141
Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Høringsutkast 27.10.2017

Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 Planbeskrivelse og konsekvensutredning Høringsutkast 27.10.2017

Page 2: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

1

Innhold

1. BAKGRUNN OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 2

1.1 HENSIKTEN MED KOMMUNEPLANEN 2 1.2 VIKTIGE FØRINGER FOR PLANARBEIDET 2 1.3 PROSESS OG MEDVIRKNING 4 1.4 HAMAR SOM REGIONSENTER - NOEN TALL OG FAKTA 4 1.5 ERFARINGER MED KOMMUNEPLANENS AREALDEL FRA 2011 5

2 AKTUELLE UTFORDRINGER 6

2.1 DET GRØNNE SKIFTET 6 2.2 DOBBELTSPOR MED MULIGHETER OG UTFORDRINGER 10 2.3 HAMARS REGIONALE ROLLE OG PLANLEGGING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER 13 2.4 ET VARIERT BOLIGTILBUD 14 2.5 FORTETTING/KOMPAKT BY 19 2.6 BOLIGBYGGING I GRENDENE 22 2.7 HAMAR FLYPLASS OG KLUKHAGAN 29 2.8 NÆRINGSAREALER 33 2.9 JORDVERN 36 2.10 MJØSKONTAKTEN 38 2.11 RISIKO OG SÅRBARHET 39 2.12 OPPSUMMERING UTFORDRINGER 40

3. PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING 42

3.1 BOLIGER 42 3.2 FRITIDSBEBYGGELSE 75 3.3 SENTRUMSFORMÅL, BYBEBYGGELSE 86 3.4 TJENESTEYTING 87 3.5 IDRETTSANLEGG 97 3.6 KIRKEGÅRDER OG GRAVLUNDER 100 3.7 FRITIDS OG TURISTFORMÅL 100 3.8 NÆRINGSAREALER, AVFALLSANLEGG OG KOMBINERT FORMÅL 101 3.9 RÅSTOFFUTVINNING 118 3.10 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 122 3.11 GRØNNSTRUKTUR OG LEKEPLASSER 126 3.12 LANDBRUKS- NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL 127 3.13 BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG 131 3.14 HENSYNSSONER 133

4 SAMLA VURDERING - JORDVERN 138

5 SAMLA VURDERING - NATURMANGFOLDLOVEN 139

Page 3: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

2

1. Bakgrunn og premisser for planarbeidet 1.1 Hensikten med kommuneplanen Alle kommuner skal ha en kommuneplan med en samfunnsdel og en arealdel, jf. plan- og bygningslovens kapittel 11. Arealdelen skal angi hovedtrekkene for hvordan arealer skal disponeres, og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk. Kommuneplanen skal avveie ulike samfunnsinteresser og ivareta viktige overordnede hensyn. Planen skal videre bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale interesser. Arealdelen er utarbeidet med utgangspunkt i vedtatt planprogram og parallelt med arbeidet med langsiktig arealstrategi i kommuneplanens samfunnsdel. Videre er nasjonale og regionale føringer samt innspill fra befolkning og næringsliv et viktig bakteppe for planen. I tillegg til å sette kommunens langsiktige arealstrategier på kartet og avklare nye utbyggingsområder, skal kommuneplanens arealdel være et verktøy for å håndtere mindre endringer i arealbruk eller bygningsmasse utenfor områder som omfattes av reguleringsplan. Endringer i kommuneplanens arealdel skal alltid behandles etter forskrift om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen for arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye områder for utbygging eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder, jf. § 9 i forskrift om konsekvensutredninger. Konsekvensutredningen skal også omfatte en risiko- og sårbarhetsanalyse. 1.2 Viktige føringer for planarbeidet Hamars forrige kommuneplan ble vedtatt i 2011. Kommunene er pålagt å vurdere behov for revidering av kommuneplanen en gang hver kommunestyreperiode, og det er flere grunner til at det er behov for å revidere planen:

- Nødvendige oppdateringer av fakta. - Nye statlige føringer og forventninger - Erfaringer med bakgrunn i gjeldende plan, ønske om nye utbyggingsområder eller

ønske om å ”justere kurs” med bakgrunn i utviklingstrekk i samfunnet eller politiske prioriteringer.

Nasjonale føringer Kommunene forventes å legge vekt på nasjonale mål i sin planlegging, jf Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. De viktigste føringene her er:

• Reduksjon av klimagassutslipp • Samordnet bolig- areal- og transportplanlegging • Klimatilpasning og risiko- og sårbarhetsvurderinger

• Jordvern og tilrettelegging for grønne næringer • Langsiktige grenser mellom by- og tettstedsområder og LNF-områder

Page 4: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

3

• Tilstrekkelig og variert boligbygging • Identifisere og ta vare på naturmangfold og kulturminner (jf Naturmangfoldloven) • Sikre sammenhengende grønnstrukturer og legge til rette for lek, idrett, rekreasjon

og nærfriluftsliv • Aktiv og helhetlig sentrumspolitikk • Partnerskap med næringsliv, regionale og lokale aktører for verdiskaping,

næringsutvikling og innovasjon. • Tilgjengelighet og universell utforming.

Forventningsdokumentet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er retningsgivende for kommunene. Følgende statlige planretningslinjer er førende for Hamar kommunes planlegging:

- Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen med

tilhørende rundskriv T-2/08 - Rikspolitisk retningslinje for verna vassdrag (berører kun nordlige del av kommunen, i

tilknytning til Åsta-vassdraget). - Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre (2008)

St.meld. 18 (2016-2017) om «Berekraftige byar og sterke distrikt» ble lagt fram i februar 2017. Her står det bl.a. at regjeringa vil «at lokalisering av statlege publikumsretta verksemder og større statlege arbeidsplassar skal byggje opp om utviklinga i by- og tettstadsentera og i knutepunkta». Regionale føringer I regional planstrategi 2016-2020 framgår det at overordnet ambisjon for Hedmark er å bli landsledende i det grønne skiftet og i utvikling av bioøkonomi. De fire hovedsatsingsområdene er:

• Økt verdiskaping og livskvalitet basert på lokale kultur- og naturressurser. • En befolkning med høy kompetanse og et konkurransekraftig arbeids- og næringsliv. • Levende byer og bygdesentre som motorer i regionenes utvikling. • En velfungerende infrastruktur som binder steder, mennesker og virksomheter

sammen. Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging i Hamar-regionen (SMAT) 2009-2030, er utarbeidet felles for kommunene Stange, Hamar, Løten og Ringsaker, og gir føringer for de berørte kommunenes kommuneplaner og skal styre etablering av kjøpesentre i regionen. Andre fylkesdelplaner og regionale planer som er aktuelle for kommuneplanens arealdel er

• Fylkesdelplan for energi og klima, del 1 og 2 • Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner (2005) • Regional samferdselsplan (2012) • Regional plan for Rondane – Sølnkletten fra 2013. Denne planen berører Hamars

nordlige områder og har som hovedintensjon å ivareta villreinens leveområder. • Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap (2013).

Page 5: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

4

Regionale planer og føringer er tilgjengelige på fylkeskommunens nettsider: https://www.hedmark.org/Om-fylkeskommunen/Organisasjonen/Strategisk-stab/Planlegging/Regional-planlegging/Regionale-planer Kommunale føringer Kommuneplanens samfunnsdel, som utarbeides parallelt med arealdelen, gir gjennom kapittel om ”langsiktig arealstrategi” viktige føringer for kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel gir ellers uttrykk for kommunens ambisjon som arealdelen skal understøtte, bl.a. knyttet til befolkningsvekst og boligbygging. Kommuneplanarbeidet må for øvrig ses i sammenheng med en rekke tematiske kommunedelplaner, som miljø- og klimaplan, boligplan, veg- og transportplan m.fl. 1.3 Prosess og medvirkning Planprogram for kommuneplanrevideringen ble vedtatt 21.12.2016 (sak 181/16). Arbeidsutvalget for plansaker, med ca. halvparten av formannskapets medlemmer, har ledet det politiske arbeidet med revidering av kommuneplanen. Planprosessen for revidering av kommuneplanen har hatt en knapp tidsramme, med sikte på å få en ny plan på plass før den politiske fireårsperioden for kommunestyret er på hell. Dette har begrenset omfanget av medvirkningsopplegg noe. I tillegg til ordinær saksgang med melding om oppstart av planarbeid og annonsering i aviser med oppfordring til å komme med innspill til planprosessen, er følgende gjennomført:

• Åpen visjonsprosess våren 2017 med avstemming på nett – Resulterte i politisk vedtak av visjonen «Innlandets urbane hjerte».

