidligere vedtak om fjerning av revisjonsplikten og redusert krav til aksjekapital har bidratt positivt i så måte, og nå foreslås også en ordning med skattefri omdanning av Nuf til aS. det er i dag i overkant av 15 000 registrerte Nuf-selskaper i Norge, og med muligheten til å foreta skattefri omdanning blir det dermed forholdsvis enkelt for de fleste å hente disse selskapene hjem og benytte aS som selskapsform.

vi registrerer også at regjeringen varsler en endring i skattleggingen av uføreytelser fra 2015, parallelt med innføring av ny uføretrygd. omleggingen gjør at ny uføretrygd skal skattlegges som lønn, og målet er å gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd.

andre endringer i budsjettet som ikke har fått mye spalteplass i media er at aksjer som forvaltes av livsforsikrings- og pensjons- foretak med virkning fra 2012 ikke lenger får benytte fritaksmetoden. dette vil bety at denne type foretak heretter må betale skatt av ut-bytte og aksjegevinster, men vil oppnå fradragsrett for eventuelle tap på aksjer mv. Hvordan dette over tid vil slå ut på avkastning og premier i pensjonsordningene er noe usikkert, men departementet kalkulerer inn en betydelig merinntekt for staten som følge av denne omleggingen.

alt i alt er imidlertid det fremlagte budsjettet for 2013 på ingen måte dramatisk eller uventet for de fleste av oss, og for norsk økonomi og rentenivå er nok utviklingen i europa og resten av verden vel så viktig som de endringene som følger av regjeringens budsjettforslag.

Utgitt av:

Stø kurs

Sticos aS

Postboks 2934 Sluppen,

7438 troNdHeiM

telefon: 07356

www.sticos.no

idé og utforming: Sticos aS

opplag: 18 000

redaksjon og design: Sticos aS

foto: Scanstockphoto, Scanpix,

Ronny Danielsen, rasmus kongsøre,

og Sticos aS

Copyright Sticos aS.

eventuell videreformidling og annen

bruk må avtales med Sticos aS.

Leif Arild Grytbak Adm. direktør i Sticos

leder2|

34

Skattefri omdanning

Rett til styredeltakelse

Elektronisk faktura

Innhold

aktuelt 4 Hovedtema: Skattefri omdanning 5 veien til skattefri omdanning 7 Stiftelse av aksjeselskap 10 forskjeller mellom ulike foretaksformer 12 Statsbudsjettet 2013 14 bonus 18 arbeidsgivers fradragsrett for merverdiavgift 20 en god dag på jobben? 25 Sticos informerer 26 faglig trygghet 28 elektronisk faktura 29 rett til styredeltakelse 34 Nå kommer edag 36 Sticos produkter 38 Sticos svarer 40 kompetanseheving 41 vet du det? 42 kalender for 2013 43

295

| 3iNNHold

aktuelt4|

aktuelt:Tiltakspakke ved innføring av vikarbyrå-direktivetarbeidstakere som er innleid fra vikarbyrå får nå like gode lønns- og arbeidsvilkår som de som er ansatte i virksomheten. Stortinget har vedtatt en tiltakspakke knyttet til vikarbyrådirektivet. tiltakene trer i kraft fra 1. januar 2013, med unntak av solidaransvaret som først innføres med virkning fra 1. juli 2013.

Tiltakspakkentiltakene skal sikre at prinsippene om likebehandling etterleves. til-takene vil hovedsakelig fremgå av ny § 14-12b i arbeidsmiljøloven.

• Solidaransvar for innleievirk-somheten. virksomheter som leier inn ansatte fra vikarbyrå får solidaransvar for vikarby-råets plikt til å dekke lønn og andre godtgjørelser etter prin-sippet om likebehandling.

• vikarbyrået får plikt til å opp-lyse sine ansatte om grunnlaget for lønnsfastsettelsen.

• vikarbyrået får plikt til å opp-lyse innleievirksomheten om de vilkår som avtales mellom vikarbyrået og den som leies ut.

• tillitsvalgte i virksomheter som benytter innleid arbeidskraft får innsynsrett i den innleides lønns- og arbeidsvilkår.

• innleievirksomheten får opp-lysningsplikt overfor vikarby-rået om de opplysninger som er nødvendig for at vikarbyrået skal kunne ivareta kravet om likebehandling.

• Ny bestemmelse i arbeidsmiljø-loven som klargjør at innleie-

virksomheten, i tillegg til vikarbyrået, har ansvar for å påse at reglene om arbeidstid overholdes.

• arbeidsmiljølovens drøftel-sesplikt i forhold til bruk av midlertidig ansatte utvides til også å gjelde plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om bruk av innleie. arbeidstilsynet skal håndheve drøftingsplikten.

IA-avtalens syke- fraværsmål nådd i privat sektoret av hovedmålene i ia-avtalen var en reduksjon i sykefraværet med 20 % sammenlignet med ni-vået i 2001, det vil si maksimalt 5,6 %. for første gang siden inn-gåelsen av ia-avtalen er sykefra-været så lavt at målet er nådd. dette er fjerde kvartal på rad at sykefraværet er redusert og sam-let fravær er 6 %. i privat sektor er fraværet nå 5,5 %.

for arbeidsgiver er det en stor for-del at sykefraværet fortsetter å synke. dette innebærer reduserte kostnader og økt effektivitet. også for arbeidstaker er dette selvfølge-lig gledelig. Man vet av erfaring at lengre sykefravær medfører større fare for at arbeidstaker faller ut av arbeidslivet. en reduksjon i syke-fraværet kan derfor på sikt også

skape en nedgang i antall perso-ner som tilstås arbeidsavklarings-penger eller uføreytelser.

Arbeidstilsynet vil sanksjonere fra 1. desember vil arbeidstil-synet gi sanksjoner ved bruk av renholdsvirksomheter som ikke er godkjent.

fra 1. september 2012 ble det inn-ført en ny godkjenningsordning for virksomheter i renholds- bransjen. virksomheter i renholds- bransjen som ikke er godkjent i henhold til forskriften vil ikke drive lovlig.

for virksomheter som enda ikke har fått søknad og dokumentasjon på plass, begynner det å haste. arbeidstilsynet vil sanksjonere brudd på forskriftens bestemmel-ser fra 1. desember 2012.

kravet om godkjenning gjelder for alle virksomheter som helt eller delvis tilbyr renholdstjenester. renholdsvirksomhetene må sen-de inn søknad og dokumentasjon via altinn.

arbeidstilsynet har ansvaret for godkjenningsordningen og har opprettet et sentralt register over godkjente renholdsbedrifter.

teMa: Skattefri oMdaNNiNg

›››

| 5

Når er det riktig å foreta skattefri omdanning fra enkeltpersonforetak til AS?

tekSt:

Stein Mortensholm Journalist i Sticos fra et skattemessig ståsted vil sva-ret på dette sannsynligvis være når virksomheten tjener mere penger enn det som trengs for å dekke innehavers utgifter og for-bruk.

det vil i hvert fall mange nærings-drivende se på som det mest ve-sentlige når valget skal tas. Men det er mange flere faktorer som bør tas med i betraktningen.

Vekst i etableringer av ASdet er liten tvil om at skattefri om-

danning er et hett tema for mange næringsdrivende i 2012. det fak-tum at kapitalkravet er senket til 30 000 kroner og at det er gitt mulighet for fravalg av revisor, er viktige momenter i denne sam-menheng.

Nyetableringer av aksjeselskap i første halvår bekrefter at flere velger aksjeselskap som organi-sasjonsform. Halvårsstatistikken til foretaksregisteret viste hele 76,5 % flere nyetableringer målt mot samme tidspunkt i fjor. Stigningen, fra 7 758 til 13 693 aS, forklares av brønnøysund- registrene først og fremst med redusert krav til aksjekapital. den forklaringen bekreftes av at antall registrerte Nuf sank med 1 463 i samme halvår.

Men nedgangen i norske filialer av utenlandske foretak alene for-klarer ikke alle aS-etableringene. Selv om brønnøysundregistrene ikke registrerer statistikk på skat-

tefrie omdanninger fra ePf til aS, ser vi at slike omdanninger er en sannsynlig forklaring på deler av den massive oppgangen i aS-eta-bleringer.

Valgets kval – hvilke faktorer bestemmer?Nedsatt kapitalkrav, fravalg av re-visjon og større inntekt enn inne-haveren trenger i løpet av drifts-året gjør resonnementet på mange måter enkelt: aksjeselskap vil for svært mange være riktig organisa-sjonsform.

Men det kan være flere fordeler ved å beholde enkeltpersonforeta-ket framfor å velge aS som organi-sasjonsform. forlaget og informa-sjonsleverandøren risanger peker i en artikkel på dette forholdet.

SKATTEFRI OMDANNING

teMa: Skattefri oMdaNNiNg6|

risangers argumenter til nærings- drivende for å beholde enkeltpersonforetak som organisasjon-form er:

• Når du stort sett har bruk for de inntektene virksomheten gir, altså ikke store årlige overskudd som du kan ”salte ned”.

• Når du vil ha det enkelt og bruke minst mulig tid og krefter på administrasjon av virksomheten.

• Når du vil ha fri tilgang til pengene som kommer inn ak-kurat når det passer deg.

• Når gratis registrering i Brønn-øysund (unntak: mva, ansatte) er verdt å få med seg.

• Når du ikke har noen økonomisk risiko å snakke om.

• Når du sørger for å forsikre deg hos NAV for mer sykepenger.

• Når du bygger opp en buffer for tider med lite oppdrag.

• Når du vet at du en gang kanskje gjør noe annet (fast jobb? annet yrke?), fordi det er gratis eller i alle fall lettvint å legge ned ditt EPF.

Kilde: Risanger.no, 6. januar 2012

Med andre ord: risanger peker på fordelene ved å unngå byråkratiet og at kapital bindes i bundne kon-toer med aksjeselskapsformen.

enkeltpersonforetak er for eksem-pel en fleksibel organisasjonsform for de som arbeider frilans i på-vente av fast jobb. dette kan være diskusjonsmomenter når man vurderer skattefri omdanning.

Aksjeselskap – det trygge valgetNoen faktorer taler altså mot at etablering av aS er det riktige steget å ta for alle. Men for de aller fleste vil andre faktorer veie tungt i vurderingen. begrensning av risiko og mer gunstige sosiale rettigheter vil lede mange fram til å konkludere med at aS er riktig.

for virksomhetens omgivelser, i form av leverandører og kredittyt-ere, vil aS oppfattes som en langt tryggere og mer seriøs organisa-sjonsform å forholde seg til. vil virksomheten få behov for lån/kreditter er dette ofte avgjørende.

Her er noen flere faktorer som vil tale for omdanning til aS:

• vil den næringsdrivende oppnå en skattefordel? for eksempel vil marginalskatten for inntekt over 741 400 kroner være 51 %.

• Har virksomheten høy omsetning?

• Har virksomheten høy risiko?

• Skal virksomheten ansette medarbeidere?

• Ønsker eieren rett til dagpen-ger ved arbeidsløshet?

• Ønsker/er eieren avhengig av 100 % sykepenger av lønnen fra 17. dag? (de første 16 dagene dekkes av bedriften og er dermed ingen fordel sammenlignet med en-keltpersonforetak.)

• Skal virksomheten få flere eiere?

aksjeselskap i dag er blitt et rea-listisk alternativ for nær sagt alle næringsdrivende. Mange har al-lerede foretatt en omdanning, og flere bør vurdere det. utover på de neste sidene kan du lese mer om veien til gjennomført skattefri omdanning og forskjeller i rettig-heter og forpliktelser mellom de ulike organisasjonsformene slik at du kan vurdere når en skattefri omdanning er riktig.


›››

| 7

Veien til skattefri omdanning- fra enkeltpersonforetak til AS

enkeltpersonforetak kan – innen-for visse forutsetninger – omdan-nes skattefritt til aksjeselskap.

regelverket om skattefri omdan-ning fremgår av Skattelovens § 11-20 og finansdepartementets skat-teforskrift §§ 11-20-1 til 11-20-10.

det forutsettes at aksjeselskapet er nystiftet, at selskapet overtar virksomhetens eiendeler og even-tuell gjeld, og trer inn i de skatte-messige posisjoner som knytter seg til virksomheten i enkeltper-sonforetaket.

virksomheten som skal omdannes kan ikke være nedlagt eller opp-hørt på tidspunktet for omdannin-gen. Men selv om betingelsen er at det foregår næringsvirksomhet i virksomheten som omdannes, er det ikke noe krav at eier(e) deltar personlig i driften av foretaket som skal omdannes.

Selskapet må stiftes i henhold til reglene i aksjeloven. det anses som nystiftet når:

• det i henhold til stiftelsesdoku-mentet skjer en overføring av igangværende virksomhet med eiendeler og eventuell gjeld som skal dekke hele eller deler av aksjekapitalen, eller

het kan fritt overføres (men kundefordringer tilknyttet den omdannede virksomheten må likevel overføres til det nye selskapet).

• andeler i deltakerlignede selskaper kan bare overføres sammen med annen aktiv virk-somhet.

• bolig og fritidseiendommer som den næringsdrivende selv bruker, evt. andre eiendeler hovedsakelig bestemt til privat bruk, kan ikke overføres.

aksjeselskapet må overta de skattemessige inngangsverdier på alle overførte eiendeler, det vil si ikke bare de positive saldoene på de ulike driftsmidler, men også skatteposisjoner som gevinst- og tapskonto, negativ saldo, tom positiv saldo og evt. betinget av-satte gevinster. dersom aksjer overføres, overføres også riSk-beløp og rett til oppregulering av inngangsverdi pr. 1.1.1992 etter overgangsreglene.

den næringsdrivende kan ikke gjøre opp noen del av sin inn-skuddsforpliktelse ved en gjelds-post til aksjeselskapet. derimot aksepteres at han etablerer et til-godehavende på selskapet dersom de ligningsmessige nettoverdier overstiger egenkapitalkravet.

• Selskapet er nystiftet ved kon-tantinnskudd, der innehaver av enkeltpersonforetaket eier alle aksjene, og selskapet ikke har drevet noen form for aktivitet før virksomheten overføres.

Selskapsligning overgang til selskapsligning kan bare finne sted fra 1. januar i et inntektsår. dersom selskapet er stiftet og melding er sendt til fore-taksregisteret før 1. juli kan sel-skapsligning gjennomføres med virkning fra 1. januar samme år – vel og merke bare hvis selskapet har foretatt forskuddstrekk og beregnet arbeidsgiveravgift se-nest fra 1. juli. i motsatt fall kan selskapsligning først iverksettes fra 1. januar i året etter stiftelses-møtet.

Overføring av virksomhet, eiendeler, forpliktelser og gjeldHovedregelen er at all virksom-het og alle eiendeler samt alle for-pliktelser utenom pengegjeld må overføres. det er imidlertid en del unntak:

• fast eiendom som er en eiendel i virksomheten kreves ikke overført.

• aksjer og andre finansaktiva eiet i eller utenfor virksom-


Aksjenes inngangsverdi inngangsverdien på aksjene kan ikke settes høyere enn den positive netto egenkapitalen som frem-kommer etter de skattemessige verdier, inklusiv eventuelt kon-tantinnskudd.

om regnskapsmessig verdi kan settes lavere enn netto skattemes-sige verdier ved omdanningen og det tegnes aksjekapital for regn-skapsmessig verdi, er det antatt at inngangsverdien på vederlags-aksjene kan settes til skattemessig verdi, med fradrag for eventuelt vederlag til eierne.

Kontinuitet på eiersiden Her gjelder nye regler fra og med inntektsåret 2012. tidligere kun-ne inntil 20 % av aksjene i det omdannede selskapet tegnes av ansatte eller andre med særlig tilknytning til virksomheten. i hø-ringsnotatet som ligger til grunn for endringene ble det foreslått å beholde denne adgangen. i den vedtatte forskriften er det imidler-tid innført krav om full eiermessig kontinuitet. dette innebærer at:

• den tidligere eier av enkeltper-sonforetak må tegne aksjer i selskapet tilsvarende verdien av aksjeinnskuddet og inneha en tilsvarende andel av stem-meretter.

• omdanning må ikke medføre forskyvning av eierinteres-sene i selskapet. aksjekapital og stemmeretter må fordeles i samsvar med hver enkelt delta-kers eierandel eller tilsvarende rettigheter før overføringen.

ifølge en artikkel fra revisorfo-reningens nettsider 1. mars 2012 har imidlertid finansdepartemen-tet bekreftet at det fortsatt skal være adgang til å la andre enn ei-eren av enkeltpersonforetaket bli

eier av aksjene i forbindelse med omdanningen, men at disse i så fall må gjøre aksjeinnskudd i sel-skapet.

adgangen til å la andre bli eiere av inntil 20 % av aksjene ved gave-overføring som en del av omdan-ningen er bortfalt. det er ikke noe i veien for at den opprinnelige ei-eren overfører endel av sine aksjer etter omdanningen til andre som arv, gave eller aksjer til underpris til ansatt, med videre.