• Dialogmøte om folkehelse med inviterte lag og foreninger. • Det har vært gjennomført gjestebud, med samlinger i private hjem, hvor det har

kommet innspill både til samfunnsdel og arealdel. • Det har vært avholdt møter med arealutvalget (landbruksinteressene representert

ved Vang Bondelag, Vang Bonde- og småbrukerlag, Vang allmenning, Vang skogeierlag, Vang grunneierlag)

• Møte med Øvre Vang vel • Møte med Hamar båtforening • Fellesmøte Næringskomite og arbeidsutvalget for plansaker • Lunsjseminar om kommuneplanen i Hamar og det grønne skiftet • Dialogmøte med kommunestyret 8.februar 2017. • Bolystforum, jevnlige møter mellom utviklere og planadministrasjon i kommunene på

Hedmarken, med fokus på aktuelle tema. • Drøftinger i regionalt planforum 30. august 2017.

1.4 Hamar som regionsenter - noen tall og fakta Hamar kommune dekker 360 km², herav ligger ca 220 km² under Vang allmenning og er i hovedsak skog og utmarksområder.

Page 6: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

5

Hamar kommune har i dag ca 30 000 innbyggere. En andel av tettstedet Hamar ligger i hver av nabokommunene Stange og Ringsaker. Innenfor 15 kilometers radius fra Hamar rådhus har Hamar stortettsted nær 60 000 innbyggere. Det betyr at vi må se ut over kommunegrensene når vi planlegger for Hamar som ekspansivt tettsted og regionsenter. Den regionale SMAT-planen er i arealplansammenheng det viktigste verktøyet vi har for dette, og Hamar kommune har signalisert at det er behov for å revidere planen. Innenfor 50 minutters reiseavstand fra Hamar sentrum er det i dag ca 200 000 innbyggere. Når de store samferdselstiltakene er ferdigstilt, er det ca 1,2 millioner innbyggere innenfor den samme reiseavstanden. Dette viser hvor viktig utbygging av E6 og dobbeltsporet jernbane er for vår region og for Hamar som regionhovedstad. Hamar kommune ønsker å legge til rette for at regionhovedstadsfunksjoner kan finne sin plass på egnede arealer sentralt i byen. 1.5 Erfaringer med kommuneplanens arealdel fra 2011 Kommuneplanens arealdel fra 2011 var den første som ble utformet etter den reviderte plan- og bygningsloven som trådte i kraft i 2009, med hensynssoner oppå arealbruksformålet. Den tok også opp i seg flere av de gamle kommunale vedtektene i Hamar (om estetikk, krav til p-plasser, utbyggingsavtaler mv). Planen har i det store og hele fungert greit som overordnet styringsdokument. Antall og type dispensasjoner fra planen kan være et signal på om plan er avstemt med faktisk forvaltning og politiske og samfunnets forventninger. Oversikt over dispensasjoner ligger i tabellform i kommunens planregister: http://webhotel2.gisline.no/gislinewebplan_0403/gl_planarkiv.aspx?knr=0403&planid=20110001 Omfanget ligger på 12-25 dispensasjoner per år (flere dispensasjoner de seneste år), og gjelder alt fra minimal overskridelse i utnyttingsgrad, oppføring av mobilmast, unntak for tilknytningsplikt til fjernvarme og fradeling av eksisterende bebyggelse til ny boligbebyggelse i LNF-område. Behov for justeringer av planbestemmelser er dels fanget opp ved erfaringer som byggesak- og arealplanavdelingen har gjort seg underveis ved bruk av planen, og dels ved at noen tema er kommet sterkere på dagsordenen gjennom politiske signaler og samfunnsutviklingen, f.eks utvikling i interesse for solcelleanlegg på tak.

Page 7: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

6

2 Aktuelle utfordringer I dette kapitlet belyses noen utfordringer som har framstått som spesielt aktuelle for Hamar i den perioden arbeidet med revidering av kommuneplanen har pågått. 2.1 Det grønne skiftet I sammenheng med kommuneplanens arealdel, vil hovedfokuset for «det grønne skiftet» naturlig være knyttet til transport og hva arealdisponeringene bidrar eller ikke bidrar til av klimagassutslipp fra transport. I tillegg er energibruk i bygg og anlegg, samt tilrettelegging for miljøvennlig livsstil også en del av utfordringene som må fanges opp i kommuneplanen. Utslipp fra transport Biltrafikk er den største kilden til utslipp av CO2 i Hedmark. Kommuneplanens føringer for arealdisponering og transportplanlegging, herunder parkeringspolitikk, kollektiv- og gang-/sykkeltransport, er avgjørende for hvilken utvikling vi får i klimaregnskapet. Det å styre boligetableringer og virksomheter til rett sted, slik at de medfører minimal belastning mht utslipp av miljøgasser, er en utfordring. Store arbeidsplasser og store varehus bør ligge slik at de kan nås uten bruk av bil eller med kortest mulig reiseavstand. Dette har vist seg å være besparende både i forhold til klima-kostnader og ut fra bedriftsøkonomiske og andre samfunnsøkonomiske hensyn. I tillegg er det viktig å oppnå en god utnytting av de avsatte næringsarealene, slik at ikke stadig nye arealer og nye områder settes under press. Kommuneplanforslaget inneholder ikke nye boligområder som ikke oppfyller kravet om å styrke etablerte tettsteder. En del av utbyggingsområdene innebærer imidlertid byspredning og utbygging i områder som i dag har et begrenset kollektivtilbud. I slike tilfeller vil det være en ekstra viktig oppfølgingsoppgave for kommunen, i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og Hedmark Trafikk, å se til at kollektivtilbudet styrkes og oppleves som et attraktivt alternativ, parallelt med at vi får en utbygging av tettstedene. Om vi ikke klarer dette vil Ingeberg, Vangseterområdet, Slemsrud og Kåtorpområdet framstå som bilbaserte satellitter/bydeler, med en vesentlig andel arbeids- og fritidsreiser med bil. Redusert krav til parkering i sentrum skal stimulere til at flere kan ha mulighet til å bo sentralt uten at de er avhengig av bil i det daglige. TØI-rapport 5015/2017 om Miljøeffekter av stasjonsnær lokalisering av boliger og arbeidsplasser https://www.toi.no/getfile.php?mmfileid=44559 kan ses som et innlegg i saken om trasevalg for jernbanen i Hamar, men den kan like gjerne ses som et faglig grunnlag for valget av videre areal- og fortettingsstrategier for kommunen, enten stasjonen skal ligge ved dagens stasjon eller med en ny lokalisering ved Vikingskipet. Poenget her er at nye boliger og arbeidsplasser bør komme tett opp til knutepunktet, og analysene viser at det har stor betydning for samlet transportarbeid om man lykkes med dette eller ei. Kommunene strever med å etterleve prinsippene om klimamessig «riktig» lokalisering av utbyggingsområder. Hensynet til variert og attraktivt boligtilbud gjør at kommunene fortsatt legger utbygginger til randsonene omkring tettstedene og til grendene/satellittene utenfor. I kap. 2.6 diskuterer vi nærmere hvordan en utbygging i grendene kan gjøres på en best mulig måte. Samtidig får vi hjelp av teknologiutviklingen, som i løpet av et tiår forventes å kutte

Page 8: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

7

klimagassutslippene fra privatbiler vesentlig, med en overgang til elbiler. Det skal sies at det fortsatt står igjen vesentlige utfordringer knyttet til transport, dersom utbyggingsmønster og mobilitet skal være basert på privatbil. Utslipp knyttet til bygg og anlegg Energiforbruk for et utbyggingsområde er knyttet til flere faktorer

• Huset i seg selv (lite energitap og miljøvennlige oppvarmingsmetoder) • Organisering av bebyggelse (rekkehus og kjedehus er energieffektivt) • Infrastrukturlengde (for eksempel minimere antall meter veg per boenhet) • Arealbruk per person.

Fokuset har i stor grad vært på første punkt, men det er viktig å være klar over at organiseringen av bebyggelsen (lokalisering av bebyggelse og god arealutnytting), og ikke minst tilrettelegging for transportløsninger, er av større betydning for totalregnskapet. Boliger som bygges i dag er vesentlig mer energieffektive enn standarden tilsa for noen år tilbake. Kommunen kan ikke kreve spesielle sertifiseringer av bygg gjennom kommuneplanbestemmelsen, men kan oppmuntre til bruk i dialog med utbyggere og kan sørge for at kommunens egne byggeprosjekter sertifiseres. BREEAM er Europas ledende miljøsertifiseringsvertøy for bygg, utviklet og tilpasset for Norge av Norwegian Green Building Council (NGBC) i tett samarbeid med bygg- og eiendomsnæringen i Norge. Sertifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ulike kategorier. Lokalisering av virksomheten er også en viktig faktor som bør vurderes ved nyetableringer dersom man har ambisjoner om en høy måloppnåelse på sertifiserings-skalaen. For eksempel kan dette gjelde barnehager, skoler, kontorarbeidsplasser og butikker. Internasjonale studier viser at BREEAM-bygg har høyere markedsverdi, høyere leieinntekter, større belegg, lavere driftskostnader, økt brukertilfredshet og redusert finansiell risiko. I tillegg til miljøgevinsten kan man dermed si at miljøfokus i planleggingen gir positive ringvirkninger for utbygger også på andre måter.

Hamar kommune har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg for større utbygginger innenfor konsesjonsområdet (Bestemmelse 2.18). Bestemmelsene betyr at innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes, med mindre det er dokumentert at energiforsyning kan dekkes lokalt på en miljøvennlig måte. Bestemmelsen er foreslått justert og presiserer nå at tilknytningsplikten også skal forankres i reguleringsplan. Hamar har fire større fjernvarmesentraler. Varmesentralene og fjernvarmenettet eies og driftes av Eidsiva bioenergi. Fjernvarmesentralene er lokalisert på Trehørningen (avfall), på Børstad (flis), ved Storhamar kornsilo (kornavrens) og på Espern (spisslastsentral olje for ekstra kalde dager). Planretningslinjene er supplert med tanke på at solcelleanlegg/solfangere på tak blir mer og mer vanlig. Det er behov for at retningslinjer som knytter seg til estetikk, arkitektur og

Page 9: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

8

byform gir noen føringer som signaliserer positivt til slike anlegg, samtidig som estetiske hensyn og kulturvernhensyn ivaretas. Økolandsby og «grønne» utbyggingsprosjekter Hamar kommune ønsker å stimulere til grønn innovasjon i byggeprosjekter. Satsinger på økosamfunn og prosjekter med spesielt fokus på miljøvennlige valg av energiløsninger og byggematerialer er derfor noe kommunen vil tilrettelegge for. Rapporten «10 økolandsbyer på 10 år i Norge» (2013) er kilde for mer informasjon om hva økosamfunn er og erfaringer fra økosamfunn-etableringer i Norge, og vi refererer under til deler av rapporten. Det er bl.a. vist til at økosamfunn er kommet inn som en viktig del av FNs klima- og bærekraftstrategi. Den internasjonale definisjonen av økosamfunn: Et økosamfunn er en bosetting i menneskelig skala, som er gjennomtenkt utformet gjennom deltagende prosesser, for å sikre langsiktig holdbarhet. Alle de fire dimensjonene av holdbarhet (økonomisk, økologisk, sosial og kulturell) sees som gjensidig forsterkende. Å være oppmerksom på hver dimensjon er essensielt for en holistisk og sunn utvikling.- (Global Ecovillage Network, www.gen-europe.org, 2011). Hva oppnår vi med å legge til rette for økosamfunn, ut over at enkelte skal få oppfylt bolig- og livsstildrømmen sin? Det er gjennomført flere forskningsprosjekter som evaluerer hvorvidt økosamfunn oppfyller de miljømessige målene de har satt. En dansk, skotsk og amerikansk undersøkelse med henholdsvis vurdering av CO2 utslipp (den danske) og økologisk fotavtrykk (den skotske og amerikanske) konkluderer: Resultatene viser at selv med et snevert sett av parametre, når økosamfunnene de internasjonale og nasjonale målsettingene ikke bare for reduserte klimagassutslipp, men også for et bredere sett med miljømål. I tillegg til dette skaper de et sosialt liv som gir økt livskvalitet, til en økonomisk pris som åpner for at et mangfold av mennesker (unge, etablerte, gamle, barnefamilier, single med barn osv.) faktisk har råd til å bosette seg. Måling av CO2 utslipp (ikke andre drivhus gasser) fra 3 økosamfunn …i 2009 dokumenterer at deres gjennomsnittlige CO2 utslipp ligger hele 60% under det nasjonale gjennomsnittet. Denne studien er i samsvar med internasjonale studier som viser at det økologiske fotavtrykket til 3 økosamfunn i USA, Storbrittania og Ungarn var under halvparten av deres respektive nasjonale gjennomsnitt. Ut fra overstående kan vi gå ut fra at det vil ligge en klimagevinst for hele samfunnet om man klarer å etablere godt fungerende økosamfunn i Hamar. For å få det til er man helt avhengig av initiativtakere og pådrivere, samt å finne egnet tomt. Det er kommet innspill til kommuneplanarbeidet med ønske om økohotell og økoboliger på Møystad langs Olsrudvegen. Det har også kommet innspill med ønske om nytt boligområde på Skjeset med «miljøvennlig profil». Utfordringen med disse innspillene er at lokaliseringen er i områder hvor beboere i stor grad blir avhengig av bil for daglig transportbehov. Særlig gjelder dette Skjeset. Både langs Olsrudvegen og på Skjeset har det i tillegg til «miljøprosjektene» kommet ønsker om «vanlige» boligutbygginger/tomteområder. Dette belyser utfordringen med å skille mellom hva som skal defineres som «økolandsby» eller «spesielle miljøprosjekter» og hva som er ordinære boligområder. Er det riktig å planlegge