Spesielt om uttak fra virksomheten, etter 1. januar og før omdanningen uttak av kontanter som skriver seg fra opptjent overskudd i et enkeltpersonforetak fra før vir-kningstidspunktet for selskapslig-ning (1. januar i omdanningsåret) anses ikke som utbytte, men som tilbakebetaling av tidligere innbe-talt kapital fra det nye aksjeselska-pet. dette forutsetter at tidligere opptjent overskudd er overført til selskapet ved omdannelsen.

uttak av opptjent overskudd i peri-oden mellom virkningstidspunkt for selskapsligning og selskaps-ettslig omdanningstidspunkt behandles enten som en arbeids- giveravgiftspliktig lønnsutbetaling, som er mest vanlig, eller som ut-deling av skatterettslig utbytte fra aksjeselskapet.

eventuelle uttak av kontanter før omdanningen som ikke er tatt inn i aksjeselskapets åpningsbalanse, anses ikke som uttak fra det nye aksjeselskapet.

Selvangivelsen Spesifisert oppgave over eien-deler, deres alder og tilstand, og over forpliktelser som overføres, må vedlegges selvangivelsen. i tillegg må erklæring fra revisor

om at overtatte eiendeler ikke er ført opp i selskapets balanse med høyere beløp enn omsetnings-verdien vedlegges sammen med dokumentasjon på at selskapet er meldt til foretaksregisteret innen fristen.

Regnskapi aksjeselskapet skal netto eiende-ler føres opp på grunnlag av regn-skapsmessige verdi (regnskaps-messig kontinuitet) eller virkelig verdi (transaksjonsprinsippet). Skattemessig verdi vil være øvre grense for aksjekapitalens påly-dende. verdier ut over dette vil da måtte rapporteres som overkurs.

innenfor de skattemessige verdier vil en del kunne rapporteres som aksjekapital og en del som over-kurs. overkurs innenfor skatte-messige verdier vil være innbetalt overkurs, mens overkurs ut over dette, som skyldes høyere regn-skapsmessige verdier, vil være ikke innbetalt overkurs.

dersom det finnes merverdier (skatteøkende midlertidige for-skjeller) knyttet til driftsmidler, må det i åpningsbalansen foretas avsetning for utsatt skatt knyttet til disse merverdiene. Se eksem-pel i egen boks.

Stiftelsen av aksjeselskapet ved skattefri omdanning fra en-keltpersonforetak til aksjeselskap vil overføringen av virksomheten skje ved at:

1. virksomheten i enkeltperson foretaket skytes inn i aksje-selskapet til hel eller delvis dekning av aksjekapitalen ved stiftelsen.

2. virksomheten skytes inn i et aksjeselskap som er nystiftet ved kontantinnskudd og det foretas en påfølgende kapital-forhøyelse som tingsinnskudd.

teMa: Skattefri oMdaNNiNg | 9

3. virksomheten overføres til et aksjeselskap som er nystiftet ved kontantinnskudd, men uten at det foretas noen kapi-talforhøyelse. det vil da bli eta-blert en fordring mot selskapet, begrenset til de skattemessige verdiene som skytes inn.

i den grad netto skattemessige verdier på de overførte eiendelene overstiger det beløp som er fastsatt som aksjekapital, kan det oversky-tende enten skytes inn som over-kursfond eller det kan etableres en fordring mot selskapet.

for mer informasjon om den sel-skapsrettslige behandlingen av stiftelsen, se artikkel på de neste sidene.

Krav til aksjekapitalMinimumskravet til aksjekapital i aksjeloven er kr 30 000, jf. aksje-loven § 3-1 første ledd (endring i kraft 01.01.2012).

finansdepartementets skattefor-skrift § 11-20-3 fjerde ledd kre-ver imidlertid at aksjekapitalens pålydende ikke kan settes høyere enn den positive netto egenkapi-talen som fremkommer etter de ligningsmessige verdier, inklu-dert eventuelt kontantinnskudd. Minimumskravet må dermed være oppfylt både med hensyn til de skattemessige verdiene og de virkelige verdier.

dette medfører at aksjekapitalens pålydende må settes til det laves-te av ligningsmessige verdier og virkelige verdier. Hvis en av disse verdiene er under minimumskra-vet til aksjekapital, må det even-tuelt ytes et kontantinnskudd i tillegg for å kunne stifte aksje-selskapet.

Merverdiavgiftved omdanning fra enkeltperson-foretak eller ansvarlig selskap til aksjeselskap, vil den nye enheten oppfattes som et nystartet foretak.

det nye aS’et får tildelt eget organisasjonsnummer i enhets-registeret og må registreres i Mer-verdiavgiftsregisteret, uavhengig av enkeltpersonforetaket. Sist-nevnte vil normalt bli slettet. det-te med mindre det fortsatt ligger igjen virksomhet i enkeltperson-foretaket som betinger at registre-ringen må opprettholdes.

dersom enkeltpersonforetaket som skal omdannes til aS er regis-trert i Merverdiavgiftsregisteret, oppstår spørsmålet om det må be-regnes merverdiavgift når f.eks. varebeholdning og driftsmidler overføres til aS’et. Normalt vil en slik overføring omfattes av regle-ne om overdragelse av virksomhet i mval. § 6-14. etter denne bestem-

melsen skal det ikke beregnes merverdiavgift ved omsetning av varer og tjenester som ledd i over-dragelse av virksomhet.

det gjøres også oppmerksom på reglene om justering i mval. kap. 9. en omdanning fra enkeltper-sonforetak til aS er en justerings-hendelse. overføres det driftsmid-ler som anses som kapitalvarer etter bestemmelsene i mval. § 9-1, og hvor justeringsperioden ikke er utløpt på omdanningstidspun-ket, må det etableres en avtale om overføring av justeringsfor-pliktelsen. dersom det ikke opp-rettes slik avtale, må det foretas forholdsmessig tilbakeføring av fradragsført inngående avgift når omdanning skjer. det er viktig å være oppmerksom på at kravet til avtale også gjelder kapitalvarer som er løsøre ved overdragelse av virksomhet.

Eksempel

Netto skattemessige verdier: kr 200 000 Netto regnskapsmessige verdier: kr 350 000 dersom det tegnes nominell aksjekapital til kr 100 000, vil overkurs i sum bli kr 250 000, fordelt på innbetalt overkurs kr 100 000 og ikke innbetalt overkurs kr 150 000. om det inngår merverdier (skatteøkende midlertidige forskjeller) knyttet til drifts-midler med eksempelvis kr 100 000, vil fordelingen bli slik: aksjekapital kr 100 000, overkurs kr 222 000 og utsatt skatt kr 28 000.

innbetalt overkurs vil være beskattet egenkapital, mens ikke innbetalt egenkapital vil være ubeskattet egenkapital. dette vil kunne få betydning ved senere tilbakebetaling av kapital til aksjonærene. tilbakebetaling av innbetalt overkurs behandles etter reglene for tilbakebetaling av kapital og beskattes ikke, mens tilbakebetaling av ikke innbetalt overkurs skattemessig regnes som utbytte og behandles etter de reglene som gjelder for dette, jamfør skatteloven § 10-11.

innenfor de skattemessige verdier kan det etableres en fordring i forbindelse med omdanningen. om de skatte-messige verdier utgjør kr 200 000 kan det som et alternativ til å tegne aksjekapital for hele beløpet, tegnes aksjekapital for kr 100 000 samtidig som at det fra aksjonærs side etableres en fordring mot selskapet på kr 100 000. Med regn-skapsmessige verdier på kr 350 000 vil fordelingen da kunne bli: aksjekapital kr 100 000 fordring kr 100 000 og ikke innbetalt overkurs kr 150 000.


tekSt:

Ingolv Jøraanstad Rådgiver Sticos fagavdeling fremgangsmåten er i utgangs-punktet den samme både ved kon-tantinnskudd og tingsinnskudd.

dersom flere stifter et aksjesel-skap i fellesskap, bør man i tillegg regulere forhold som gjelder aksje- eierne seg imellom gjennom en egen aksjonæravtale.

Stiftelsesdokumentaksjonærene som skal starte selskapet (kalt ”stifterne” i loven), må opprette et stiftelsesdokument. Stiftelsesdokumentet skal inne-holde selskapets vedtekter. i til-legg skal følgende fremgå av do-kumentet (minimumskrav):

• Stifternes navn eller foretaks-navn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer.

• antallet aksjer som skal tegnes av hver av stifterne.

• det beløp som skal betales for hver aksje.

• tidspunkt for oppgjør av aksje-innskudd (må være før melding til foretaksregisteret).

• Hvem som skal være medlem-mer av selskapets styre.

• Hvem som skal være selska-pets revisor dersom selskapets årsregnskap skal revideres. dersom vilkårene for å kunne beslutte at selskapets årsregn-skap ikke skal revideres etter revisorloven er oppfylt, kan stifterne i stiftelsesdokumentet gi styret fullmakt til å unnlate revisjon.

dersom aksjeinnskudd skal kunne gjøres med andre eiendeler enn penger (tingsinnskudd), noen skal gis særskilte rettigheter i forbin-delse med stiftelsen, eller selska-pet skal dekke utgifter ved stiftel-sen, må også dette være bestemt i stiftelsesdokumentet etter nær-mere angitte regler.

VedtekterSelskapets vedtekter skal mini-mum inneholde:

• Selskapets navn.

• Hvilken kommune forretnings-kontoret er.

• Hva selskapets virksomhet går ut på.

• Selskapets aksjekapital (størrelse), hvor mange aksjer denne representerer og aksjens pålydende.

• Hvor mange styremedlemmer selskapet skal ha (minimum - maksimum).

• Hva som skal behandles på ordinær generalforsamling.

• om selskapet skal ha flere daglige ledere.

alle vedtekter skal angis med paragraf (§).

ÅpningsbalanseStifterne skal utarbeide og datere og undertegne en åpningsbalanse som skal vedlegges stiftelsesdo-kumentet. Åpningsbalansen skal settes opp i samsvar med regn-skapslovens bestemmelser og

Når man har besluttet å starte et aksjeselskap enten alene eller i fellesskap

med andre, vil man møte på en del formelle krav. Reglene om stiftelse av aksje-

selskap fremgår i hovedsak av aksjeloven kapittel 2.

Stiftelse av aksjeselskap


skal tidligst være datert 4 uker før stiftelsen. Åpningsbalansen skal bekreftes av revisor selv om det fremgår av stiftelsesdokumentet at styret har fullmakt til å unnlate revisjon.

Aksjeinnskuddaksjekapitalen må være på minst 30 000 kroner. revisor bekrefter i eget vedlegg at aksjekapitalen er fullt innbetalt. Skal aksjeinn-skudd utelukkende gjøres opp med penger, kan bekreftelsen gis av en finansinstitusjon.

Når det skal gjøres innskudd med andre eiendeler enn penger, skal stifteren sørge for at det utarbei-des en redegjørelse med følgende innhold:

• en beskrivelse av hvert inn-skudd, erverv eller avtale.

• opplysninger om de prinsipper som er fulgt ved vurderingen av eiendelene som skal overtas.

• opplysning om de forhold som kan ha betydning for bedøm-melsen av en avtale eller be-stemmelse om at selskapet skal overta eiendeler eller bli part i en avtale.

• erklæring om at de eiendeler selskapet skal overta, har en verdi som minst tilsvarer det avtalte vederlaget, herunder pålydende av de aksjer som skal utstedes som vederlag, med tillegg av eventuell over-kurs. verdsetting av immate-rielle eiendeler skal særskilt begrunnes.

Stifterne skal datere og under-tegne redegjørelsen. redegjørel-sen skal være bekreftet av revisor (dette gjelder selv om styre har fullmakt til å fravelge revisjon).

ved elektronisk innsendelse, må bekreftelsene signeres elektro-nisk. ved innsendelse på papir, må bekreftelsene være i original med originale underskrifter. det god-tas ikke kopi av vedlegget.

Melding til ForetaksregisteretSenest tre måneder etter at stif-telsesdokumentet er undertegnet, og før virksomheten starter, skal selskapet meldes til registrering i foretaksregisteret. blanketten ”Samordnet registermelding” er en fellesblankett for registrering av selskapet i enhetsregisteret, foretaksregisteret og merverdiav-giftsmanntallet.

ved stiftelse av aksjeselskap hvor aksjekapitalen innbetales med penger, må følgende dokumenter ordnes og sendes til foretaksre-gisteret som vedlegg til register-meldingen:

• stiftelsesdokument (Hvis styret ved stiftelse gis fullmakt til å beslutte at sel-skapets årsregnskap ikke skal revideres etter revisorloven må dette tas inn i stiftelsesdoku-mentet. i tillegg må styre vedta at fullmakten benyttes. Styre-møteprotokollen må vedlegges ved innsending for at beslut-ningen skal få virkning.)

• vedtekter

• åpningsbalanse

• erklæring fra revisor om at åpningsbalansen er satt opp i samsvar med regnskaps-reglene,

• erklæring fra revisor, eventuelt en finansinstitusjon, om at aksjekapitalen er innbetalt.

ved innskudd med andre eiende-ler enn penger, må i tillegg den utarbeidede redegjørelsen fra stif-

terne samt revisors bekreftelse til redegjørelsen vedlegges registre-ringsmeldingen.

Som alternativ til å sende samord-net registermelding med vedlegg i posten, kan registrering av sel-skap også gjøres via www.altinn.no. dette vil medføre at alle ved-legg kan lastes opp elektronisk og at alle som skal signere meldingen kan gjøre dette elektronisk.

Når foretaket er registrert, vil man motta en firmaattest som be-krefter at selskapet er registrert i foretaksregisteret. det er først når selskapet er registrert i en-hetsregisteret og foretaksregiste-ret at selskapet kan pådra seg for-pliktelser og stifte rettigheter. de personer som inngår avtaler for selskapet før registrering, kan bli personlig og solidarisk ansvarlig for disse forpliktelsene (men an-net kan avtales med kreditor). Når selskapet er registrert, overtar sel-skapet forpliktelsene.


Forskjeller mellom ulike foretaksformer

12|

Enkeltpersonforetak ANS/DA (deltaker) Aksjeselskap (aksjonær)

Eiere 1 (+ ev. ektefelle) 2 eller flere 1 eller flere

Kapitalkrav 0 0 30.000

Bokføringsplikt Må følge reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften.

Må følge reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften.

Må følge reglene i bokføringsloven og bokføringsforskriften.

Regnskapsplikt (regnskapsloven)

Ikke regnskapspliktig etter regnskaps-loven hvis sum eiendeler < 20 mill og < 20 ansatte (årsverk). Ikke-regnskapspliktige må likevel føre et forenklet regnskap med resultat og balanse, men dette kan gjøres i sam-svar med de skattemessige reglene. Dersom virksomheten er underlagt tilsyn, f.eks. av Finanstilsynet, har virksomheten uansett regnskapsplikt etter regnskapsloven. Ikke-regn-skapspliktige kan frivillig velge å følge regnskapslovens bestemmelser, men dette må i tilfelle gjøres fullt og helt.

Ikke regnskapspliktig etter regn-skapsloven hvis færre enn 5 ansatte (årsverk), færre enn 6 deltakere og under 5 mill i omsetning pr. år og ingen deltakere er juridisk person med begrenset ansvar. Ikke-regnskaps-pliktige må likevel føre et forenklet regnskap med resultat og balanse, men dette kan gjøres i samsvar med de skattemessige reglene. Dersom virksomheten er underlagt tilsyn, f.eks. av Finanstilsynet, har virksomheten uansett regnskapsplikt etter regn-skapsloven. Ikke-regnskapspliktige kan frivillig velge å følge regnskaps-lovens bestemmelser, men dette må i tilfelle gjøres fullt og helt.

Regnskapspliktig etter regnskapsloven.

Årsregnskapsplikt I utgangspunktet er det bare enkelt-personforetak som er pliktig til å følge regnskapsloven som skal utarbeide og sende inn årsregnskapet til Brønn-øysund. Ikke-regnskapspliktige som frivillig følger regnskapsloven, skal utarbeide årsregnskap, men skal ikke sende dette inn.

I utgangspunktet er det bare ANS/DA som er pliktig til å følge regnskaps-loven som skal utarbeide og sende inn årsregnskapet til Brønnøysund. Ikke-regnskapspliktige som frivillig følger regnskapsloven, skal utarbeide årsregnskap, men skal ikke sende dette inn.

Alle aksjeselskap er regnskapspliktig etter regnskapsloven og skal dermed utarbeide og sende inn årsregnskapet.

Revisjonsplikt Kun hvis full regnskapsplikt og drifts-inntekter over 5 mill. pr. år eks MVA.

Kun hvis full regnskapsplikt og mer enn 5 deltakere eller over 5 mill. i driftsinntekter per år.

Ja, men mulighet for fravalg.

Selvangivelse med vedlegg Forhåndsutfylt selvangivelse og Næringsoppgave 2 når enkeltperson-foretaket fører regnskapet etter regn-skapslovens regler, ellers Næringsopp-gave 1. Andre nødvendige vedlegg.

Selskapsoppgave og Næringsoppgave 2 når ANS/DA-et fører regnskapet etter regnskapslovens regler, ellers Næringsoppgave 1. Deltakeroppgave. Andre nødvendige vedlegg.

Selvangivelse 2 og Næringsoppgave 2. Andre nødvendige vedlegg.

Ansvar/risiko Ansvarlig for all gjeld. ANS: Solidarisk ansvarlig for all gjeld. DA: Ansvarlig for avtalt brøk av all gjeld.

Kun ansvarlig for aksjeinnskudd. Vil kunne måtte stille personlige garan-tier for lån mv

Omdannelse til annen foretaksform

Omdannelse til ANS/DA og AS er enkelt. Kan foretas uten skattemessige konsekvenser hvis ønskelig.

Omdannelse til AS er enkelt. Kan fore-tas uten skattemessige konsekvenser hvis ønskelig.

Omdannelse til enkeltmannsforetak ANS/DA krever full likvidasjons-beskatning.

Personinntekt - grunnlag for betaling av trygdeavgift og toppskaptt

Næringsvirksomhet / beregnet personinntekt.

Ikke beregnet personinntekt (men arbeidsgodtgjørelsen regnes som personinntekt).

Ikke beregnet personinntekt (men lønnen er personinntekt).

Avkastning Alt kan tas ut. Alt kan tas ut til deltakerne. Strenge krav til hva som kan tas ut i utbytte/lån.

Utbytte - skattlegging Skattlegges ikke for privatuttak. Personlig deltaker skattepliktig for uttak utover skjermingsfradrag, ikke AS eller ANS/DA.

Skattepliktig for utbytte utover skjer-mingsfradrag (personlig aksjonær, ikke ANS/DA eller AS)).

Arbeidsgodtgjørelse Arbeidsgodtgjørelsen er personinntekt. Lønn


Enkeltpersonforetak ANS/DA (deltaker) Aksjeselskap (aksjonær)

Arbeidsgiveravgift (eier/deltaker)

Nei Nei Ja

Minstefradrag (eier/deltaker)

Nei Nei Ja - inntil 78.150 (38%) av lønn (for 2013: 81.300/40%)

Underskudd Underskudd kommer til fradrag i inne-havers selvangivelse, kan fremføres.

Underskudd kommer til fradrag i deltakers selvangivelse, kan fremføres.

Berører ikke aksjonærens skatt.

Formuesskatt Ligningsmessige verdier inngår med 100 % i innehavers formue.

Ligningsmessige verdier inngår med 100 % i deltakers formue.

Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til 100 % av ligningsverdien og tas med i formuen til aksjonæren. Ikke formues-skatt på selskapets hånd.

Innehavers ektefelle jobber i virksomheten

Næringsinntekt, andel av overskudd. Næringsinntekt/evt. arbeidsgodtgjørelse. Ordinær lønn (med rett til minstefradrag).

Innehavers samboer og barn jobber i virksomheten

Vanlig lønn (med rett til minstefradrag). Vanlig lønn (med rett til minstefradrag). Vanlig lønn (med rett til minstefradrag).

Grunnlag pensjons- rettigheter - personinntekt

Beregnet personinntekt. Arbeidsgodtgjørelsen er person-inntekt.

Lønn er personinntekt.

Grunnlag for sykepenger - personinntekt

Ja (65 % fra 17. dag av grunnlaget). Kan tegne frivillig tilleggstrygd for å oppnå bedre rettigheter.

Ja (65 % fra 17. dag). Kan tegne frivillig tilleggstrygd for å oppnå bedre rettigheter.

Ja (100 % fra 1. dag). AS-et dekker de 16 første dagene.

Dagpenger ved arbeidsløshet

Nei Nei Ja, som lønnsmottaker.

Diett ved reiser Fradrag iht. dokumenterte utlegg. Fradrag iht. dokumenterte utlegg. Statens satser eller iht. dokumenterte utlegg.

Bilhold - bruk privatbil. Innehaver/deltaker/aksjo-nær

Fradrag for næringskjøring etter sats, kr 3,65 pr. km

1(normalt begrenset til

6000 km pr år.

Fradrag for næringskjøring etter sats kr 3,65 pr. km

1 (normalt begrenset til

6000 km pr år).

Bilgodtgjørelse iht. leg. yrkeskjøring kr 3,90 pr. km

1+ evt. passasjertillegg.

Bilhold - yrkesbil/fordels-beskatning. Innehaver/deltaker/aksjonær

Fradrag alle kostnader. Tilbakeføring av fordel for privatbruk etter sats/km lengde. 75 % regel gjelder.

Fradrag alle kostnader. Tilbakeføring av fordel for privatbruk etter sats/km lengde. 75 % regel gjelder. Tillegges selskapets inntekt og fordeles på deltakerne slik selskapet beslutter. Bør føres som arbeidsgodtgjørelse.

Fradrag alle kostnader for selskapet. Arbeidstaker skattlegges etter standardsatser uavhengig av bruk og privat dekning.

Fri telefon Tilbakefører etter sjablonregler. Tilbakefører etter sjablonregler, bør føres som arbeidsgodtgjørelse.

Beskattes etter sjablonregler.

Kontorhold Fradrag etter egne regler for hjemme-kontor. Ikke fradrag for beregnet leie.

Lettere å få til ordinært leieforhold. Skattefradrag på ANS/DA-et, skat-tefritt på utleier hvis fritakslignet bolig og innenfor markedsverdi.

Lettere å få til ordinært leieforhold. Skattefradrag på AS-et, skattefritt på utleier hvis fritakslignet bolig og innenfor markedsverdi.

Hjemme PC (eier/deltaker) Muligheter for fradrag ved behov. Muligheter for fradrag ved behov. Fradrag for selskapet og skattefritt for ansatte, innenfor visse regler.

Arbeidstøy Små muligheter for fradrag bortsett fra verneutstyr.

Små muligheter for fradrag bortsett fra verneutstyr.

Fradrag for selskapet og som hoved-regel skattepliktig for ansatte. Skatte-plikten gjelder dog ikke for blant annet verneutstyr og uniformer.

Utdanning Små muligheter for fradrag. Imidlertid fradrag for ajourhold.

Små muligheter for fradrag. Imidlertid fradrag for ajourhold.

Fradrag for selskapet og skattefritt for ansatte, innenfor visse regler.

Helseforsikring Små muligheter for fradrag Små muligheter for fradrag. Fradrag for selskapet, men skatteplikt for ansatte.

Barnehage Ikke fradrag i næringen. Fradrag gis etter de vanlige reglene om foreldre-fradrag i selvangivelsen.

Ikke fradrag i næringen. Fradrag gis etter de vanlige reglene om foreldre-fradrag i selvangivelsen.

Fradrag for selskapet og skattefritt for ansatte, innenfor visse regler.

Goodwill Muligheter for overdragelse av Good-will ved overgang fra enkeltmanns-foretak til AS, men ikke ved skattefri omdanning.

Muligheter for overdragelse av Good-will ved overgang fra enkeltmanns-foretak til AS, men ikke ved skattefri omdanning.

1. fastsettes i takseringsreglene hvert år

teMa: StatSbudSjettet14|

tekSt: rådgivere Sticos fagavdeling

forslaget til statsbudsjett innehol-der få store endringer sammen-lignet med 2012. Hovedinntrykket innenfor skatte- og avgiftsområ-det er at det foretas justering av satser i takt med lønns- og prisut-viklingen i samfunnet, men at det for øvrig er relativt få store end-ringer i budsjettet.

Skatt på inntektregjeringen foreslår å justere vik-tige grenser i personbeskatningen med anslått lønnsvekst i 2013 på 4 %. Se egen tabell med oversikt over foreslåtte endringer i satser og beløpsgrenser.

Nytt særfradrag som erstatter skatteklasse 2 for enslige forsørgeredet foreslås å erstatte dagens ord-ning med skatteklasse 2 for enslige forsørgere med et eget særfradrag i alminnelig inntekt. Skatteklasse 2 tilfaller i dag mange som ikke kan anses som reelle enslige for-sørgere. dette skyldes at enslige forsørgere som får samboer på varig basis, beholder klasse 2 så lenge de ikke får barn med sam-boeren eller gifter seg.

det nye fradraget skal bare gis til dem som får utvidet barnetrygd. Særfradraget kan graderes etter antall måneder som enslig forsør-ger, og tilpasses tilfeller hvor for-eldrene har avtalt delt bosted for barn etter separasjon og skilsmis-se. etter forslaget settes fradraget til 3 930 kroner pr. påbegynt må-ned for inntektsåret 2013. fullt år-lig fradrag vil være 47 160 kroner.

Gevinstbeskatning ved realisasjon av tomanns-boligSkatteloven foreslås endret slik at eiere av tomannsboliger må ha brukt minst halvparten av bygnin-gen som egen bolig (regnet etter utleieverdi), for at hele gevinsten skal være skattefri ved realisasjon av boligen. forslaget fører til like-behandling av tomannsboliger og andre boligeiendommer når det gjelder vilkårene for gevinstbeskatning.

Formuesskattregjeringen foreslår å øke lig-ningsverdiene av sekundærbo-lig og næringseiendom fra 40 % til 50 % av anslått markedsverdi. Sikkerhetsventilen på 60 % av markedsverdi holdes uendret. i tillegg foreslår regjeringen å øke bunnfradraget til 870 000 kroner. ektepar, som lignes under ett

for begges formue, får samlet et bunnfradrag på 1 740 000 kroner med forslaget.

Satser for saldoavskrivningdet foreslås ingen endringer i satser og saldogrupper for 2013.

Arbeidsgiveravgiftdet foreslås ingen endringer i satser og soner fra 2013.

Endringer i reglene om avskjæring av fradrags-rett ved tap på fordring mellom nærstående selskapi forbindelse med statsbudsjettet for 2012 ble det vedtatt en regel om avskjæring av tap på fordring mellom nærstående selskap i skatteloven § 6-2 tredje ledd. avskjæringsregelen skal forhin-dre skattemotiverte tilpasninger knyttet til forskjellen mellom be-skatningen av aksjeinntekter etter fritaksmetoden og de alminnelige reglene om fradragsrett ved tap på fordring.

en forutsetning for slike tilpasnin-ger er at både kreditorselskapet og debitorselskapet er omfattet av fritaksmetoden. der hvor de-bitorselskapet ikke omfattes av fritaksmetoden foreslås det i stats-

STATSBUDSJETTETRegjeringen la 8. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2013. Vi presenterer

her de viktigste endringene innenfor skatte-, avgifts- og trygdereglene.

teMa: StatSbudSjettet | 15

budsjettet for 2013 en endring slik at tap på fordring (i tilknytning til virksomheten) kan fradragsføres. dette gjelder blant annet fordrin-ger på selskap i lavskatteland, så-fremt debitorselskapet har vært hjemmehørende i et lavskatteland i hele fordringens levetid. videre gjelder det på fordringer på bolig-selskap.

det foreslås at endringen gis virk-ning fra og med inntektsåret 2012.

Omdanning av NUF til aksjeselskapfinansdepartementet foreslår å utvide området for skattefri om-danning til også å gjelde omdan-ning av selskap med begrenset an-svar stiftet i utlandet (Nuf) med skatteplikt som hjemmehørende i Norge, til et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. det foreslås bare skattefrihet ved slik omdanning til nystiftet norsk ak-sjeselskap. det er en forutsetning at det vesentlige av virksomheten mv. videreføres i det nystiftede selskapet.

omdanningen skal skje til skatte-messig kontinuitet. dette inne-bærer at skattemessige posisjoner knyttet til eiendeler mv. videre-føres av det nye selskapet og at eierne viderefører sine inngangs-verdier og øvrige eierposisjoner i det tidligere foretaket på de nye aksjene.

formålet med forslaget er å legge til rette for at virksomhet med alminnelig skatteplikt til Norge, og som i dag drives gjennom sel-skap med begrenset ansvar stiftet i utlandet, skal kunne endre sel-skapsform til norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap uten at transaksjonen utløser skatteplikt i Norge.

det foreslås at endringen trer i kraft så snart de nødvendige kor-

rigeringer av omdanningsforskrif-ten er vedtatt.

MerverdiavgiftOppheving av fritaket for vei og baneregjeringen forslår å oppheve vei- og banefritaket , noe som innebæ-rer at det fra 2013 skal beregnes ordinær merverdiavgift også ved levering av tjenester som gjelder offentlig vei og baneanlegg. Som en konsekvens av opphevelsen av banefritaket foreslås det å utvide adgangen til frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret til også å omfatte utleie av slike anlegg der hvor eier og persontransport-virksomheten ikke er samme av-giftssubjekt.

Utenlandske transportørerregjeringen foreslår at regis-treringsplikten for utenlandske transportører som utfører trans-portoppdrag i Norge oppheves. fra 1. januar 2013 forslås det at transportøren kan velge å bruke refusjonsordningen. dette vil gjelde transportører uten hjem-sted eller forretningssted i mer-verdiavgiftsområdet og som ute-lukkende omsetter tjenester til eller fra områder utenfor merver-diavgiftsområdet. ordningen vil gjelde uavhengig av omsetnings-grensen, men de med omsetning over minstegrensen for registre-ring må velge enten registrering eller refusjon.

Kompensasjon til organisasjonerregjeringen foreslår å øke bevilg-ningen til den generelle kompen-sasjonsordningen for frivillige lag og organisasjoner med 320 mil-lioner.

TrygderettUtvidelse av fedrekvoten regjeringen går i Statsbudsjettet inn for utvidelse av fedrekvoten. den permisjonsperioden som er forbeholdt far økes fra 12 til 14 uker. endringen trer i kraft for alle fødsler og omsorgsovertakel-ser fra og med 1. juli 2013. fedre-kvoten ble innført i 1993 da fire uker av foreldrepermisjonen ble forbeholdt far. etter dette har fe-drekvoten blitt utvidet en rekke ganger, senest i 2011. utvidelse av fedrekvoten har hver gang også medført en økning av den samlede permisjonstiden. Økning av fedre-kvoten til 14 uker gjennomføres ved at den samlede permisjonen utvides med to uker, maksimal permisjon ved fødsel vil da være 49 uker med 100 % dekningsgrad og 59 uker med 80 % deknings-grad.

Utvidelse av lønnsgaranti-ordningendet foreslås å endre lønnsgaranti- regelverket slik at det i større grad sikrer at arbeidstakere med utestående lønnskrav kan få dek-ket disse. forslaget innebærer å gi dekning for lønnskrav som har forfalt de siste tolv månedene før fristdagen, mot fire måneder etter dagens regelverk. utvidelsen an-slås å medføre økte utgifter på om lag 5 mill. kroner årlig fra 2013. Samlede utbetalinger over lønns-garantiordningen anslås til 705 mill. kroner i 2013.

Kortere permitteringstid i fiskeindustrienregjeringen foreslår å innføre en maksimal periode på 52 uker med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien for nye tilfeller, med virkning fra 1. januar 2013. Permitterte i fiskeindustrien er

›››

teMa: StatSbudSjettet

Foreslåtte endringer i skattesatser2012 Forslag 2013

Toppskatt

Innslagspunkt trinn 1 kr 490 000 kr 509 600

Innslagspunkt trinn 2 kr 796 400 kr 828 300

Personfradrag

Klasse 1 kr 45 350 Kr 47 150

Klasse 2 kr 90 700 Kr 94 300

Minstefradrag

Sats lønnsinntekt 38 % 40 %

Øvre grense lønnsinntekt kr 78 150 Kr 81 300

Øvre grense pensjonsinntekt kr 65 450 Kr 68 050

Særskilt skattefradrag for pensjonister

Maksimalt beløp kr 29 300 Kr 30 300

Innslagspunkt nedtrapping trinn 1 kr 165 000 Kr 170 750

Innslagspunkt nedtrapping trinn 2 kr 251 700 Kr 259 800

Skattebegrensningsregelen for uførepensjonister mv.

Skattefri nettoinntekt, enslig kr 122 100 Kr 127 000

Skattefri nettoinntekt, gift 1

kr 112 200 Kr 116 700

Gifte uføre med ektefelletillegg Kr 233 400

Særfradrag for enslige forsørgere 2

Maksimalt beløp Kr 47 160

Fradrag fagforeningskontingent

Maksimalt beløp kr 3 750 Kr 3 850

Skattefri kjøregodtgjørelse pr. km

Inntil 10 000 km årlig kr 3,90 Kr 4,05

Utover 10 000 km årlig kr 3,25 Kr 3,40

Formuesskatt

Innslagspunkt kommune og stat Kr 750 000 Kr 870 000 1) Gifte uføre som mottar ektefelletillegg, har en skattefri nettoinntekt som tilsvarer det dobbelte av den skattefrie nettoinntekten for øvrige gifte, dvs. 233 400 kroner i 2013.2) Erstatter skatteklasse 2 for enslige forsørgere.

16|

unntatt fra lov om lønnsplikt ved permittering og kan derfor i dag motta dagpenger i inntil 104 uker.

Arveavgiftdet foreslås ingen endringer i satser og innslagspunkt fra 2013.

Eiendomsskattregjeringen foreslår at kommunene fra 2014 skal gis anledning til å benytte formuesgrunnlaget ved eiendomsskattetaksering av bolig. forslaget innebærer at kommunene skal kunne benytte verdien av eiendommen som er fastsatt ved likningen året før skatteåret. kvadratmetersatsen som benyttes ved fastsettelse av eiendomsskatte- grunnlaget skal imidlertid være 100 % av beregnet omsetnings-verdi per kvadratmeter, i motset-ning til de lavere prosentandelene som benyttes ved fastsettelse av ligningsverdien. for at eiendoms-skattegrunnlaget ikke skal over-stige boligens markedsverdi er det foreslått en reduksjonsfaktor på 0,67 i skatteåret 2014, slik at for-muesgrunnlaget reduseres med 33 %. fra og med inntektsåret 2015 er det foreslått en reduk-sjonsfaktor på 0,8. det legges opp til at kommunene fremdeles skal kunne bruke en lokal reduksjons-faktor og eventuelt bunnfradrag.

forslaget innebærer ingen endrin-ger for næringseiendom, fritids-eiendom eller øvrige eiendomstyper.