Page 10: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

9

for en økolandsby på et areal der man ikke ville tillate et boligområde ut fra forventet transportbelastning? Er det i det hele tatt hensiktsmessig å skille, og kan vi stille krav om spesielle miljøkvaliteter eller en spesiell livsstil for de som skal bo der? Økolandsbyer er gjerne forbundet med landlig beliggenhet, og ofte tilknyttet et gårdsbruk. Det finnes ikke et eget arealformål for økolandsby. Areal for økolandsby må dermed vises som «byggeområde for bolig» eller som «LNF-område med tillatt spredt boligbebyggelse» i kommuneplanen. I motsetning til for «byggeområde for bolig» settes ikke jordloven til siden når man bruker LNF-formålet. Vi viser igjen til rapporten «10 økolandsbyer» som peker på utfordringen med å finne riktig sted/tomt: Å finne stedet der økosamfunnet kan etableres er i seg selv en utfordring. Økosamfunn ønsker som regel å ha en god kobling mellom bolig, næring og grøntarealer, det vil si mulighet for dyrking av mat i nærmiljø, og etablering av næringsvirksomhet. Denne kombinasjonen er svært problematisk innenfor norsk lovgivning. Konsesjonsordningene for landbruket og jordvern, samt samordnet areal- og transport gjør at det er svært få jordbrukseiendommer hvor et boligområde vil bli tillatt. Økogrenda Terra Libra etablert i forbindelse med et gårdsbruk, fikk strenge begrensninger på antall boliger (maks. 10 boliger), det samme gjelder økogrenda tilknyttet Ramme gård i Vestby kommune som har en begrensning på maks 7 boliger. Forslaget til Bergan Økolandsby i Telemark ble stoppet på fylkesnivå grunnet jordvern, selv om økosamfunnet på ca. 30 boliger skulle bygges på et småbruk som har ligget brakk de siste tiårene, og hvor en konvensjonell produksjon av mat aldri ville kunne nærme seg mengden matproduksjonen fra en intensiv hagebruk tilknyttet et økosamfunn. Lofoten økolandsby er et av de få eksemplene som muligens får igjennom en regulering av et småbruk, men også her er det begrenset til 15 tomter. Begrensning i antall enheter synes altså å ha vært tilnærmingen så langt i prosjekter der ønsker om økolandsby og føringer om samordnet areal- og transportplanlegging står mot hverandre. Hamar kommune har også tidligere prøvd seg med å parre gode miljøintensjoner med spredt bilbasert bebyggelse, for eksempel på Skjeset (LNF-spredt bolig) hvor det ble satt en begrensning på antall boenheter. Området er utbygd innenfor de rammene som ble satt, og bærer nok først og fremst preg av å være et vanlig landlig byggefelt, men her skal det presiseres at det heller ikke forelå intensjoner om økosamfunn. Man er avhengig av ildsjeler og engasjerte pådrivere for å få etablert en økolandsby. Samtidig er det ikke bestandig at kommuner og regionale etater viser seg som de beste samarbeidspartene i prosessen. Økosamfunn er fullstendig avhengig av politisk velvilje for å få gjennomført regulering, og eventuelle nødvendige dispensasjoner. Dersom de lykkes med å skape et lokalt engasjement, er fylkesnivå neste utfordringen. Fylkesnivået håndhever statlige retningslinjer i form av rikspolitiske retningslinjer for samordnet transport og arealbruk, jordvern med mere. Slike retningslinjer kan om de håndheves bokstavelig hindre etablering av prosjekter. Når det gjelder samordnet areal- og transport er det mange eksempler på at prosjekter er blitt både stoppet og begrenset fordi de ikke ligger sentralt i forhold til trafikknutepunkter.

Page 11: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

10

«Økohotell» vurderes i mindre grad enn boligbebyggelse å medføre utfordringer i forhold til presedens. Med et begrenset omfang av rom/utleieenheter, kan man se for seg at dette kan prøves ut uten at det settes krav om reguleringsplan, så lenge vann/avløpsforhold løses. Vi kan her trekke paralleller til tretopphyttene i Ringsaker. Med et større omfang av utleieenheter bør det settes krav om regulering, fordi det også vil ha større innvirkning på omgivelser og nærmiljø. I planforslaget er det lagt inn forslag om økohotell (LNF-spredt næring) og økotun (LNF-spredt bolig) på arealer tilknyttet Møystad gård. På grunn av beliggenhet for boliger som ikke vurderes å være i tråd med nasjonale føringer om samordnet bolig- areal- og transportplanlegging, settes det en grense på maks 7 boenheter pluss fellesenhet på økotunet. Det stilles også krav om at reguleringsplan skal utarbeides med spesielle krav til prosess og miljøoppfølging. Her kan man se til Hurdalssjøen økolandsby for eksempel på hvordan oppfølgende reguleringsplan kan utformes. Kommunen ønsker tilbakemeldinger og synspunkter i høringsperioden på måten det er foreslått å håndtere dette temaet på i kommuneplanen. Det vises for øvrig til konsekvensvurdering i kap 3. 2.2 Dobbeltspor med muligheter og utfordringer I henhold til Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2017-2030 er det forventet at dobbeltspor mellom Oslo og til Åkersvika ved Hamar skal være ferdig utbygd innen 2024. Dette betyr ca 40 min reisetid til Oslo lufthavn Gardermoen og ca en time til Oslo. For traseen videre nordover, inkludert passeringen gjennom Hamar og ny stasjon, er framdrift av dobbeltsporutbyggingen usikker. Hamar kommune vedtok i desember 2016 alternativ Øst for jernbanen. Vedtaket er ikke rettskraftig på grunn av innsigelser fra BaneNor og fylkesmannen. Kommunal- og moderniseringdepartementet fikk oversendt saken for avgjørelse, men sendte 1. september 2017 brev om at de ønsker at Hamar kommune tar ansvar for ytterligere utredning og klargjøring av konsekvenser for alternativ Øst og alternativ Vest slik at de blir likeverdig utredet. Det forventes at denne planavklaringsprosessen kan ta ca 1,5 år. Grepene for å følge opp dobbeltsporutbygging, knutepunktsutvikling og mobilitetsplanlegging var vurdert som det viktigste ved revideringen av kommuneplanen, jf planprogrammet. Samtidig har vi altså en utfordring med den uavklarte situasjon for vedtaket av kommunedelplan for dobbeltspor Sørli – Brumunddal. For kommuneplanrevideringen har dette gitt følgende konsekvenser/forslag:

• Etter signaler fra kommunal- og moderniseringsdepartementet i brev av 1. september 2017, foreslås det å legge inn hensynssoner for begge trasekorridorene a) Øst og b) Vest med senket kulvert i kommuneplanen, i påvente av videre avklaringer. Dette innebærer at kommunen arbeider videre med de to alternativene i tråd med departementets anmodning og at alternativ Midt og alternativ Vest med bro legges bort, i samsvar med kommunestyrevedtak 21. desember 2016.

Page 12: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

11

• Dagens jernbanetrase vises i planforslaget som nåværende anlegg for bane. Det vil si at utrettet trase på bru over Hamarbukta, slik det er vist i kommunedelplan for strandsonen (2003), tas ut av kommuneplanen.

• De viktige planmessige grepene for knutepunktsutvikling, og for å knytte stasjon og sentrum sammen, vil måtte komme med en revidering av kommunedelplanen for sentrum (som trolig vil omfatte større arealer enn gjeldende kommunedelplan).

• Etterbruk av dagens jernbanetrase avklares ikke gjennom denne revideringen av kommuneplanen, men i egen prosess eller ved neste revidering av kommuneplan. Det kan være flere aktuelle formål, men frigjøring av jernbanetraseen gir en unik mulighet til å etablere en ekspressykkelrute fra Jessnes og Hamar vest til sentrum. Det bør også vurderes om traseen kan være egnet for annen kollektivtransport (tog/trikk eller selvkjørende buss) eller trase for Jernbanemuseet mot sentrum (Tertitten).

• Mulige massedeponiområder i Hamar er ikke utredet, da behovet ligger et stykke fram i tid (med uttak av tunnelmasser) og det har vært begrenset med tid og ressurser til utredning ved denne revideringen.

• Hensynssone omkring dagens trase er tatt ut fra planforslaget. Hensynssonen skulle sikre utvidelsesmuligheter langs dagens trase. Dette synes nå ikke lenger aktuelt, og den generelle 30-meters byggegrensa, jf Jernbaneloven, er tilstrekkelig for å ivareta jernbanehensyn.

• «Venteperioden» for jernbaneutbyggingen blir lang. Både kommuneplanen og andre kommunale planer må ha fokus på å bruke venteperioden på en måte som gjør den minst mulig negativ og klargjør byen for tiltaket som kommer.

Alternativ Øst, som ble vedtatt av Hamar kommunestyre, forutsetter flytting av virksomheter som i dag holder til på Disenstranda. Dette gjelder Hedmark Trafikk sitt bussdeponi med vaskehall, Hamar trafikkstasjon, Hedmarken brannvesen og noen private butikker/virksomheter som byggevareforretning, bilforretning, dekkbutikk, vanderhjem. Noen av disse kan relokaliseres til ledige lokaler/tomter i sentrums- og bybebyggelsen, og her vil kommunens rolle være å tilrettelegge for en god prosess for de som evt blir berørt, og bidra til å finne akseptable lokaliseringsalternativer i kommunen. For spesielle funksjoner som brannstasjon og bussdeponi bør kommunen også vurdere om det er behov for å sikre/avsette spesielle arealer til dette formålet. Arealene som er foreslått til byggeformål ved Vien kan være en slik reserve. Flytting av funksjoner som i dag er på Hamar stasjon (driftsbase, verksted, hensetting) hører ifølge Kommunal og moderniseringsdepartementets brev av 1. september 2017 ikke inn under IC-prosjektet. Imidlertid har BaneNor i forbindelse med eget utredningsarbeid for kdp kommentert dette slik (jf. Planbeskrivelsen s 54 og Utdyping av planforslaget etter offentlig ettersyn, s 11 ): «Økt togtilbud medfører økt behov for areal til drift og vedlikehold. JBV har utredet omfang og behov for parkering av tog, verksted og base for drift og vedlikehold av persontogmateriell i østlandsområdet. Ny driftsbase og hensettingsanlegg er planlagt som erstatning for de sporene som er forutsatt fjernet ved Hamar stasjon.» Hamar kommune har altså fått klare signaler om at slike funksjoner skal fjernes fra Hamar stasjon. Det samme gjelder jernbaneverksted, hvor det foreligger en privatrettslig avtale knyttet til reguleringsarbeidet for strandsonen.

Page 13: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

12

Illustrasjon hentet fra BaneNors tilleggsutredning på bestilling fra departementet. I forbindelse med kommuneplanforslaget er det ikke utredet alternativ tomt for verkstedfunksjon, men vi har vist et mulig alternativ gjennom «bestemmelsområde». Dette gjelder et område på Hjellum, sør for dagens bane, hvor det allerede er lagt inn areal for et sidespor. Området berører ubebygd del av industriområde og ubebygd del av tomt som Brunstad menighet eier, i tillegg til noe dyrkamark. Det kan ligge konflikter her i forhold til annen bruk, for eksempel mulige utvidelsesplaner for industrivirksomheten, tursti som går i

området og i forhold til menighetssenter, men dette er forhold som må belyses i evt videre utredningsarbeid og i lys av andre alternative lokaliseringer, også i nabokommuner. Utsnittet viser omtrentlig avgrensning av areal som kan være alternativ tomt for jernbaneverksted. Området er vist som «bestemmelsesområde» i kommuneplankartet. På grunn av at behov og

konsekvenser må utredes i en større regional sammenheng, foreslås det å vise området som et bestemmelsesområde og ikke som endret arealbruk. Prosess for å avklare hensettingsareal (togparkering) ventes igangsatt med oppstart av planarbeid i regi av BaneNor høsten 2017, jf møte i regionalt planforum 14. juni 2017.

Page 14: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

13

2.3 Hamars regionale rolle og planlegging på tvers av kommunegrenser Det er i SMAT-planen satt krav til felles planlegging av områder hvor utbygging berører to eller flere kommuner. Hva «felles planlegging» innebærer er ikke definert. Det er tidligere utarbeidet felles kommunedelplan for Stavsberg (2007) i Ringsaker og Hamar kommuner. Denne planen gir noen rekkefølgebestemmelser som regulerer utbyggingstakten og fordeler utbyggingstrinn mellom kommunene. Ringsaker kommune har med endring av reguleringsplan for Lund Søndre fraveket noen av de felles planforutsetningene som ble lagt for området, knyttet til utnyttingsgrad/høyder. Reguleringsendringen er påklaget av naboer, klagen er tatt til følge av fylkesmannen, men Ringsaker kommune har bedt om at saken oversendes departementet for endelig avgjørelse. I Ringsaker kommunes saksframlegg fra rådmannen heter det bl.a. at «En reguleringsplan er ikke et statisk verktøy som ikke kan og bør endres når forholdene tilsier det. … Det viser seg svært ofte at når det går noe tid mellom regulering og utbygging, vil det være behov for endring. Det er grunn til å tro at de samme ønsker og behov vil gjøre seg gjeldende også i Hamar». For Hamar kommune kan dette leses som at det ikke er forventninger fra nabokommunen til at Hamar skal kjenne seg begrenset av føringer i felles kommunedelplan i videre reguleringsarbeid, dersom nye vurderinger tilsier at det er hensiktsmessig å fravike planen. For Hamars del er utfordringen takten i boligbygging og mangel på ferdigstilte nye boliger innenfor kommunens grenser. Dette løfter spørsmålet om rekkefølgekravet i kommunedelplanen skal fravikes, slik at utbyggingen på arealer i Hamar kommune (Vold, Stavsberg) kan forseres. For næringsområdene i Olrud – Nydal – Trehøringen er det gjennomført et felles utredningsarbeid (Ringsaker og Hamar kommuner), hvor det bl.a. er gitt noen anbefalinger om føringer som bør legges inn i kommuneplanen for å oppnå en god utnytting av næringsarealene og en helhetlig tilnærming til utformingsprinsipper for ny bebyggelse. (se rapport ). Dette ser vi bl.a. er relevant mtp området ved Vien og krav til høy utnytting. I Stange kommune, planlegges det en ny bydel på Åkershagan med 1500-1600 nye innbyggere (ca 750 nye boenheter) i kort avstand fra Hamar sentrum. Området må ses som et tilskudd til Hamars boligtilbud selv om boligene ikke ligger i Hamar kommune. Her har kommunene en felles planutfordring med tanke på mobilitet og hvordan man kan sørge for at de fleste nye innbyggerne går, bruker sykkel eller buss når de skal inn til sentrum. På Ilseng går kommunegrensen gjennom tettstedet slik at en mindre del ligger i Hamar. Felles reguleringsplan for utvidelse av fengsel er til behandling. Videre er det i gjeldende kommuneplan et boligområde i Hamar som først kan bebygges hvis en har skoleavtale med Stange og sikrere skoleveg. Hamar er regionhovedstad, og et aktuelt tema er hvor de store statlige og interkommunale regionale funksjonene skal lokaliseres. Det dreier seg om sykehus, universitet, direktorater med mer. Hamar ønsker å legge til rette for at større etableringer av denne typen kan skje innenfor kommunen, med en riktigst mulig lokalisering i forhold til behov, og med tanke på transport og klimagassutslipp. Det betyr at Hamar må sikre utviklingsmuligheter for sykehus og høgskole sentralt i forhold til kollektivknutepunktet. Andre funksjoner, som for eksempel felles beredskapsbase for brann, legevakt og lignende, kan ligger lenger fra stasjonen, men bør ha en god tilknytning til E6 og vegnettet.