Tinglysning vedrørende fast eiendomregjeringen foreslår at det inn-føres en ny felles sats for tinglys-ningsgebyr på fast eiendom på kr 1060,- fra 1. januar 2013. Satsen for tinglysning av pante-dokument i fast eiendom settes ned fra kr 1 935, mens det almin-nelige tinglysningsgebyret for skjøte, hjemmelserklæring mv. i

fast eiendom foreslås reduses fra kr 1 548.

det foreslås ingen endringer i dokumentavgiften, slik at denne også i 2013 vil utgjøre 2,5 % når man tinglyser en overføring av eiendomsrett til fast eiendom.

Tollkredittgebyret for tollkredittdeklarasjo-ner foreslås lagt om og redusert, fra et gebyr pr. deklarasjon til et gebyr pr. månedsfaktura.

Bilavgifteromregistreringsavgiften foreslås redusert med om lag 40 % for typiske næringskjøretøy som vare- og lastebiler og tilhengere. for personbiler, busser og motor-sykler foreslås avgiften redusert med rundt 12 %.

for engangsavgiften på kjøretøy som registreres første gang i Norge er det kun mindre endringer, hvor regjeringen fortsetter omleggingen i retning av høyere avgift på utslipp

teMa: StatSbudSjettet | 17

av Co2 og NoX og krever avgift knyttet til bilens motoreffekt og vekt.

regjeringen foreslår å øke vrak-panten med kr 500, til kr 2 500.

Altinnregjeringen foreslår en bevilg-ning på 258 mill. kroner til altinn. i 2013 skal det prioriteres å forbedre testregime, bygge opp kompetanse og justere løsningen for å sørge for stabilitet og robust-het.

Satsning på elektronisk dialogedag* (elektronisk dialog med arbeidsgiver) skal bidra til forenk-ling for arbeidsgivere. edag er en felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold mv. Programmet er et samarbeid mellom Skatte-etaten, arbeids- og velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå og altinn i brønnøysundregistrene. det er beregnet å gi arbeidsgiverne årlige besparelser på om lag 500 mill. kroner fra ikrafttredelse. regje-ringen foreslår å bevilge 154 mill. kroner til edag i 2013.

Arbeidstilsynet styrkesregjeringen vil øke bevillingen for arbeidstilsynet med 10 mill. kroner slik at etaten kan gjennom-føre flere og bedre tilsyn rettet mot norsk arbeidsliv. Midlene skal gå til økt og forbedret tilsynsinnsats overfor risikoutsatte næringer og yrker. regjeringen ønsker å sikre ryddige forhold i arbeidslivet. det er virksomhetene selv som har an-svaret og må følge opp, men det er også nødvendig med solid oppføl-ging og tilsyn.

* Se også artikkel om edag side 36.

Oppgaveplikt for drosjesentraler

regjeringen foreslår at det fra 2013 innføres en ordning hvor dro-sjesentraler blir pålagt årlig å innberette opplysninger om tilknyt-tede drosjeeieres omsetning mv. til skatte- og avgiftsmyndighetene. bakgrunnen for forslaget er de store skatte- og avgiftsunndragel-sene som er påvist i bransjen over mange år.

Hvem som skal ha opplysningspliktrapporteringsplikten skal pålegges drosjesentraler, og skal gjelde for opplysninger om tilknyttede drosjeeiere. drosjeeiere som ikke har tilslutningsplikt til en sentral skal inntil videre ikke omfattes av ordningen.

Hvilke data som skal overføresforslaget innebærer at det er opplysninger fra skiftlappen som skal innberettes til skatte- og avgiftsmyndighetene. Hvilke opplysninger som framgår av skiftlappene varierer, men må minimum fylle kra-vene i bokføringsforskriften § 8–2–2 om inntektslegitimasjon for drosjeeiere:

Skiftlappen skal nummereres fortløpende og inneholde løyvenummer og taksameterets serienummer. Skiftlappen skal for hvert skift mini-mum inneholde skiftets dato, klokkeslett for skiftets begynnelse og slutt, antall turer, brutto innkjørt beløp fordelt på kontant og kreditt, totale og besatte kilometer, sjåførens navn og fødselsnummer eller annen identifikasjonskode, samt akkumulerte tall for totale kilome-ter og totalt innkjørt i kroner. Kilometer og kroner skal oppgis med henholdsvis minimum seks og nisifrede tall.

innberetningsplikten er foreslått å omfatte opplysninger fra skift-lappen som er nødvendige for å kontrollere at de vesentligste stør-relsene i næringsoppgaven med vedlegg for drosjeeiere blir korrekt oppgitt.

Lovendringerforslaget medfører endringer i ligningsloven § 6–3 og i merverdi-avgiftsloven (ny § 16–8). oppgavepliktens omfang mv. foreslås fast-satt i forskrift.

Ikrafttredelsedet foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2013, slik at drosje-sentralene får plikt til å rapportere opplysninger for inntektsåret 2013. Selv om drosjesentralene skal rapportere bare en gang i året, etter utgangen av det året rapporteringen gjelder, må de derfor starte å samle opplysninger fra begynnelsen av 2013.

teMa: boNuS

BONUS Mange arbeidsgivere ønsker å belønne god produktivitet og innsats hos

arbeidstaker med et økonomisk tillegg. Det er mange måter å gi en slik bonus på.

tekSt:

Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling bonus kan fastsettes for den enkelte arbeidstaker for egen innsats, det kan fastsettes team-bonus for måloppnåelse i en større gruppe eller virksomheten kan belønne alle ansatte ved gode samlede resultater. valg av bonus-ordning er avgjørende for hvilken effekt den resultatbaserte lønnen har i virksomheten. bonusordning reiser også spørsmål om avtale-grunnlag og behandling av ytel-sen ved fastsettelse av grunnlag for feriepenger og sykepenger.

Lønn ved måloppnåelsebonus innføres normalt for å sti-mulere til økt arbeidsinnsats og motivasjon hos arbeidstakerne. bonus fastsettes derfor oftest for en konkret tidsperiode og knyttes til klart definerte mål. bonus gis i tillegg til fast lønn dersom målene for perioden oppnås.

bonusen kommer kun til utbeta-ling ved måloppnåelse, noe som skiller denne avlønningsformen fra normal lønn i arbeidsforhol-det. Målene i bonusavtalen kan være knyttet til den enkelte an-satte, til en gruppe arbeidstakere eller som en felles bonus som alle nyter godt av ved f.eks. god resul-tatoppnåelse i virksomheten.

Målene som settes for utbetaling av bonus kan være basert på pro-duksjonsvolum, kundetilfredshet

eller leverings-dyktighet. bonus kan også fastsettes ut fra økonomiske mål for virksomheten som helhet f.eks. resultat eller omsetning. Noen virksomheter velger også å kombinere en indi-viduell og en virksomhetsbasert ordning som bonusgrunnlag.

Bonus – på godt og vondtMålet med å innføre en bonusord-ning er å oppnå positiv effekt ved å belønne måloppnåelse. for å si-kre at bonusen fungerer etter for-utsetningene er det viktig å kart-legge hvilken effekt ordningen

vil ha i virksomheten. utilsiktede effekter av bonusordningen kan gi negative virkninger. overvåk-ning, målstyring og kontroll for å måle individuelle ytelser kan fort gå på bekostning av samarbeid, kompetansedeling og selvstendi-ge medarbeidere.

en uheldig bonusordning kan også medføre en dreining fra fo-kus på kvalitet til kvantitet. virk-somhetens omdømme og kun-derelasjoner kan i verste fall bli skadelidende om egen økonomisk

vinningsettes foran kundens reelle behov og forvent-ninger.

en annen effekt kan være at kort-siktige mål blir prioritert fremfor de mer langsiktige. dette kan gå på bekostning av virksomhetens langsiktige utvikling og resultat fordi medarbeidernes økonomiske gevinst er knyttet til måloppnå-else innenfor en kort tidshorisont.

en god bonusordning skal være positiv for både virksomheten og arbeidstakerne. den skal virke til at alle drar i samme retning mot bedre resultater og utvikling, både

Bonus innføres vanligvis for å stimulere til økt arbeidsinnsats og

motivasjon hos arbeidstakerne.

18|

teMa: boNuS

på kort og lang sikt. ordningen bør finansiere seg selv og målene bør utformes slik at man oppnår tilsiktet effekt. for virksomheten vil en bonusordning være en po-sitiv måte å gi medarbeiderne del i gode resultater uten å binde opp kostnadene på lang sikt slik en øk-ning av grunnlønnen vil gjøre.

Avtale om bonusvirksomheten står fritt til å velge om og eventuelt hvilken bonus-ordning den ønsker å ha. enkelte tariffavtaler kan inneholde be-grensninger i virksomhetens rett til å fastsette bonusavtale. ved innføring av bonus er det viktig å ha en god avtale. bonusavtalen bør inneholde en klar beskrivelse av hvilke resultater bonusen er knyttet til, hvem som omfattes av avtalen og hvordan bonusen skal beregnes. utbetalingstidspunkt og konsekvenser for bonusen ved fravær bør også være fastsatt. det kan for eksempel avtales at bonu-sen fastsettes i forhold til antall ar-beidede timer. avtalen bør videre være klar i forhold til hvordan bo-nusen behandles ved ansettelser og opphør av arbeidsforhold. der-som bonus skal utbetales 15.de-sember og arbeidstaker avslutter sitt arbeidsforhold den 30.novem-ber, skaper dette fort spørsmål om retten til bonus. arbeidstaker har her gjerne vært med på å legge grunnlaget for bonusen gjennom året. klare og gode avtaler på det-te punktet kan hindre konflikter i slike situasjoner. også tidspunkt for revurdering av bonusordnin-gen kan være fornuftig å ta med.

Bonus behandles som lønnbonus er inntekt i arbeidsforhold og innberettes som lønn. dette innebærer at bonusen beskattes som arbeidsinntekt og at arbeids-giver skal beregne arbeidsavgift av utbetalingen. et annet spørs-

mål er om bonusen skal inngå i pensjonsgrunnlaget i forhold til virksomhetens tjenestepensjons-ordning. utgangspunktet er at lønn skal inngå i pensjonsgrunn-laget, men det er mulig å gjøre unntak for visse ytelser. det fram-går av lov om innskuddspensjon og lov om foretakspensjon at blant annet varierende eller midlertidi-ge tillegg etter avtale kan holdes utenfor pensjonsgrunnlaget. Skal bonusen holdes utenfor pensjons-grunnlaget må dette derfor frem-gå av avtalen mellom virksomheten og pensjonsleverandøren. uten av-tale inngår bonusen i grunnlaget.

Bonus ved fastsettelse av feriepenge- og sykepenge-grunnlagav ferielovens § 10 fremgår at feriepenger fra arbeidsgiver be-regnes på grunnlag av arbeids-vederlag som er utbetalt i opptje-ningsåret. Som arbeidsvederlag regnes ikke utbetalinger som gjel-der dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o.l. bonus som er bereg-net på grunnlag av de ansattes arbeidsinnsats, f.eks. i forhold til arbeidede timer, skal derfor være med i grunnlaget for feriepenger.

bonus som utbetales uavhengig av arbeidsinnsats skal imidlertid ikke være med i grunnlaget for beregning av feriepenger. Som eksempel kan nevnes en ren over-skuddsdeling, der alle ansatte mottar samme sum uavhengig av tidspunkt for tiltredelse i stillin-gen eller utført arbeidsinnsats.

grunnlaget for sykepenger fast-settes også på bakgrunn av lønns-inntekt og andre godtgjørelser som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats. dette frem-går av folketrygdlovens § 8-29. ved fastsettelse av sykepenge-grunnlaget når bonus skal inngå i grunnlaget, må derfor et så langt tidsrom legges til grunn at det tas hensyn til betaling av bonus. i tilfeller der bonus betales en gang per år, bør et tidsrom på tolv måneder legges til grunn. det forutsettes imidlertid at det på sykmeldingstidspunktet foreligger tilstrekkelige opplysninger om bonusens størrelse. dersom bonusen varierer fra år til år, må det foretas en konkret vurdering. forrige års bonus kan ikke uten videre legges til grunn.

| 19

Huskeliste for bonus

• virksomheten velger selv om og hvilken bonusavtale som skal inngås.

• kartlegg positive og negative effekter ved den ordningen som vurderes.

• lag en god avtale/regulering for ordningen.

• Sett mål med fokus på hvilken effekt som ønskes oppnådd.

• bonus behandles som lønn i forhold til innberetning, skatt og arbeidsgiveravgift.

• ta stilling til om bonusen skal inngå i ferie- og sykepengegrunnlaget.

teMa: Merverdiavgift

Visste du dette om

arbeidsgivers fradragsrett for merverdiavgift?

Arbeidsgiver finansierer mange anskaffelser som ansatte kan benytte både i

og utenfor tjeneste. Når har arbeidsgiver fradragsrett for inngående avgift på

slike anskaffelser?

tekSt:

Reidun Mæhlum Rådgiver Sticos fagavdeling fradragsrett for inngående mer-verdiavgift forutsetter at anskaf-felsen vedrører den merverdiav-giftspliktige virksomheten og at arbeidsgiver mottar salgsdoku-mentasjon hvor det angis hva som er kjøpt, at det er arbeidsgiver som er kjøper og hvor merverdiavgift er spesifisert. dette gjelder også ved kjøp via internett.

Merverdiavgiftsloven er gan-ske enkel og kategorisk: Mer-verdiavgift på alle kostnader til lønn og naturalavlønning er ikke fradragsberettiget. det samme gjelder utgifter til kost og repre-sentasjon – og det uten hensyn

til hvorfor eller hvordan utgiften oppstår. til en viss grad vil det også være avskåret fradragsrett for refusjoner. la oss se på noen praktiske eksempler.

Fasttelefon og mobiltelefon Telefonbrukdet må skilles mellom anskaffel-sen av den fysiske telefonen og kostnader til bruken. uten hensyn til hvem som står som abonnent og uten hensyn til hvem som har kjøpt inn eller juridisk er eier av telefonen, vil arbeidsgiver ha fra-dragsrett for telefonkostnader til yrkesbruk (både abonnementsav-gift og samtaleavgift). det er deri-mot ikke fradrag for privat bruk, og ved delt bruk, dvs. telefoner som både brukes privat og i yrkes-messig sammenheng, skal inngå-ende merverdiavgift forholdsmes-sig fordeles. kan yrkesbruken ikke dokumenteres med spesifisert regning eller lignende, må inngå-ende merverdiavgift skjønnsmes-sig fastsettes slik at arbeidsgiver bare forholdsmessig fradragsfører merverdiavgift tilsvarende pro-

sentandel yrkesbruk. i den sam-menhengen er det viktig å være klar over at det er hver enkelt faktura som skal forholdsmessig fordeles løpende gjennom året og ikke totalkostnaden for året. der-som den ansatte står som abon-nent må original telefonregning eller kopi, leveres til arbeidsgiver med erklæring om at den ansatte ikke er registrert i Merverdiav-giftsregisteret.

brukes telefonen privat skal ar-beidsgiver utgiftsføre den merver-diavgiften som prosentvis tilsva-rer den private bruken. det er som sagt ikke fradragsrett for merver-diavgift tilknyttet privat bruk. Merk at det ikke er noen sammen-heng mellom den skattemessige sjablonregelen for beregning av privat fordel og den merverdiav-giftsmessige vurderingen. en god huskeregel er derfor å ikke fra-dragsføre all merverdiavgift der-som mobilen skattemessig innbe-rettes. Slik innberetning indikerer privat bruk, eller i alle fall mulig-heten for privat bruk, som også må komme til uttrykk i forhold til

20|


fradragsført merverdiavgift.

Anskaffelse av telefonved innkjøp av selve telefonen, må arbeidsgiver følge alminne-lige dokumentasjonsregler for å få fradragsrett for merverdiav-giften. telefonen må forbli (i alle fall delvis) arbeidsgivers eiendom. arbeidsgiver må på vanlig måte legitimere fradraget med inngå-ende faktura som bl.a. viser hva som er kjøpt, hvem som er kjøper (arbeidsgiver) og hvor merverdi-avgiften er spesifisert. Her kan re-gler om dokumentasjon ved kjøp der ansatte har lagt ut på vegne av arbeidsgiver be-nyttes. Se avslutningsvis i artikkelen om disse re-glene.

det er en utbredt ordning at den ansatte selv kjø-per telefoner (særlig mo-biltelefoner), bl.a. fordi privatpersoner oppnår andre vilkår med hensyn til reklamasjoner og ga-rantitid. forblir telefonen den ansattes eiendom vil arbeidsgiver ikke ha fra-dragsrett for merverdiav-giften. for at arbeidsgiver skal få fradragsrett må det inngås en avtale hvor eiendomsretten overdras til ar-beidsgiver, samtidig som reglene om dokumentasjon ved kjøp der den ansatte har lagt ut, må følges.

Samme vurdering og behand-ling som telefoner vil også gjelde for bærbare PCer, lesebrett og bredbånd. det er fradragsrett for inngående merverdiavgift tilsva-rende bruk i den merverdiavgifts-pliktige virksomheten, men aldri fradrag for privat bruk.

Aviser og tidsskrifterAviset abonnement på papiraviser vil normalt ikke utløse merverdiav-gift, idet aviser er fritatt for mer-verdiavgift. elektroniske aviser (nettaviser) er imidlertid merver-diavgiftspliktig. i den grad netta-visen kan anses å være til bruk i den merverdiavgiftspliktige virk-somheten, vil det også foreligge fradragsrett. utfordringen blir følgelig å sannsynliggjøre at ut-giften har tilstrekkelig nærhet til virksomheten slik at fradragsrett oppstår.