Page 15: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

14

Vi har foreslått å vise arealene på Disenstranda med formål «tjenesteyting» (ca 72 daa) med tanke på mulig framtidig lokalisering av sykehus. Arealene kan ses i sammenheng med ytterligere arealer langs Vangsvegen og Hagentomta (bybebyggelse). Det er også utvidelsesmuligheter i tilknytning til dagens sykehus ved Furnesvegen. Rapport fra 2011 om arealbehov for sykehuset Innlandet tar for seg ulike scenarier for sykehusorganisering, og gir et arealbehov i størrelsesorden fra 62 000m2 bruttoareal dersom Hamar er ett av tre akuttsykehus i regionen til behov for 122 000m2 bruttoareal for en samlet sykehusløsning. Nåværende bruttoareal på Hamar sykehus er 26 440m2. For etablering av sykehus i en bysituasjon vil det være en forutsetning at bebyggelsen planlegges i flere etasjer og tilpasses bystrukturen. Dersom ny jernbanestasjon etableres ved Vikingskipet, vil eksisterende bebyggelse på Disenstranda måtte rives. Arealet på Disenstranda er flomutsatt og både jernbane og evt sykehustomt må ligge trygt i forhold til 200-årsflom. Heving av terrenget med bruk av overskuddsmasser synes aktuelt, jf også mulighetsstudie fra Entasis for K3 Øst (2016). Med dagens stasjonsplassering (Vest-alternativet) vil fortsatt Disenstranda være innenfor gangavstand og aktuell lokalisering for sykehus, selv om det da kan være en vanskeligere avveiing i forhold til å måtte innløse/ekspropriere tomter. Espern-området kan også vurderes i en slik sammenheng. For høgskole/universitet vurderes det å være utviklingsmuligheter i tilknytning til dagens campus, som ligger sentralt i byen. Det igangsettes høsten 2017 arbeid med areal- og transportstrategi for Mjøsregionen og Hamar vil delta i dette arbeidet. I dag faller Hamar og Mjøsbyene utenfor den nasjonale ordningen med bymiljøpakker, og en regional samordning kan gi bedre grunnlag for å bli prioritert i en nasjonal sammenheng. 2.4 Et variert boligtilbud Status Nedenstående tabell gir en pekepinn på hvordan utviklingen for boligbygging i Hamar de siste 25 år har vært.

Page 16: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

15

-100

0

100

200

300

400

500

600

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

An

tall

nye

inn

byg

gere

og

nye

b

oen

het

erÅrlig folketilvekst og ferdigstilte, nye

boenheter i Hamar

Fullførte boliger Folketilvekst

Figur 1: Utvikling av boligbygging og befolkningsvekst i Hamar siden 1992. I 2016 var det hele 1,6%

befolkningsvekst i Hamar.

Totalt har vi oppsummert at det kan bygges omkring 5700 nye boenheter i Hamar kommune innenfor arealer som allerede er avsatt til utbyggingsformål i kommuneplanen fra 2011, se vedlegg med nærmere spesifikasjon. Av disse er 3200 i sentrumsområdet (sentrumsformål og bybebyggelse) og 2500 utenom sentrum. Men det må understrekes at mange av disse boligene kan ha en svært lang tidshorisont til realisering. Det er derfor behov for å avsette nye boligarealer i denne kommuneplanen. Fortettingsanalysen (Asplan Viak 2017) har pekt på en del muligheter for fortetting innenfor definerte sentrumsnære områder, og beregnet hva fortettingspotensialet vil være. Tallene er ikke så ulike kommunens summering av aktuelle utbyggingsområder, men analysen viser at det vil være veldig ulik kapasitet for hvor mange det bli plass til innenfor fortettingsområdene ved ulike valg av boligtyper; 4 414 nye innbyggere ved lav tetthet, 8 582 ved middels tetthet og 21 456 ved høy tetthet. Tallene fra fortettingsanalysen/Asplan Viak vil dels være overlappende med tallene nevnt over, da for eksempel utbyggingsområder som Espern og Utstillingsplassen inngår i begge beregninger. Det blir uansett teoretisk tall, da det vil ligge stor usikkerhet i når og om områdene kan bli utbygd. Spesielt kan det nevnes at framdriften på Espern og strandsonen, som utgjør nesten halvparten av det beregnede potensialet i sentrum, foreløpig er usikker med tanke på at en avklaring om jernbanetrase trekker ut i tid. En studie utarbeidet av Transportøkonomisk institutt (TØI) påpeker at ”Ny bolig- og arbeidsplassutvikling må styres inn mot sentrum”. ”Jo flere mennesker som naturlig ferdes i sentrum, jo bedre er kundegrunnlaget for sentrum og jo mer attraktivt vil sentrum være som etableringsarena for handel og service. En sterk og klar anbefaling er derfor å styre ny byutvikling mot sentrum, både boliger, arbeidsplasser og andre aktiviteter som genererer mange mennesker i bygatene. Om kommunene fortsetter å lokalisere hovedtyngden av nye

Page 17: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

16

boliger og arbeidsplasser utenfor sentrum, vil det være svært vanskelig å vesentlig styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service.” I Hamars boligplan fra 2015 er boliger i sentrum trukket fram som en ønsket satsing: Hamar kommune vil arbeide aktivt for å gjøre sentrum til et attraktivt boligområde. Hamar sentrum er med sin historiske arv og sin nylige oppgradering et pluss for bomiljø og opplevelser. Status for tetthet av beboere i sentrum er vist i figuren under. Framstillingen gir et utgangspunkt for å kunne måle om vi beveger oss i ønsket retning:

Figur: Status for bosatte i sentrumskvartalene, per januar 2017. Det er også interessant å se på alderssammensetningen blant beboere i sentrum. Tre grunnkretser dekker sentrumskvartalene og gir et godt grunnlag for å analysere ulike deler av sentrum opp mot hverandre.

Page 18: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

17

Figur: Alderssammensetning blant beboere i sentrum. Vestbyen domineres av gruppa 51-80 år. Midtre del av

sentrum har en relativt stor andel i gruppa 21-40 år, mens tallene for Østre del av sentrum preges av at det

bor mange eldre her i gruppa over 80 år (Parkgården inngår i området).

Mål for boligutvikling Per 1. oktober 2017 har Hamar kommune 30 670 innbyggere. Mål for boligutvikling må ses i lys av befolkningsprognoser og endringer i bomønster. Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger for Hamar tilsier et innbyggertall på omkring 33 530 personer i 2030 ved middels vekst (MMMM) til 35 200 innbyggere ved høy vekst (HHMH). I kommuneplanperioden 2005-2015 var målet å legge til rette for 120-130 nye boliger pr år. I kommuneplanperioden 2011-2022 var målet 150-200 boliger per år. Kommuneplanens samfunnsdel (2018-2030), med langsiktig arealstrategi, sier noe om mål og strategier for videre boligplanlegging i Hamar. Her foreslås det at Hamar skal legge til rette for en utbygging av 200-250 nye boenheter per år for å nå målet om en befolkningsvekst på 1-1,5 % per år. Behov for boliger i planperioden er med det anslått til ca 2400 - 3000 boenheter.

Kommuneplanens arealdel tar for seg de konkrete utbyggingsmulighetene innenfor planperioden. Arealene som allerede er avklart i kommuneplanen fra 2011 dekker dette behovet, men som påpekt over ligger det i tallene en stor usikkerhet i gjennomføring på en del av områdene. Hamar har heller ikke et stort eller variert tilbud av eneboligtomter og rekkehus. Fokuset i revidert kommuneplan er derfor å avklare arealer for denne type boliger.

Page 19: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

18

Strategier Hamar har et godt tilbud av leiligheter, men kommunen ønsker også å kunne tilby eneboliger og rekkehus i nærhet til byen. Det kan være flere måter å møte denne utfordringen på:

1. Det avsettes nye egnede boligområder innenfor kommunegrensene • Grep som foreslås: 633 daa er foreslått til nye arealer for boligbygging, i tillegg

til allerede avklarte arealer 2. Fortetting med flere attraktive leiligheter i sentrum, som frigjør brukte eneboliger.

• Grep som foreslås: Hensynssoner som viser prioriterte fortettingsområder (følges opp med områderegulering), mer fleksible bestemmelser/rammer for boligetablering i sentrum, redusert krav til parkering i sentrum, revidering av sentrumsplanen.

3. Sentrale boområder/fortettingsområder tilrettelegges slik at de blir attraktive også for småbarnsfamilier. Viktige faktorer ved planlegging som må følges opp ved regulering er:

• Akseptabelt prisnivå • Mulighet til å bevege seg fritt ute (skille trafikk og oppholdsarealer) • Mulighet for samspill barn/omgivelser (kompiser) • Mulighet for lagring av barnevogner, sykler og lekeutstyr • Mulighet for soving ute (overdekket balkong) • Lekesteder som også er attraktive for foreldrene • Barnehage og skole i trygg gangavstand

4. En del av behovet dekkes av nabokommunene, slik situasjonen er i dag. I realiteten må det til en kombinasjon av disse punktene. Hamar kommune er opptatt av å finne egnede utbyggingsområder for familieboliger innenfor kommunegrensene. Martodden og Vold er under utbygging. Ingeberg har vist seg som et attraktivt sted å bo, og områdeplan for Ingeberg, som er under utarbeiding, vil avklare utbyggingsarealer her. Kollektivtilbudet til Ingeberg styrkes også i disse dager med flere bussavganger. I tillegg legger kommuneplanen opp til å avklare nye arealer for boligbygging, spesielt på Slemsrud og Ridabu. Disse arealene går dels på bekostning av dyrket mark. I tillegg vil etterspørselen etter boliger i Hamarområdet måtte dekkes av boligtilbud innenfor Ringsaker og Stange kommuner, siden byarealet deles med nabokommunene. Samlede konsekvenser av foreslåtte områder for boligutbygging Innenfor rammene i forslaget til kommuneplanen ligger det gode muligheter til å realisere målet om 3000 boenheter i planperioden (250 boenheter per år), jf figur under, også med usikkerhet i en del fortettings- og utbyggingsprosjekter. Foreslåtte nye boligarealer utgjør til sammen 633 daa. Regner vi en middels tetthet med 6,2 innbyggere per daa (eller ca 3,1 boenheter per daa), som for rekkehusområdene på Martodden, gir de nye boligarealene som er foreslått lagt inn i kommuneplanen plass for 3924 innbyggere eller ca 1960 nye boenheter. Dette kommer i tillegg til tidligere avklarte arealer på Ingeberg, Stavsberg osv. Høyere tetthet må påregnes i noen områder (Stavsberg og Hamar vest), mens lavere tetthet kan være aktuelt i noen områder (Slemsrud) Det er ikke lagt inn rekkefølgekrav knyttet til utbyggingsområdene for bolig.

Page 20: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

19

Enkelte av de sentrale utviklingsarealene vil trolig stå på vent, bl.a. på grunn av uavklart situasjon for jernbanen og båndlegging av arealer, og det kan være vanskelig å forutsi hvor initiativer til utbygging vil komme. En viss konkurranse i markedet mellom ulike utbyggere og prosjekter vil også være gunstig. Hamar har ønske om å få trykk på fortettingsprosjekter i sentrum. For utbyggingsaktører kan det ofte være en enklere prosess å utvikle eiendommer som ligger på et jorde i utkant av byen enn å utvikle areal som inngår i en bystruktur. Det er viktig å være bevisst på dette, og eventuelt vurderer rekkefølgebestemmelser. Vi tar gjerne imot synspunkter på dette. For samlet vurderinger med tanke på jordvern og naturverdier, se kap 4 og 5. 2.5 Fortetting/kompakt by Fortetting defineres som oppføring av ny bebyggelse innenfor eksisterende tettstedsgrenser. Ny bebyggelse i utkant av dagens tettsted er dermed ikke fortetting. En kompakt by oppnår vi når viktige funksjoner er samlet på et lite areal, og det er gåvennlige avstander mellom funksjonene. Det begynner å bli godt med dokumentasjon av effektene som fortetting har på transportarbeid. De to figurene under viser begge denne sammenhengen, både på internasjonalt storbynivå, og med mer hjemlige eksempler:

Page 21: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

20

Figurene viser en klar sammenheng mellom tettstedsareal per innbygger og energibruk til transport. Hamar har til sammenligning 511 m2 per innbygger (SSB, 2016). For mer utfyllende informasjon om temaet, se for eksempel TØI-rapport om miljøeffekter av stasjonsnær lokalisering av boliger og arbeidsplasser. https://www.toi.no/getfile.php/1344562/Publikasjoner/T%C3%98I%20rapporter/2017/1550-2017/1550-2017-sam.pdf Nylig kom også rapporten «Den tette byens verdi» som tar for seg den samfunnsøkonomiske verdien av byfortetting (Menon economics, juni 2017). https://doga.no/globalassets/dokumenter/doga---den-tette-byens-verdi.pdf En oppsummering av kunnskap innenfor området kommer i ny rapport fra TØI: «Kunnskapsgrunnlag: Areal- og transportutvikling for klimavennlige og attraktive byer». I forbindelse med kommuneplanarbeidet er det gjennomført et eksternt utredningsarbeid med analyser og anbefalinger om områder for fortetting innenfor sentrale deler av Hamar tettsted. Analysen har hatt hovedfokus på boligområdene som omkranser sentrum. Se vedlegg (Asplan Viak, sept 2017). Rapporten er et selvstendig faglig utredningsarbeid, hvor kommunen må vurdere hvordan dette skal benyttes med tanke på planoppfølging. Rapporten ser på fortettingsmuligheter i sentrum, men ikke er ment som noen helhetlig innfallsvinkel til arealdelen av kommuneplanen. Noen av anbefalingene fra rapporten er:

• Utnytt mulighetene for fortetting før det bygges ut på arealer utenfor dagens tettsted

• Bygging av leiligheter er effektiv fortetting og frigjør eneboliger. • Høyhus er ingen god fortettingsstrategi.

Page 22: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

21

• Rekkehus gir både en god arealutnytting/tetthet og en variert alderssammensetning. • Fortett effektivt, prioriter ny kvartalsbebyggelse framfor eplehagefortetting • Prioriter fortetting sentralt langs hovedkollektivakser, der det er gode

gang/sykkelforbindelser og tett på «herlighetsverdier» som grøntområder og strandsone.

• Ta vare på de grønne arealene - som blir viktigere ved fortetting. • Ta vare på enhetlige områder med småhusbebyggelse med gode kvaliteter (unngå

fortetting som har begrenset effekt og som undergraver verdiene i området) • Bruk virkemidlene som kommunen har – reguler for høyere utnytting

(områderegulering), gi fritak for reguleringsgebyr i sonene der det er ønskelig med fortetting osv

Fokus på fortetting kan sette kvaliteter under press, gjennom ønske om fortetting på grønne arealer, ønske om å rive verneverdig bebyggelse og ønsker om å bygge i høyden. Av og til kan det være riktig å prioritere utbygging framfor vern, men det kan også være mulig å få til begge deler ved at fortettingsstrategiene sikrer både effektiv fortetting (på riktig sted) og viktige kvaliteter. Fortettingsrapporten peker på noen områder som kan være spesielt egnet for fortetting. I kommuneplanen har vi foreslått å vise disse områdene med en hensynssone for omforming med tilhørende retningslinjer. Arealene langs Vangsvegen er dessuten vist med formål «bybebyggelse» for å signalisere at dette er arealer som vi på sikt mener vil kunne inngå i en bymessig struktur. Kommunen har ikke intensjon om å ekspropriere for å fortette, men vil heller bruke positive virkemidler for å stimulere til at større områder kan ses under ett (områderegulering) og at det blir attraktivt for grunneiere å tenke utvikling av eiendom. Fortettingsområdene må ses som et utgangspunkt for nærmere vurderinger. Vi vet at noen fortettingssoner er i konflikt med kulturminneplanen, for eksempel gjelder det området sør for Hamar sykehus som inngår i kulturminneplanen (gul liste og verneklasse 1). Dette innebærer en motstrid mellom planene, som må avklares enten før sluttbehandling av kommuneplanen eller ved reguleringsoppfølging. Diskusjonen om fortetting i byen dreier ofte inn på byggehøyder, men det er ikke sikkert at det å bygge høyere er den mest stedstilpassede fortettingsstrategien. Hamars byplan er basert på kvartaler med karrébebyggelse omkring et indre gårdsrom. Dette er en effektiv måte å utnytte arealene på og er dessuten energieffektivt. Ved forrige revidering av kommuneplanen ble det gjennomført seminar og utarbeidet et eget notat om høyhus i Hamar. I retningslinjer til kommuneplanen slås det fast at Hamar ikke skal preges av høyhus i bybildet, men det kan tillates. Hamar kommune vil sette noen krav til prosess for utbygging av høyhus eller andre bygg som vesentlig utfordrer byens skala. Når det gjelder høyder på bebyggelse for øvrig foreslås det ingen generell «oppjustering» for sentrumsområdet. Sentrumsplanen har grundige vurderinger som ligger til grunn for høydebegrensningene for de enkelte tomtene, som ligger mellom 3 og 8 etasjer, med hovedtyngden på 4 etasjer + en inntrukket etg. Tilsvarende detaljerte vurderinger har vi ikke hatt anledning til å gå inn i i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Konsekvensene ved å tillate for eksempel 6 etg kan arte seg vesensforskjellig fra en tomt til en annen, avhengig av plassering i forhold til sol, gatebredde osv. Sol er et knapphetsgode i Norge gjennom deler av