TidsskrifterSamme vurdering gjelder mer-verdiavgiftspliktige tidsskrift (ukeblader, magasiner). dersom tidsskriftet leveres hjemme hos en ansatt, må det sannsynliggjøres at anskaffelsen er relevant og har en naturlig og nær tilknytning til den merverdiavgiftspliktige virk-somheten. uten slik tilknytning vil dette anses å være dekning av en privatutgift og arbeidsgiver har ikke fradragsrett for slike utgifter. Hvis publikasjonen legges til felles bruk på spiserom og andre felles sosiale arenaer, vil arbeidsgiver ikke ha fradragsrett for påløpt

merverdiavgift. dette anses som ikke fradragsberettiget velferds-tiltak ovenfor ansatte.

Utgifter tilknyttet fast eiendom, herunder boliger og fritidseiendommerBoliger og fritidseiendomutgangspunktet er strengt – ar-beidsgiver har ikke fradragsrett for merverdiavgift på utgifter til-knyttet boliger eller annen fast ei-endom som dekker velferdsbehov. dette gjelder både «fri bolig», men også sekundærboliger for f.eks.

pendlere. likeså vil korttids innleie av f.eks. hybel (leilig-hetshotell) benyttet av ansatte på tjenes-tereise, bli rammet av denne bestemmel-sen. Samme gjelder fritidseiendom som firmahytte, ferielei-ligheter og andre fri-tidsboliger. det spil-ler heller ingen rolle om arbeidsgiver selv bygger boligen, fri-tidseiendommen el-ler leier inn den faste eiendommen. også for utgifter til vedli-kehold og drift av fast

eiendom benyttet som bolig eller til fritidsformål, er fradragsretten for merverdiavgift avskåret.

utbetaler arbeidsgiver en godt-gjørelse til ansatte for dekning av utgifter ved hjemmekontor, anses det å være en naturalytelse et-ter merverdiavgiftslovens regler. følgelig får arbeidsgiver ikke fra-dragsrett for påløpt merverdiav-gift.

Utgifter som dekker velferdsbehovreglene favner vidt og areal i ar-beidsgivers driftslokaler må vur-deres i forhold til bruk som dekker

›››

| 21


velferdsbehov. arbeidsgiver vil f.eks. ikke ha fradragsrett for ut-gifter tilknyttet et eget trimrom.

Kantinerfor kantiner er det imidlertid gitt et unntak fra regelen om avskå-ret fradragsrett. det innrømmes fradragsrett for inngående mer-verdiavgift på både oppføring og vedlikehold av bedriftskantiner, herunder også merverdiavgift på løst inventar, men ikke for drifts-utgifter. dette får noen pussige utslag, bl.a. at det innrømmes fradrag for innkjøp av glass, kop-per, bestikk og tallerkener, men ikke dersom arbeidsgiver velger engangsbestikk, pappkrus og papptallerkener. Sist nevnte an-ses som forbruksmateriell og sånn sett en driftsutgift med avskåret fradragsrett. det innrømmes fra-dragsrett for innkjøp av kaffeau-tomater og vannkjølere så lenge disse er plassert i kantinen eller i tilknyttet spiserom. Men plasse-res vannkjøler og kaffemaskiner rundt i virksomhetens lokaler dvs. utenom kantinen, anses dette av skattemyndighetene å dekke et velferdsbehov og skal håndteres

som utgifter til kost og naturalav-lønning dvs. ikke fradragsrett for påløpt merverdiavgift. uansett plassering av automatene vil det ikke være fradragsrett for mer-verdiavgift på vannet, kaffen, og annet forbruksmateriale som kon-sumeres.

Husk at strøm til kantinen er en driftsutgift med avskåret fra-dragsrett. ved innleie av arbeids-kraft til bruk i kantinen vil det heller ikke være fradragsrett for påløpt merverdiavgift. også dette anses å være en driftsutgift. dri-ves kantinen i næring, dvs. som et merverdiavgiftspliktig bevert-ningssted, vil det selvsagt være fradragsrett for både merverdiav-gift på strøm og merverdiavgift ved innleie av personell. Slike serveringsteder har fradragsrett for alle driftsutgifter, herunder også engangsbestikk, pappkrus og papptallerkener.

Mat og serveringNår vi først er inne på tema mat, arbeidsgiver har aldri fradragsrett for utgifter til mat og servering.

det gjelder uansett om det bare er ansatte eller både ansatte og eksterne som er gjenstand for ser-veringen. det spiller heller ingen rolle om dette er tilknyttet arbei-det i form av reiseutgifter (diett) eller overtidsmat. det er heller ikke fradragsrett for inngående merverdiavgift ved servering i forbindelse med representasjon. ved tjenestereiser hvor arbeidsgi-ver betaler for overnatting, vil det for eksempel være fradragsrett for påløpt merverdiavgift på selve overnattingen, men ikke for utgif-ter til frokost (eller lunsj og mid-dag ved hel-pensjon).

Biler og sykler Bilerogså for biler er fradragsretten meget begrenset. arbeidsgiver har ikke fradragsrett for verken kjøp eller leie av personbiler med hvite skilt. det samme gjelder ut-gifter til drift og vedlikehold av personbiler. det er uten betydning hvordan bilen brukes (i næring el-ler privat). fradragsretten er av-skåret.

for andre typer kjøretøy, varebil klasse 2 (grønne skilt), lastebil og busser vil det være fradragsrett for merverdiavgift men igjen bare for bruk i næring. kjøring mellom hjem og arbeid anses å være privat bruk av kjøretøyet og arbeidsgiver vil ikke ha fradragsrett for denne type bruk. i slike tilfeller må ar-beidsgiver forholdsmessig fordele inngående merverdiavgift, f.eks. ved å legge til grunn kjørte kilo-meter slik at andel kjørte kilome-ter privat i prosent av kjørte kilo-meter totalt, tilsvarer den brøk inngående merverdiavgift som utgiftsføres uten fradragsrett.

Sykleren liten kuriositet: arbeidsgiver har ikke fradragsrett for merver-diavgift ved anskaffelse av sykler.

22|


Sykler er «personkjøretøy». det skilles heller ikke mellom vanlige sykler og sparkesykler. faktisk er også pulk, kjelke og sparkstøtting å anse som «personkjøretøy» et-ter merverdiavgiftslovens regler. loven definerer «personkjøretøy» bl.a. som: «kjøretøy som ikke be-nytter motor til framdrift og som hovedsakelig er innrettet for per-sontransport».

i tillegg kan regler om avskåret fra-dragsrett for anskaf-felser til naturalav-lønning komme inn dersom syklene gis bort eller selges til ansatte til subsidiert pris.

Offentlig befor-dring ellersDrosjeutgifterarbeidsgiver har fra-dragsrett for inngå-ende merverdiavgift når innkjøpt reise er til fradragsbe-rettiget bruk i den merverdiavgiftsplik-tige virksomheten. ved bruk av taxi er det fradragsrett for merverdiavgift, men forutsetningen er altså at drosjeturen har tilknytning til den merverdi-avgiftspliktige virksomheten. for tjenestereiser er dette uproblema-tisk. det er derimot ikke fradrags-rett for merverdiavgift på private drosjeturer som f.eks. hjemreise etter julebord.

Reiser hjem/arbeidreiseutgifter mellom hjem og ar-beid er i utgangspunktet en pri-vatsak. dekker arbeidsgiver f.eks. et busskort og den ansatte benyt-ter dette til daglige reiser mellom hjem og arbeid er det ikke fra-

dragsrett for merverdiavgift. Høy-esterett har i en konkret sak lagt til grunn at arbeidsgiver ikke har fradragsrett for merverdiavgift på transportutgifter for reiser mel-lom hjem og arbeidssted. dette anses ikke som virksomhetsre-levant kostnad, selv om arbeidsgiver er forpliktet ved tariffavtale å dekke slike reiser. Heller ikke den skattemessige bedømmin-

gen av reisekostnaden var avgjø-rende for Høyesterett. i den kon-krete saken fikk arbeidsgiver ikke fradragsrett for merverdiavgift på kostnader til å frakte ansatte hjemmefra og til oppmøtested for utreise offshore. Selv om reisen skattemessig var klassifisert som pendlerreise, ble utgiften ikke an-sett å ha tilstrekkelig tilknytning til den merverdiavgiftspliktige virksomheten til at merverdiav-giftsfradrag ble innrømmet.

Bruk av ansattes privatbilarbeidsgiver vil ikke ha fradrags-rett for inngående merverdiavgift når ansatte bruker sine private personbiler, herunder utgifter til drivstoff, men også utgifter til parkering. Parkeringsutgifter an-ses av skattemyndighetene å være en bilkostnad. dermed er det ikke fradragsrett for merverdiavgift ved parkering av personbiler (med

hvite skilt), uten hensyn til om dette er innleie av en fast parkeringsplass f.eks. utenfor virksom-hetens lokaler, eller kort-tidsleie i garasje tilknyt-tet en tjenestereise.

FergeutgifterSkattedirektoratet leg-ger til grunn at det bare er fradragsrett for den andelen av fergebilletten som dekker frakt av per-son. forutsetningen er uansett at reisen er fore-tatt i merverdiavgifts-pliktig virksomhet og ikke er en feriereise, reise mellom hjem og arbeids-ted eller tilknyttet vel-ferdstiltak som julebord mv. det betyr at dersom det er en personbil (med hvite skilt) som er gjen-stand for ferging, skal inngående merverdiav-

gift (8 %) forholdsmessig fordeles idet kun den andelen av ferge-billetten som gjelder fører, og eventuelt passasjerer, vil være fradragsberettiget. andel mer-verdiavgift som vedrører frakt av selve bilen vil ikke være fradrags-berettiget. dersom fergebilletten ikke skiller mellom bil og fører, vil ingen del av merverdiavgiften være fradragsberettiget.

›››

| 23


ArbeidstøyKlærarbeidsgiver vil ha fradragsrett ved anskaffelser av fri uniform eller annet spesielt arbeidstøy av typen verne- og beskyttelsesklær. ved innkjøp av vanlige klær som dresser, drakter, jakke, bukse, skjørt, skjorter, bluser mv. til bruk ved arbeid på kontor eller i den merverdiavgiftspliktige virksom-heten ellers, gis det fradrag der-som tøyet forblir virksomhetens eiendom. dersom den ansatte får eiendomsretten til tøyet vil dette anses å være en naturalavlønning med avskåret fradragsrett for merverdiavgift. det gjelder selv om tøyet har spesiell utforming eller er påført arbeidsgivers em-blem/logo, typisk treningstøy.

SkoSamme vurdering gjelder fottøy. arbeidsgiver får fradrag for verne- og beskyttelsessko, mens det for vanlige sko må stilles krav om at skoene forblir arbeidsgivers eien-dom og kan anses å være til bruk i den merverdiavgiftspliktige virk-somheten.

Databrilleretter arbeidsmiljøloven har an-satte krav på briller eller andre synskorrigerende hjelpemidler når det skriftlig dokumenteres at disse skal brukes ved skjerm-arbeid. forutsetningen er at den ansatte ellers ikke bruker briller eller at egne briller ikke kan be-nyttes ved skjermarbeid. arbeids-giver får fradragsrett for inngåen-de merverdiavgift dersom brillen blir virksomhetens eiendom. får den ansatte eiendomsretten anses dette som naturalavlønning, og fradrag for merverdiavgift er der-med avskåret.

Utlegg og refusjonerNår ansatte legger ut med egne kontanter eller eget betalings- el-ler kredittkort på vegne av ar-beidsgiver, er det ikke nødvendig at arbeidsgivers navn framgår av salgsdokumentasjonen. arbeids-giver får allikevel fradragsrett for merverdiavgift under forutset-ning at den ansatte utarbeider og signerer en datert oppstilling som viser hva som er kjøpt og formålet

eller bruksområdet for innkjøpet. denne oppstillingen skal oppbe-vares sammen med kjøpsbilaget. den ansatte kan dermed i sitt navn kjøpe inn og betale for arbeids-givers anskaffelser hvor utlegget senere refunderes av arbeidsgiver.

dog kan denne fremgangsmåten ikke benyttes for anskaffelser be-regnet for videresalg eller som er direkte innsatsfaktorer i en tjenes-televeranse eller produksjon. Her må arbeidsgivers navn framgå av kjøpsdokumentasjonen, ellers mister arbeidsgiver fradragsret-ten for påløpt merverdiavgift. dette gjelder typisk matvarer som inngår i salg av serverings- tjenester, eller materialer levert i forbindelse med et snekker- oppdrag.

Husk også særlige krav til doku-mentasjon av reise- og oppholds-utgifter. Her kreves det at arbeids-giver mottar dokumentasjon om hvem utgiftene gjelder, hva for-målet med reisen har vært og hvil-ket arrangement den reisende har deltatt på.

24|

teMa: HMS

En god dag på jobben? Arbeidsplassen skal gi bedre helse. Her er Arbeidstilsynets tips som skal bidra til en mer helsefremmende arbeidsplass.

de fleste ønsker å ha en arbeidsplass hvor man kommer hjem og sier ”i dag har jeg hatt en god dag på jobben!”. arbeidsmiljøloven har som formål å sikre et arbeids-miljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon1.

Fra skadeforebyggende til helsebringende arbeidsmiljøi arbeidet for et godt arbeidsmiljø og god helse har man i mange år

lagt vekt på å behandle og forebygge skader og sykdom. for å oppnå en helsefremmende arbeidsplass kan imidlertid ikke arbeidsgiver bare ha fokus på å sikre seg mot uheldige forhold, ved å redusere de negative arbeidsmiljøfaktorer som sykdom og skade. arbeidsgiver må aktivt rette søkelyset mot de positive arbeidsmiljøfaktorene slik at den enkelte arbeidstaker får oppleve arbeidets positive verdier. eksempel på hva som oppleves som positivt er kollegialt felles-

Tipsene fra Arbeidstilsynet • et fungerende HMS-system.

• et helsefremmende mål som er forankret i ledelsen.

• rutiner for vurdering av helsekonsekvenser ved endringer i organisasjonen.

• aktivt arbeid for å fremme inkludering og forebygge utstøting (ia).

• etablert verneorganisasjon og samarbeid.

• fokus på prosesser og langsiktighet.

• en organisasjon som stadig ønsker å utvikle seg og sine medarbeidere gjennom faglig og personlig utvikling.

• Muligheter for reell medvirkning for alle.

• ledere som er tydelige og som anerkjenner sine medarbeidere.

• arbeid og oppgaver som oppleves som meningsfylte, håndterbare og forståelige.

skap, trivsel, stimulerende arbeid og en motiverende leder.

en helsefremmende arbeidsplass er ofte en viktig faktor i forhold til virksomhetens produktivitet, effektivitet og kvalitet.

1. arbeidsmiljølovens § 1-1

tekSt: Ranveig Fjellheim Tunaal Rådgiver Sticos fagavdeling

| 25

teMa: StiCoS iNforMerer 26|

Sticos informerer:

Salg av Sticos Årsoppgjør til Mokastet Data ASSticos aS og Mokastet data aS har inngått en avtale hvor Mokastet data aS overtar rettighetene til Sticos Årsoppgjør med virkning fra 1. januar 2013. dette innebærer at Sticos ikke lenger vil ha et årsoppgjørs-system i sin produktportefølje, og at dagens kunder på Sticos Årsoppgjør tilbys en enkel og kostnadsfri overgang til Mokastet datas årsoppgjørssystem total.

- beslutningen om å selge programmet Sticos Årsoppgjør var ikke enkel, for vi vet at vi har mange kunder som har vært svært fornøyd med programmet. vi sto imidlertid ovenfor en betydelig investering med omskrivning av teknisk plattform på systemet. Hele markedet er mettet, med høy tilfredshet, lojalitet og stor bytteterskel. Potensialet til videre vekst har vi derfor vurdert som begrenset. vi har derfor funnet et tilfredsstillende alternativ i total Årsoppgjør og valgte da å gjennomføre salget for å styrke fokuset vårt på andre produktområder, sier leif arild grytbakk, administrerende direktør i Sticos aS.

Sterk satsning Sticos har i 2012 gjennomgått alle produktområder for å styrke posisjonen sin som landets fremste kompetansesenter innen regnskap, lønn og personal.

- vi har ansatt ti nye medarbeidere i 2012, hvor særlig fagavdelingen er styrket, og har med det beredt grunnen for en svært offensiv satsning i årene som kommer, sier grytbakk.

Sticos aS er fra 1.oktober 73 medarbeidere som jobber med produktene Sticos oppslag, Sticos Personal, Sticos regnskapsmetodikk, Sticos Hurtiginfo, Sticos rapport og Sticos kurs, samt det nye produktet Sticos oppslag kommune.

Nytt Sticos-produkt kommer denne høsten

Sticos Oppslag Kommune Sticos har i 29 år laget verktøy som gjør jobben lettere innen regnskap, merverdiavgift, lønn og personal. Nå kommer endelig et eget oppslagsverk for kommunesektoren.

Sticos oppslag kommune er et støtteverktøy som sikrer god kvalitet samtidig som det øker fagkompetan-sen hos de som jobber med regnskap, lønn og personal på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner.

oppslagsverket vil inneholde konteringsveiledere som viser riktig bruk av arter og funksjoner i koStra (kommune-Stat-rapportering), samt mva-kompensasjon og merverdiavgift. Øvrig innhold vil blant annet dekke lønn, personal/Hr/HMS, årsoppgjør og utvalgte juridiske områder som er relevante for kommuner og fylkeskommuner.

Les mer på www.sticos.no/kommune eller kontakt oss på telefon 07356

teMa: StiCoS iNforMerer | 27

Oppgradering av Sticos Oppslag

basert på tilbakemeldinger fra våre kunder, har vi nå gjort end-ringer som vi er trygge på at vil tilfredsstille både de som liker dagens versjon, og de som likte «gamle oppslag» best. for eksem-pel er det tradisjonelle «stikkord-søket» gjort mer synlig, sammen med flere andre populære funk-sjoner.

Sticos har utviklet en helt ny designplattform som nå innfø-res for Sticos oppslag. denne gir betydelig forbedret brukeropp-levelse, og er samtidig en viktig tilpasning til ny teknologi, blant annet for bruk på mobile enheter.

vi er derfor stolte av å kunne lansere denne oppgraderingen av Sticos oppslag nå i november.

Bli mer effektiv med Sticos Oppslag - få tipsene herlær deg å bruke mulighetene i Sticos oppslag. ta en rask tur gjennom de viktigste endringene, slik at du raskt kan utnytte alle mulighetene i programmet. Se film med introduksjon.

Gå inn på www.sticos.no/oppslagfilm.

Hva er nytt?Her er noen av forbedringene:

• tydelig skille mellom søk i «alt innhold» og «emner» gjennom egne faner. Søk under «emner» er tilsva-rende det du var vant til i Sticos oppslag fra før februar i år.

• Nye faner gjør at du enkelt kan få opp innholdsoversikter, eller foreta søk direkte i skjema, sat-ser, kontoplan, lover, litteratur og andre rettskilder.

• filtreringen av søket er foren-klet, og flyttet ut til venstre.

• du får en mer oversiktlig treffliste med færre forslag per side.

• Nytt og mer brukervennlig design.

• forbedret søkehjelp

Sticos Oppslag for Web kommer snart med en betydelig oppgradering. Denne har i tillegg til helt nytt design også en rekke funksjonelle forbedringer.

teMa: SaMarbeidSPartNere

Siden stiftelsen i desember 1919 har Norges kemner- og kommuneøkonomers

forbund (NKK) hatt et tema i fokus: Faget.

- det er å høyne kompetansen til våre medlemmer innen skatt, avgift og regnskap som er vårt hovedanliggende, sier general- sekretær asbjørn o. Pedersen i Nkk.

forbundet er ikke tilsluttet noen lønns- og arbeidstakerorganisa-sjon og arbeider heller ikke med spørsmål direkte knyttet til med-lemmenes lønns- eller arbeidsvil-kår. Men lønnssaken var nok en av hovedgrunnene til at herreds-kassererne over det ganske land valgte å organisere seg i et felles landsdekkende forbund for 93 år siden. Mange herredskasserere hadde heller ikke pensjonsord-ninger, noe man var opptatt av allerede på forbundets stiftende landsmøte.

allerede i 1921 vedtok forbundets landsmøte et forslag om å innføre et praktisk og ensartet system for kommunal regnskapsførsel over hele landet opp, og siden den tid har forbundet konsentrert seg om det faglige fremfor lønn og tariff.

- formålet med stillingen til veldig mange av våre medlemmer er jo å skape inntekter til velferdssam-funnet. forbundet arbeider der-for med å gi medlemmene faglig trygghet og styrke i jobbene sine, forteller Pedersen.

til dette formålet har Nkk i sam-arbeid med Høgskolen i Hedmark utviklet flere kurs som gir studie-poeng og en erfaringsbasert mas-terutdanning i offentlig ledelse og styring.

NKKs formålforbundet skal arbeide for å heve kvaliteten innenfor den (fylkes)kommunale økonomiforvaltningen ved blant annet å:

• være en attraktiv og ledende aktør for utvikling og utveks-ling av kunnskap.

• bidra til å utvikle den faglige standarden.

• Høyne og opprettholde den ansattes faglige kompetanse ved bl.a. å tilby autorisasjons-ordninger.

• Styrke de kollegiale forhold.

• Skape arenaer for erfarings-utveksling.

• Stå for redelighet og trygghet.

• drive kompetanseheving i form av nettverk, kurs, konferanser og verktøy.

• ivareta de faglige interessene for forbundets medlemmer.

• drive objektiv rådgivning som ikke går på bekostning av veiledning overfor medlemmer, samt kurs-/konferanse- aktiviteten.

Disse kan bli medlem i NKKforbundet er en organisasjon for kommunalt og fylkeskommunalt personell med faglig lederansvar innenfor økonomiforvaltningen og skatteområdet. rett til å være medlem har:

• den faglig ansvarlige for (fylkes) kommunens regnskaper.

• den som er kommunens skatte-oppkrever i henhold til skatte-betalingsloven.

• den/de i (fylkes)kommunen utenom administrasjonssjefen som har lederansvar/fagansvar knyttet til andre deler innenfor Nkks fagområder.

• ledere i kommunale virksom-heter innenfor Nkks fagområ-der.

Nkks fagområder er definert som: skatteinnkreving, innkreving kommunale avgifter og gebyrer, økonomi, budsjett, arbeidsgiver-kontroll, finansforvaltning, regn-skap, lønn, innkjøp mv.

tekSt: Stein Mortensholm Journalist i Sticos

Faglig trygghet

Generalsekretær i NKK Asbjørn Pedersen

28|

teMa: elektroNiSk faktura

Hvordan komme i gang med

Elektronisk faktura?Det er raske gevinster å hente om man iverksetter en digital verdikjede fra

bestilling til betaling. Her er det du trenger å vite for å komme i gang.

tekSt: Kjell Øyvind Arntzen Rådgiver Sticos fagavdeling

Bakgrunnoffentlig sektor fikk gjennom Stortingsmelding 36 «det gode innkjøp» (2008-2009), satt elek-tronisk fakturering på agendaen. Papirbaserte og manuelle arbeids-prosesser skulle gjøres om til di-gitale og automatiserte proses-ser. offentlig sektor skulle ta ut nytteeffekter ved kjøp og salg av varer og tjenester. Man skulle ar-beide smartere, annerledes, mer effektivt og med bedre kvalitet. Staten krever at alle inngående fakturaer skal mottas elektronisk fra 1.7.2012. for kommuner og fylkeskommuner kan tilsvarende krav komme pr. 1.1.2014.

unødig utskrift til papir av faktura som allerede var elektronisk hos leverandørene, skulle digitaliseres via mottak av elektronisk faktura (e-faktura). bestillinger skulle endres fra bruk av papir/telefon til elektroniske handelsløsninger (e-handel). Mottak av e-faktura og ordrematching vil diskuteres

nærmere. utfordringer og mulig-heter vurderes i en helelektronisk verdikjede, fra bestilling til beta-ling.

Stortingsmelding 36, «det gode innkjøp», hvor fad3 har det departementale ansvar. forvalt-ningsoppfølging utføres av difi4. agfa-rapporten5 ga samfunns-økonomiske føringer innenfor ›››

1. b2b = business to business2. b2C = business to Consumer

statlige etater, og da i særdeles-het for direktoratet for Økonomi- styring (dfØ).

Samfunnsøkonomisk analyse6 for kommuner og fylkeskommuner konkluderte med et vesentlig po-tensiale for innsparing innenfor fakturamottak, fordeling og ordre- match.

Elektronisk handel (e-handel).«elektronisk handel eller netthandel er avtaler om kjøp av varer eller tjenester som blir inngått gjennom internett, for eksempel via datamaskin eller mobiltelefon på en nett-butikk, nettauksjon eller over e-post.»

Elektronisk faktura (e-faktura).«elektronisk faktura er en faktura som overføres elektronisk fra selger til kjøper, og ikke på papir. elektroniske fakturaer er en bestemt type edi-melding (electronic data interchange). edi omfatter andre strukturerte dokumenter som overføres elektronisk som ordrebekreftelser, prisfiler, o.l. elektroniske fakturaer deles ofte inn i to kategorier: bedrift-til-bedrift (b2b

1) og bedrift-til-forbruker (b2C

2 ).»

Elektronisk handelsformat (EHF).formatstandard for elektronisk faktura, kreditnota og purring.

Aksesspunkt (AP). et elektronisk postkontor som henter avsender- og mottakerinformasjon i eget adresseregister (elMa) og sender e-faktura til riktig mottaker.

Meldingsformidling (MF). utveksling og validering av at formater for e-faktura oppfyller formatkrav.

| 29


i figur 1 under, illustreres hele verdikjeden. gevinstpotensialet blir ikke vesentlig påvirket av dataformat så lenge dette er en elektronisk faktura. det offent-lige Norge ble vurdert til å være fragmentert og umodent, slik at det ble anbefalt å komme i gang med elektronisk faktura uavhen-gig av dataformat, dette for tidlig å kunne realisere gevinster. ut-bredelsen hos utstedere var og er i all hovedsak på dataformatet e2b. det nye eHf-formatet er fortsatt under utvikling.

Lover, forskrifter og rundskrivi alle sammenhenger er en elek-tronisk faktura å betrakte som en faktura med de samme formkra-vene som stilles i bokføringsfor-skriften kap. 5. bokføringsloven er sentral når det gjelder:

Samlefakturanoe som pt. ikke er utviklet i det nye eHf-formatet. for oppbeva-ring av elektroniske fakturaer gjelder bokføringsloven § 4 nr. 8. for mange mottakende faktu-rasystem vil ikke formatkravene ivareta flere vedlegg, oftest kun ett vedlegg.

Sporbarhet7

Her vil det være avgjørende at det er utsteder som ”eier” originalfaktura. Mottaker må kunne ”spore” regnskapsbilag tilbake til utsteder for å kunne avsjekke originalfaktura.

Se for øvrig ”lov om offentlige an-skaffelser” og eksempler på sam-handlingsavtaler på www.anskaf-felser.no (difi).

Status elektronisk fakturabåde privat og offentlig sektor er fragmentert med hensyn til platt-form og ikt-arkitektur. Modenhet for å kunne starte opp med elek-tronisk fakturering varierer. Noen investeringer er nødvendige, da mange kommuner fortsatt ”pun-cher” og ”skanner” inngående fakturer, tilsvarende printer utgå-ende på papir. teknisk sett er løs-ninger tilgjengelig for alle aktø-rer8 – enten via tjenestetilbydere eller ved å investere i oppgradert og riktig teknologiplattform. det vil uansett være nødvendig å vur-dere følgende:

• er forankring i egen organisa-sjon mulig?

• finnes tilgjengelig kompetanse og riktige holdninger?

• oppfyller eksisterende ikt-plattform nødvendige krav og tilganger som kreves for elek-tronisk fakturering?

• er nødvendig samvirke9 mht. sikkerhet og pålitelighet ivare-tatt?

• Hvem kan være aktuelle sam-handlingspartnere10?

• bør vekting ved anskaffelse utelukkende være pris, eller er kvalitet like viktig?

Figur 1 – Verdikjeden (kilde: Metier 2011)

Søk i katalog og fritekst

Godkjent bestilling

Meldings utveksling

Varemottak og kontroll

Faktura mottak

Faktura godkjenning

Regnskaps- føring

Betaling Rapportering

30|

Hvordan komme i gang?for å lykkes med implementering av elektronisk fakturering er en-kelte aktiviteter sterkt å anbefale:

• Sørg for å få ledelsen på laget, og involver disse som styrings-gruppe.

• kartlegg og analyser behov og angi realistiske forventninger, både effektmål og resultatmål.

• inviter de som utfører de manu-elle arbeidsprosessene på laget for å arbeide med endringsle-delse.

• gjennomfør implementering som et prosjekt, og utarbeid et styringsdokument for å invol-vere og rapportere til styrings-gruppen (ledelsen).

• Sørg for tilgjengelig og riktig kompetanse på tvers i egen organisasjon, eventuelt med innleid nødvendig kompetanse innen området. teknisk kompe-tanse i samspill med innkjøps-kompetanse og regnskapsfor-ståelse er nødvendig, i tillegg til positive holdninger til å utvikle og optimalisere arbeids-prosesser.

verdikjedens firkantmodell, se figur 2, ivaretar innkjøpsordrens transaksjonsdata – sender disse til utsteder som validerer for-mat – sender videre til aP even-tuelt Mf før videresending til fakturamottak og inn på faktura-flyt. de stiplede linjene illustrer at systemene nødvendigvis ikke


er integrert. leverandører vil in-volveres i verdikjeden og kundens organisasjonsdata og formatkrav omforenes ved forsendelse, og full-stendighet ivaretas. et godt eksem-pel på stor kost/nytte er mottak av papirfakturaer med flere ulike vedlegg, som i dag er mulig å motta på e-faktura. kun ett ved-legg inngår, hvor originalfaktura med logo samt etterfølgende bilag inngår. tidsstudier viste en tids-besparelse med en faktor > 50, i tillegg til at antall feil er redu-sert vs papir. utsteder har også et bedre arkiv.

forskjellen mellom firkantmodel-len fremfor trekantmodellen er at leverandører får tilgang til kunde-spesifikke data og at validering av innhold blir muliggjort.

ved ikke å ta hensyn til validering av innhold via meldingsformid-ling, vil figur 3 kunne illustrere løsning basert på bruk av trekant-modellen, da med kun aP mellom utsteder og mottaker. Som leve-randør må du i utgangspunktet

Bestilling - Leverandør - Meldingsformidler - Betaling

Figur 2 – Verdikjedens firkantmodell for elektronisk handel og fakturering

Leverandør

Meldings- formidler

Ehandel Innkjøpsordre

ERP-system

Fakturaflyt

inngå avtale med et aksesspunkt. du kan velge ulike alternativer for å sende fakturaer i eHf:

• produsere fakturaer i eHf i eget fakturasystem

• benytte formidlingstjenester som er knyttet til aksesspunkt (via Meldingsformidler)

• bruke en nettbasert faktura-portal, som kan levere eHf og videresende dokumentet til mottaker via et aksesspunkt.

• fakturaportal må ivareta bokføringslovens krav om fullstendighet, f.eks. faktura nummerserie og utligning med henvisning til originalfaktura.

Figur 3 – Bruk av kun AP mellom utsteder og mottaker

4

3

21

›››

| 31


leverandører kan være både ut-stedere og mottakere av e-faktura. leverandøropplysninger registre-res i det sentrale adresseregiste-ret (elMa). Her legges inn valgt aP og valgt format (e2b og/eller eHf). les mer om elektronisk fak-tura hos direktoratet for forvalt-ning og ikt (difi).

trekantmodellen ivaretar ikke kundespesifikke data fra bestil-ling og foretar ikke validering på fakturainnhold. aktører må der-for ha omforente formatkrav.

Utfordringerutover god forankring og gode holdninger på tvers i egen orga-nisasjon, er det fortsatt flere ut-fordringer som må ivaretas for å lykkes. om ikt-arkitektur og erP-systemene er fragmentert og ikke samvirker i integrasjonsløsninger, vil dette gi tekniske utfordringer. Modenhet i arkitektur, med åpne løsninger og uten leverandørbin-dinger, vil kunne bidra positivt. det er imidlertid nødvendig med kontinuitet i både kompetanse og tilgjengelige ressurser, spesielt i oppstartsfasen.

fortsatt er de tekniske løsningene avhengig av at ikt-løsningen er moden for å kunne utnytte nye tekniske formater og at format-kravene er korrekte. dette krever at samarbeidspartnere som erP-leverandører, banknettverk og private aktører utnytter og sam-spiller om de tekniske løsninger som pt. er mulig. for leveran- dørene er dette en utfordring, da datainnhold (ordre, vare, bestil-ler, beløp, etc.) håndteres ulikt i de forskjellige erP-systemene og er forskjellig for de ulike brukerne, både utstedere og mottakere.

fakturautstedere har også ulike tekniske plattformer. alle beta-

32|

Modenhet internt og eksternt, organisatorisk samhandling og teknisk samvirke

i hele verdikjeden, fra bestilling – via leverandør til betaling, er det ulike bestillings- og fakturasystemer. andre faktorer som utfordrer samvirke og integrasjoner er ulik ikt-arkitektur, ulik sikkerhets-policy og forskjellige erP11-systemer. Her følger en liste over sentrale problemstillinger man må ta stilling til:

• Hvor moden er organisatorisk samhandling internt og eksternt?

• Hvor moden er samvirke mellom systemer internt og eksternt?

• Hva er godt nok, ok med e2b 3.3, e2b 3.4 eller eHf?

• finnes det tekniske utfordringer hos systemleverandør av erP-system i forbindelse med mottakssystem/fakturaflyt etc.?

• er det behov for tekniske oppgraderinger?

• kan systemleverandør vise til referanser med volum av e-faktu-ra?

• Hvordan håndteres vedlegg og originalfaktura? jf. bokførings-forskriften.

• Hva med bruk av konteringsinformasjon?

• Hvordan formidles transaksjonene mellom utstedere og mot-taker?

• Hvordan integreres e-handel og e-faktura?

• Hva med ajourhold og utveksling av konsistente stamdata; hos bestiller, fakturautsteder og fakturamottaker? kartlegg og vur-der omkring egen organisasjon og teknisk plattform.

• tilbydere bør kunne si om aksesspunkt har mulighet for å vali-dere på innhold eller ikke.

• tilbys hjelp til aktivisering av leverandører – en krevende og kontinuerlig prosess hvor fokus er nødvendig?

• Hva med avvikskontroll og support?

• Hvordan arkiveres elektroniske fakturaer for å ivareta sporbar-het, feilretting og logging?

• Hvilke muligheter finnes for avstemming og kontroll av fullsten-dighet?

• Hvordan håndteres sensitiv informasjon?

• Hvordan kunne måle effektene av å sette i gang med: - elektronisk fakturamottak - ordrematching


lingsdokumenter må defineres, dette utover dagens definisjon av elektronisk faktura, kreditnota og purring. dette gjelder refusjoner og tilskudd samt bransjespesifikke dataformat m.fl.. i den ideelle ver-den er eHf-formatet målet, men middelet for å komme i gang er ansvarliggjøring av både utsteder og mottaker. ulike regnskapssys-temer bør kunne utveksle salgs- og kjøpsdokumenter elektronisk.

Muligheterfortrinnsvis bør kjøps- og salgs-dokumenter være i eHf-formatet hvor dette er mulig. formatet e2b vil gjelde for mange utstedere og mottakere i lang tid fremover. Hvor validering av e-faktura er nødvendig, må man velge en meldingsformidler som utfører denne valideringen. Når utsteder og mottaker er forberedt for for-sendelse i eHf-formatet, vil mel-dingsformidling kunne utelates hvis formatkrav er omforent. en kontinuerlig forbedring vil skje ved at «veien blir til mens man går fremover».

for å kunne oppnå en rask volum-vekst er det viktig å stille de rik-tige kravene både til innkjøpere/bestillere og at faktura-data med-følger ordre allerede i bestillings-øyeblikket. det er nødvendig å utveksle bestillingsdata gjennom hele verdikjeden. dette krever at innkjøpere må inneha regnskaps-kompetanse om bilag og faktura-krav, og at leverandører ivaretar nødvendige ordredata fra bestil-ler.

leverandører må tilpasse sine kunderegistre og organisere og ajourholde kundenes stamdata. en utfordring blir her en mulig-het, hvor det i formatdefinisjo-nene angis retningslinjer om hvor fordelingskode og innholdstype er definert og skal benyttes. an-

tall siffer og innhold kan variere. Med nye teknologiske muligheter for bruk av direkteoppslag (såkalt webservices) i mottaker/utsteders utdrag av stamdata, må dette prio-riteres for å unngå at samme data blir lagret i ulike systemer (redun-dans), noe som kan føre til at det ikke alltid er samme innhold.

i fremtiden bør registre kunne deles av flere, og da spesielt res-kontrodata både hos leverandør og kunde. eksempler på et stort potensiale her, er utdrag (såkalte view) fra både foretaksregistret (b2b) og fødselsregistret (b2C).

utvilsomt vil internkontrollen styrkes ved innføring av elektro-nisk fakturering. viktig er det da å stimulere til at bestillinger skjer elektronisk – da «en god bestil-ling» vil gi bedre kvalitet på fak-tura! elektronisk fakturering vil etter hvert kunne bli så omforent at alle utstedere og mottakere sender og mottar samme format og layout – dette som en ny norsk standard faktura!

Konklusjonbåde private og offentlige aktø-rer vil høste raske gevinster om de kommer i gang med en digital verdikjede – fra bestilling til be-taling. Samhandling må ivaretas både internt og eksternt, i tillegg til at den tekniske infrastrukturen må samvirke i hele verdikjeden. tekniske løsninger er tilgjengelig,

og må vurderes mht. modenhet og muligheter i egen organisasjon. det er lettere å lykkes om en eta-blerer et prosjekt, forankrer dette og utøver god endringsledelse. utfordringene er oftest like rela-tert til dårlig samhandling i egen organisasjon, da med manglende endringsvilje og sterke leveran-dørbindinger, som tekniske utfor-dringer.

at tekniske løsninger er fragmen-tert kan gi fallgruver. kravene til fullstendighet i bokføringsloven må ivaretas. en forbedret intern-kontroll vil muliggjøres. det må være fokus på hele verdikjeden og validering av fakturainnhold må utføres. avslutningsvis vil før- inger fra departementene gjennom ny digitaliseringsstrategi (2013-2016) på området kunne med-føre endrede lovkrav – også innen offentlig sektor. vi venter spent på fortsettelsen, og lykke til i det videre arbeid for å oppnå inten-sjonene i å svare opp Stortings- melding 36 «det gode innkjøp».

Kjell Øyvind Arntzen er utdannet Cand. Mag (NtNu) og Siviløkonom fra university of Portsmouth (uk) og har lang erfaring fra det offentlige. deltar i fad referansegruppe for elektronisk faktura, samarbeidsforum for elektronisk handel i offentlig sektor (eHoS) og direktoratet for ikt (difi), for kom-munenes interesseorganisasjon (kS) sitt digitaliseringsstrate-giarbeid. i dag ansatt i Sticos aS som produktansvarlig for Sticos oppslag kommune.

3. fad - fornyings og administrasjonsdepartementet 4. difi - direktoratet for ikt5. agfa-rapporten, agfa - vurderinger og anbefalinger om elektronisk faktura i staten, (2008)6. Samfunnsøkonomisk analyse, vurderinger og anbe-falinger i kommunal sektor, Metier (2011)7. jf. bokføringsloven § 6 og § 4 nr. 78. Store, mellomstore og små leverandører9. Samvirke = teknisk begrep, teknisk kopling/integra-sjon mellom systemer10. Samhandling = organisatorisk og da kommunika-sjon mellom mennesker11. erP = enterprise resource planning - er betegnel-sen på programvare som støtter opp om et flertall av en bedrifts virksomhetsområder.

| 33

teMa: SelSkaPSrett34|

Rett til styredeltakelse I virksomheter av en viss størrelse har de ansatte rett til å ha egne

representanter i virksomhetens styre. Retten til representasjon fremgår av

særlovene for de forskjellige foretakstypene.

tekSt:

Marit Ingvaldsen Risvaag Rådgiver Sticos fagavdeling godt samarbeid mellom ansatte og ledelse gir bedre grunnlag for en effektiv og velfungerende virksomhet. Medbestemmelse for de ansatte kan bidra til et større eierskap til bedriften og bedre forankring av avgjørelser i virk-somheten.

Ansattes medvirkningansattes rett til medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplas-sen er regulert flere steder i lov-verket. reglene sikrer arbeids-taker mulighet til å påvirke de beslutningene som arbeidsgiver treffer i kraft av sin styringsrett. arbeidstakers rett til medvirkning eller medbestemmelse kan utøves i forskjellige roller, dette kan være

som verneombud, tillitsvalgt eller som styrerepresentant.

de ansattes rett til representasjon i virksomhetens styre reguleres av særlovene for de forskjellige fore-takstypene, som aksjeloven, all-mennaksjeloven, selskapsloven og stiftelsesloven, for å nevne noen. retten til representasjon reguleres i aksjelovens og allmennaksjelovens § 6-4 og representasjonsforskriften. reguleringene har i stor grad tjent som mal for andre lover og forskrif-ter på området. Her omtales derfor aksjelovenes regler for ansattes rett til styrerepresentasjon.

Når har ansatte rett til å være representert i styreti aksjeselskaper er styret et obliga-torisk organ. Normalt vil styret ha minimum tre medlemmer. i sel-skap med aksjekapital mindre enn tre millioner kroner er det åpnet for at styret kan ha færre medlemmer enn dette, jf. aksjeloven § 6-1.

de ansattes rett til styrerepresenta-sjon inntrer når virksomheten over-stiger et bestemt antall ansatte. for å få rett til representasjon må et fler-tall av de ansatte sette frem et krav

om dette, jf. aksjeloven § 6-4.

• i et selskap med mer enn 30 ansatte som ikke har bedrifts-forsamling, kan de ansatte kreve at et styremedlem og en observatør velges av og blant de ansatte. det skal også velges varamedlemmer for disse.

• i et selskap med mer enn 50 ansatte som ikke har bedrifts-forsamling, kan de ansatte kreve at inntil en tredjedel og minst to av styrets medlem-mer skal velges av og blant de ansatte. det skal også velges varamedlemmer for disse.

• i et selskap med mer enn 200 ansatte hvor det er avtalt at det ikke skal være bedriftsforsam-ling, skal de ansatte velge et styremedlem med varamedlem eller to observatører med va-ramedlemmer, i tillegg til den representasjon som følger av forrige punkt.

det er antallet ansatte i virksom-heten som avgjør retten til repre-sentasjon. også valgbarhet og stemmerett ved valget er knyttet til ansettelsesforhold i virksomhe-ten. av representasjonsforskriften

teMa:SelSkaPSrett | 35

§ 1 fremgår at en ansatt er en som arbeider i selskapet i hovedstilling eller som deltidsansatt. Hovedstil-ling defineres som et arbeidsforhold (ikke ferievikariat eller heimear-beid) hvor det arbeides gjennom-snittlig minst 50 % av full stilling. Som deltidsansatt anses alle som gjennomsnittlig arbeider mindre enn 50 % av full stilling. Når det et-ter forskriften kreves et bestemt an-tall ansatte telles hver deltidsansatt som en halv.

Valg av ansatterepresentantervalg av ansatterepresentanter og observatører skal gjøres av og blant de ansatte i selskapet. val-get skal være skriftlig og hem-melig. alle som på valgdagen er ansatt i selskapet har stem-merett. ansatte i hovedstilling har hel stemme mens deltidsan-satte har en halv stemme. unn-tatt fra stemmeretten er daglig leder som er styremedlem på aksjonærenes vegne. ansatte med en eierandel på mer enn 10 % av aksjekapitalen i selskapet har heller ikke stemmerett.

valget skal gjennomføres av et valg-styre som består av minst tre perso-ner med stemmerett. de ansatte og selskapets ledelse skal være repre-sentert med minst en deltaker hver i valgstyret. valgstyret skal fast-sette dato for valget og kunngjøre denne med en frist på to måneder. Sammen med kunngjøringen av valget skal valgstyret sørge for at det foreligger en liste over de an-satte. Senest fire uker før valget skal styret oppfordre de som har for-slagsrett til å sende forslag på sty-rerepresentanter, observatører og varamedlemmer. forslagene skal være levert valgstyret senest tre uker før valget. valgstyret skal så undersøke om de foreslåtte repre-sentanter er villige til å stille til valg. oversikt over kandidater som stiller til valg skal kunngjøres senest syv

dager før valget. retningslinjer for gjennomføring av valget utarbeides av valgstyret, herunder retningslin-jer om forhåndsstemming. det skal også utarbeides stemmesedler til valget.

valget skal i utgangspunktet foregå som flertallsvalg. ved flertalls-valg har alle ansatte stemmerett og forslagsrett. lokal fagforening har også forslagsrett. forslag til representanter skal være skriftlig og hvem som er forslagsstiller skal fremgå. dersom det blant de an-satte i selskapet er mer enn en tred-

jedel kvinner bør det være fore-

slått minst en kvinnelig kandidat.

ved valget stemmes det på inntil det antall styremedlemmer, obser-vatører og varamedlemmer som skal velges. Stemmesedler som er endret eller inneholder navn som ikke er foreslått skal forkastes ved opptelling av resultatet. de som ved valget har fått flest stemmer er valgt som styremedlemmer, deretter vel-ges observatører etter stemmean-tall og til sist vararepresentanter. ved stemmelikhet avgjøres valgre-sultatet ved loddtrekning mellom de likestilte kandidatene.

valgresultatet føres i en valgpro-tokoll undertegnet av valgstyret. resultatet meddeles omgående virksomhetens ledelse ved over-sendelse av valgprotokollen. de ansatte orienteres om resultatet ved oppslag eller oversendelse av gjen-part av valgprotokollen til de lokale fagforeninger.

representantene er valgt for en periode på to år. om nødvendig avholdes suppleringsvalg i løpet av perioden.

Nærmere regler om gjennomføring av valg samt regler for forholdstalls-valg og valg i valgkretser fremgår av representasjonsforskriften.

Retten til ansatterepresentasjon i konsernansatte kan i tillegg til rett til re-presentasjon i eget selskap, ha rett til representasjon i konsern etter aksjeloven § 6-5. et konsern består av morselskap og et eller flere dat-

terselskap, jf. aksjeloven § 1-3. et selskap regnes som morsel-skap når det på grunnlag av avtale eller som eier av aksje eller selskapsandeler har be-stemmende innflytelse over et annet selskap, som da blir å anse som datterselskap. i kon-sern innebærer dette at avgjø-relser av vesentlig betydning

for datterselskapet kan fattes i mor-selskapet. av denne grunn tilsier bedriftsdemokratiske hensyn at an-satte i datterselskapet bør være re-presentert i styret til morselskapet.

retten til ansatterepresentasjon i konsern reguleres av aksjelovens § 6-5. rett til representasjon etable-res ved søknad til bedriftsdemo-kratinemnda. Søknad kan fremmes fra fagforening som omfatter to tredjedeler av de ansatte eller fra et flertall av de ansatte i konsernet. innvilges søknaden, skal de ansatte i konsernet ses på som om de var ansatte i selskap, og representasjon gis etter bestemmelsen i aksjeloven § 6-4, som angitt ovenfor. felles representasjon kan også etableres når et selskap tilhører en gruppe av foretak som er knyttet sammen gjennom eierinteresser eller felles ledelse.

Medbestemmelse for de ansatte kan bidra til et større eierskap til bedriften og bedre

forankring av avgjørelser.

teMa: foreNkliNg

Forenkling blir et nøkkelord for 2013. Vi har snakket med Altinn-sjefen om

den elektroniske dialogen som skal spare næringslivet for store beløp.

Nå kommer EDAG

tekSt:

Stein Mortensholm Journalist i Sticos - forbered dere gjennom å lese alle nyheter fra de berørte etatene, og ta de i mot med glede! dette er rådet avdelingsdirektør kjersti lauritzen ved avdeling for nasjo-nal e-forvaltning og infrastruktur ved brønnøysund-registrene gir til leserne av Sticos Magasinet som forberedelse til forenklings-året 2013.

den nye fellesordningen for rap-portering om tilsettings- og inn-tektsforhold til Skatteetaten, Nav og Statistisk Sentralbyrå er an-slått å kunne spare arbeidsgiverne for 500 millioner kroner i året.

- Vi er klare ordningen innebærer at flere av oppgavene og skjemaene som i dag blir levert, som for eksempel lønns- og trekkoppgaven, faller bort. Nå skal opplysningene pro-duseres av fagsystem på lønns- og

personalområdet og i hovedsak leveres elektronisk.

- edag (elektronisk dialog med arbeidsgiver) er et svært viktig prosjekt for altinn og Skatteeta-ten, men du kan også snu det på hodet og si at det er svært viktig for den enkelte arbeidstaker, sier lauritzen.

elektronisk skattekort blir nem-lig også en realitet nå. i 2013 blir det gjennomført som en prøveord-ning, mens ordningen innføres for alle fra 2014. Hvor mange som kommer til å ta ordningen i bruk allerede i 2013 har man ikke over-sikt over nå, men den tekniske løsningen er skalert for hele den norske befolkningen fra oppstarten.

- vi er klare, forsikrer lauritzen.

Aldri mer Kenneth (36) 2012 ble et prøvende år for om-dømmet til altinn. da ligningen ble lagt ut i mars kollapset løsnin-gen, og en oslo-mann ble plutselig rikskjendis da hans opplysninger ble blottlagt for mange av altinns brukere.

- dette kan vi garantere at ikke skjer igjen, for komponenten som feilen oppsto i er fjernet fra altinn. det er nå helt umulig at denne type feil oppstår. vårt mål er at altinn skal være sikrere enn

banken, sier lauritzen.

for å unngå nye tekniske kollapser får altinn i størrelsesorden 100 millioner kroner i økte bevilgnin-ger over statsbudsjettet for 2013.

- vi øker bevilgningene kraftig for å sikre et mer brukervennlig og robust system. driftssikkerheten skal være så god at systemkollapser unngås i fremtiden, sa handels- og næringsminister trond giske (ap) til vg 3. oktober.

allerede i høst gjøres det store oppgraderinger av plattformen for å gjøre den mer robust, ifølge en pressemelding fra brønnøy-sundregistrene 8. oktober, etter at statsbudsjettet ble offentliggjort. en modul som har vært kilde til

36|

Altinn-sjef Kjersti Lauritzen

teMa: foreNkliNg

mange problemer i altinn de siste par årene skiftes ut, og den tekniske infrastrukturen oppgraderes.

det er også planlagt å avvikle den gamle altinn-plattformen, og flytte de siste gamle tjenestene over på den nye plattformen i løpet av 2013. dette reduserer komplek-siteten i altinn-løsningen og bidrar til økt robusthet. tjenester på den nye plattformen er i tillegg mer brukervennlige og tilgjengelige, i følge pressemeldingen.

Også forenkling fra NAVogså arbeidet med oppfølging av sykmeldte forenkles nå. Nav innfører et nytt system for elektronisk oppfølging av syk-meldte, som gir mulighet for inn-sending gjennom bedriftenes lønns- og personalsystemer, med elektronisk 9-ukersrapport og oppfølgingsplaner.

denne ordningen er allerede tilgjengelig for innsending via to lønns- og personalsystemer, og det antas at øvrige programmer kommer til å få til en integrasjon mot Nav via altinn i tiden som kommer.

Hva innebærer elektronisk skattekort for deg som arbeidsgiver?

• du kan enkelt bestille skattekort elektronisk for dine ansatte.

• du får beskjed hvis noen av dine ansatte endrer skattekort og har da ansvar for at skattekortopplysningene blir oppdaterte før neste lønnskjøring.

• du har alltid tilgang til siste gyldig skattekort gjennom hele året.

• du må ha tilgang til de ansattes fødselsnummer/d-nummer for å hente elektronisk skattekort for dine ansatte.

• du har bare lov til å hente elektronisk skattekort for personer du skal utbetale trekkpliktige ytelser til.

• dine ansatte vil få beskjed om at du har hentet elektronisk skattekort for dem

• dersom du som arbeidsgiver er usikker på hvorvidt du er hoved- eller biarbeidsgiver, må dette avklares med den ansatte. dette gjelder kun for ansatte med tabellkort.

Les mer om elektronisk skattekort på www.sticos.no!

| 37

• altinn ble startet av Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og brønnøysundregistrene.

• 72,5 millioner skjema er levert via altinn siden 2004.

• 2,5 millioner privatpersoner har levert skjema via altinn.

• 470 000 bedrifter bruker altinn.

• 9 av 10 næringsdrivende leverer skjema via altinn.

• over 70 kommersielle datasystem (regnskapsprogram, årsoppgjørsprogram, lønns- og personalsystem, etc.) har integrasjon mot altinn.

• altinn viser vei til ca. 2 000 offentlige skjema og tjenester.

• 39 offentlige etater, kommuner og fylkeskommuner deltar for tiden i altinn-samarbeidet.

Kilde: Brønnøysundregistrene

Fakta om Altinn

Sticos oppslag

Her er en komplett oversikt over hvilke produkter Sticos kan tilby deg:

trenger du en assistent innen regnskap, lønn eller personal?

StiCoS Produkter

Sticos oppslag er din trygghet i arbeidet. du får svar på de utfordringer du står ovenfor i arbeidsdagen, enten du trenger en detaljert forklaring innen et ukjent tema eller bare behøver å få bekreftet fakta. Med Sticos oppslag finner du korrekt informasjon raskt og enkelt.

Scan koden og få en kort innføring i Sticos Oppslag

Sticos Personal

Sticos Personal er din personalhåndbok på nett. Med produktet får du alltid tilgang til oppdatert informasjon om både lovpålagte og interne bestemmelser i arbeidsforholdet. et nyttig verktøy både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Sticos Personal er også et fullstendig verktøy både til oppfylling av lovfestede HMS-krav og til bedriftens egne kontrollrutiner.

Scan koden og få en kort innføring i Sticos Personal

38|

vil du vite mer? kontakt Bjørn Einar TræthaugSalgsleder telefon 73 56 00 39

vil du vite mer? kontakt Tormod Skrogstad Salgssjef telefon 73 56 10 65

Sticos Hurtiginfo

Sticos Hurtiginfo holder deg oppdatert om uttalelser, lovforslag, høringer, lovendringer og andre nyheter innen fagområdene regnskap, lønn, skatt, avgift, trygderett og personal.

du får informasjon direkte i din innboks.

vil du vite mer? kontakt Bjørn Einar TræthaugSalgsleder telefon 73 56 00 39

Nyhetsabonnementet for deg som vil være i forkant

Her er en komplett oversikt over hvilke produkter Sticos kan tilby deg:

trenger du en assistent innen regnskap, lønn eller personal?

StiCoS Produkter | 39

vil du vite mer? kontakt Ronny EndresenSelger Sticos Regnskapsmetodikktelefon 73 56 00 23

vil du vite mer? kontakt Tom-Øystein WahlSelger Sticos Rapport telefon 73 56 10 56

vil du vite mer? kontakt John Asbjørn Brørs Selger Sticos Oppslag Kommune telefon 73 56 00 28

Sticos regnskapsmetodikk

Sticos regnskapsmetodikk gir deg full kontroll over oppdragsavtalen og oppdragsstyringen.

i Sticos regnskapsmetodikk systematiseres og dokumenteres arbeidet du gjør for dine kunder, samtidig som du sikrer at oppdraget blir utført i henhold til oppdragsavtalen.

Scan koden og få en kort innføring i Sticos RM

Sticos rapport

Med Sticos rapport kan du enkelt lage oversiktlige rapporter og analyser med grafiske fremstillinger.

Sticos rapport gjør det lett for deg å presentere økonomiske forhold, også ovenfor «ikke-økonomer». du får rapporter og grafer som oppfyller kravene om rapportering til bedriftens styre og ledelse.

Scan koden og få en kort innføring i Sticos Rapport

Sticos oppslag kommune

Sticos oppslag kommune gjør regnskapsarbeidet i offentlig sektor enklere.

Sticos oppslag kommune er et støtteverktøy som sikrer god kvalitet samtidig som det øker fagkompetansen hos de som jobber med regnskap på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner.

Scan koden og få en kort innføring i Sticos Oppslag Kommune

StiCoS Svarer40|

SKATT

jeg har ikke svart på et brev som ligningsmyndighetene sendte meg i sommer. Har jeg tapt klage-retten på årets ligning?

Nei. fra og med ligningen for inn-tektsåret 2011 oppheves regelen i ligningsloven om at en skattyter som ikke oppfyller plikten til å gi visse oppgaver eller opplysninger til ligningsmyndighetene kan mis-te retten til å klage på ligningen.

PERSONAL

vi har en ansatt som skal avvikle fedrekvote i 10 uker sammenheng-ende. arbeidstaker ønsker også å avvikle hele ferien sin i etterkant av permisjonen for å få lengst mulig sammenhengende fri. for arbeids-giver er det uheldig med et så langt sammenhengende fravær i denne perioden. Har arbeidsgiver noen styring på tidspunkt for avvikling av fedrekvote eller ferie?

ifølge arbeidsmiljøloven har ar-beidstaker rett til permisjon for tidsrom de har krav på foreldre-penger fra Nav. dersom arbeids-taker har fedrekvote med forel-drepenger fra Nav har han rett til å avvikle permisjon i denne perio-den, arbeidsgiver kan ikke fastset-te tidspunkt for permisjonen.

ved ferie er det arbeidsgiver som innenfor gitte rammer har sty-

Fagavdelingen i Sticos håndterer daglig spørsmål fra kunder innen de fagområdene vi dekker. Her er et utdrag av noen av dem.

Sticos svarer

ringsrett når det gjelder tidspunkt for ferieavvikling. arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferieav-vikling med arbeidstaker. oppnås ikke enighet er det arbeidsgiver som avgjør.

arbeidstaker har rett til å avvikle tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden mellom 1.juni og 30.september og all ferie skal som hovedregel avvikles innen ut-løpet av ferieåret.

HMS

vi er et regnskapsførerkontor med 4 ansatte. vi har kun kontorarbeid og derfor ingen særskilte risikofak-torer å ta hensyn til. Har vi plikt til å ha verneombud?

Som hovedregel skal alle virksom-heter ha verneombud. i virksom-heter med mindre enn 10 ansatte kan det inngås skriftlig avtale om annen ordning herunder at virk-somheten ikke skal ha verneom-bud. verneombudets funksjon må da ivaretas tilfredsstillende på an-net vis.

SKATT

bedriften planlegger en velferdstur med hotellopphold i utlandet for ansatte med ledsager. det er ønske om 3 overnattinger. kan turen gjen-nomføres uten at dette blir skatte-pliktig for de ansatte?

velferdsturer med opphold på ho-tell, kan anses som skattefritt vel-ferdstiltak. forutsetningen er at oppholdet på hotellet har en varig-het på inntil 2 overnattinger. det betyr at dersom velferdsturen har 3 overnattinger vil hele turen bli skattepliktig for den ansatte.

består reisen av to atskilte deler, et velferdstiltak og en tjeneste-reise (f.eks. fagseminar), vurderes hver del av turen isolert. dersom kravene til skattefritak for hen-holdsvis velferdstiltaket og tjenes-tereiser er oppfylt, er i utgangs-punktet hele turen skattefri for den ansatte.

Skattefritaket for kortere opphold på hotell gjelder også for ledsager. dersom reisen medfører mer enn to overnattinger, vil ledsagers del-tagelse i sin helhet bli skatteplik-tig for den ansatte.

teMa: koMPetaNSeHeviNg

Kompetanseheving - en av bedriftens viktigste investeringer Evnen til å beholde og videreutvikle medarbeidere med riktig kompetanse er avgjørende for hvor godt bedriften er rustet for endringer og videreutvikling. Meld deg på et Sticos Kurs før jul!

OSLO

Praktisk utenlandsbeskatning 6. november

Grunnleggende regnskapsføring 6.-7. november

Selskapsrett - aksjeloven 7. november

Bokføringsloven og god bokføringsskikk 9. november

Regnskapsføring 2 12.-13. november

Praktisk årsavslutning - AS 19.-20. november

God regnskapsskikk for små foretak 20. november

Regnskapsanalyse - nøkkeltallsanalyser 21.-22. november



Videregående Excel (versj. 2010) 27.-28. november

HMS for ledere 28. november

Avstemming og kontroll av regnskapet 28.-29. november

Avansert Excel (versj. 2010) 29. november

Praktisk juss 29. november

Regnskapsanalyse - verdivurderinger 3.-4. desember

God regnskapsføringsskikk 5. desember

Lønnsinnberetning 6. desember

Bokføringsloven og god bokføringsskikk 11. desember

Merverdiavgift - grunnkurs 12.-13. desember

Merverdiavgift - utland 14. desember

Praktisk årsavslutning - AS 16.-17. januar 2013

Autorisert regnskapsfører? trenger du oppdateringstimer før 01.01.2013? de fleste av våre kurs oppfyller kravene til etterutdanning.

Påmeldinggå inn på www.sticos.no eller ring oss på telefon 73 56 00 05

TRONDHEIM

Arbeidsrett - arbeidsforholdet fra A til Å 5. november


Lønn og naturalytelser 13. november

Reiseoppgjør 14. november

Merverdiavgift - utland 15. november

Praktisk utenlandsbeskatning 20. november


Lønnsinnberetning 22. november

God regnskapsskikk for små foretak 27. november


HMS for ledere 4. desember

STAVANGER


Fakturering og inkassorutiner 8. november


Regnskapsanalyse - verdivurderinger 14.-15. november

Merverdiavgift - grunnkurs 20.-21. november

Avstemming og kontroll av regnskapet 22.-23. november

Bokføringsloven og god bokføringsskikk 28. november


God regnskapsskikk for små foretak 4. desember

HMS for ledere 11. desember

BERGEN

Merverdiavgift - grunnkurs 7.-8. november


God regnskapsføringsskikk 21. november



Merverdiavgift - utland 29. november

| 41

???quiz 42|

GRUBLISER

1) en ny kontorbygning med 100 kontorer hadde nettopp blitt oppført. lars var leid inn for å male nummerene fra 1 til 100 på kontor-dørene.

Hvor mange ganger måtte lars male nummeret 9?

2) liv, tor og jan er ivrige samlere av fyrstikk-esker. Hver av dem har en fin samling i mange forskjellige farger og fasonger, både norske og utenlandske. liv og tor har til sammen 66 fyrstikkesker. tor og jan har til sammen 76 esker, og jan og liv har til sammen 70 esker.

Hvor mange fyrstikkesker har hver enkelt?

3) johns alder er 1/3 av farens alder og 2/5 av morens alder. aldersforskjellen mellom foreldrene er 10 år.

Hvor gamle er faren, moren og john?

TEST DEG SELV

1. Hvor finner du reglene om skattefri omdanning?

2. Hva er minstekravet til aksjekapital ved stiftelse av et aksjeselskap?

3. Hvor mye har regjeringen i statsbudsjettet gått inn for å utvide fedrekvoten?

4. Har arbeidsgiver fradragsrett for mva ved innkjøp av forbruksmateriell til kantiner?

5. Hva heter det nye Sticos produktet som lanseres denne høsten?

6. Når innføres elektronisk skattekort for alle?

7. Når har de ansatte rett til å ha to ansatterepresentanter i virksomhetens styre?

8. vil en velferdstur med 3 overnattinger i utlandet medføre skatteplikt for den ansatte?

Alle svarene finner du i Sticos Magasinet.

vet du det?

Svar:

1) tjue ganger 2) Liv har 30, Tor har 36 og Jan har 40 esker 3) Faren er 60, moren er 50 og John 20

Kjør en uhøytidelig quiz blant dine kollega i spisepausen eller kaffepausen.

Svar:1. Regelverket om skattefri omdan-ning fremgår av Skattelovens § 11-20 og Finansdepartementets skat-teforskrift §§ 11-20-1 til 11-20-102. minnimum kr 30 000 3. med 2 uker (fra 12 til 14 uker)4. Nei, ikke fradrag for utgifter til drift, herunder anskaffelser av forbruksmateriell. 5. Sticos Oppslag Kommune

6. Prøveordning i 2013, innføres for alle fra 20147. Når virksomheten har over 50 an-satte og ikke har bedriftsforsamling 8. Ja, inntil 2 overnattinger er skattefritt velferdstiltak for den ansatte, mens 3 overnattinger medfører skatteplikt for hele turen for den ansatte.

JANUAR FEBRUAR MARSuke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S

1 1 2 3 4 5 6 5 1 2 3 9 1 2 3

2 7 8 9 10 11 12 13 6 4 5 6 7 8 9 10 10 4 5 6 7 8 9 10

3 14 15 16 17 18 19 20 7 11 12 13 14 15 16 17 11 11 12 13 14 15 16 17

4 21 22 23 24 25 26 27 8 18 19 20 21 22 23 24 12 18 19 20 21 22 23 24

5 28 29 30 31 9 25 26 27 28 13 25 26 27 28 29 30 31

APRIL MAI JUNIuke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S

14 1 2 3 4 5 6 7 18 1 2 3 4 5 22 1 2

15 8 9 10 11 12 13 14 19 6 7 8 9 10 11 12 23 3 4 5 6 7 8 9

16 15 16 17 18 19 20 21 20 13 14 15 16 17 18 19 24 10 11 12 13 14 15 16

17 22 23 24 25 26 27 28 21 20 21 22 23 24 25 26 25 17 18 19 20 21 22 23

18 29 30 22 27 28 29 30 31 26 24 25 26 27 28 29 30

JULI AUGUST SEPTEMBERuke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S

27 1 2 3 4 5 6 7 31 1 2 3 4 35 1

28 8 9 10 11 12 13 14 32 5 6 7 8 9 10 11 36 2 3 4 5 6 7 8

29 15 16 17 18 19 20 21 33 12 13 14 15 16 17 18 37 9 10 11 12 13 14 15

30 22 23 24 25 26 27 28 34 19 20 21 22 23 24 25 38 16 17 18 19 20 21 22

31 29 30 31 35 26 27 28 29 30 31 39 23 24 25 26 27 28 29

40 30

OKTOBER NOVEMBER DESEMBERuke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S uke M Ti O To F L S

40 1 2 3 4 5 6 44 1 2 3 48 1

41 7 8 9 10 11 12 13 45 4 5 6 7 8 9 10 49 2 3 4 5 6 7 8

42 14 15 16 17 18 19 20 46 11 12 13 14 15 16 17 50 9 10 11 12 13 14 15

43 21 22 23 24 25 26 27 47 18 19 20 21 22 23 24 51 16 17 18 19 20 21 22

44 28 29 30 31 48 25 26 27 28 29 30 52 23 24 25 26 27 28 29

1 30 31

2013

Innsending av terminopgave og betaling av

forskuddstrekk/ arbeidsgiveravgift.

Lønns- og trekkoppgave til kommune-

kassereren. Manuelt 20. januar,

elektronisk eller maskinelt 31. januar.

For fiske og fangst 20. februar.

Betaling av forskuddsskatt,

upersonlige skattytere.

Betaling av forskudsskatt,

personlige skattytere.

Frist for betaling av tilleggsforskudd for å unngå renter.

Innsending av momsoppgave.

Betaling av moms. Momsoppgave for

primærnæring 10. april.Årsterminoppgave for moms 12. mars.

Innsending av kompen-sasjonsoppgave (for 3. termin 20. august).

Frist for fastsetting av

årsregnskap og årsberetning.

Frist for innsending av

årsregnskap og årsberetning til

Regnskapsregisteret i Brønnøysund.På papir 31. juli,

elektronisk 31. august.

Innsending av selvangivelse

for selskap. På papir 31. mars,

elektronisk 31. mai.

Innsending av forhåndsutfylt

selvangivelse for lønnsmottakere og

pensjonister.

Innsending av forhåndsutfylt

selvangivelse for næringsdrivende. På papir 30. april,

elektronisk 31. mai.

Frist for levering av aksjonærregister-

oppgave. På papir 31. januar,

elektronisk 1. februar.

gjør jobben lettereKO M P E TA N S E S E N T E R E T F O R R E G N S K A P, Lø N N O G P E R S O N A L

"

Hold deg oppdatert! På www.sticos.no kan du melde deg på vårt nyhetsbrev, lese fagartikler, melde deg på kurs og finne aktuelle nyheter.

Breturadresse: Sticos aS Postboks 2934 Sluppen 7438 trondheim

gjør jobben lettere

KOMPETANSESENTERET FOR REGNSK AP, LØNN OG PERSONAL

Gi tilbakemeldingHar du innspill til magasinet vårt? Stoff du vil ha mer av, en artikkel du kunne tenkt deg å få utdypet? Send oss gjerne tilbakemeldinger på [email protected]

Documents

Magasinet Sticos av... · 2016-06-29 · Et fagblad for regnskap, lønn og personal Magasinet Sticos Nr. 3- 2012 StatSbudSjettet 2013 - arbeidSgiverS fradragSrett for Mva - elektroNiSk