Page 23: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

22

året, og det er viktig at de bygde omgivelsene spiller på lag med naturen for at vi skal få de byromskvalitetene vi ønsker oss. Kommunen vil komme tilbake til nærmere vurderinger av høyder gjennom revidering av kommunedelplan for sentrum, og inntil den er på plass – gjennom konkrete vurderinger i reguleringsplaner. Hamar kommune har hatt en rekke føringer for estetikk og byform gjennom forskrifter og planer. Estetiske retningslinjer med hjemmel i plan- og bygningslovens ble vedtatt som egen forskrift i 2003 og videreført som en del av kommuneplanen i 2011 (bestemmelsenes vedlegg nr 2). Vi foreslår nå å forankre «Hamar Byromsplan» (Gehl, 2013) som retningslinjer for å bygge opp under byromskvalitetene i sentrum. 2.6 Boligbygging i grendene Bolig, sted/miljø og familie er hver for seg like viktige motivasjonsfaktorer som arbeid når man ser på flyttemotiver i Norge. Hamar ønsker å kunne tilby attraktive boliger også utenom et urbant sentrum. Utfordringen er hvordan vi får til dette uten å gå på akkord med målsettingene knyttet til klima og samordnet areal- og transportplanlegging. I utredningen «Hvordan utforme selvforsynte boligsatellitter med lav bilavhengighet?» utgitt av TØI i 2016, har man sett på hva som må til for å gjøre boligsatellittene selvforsynte med et enkelt handelstilbud og med lav bilavhengighet. Gitt nasjonale målsetninger om redusert biltrafikk er rapporten klar på at fortetting i sentrale byområder er bedre enn fortetting i eksisterende satellitter eller som ny feltutbygging i utkanten av byen. Rådet er at man legger inn rekkefølgebestemmelser som sikrer at de sentrale områdene i byene fortettes først. Men forskerne ser også hva som er praksis i kommunene: «Tross politiske målsetninger om redusert bilbruk og nedfelte rekkefølgebestemmelser i planlegging av nye boliger, fattes det likevel mange vedtak i norske kommuner om utbygging utenfor de sentrale byområdene. Et viktig spørsmål er da hvordan disse kan utformes på måter som i så stor grad som mulig reduserer transportbehovet og bilavhengigheten.» Forskerne fant at en boligsatellitt bør ha minst 3 - 5 000 mennesker hvis det skal kunne etableres et enkelt handelstilbud, slik som dagligvare, og at dette bør være lokalisert innenfor 800 meters gangavstand (tilsvarer ca. 600-650 meter i luftlinje) fra de ytterste boligene hvis innbyggerne skal velge å gå eller sykle. Ut ifra dette ble det beregnet at innbyggertettheten i en boligsatellitt bør være på minimum 2,3 til 4,5 innbyggere per dekar på områdenivå, avhengig av boligsatellittens utforming. Det kan nevnes at Hjellum er ett av casene som er brukt i rapporten og to av forfatterne, Anders Tønnesen og Aud Tennøy, har vært knyttet til Hamar gjennom konsulentoppdrag for kommunen og annet forskningsarbeid. Funnene i rapporten er verdt å ta med seg i videre utvikling av bygdesentrene på Hedmarken. Både Ingeberg, Hjellum og Slemsrud har i dag omkring 600 innbyggere, mens Vangseterområdet har ca 300 innbyggere og Ridabu har ca 2500 innbyggere. Befolkningstettheten på Slemsrud ligger på omkring 2,9 innbyggere per dekar for selve

Page 24: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

23

tettbebyggelsen. Selv om det i disse dager legges til rette for utbygging både på Hjellum og Ingeberg, er det et stykke igjen til disse stedene har grunnlag for å være «selvforsynte» med de viktigste servicefunksjonene. I lys av dette er det ekstra viktig at næringsetableringer utenfor tettstedene ikke undergraver servicetilbudet i grendene. Wik-butikken på Slemsrud er i dag avhengig av et kundegrunnlag som strekker seg langt ut over de 800 metrene som TØI-rapporten peker på. En butikketablering på Ingeberg vil være positivt for Ingeberg, men kan samtidig gjøre det vanskeligere å drive butikk på Slemsrud. En bilbasert butikketablering ved Vienkrysset vil kunne tappe kundegrunnlaget både på Ingeberg og på Slemsrud. Butikken på Torshov ved Rv 25 baserer seg først og fremst på handlende i bil og gir dårligere grunnlag for butikkdrift i lokalmiljøet på Hjellum og Ridabu. Kollektivdekning er et viktig vurderingskriterium når nye utbyggingsområder for bolig skal vurderes. Tilgjengelighet med kollektivtrafikk kan måles ut fra tre variabler: - avstand fra bosted til holdeplass - reiseavstand fra holdeplass til tettstedet - hyppighet/frekvens. Når det gjelder avstand fra bolig/arbeidsplass til holdeplass er anbefalingene fra Vegdirektoratet at områder med tettbebyggelse bør ha maks 300 m til holdeplass, mens en i områder med mer åpen bebyggelse kan ha en avstand på 500 meter til holdeplass. Tabellen under viser et forslag til klassifisering av kollektivdekning:

Klassifisering av kollektivdekning ihht TØI-rapport 1016/2009 (s 71) hvor man har sammenstilt en metodikk som er brukt i fylkesdelplan for handel service og senterstruktur i Buskerud (2003).

Page 25: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

24

Tabellen under viser rutetilbud for tettstedene på hverdager per juni 2017:

Rutenummer

B1 B4 32 40 41 55 170 172 Til Hamar

Ridabu 59 4 4 5 17 12 101

Hjellum 59 59

Ingeberg 10* 7 17

Slemsrud 4 4

Vangseterområdet 7 7

Rutenummer

B1 B4 32 40 41 55 170 172 Fra Hamar

Ridabu 58 5 4 5 18 12 102

Hjellum 58 58

Ingeberg 10* 7 17

Slemsrud 4 4

Vangseterområdet 7 7

Tabellene viser bussavganger hhv til og fra Hamar for tettstedene omkring. *Fra august 2017 er det utvidet driftsdøgn for B4 til og fra Ingeberg med ytterligere 7 daglige avganger hver vei. Vi har vurdert kollektivdekning i grendesentrene i Hamar ut fra ovenstående. Tabellen på neste side oppsummerer status og boligpotensiale for grendene i Hamar kommune, inkludert Ridabu som er en del av Hamar tettsted og som dermed er mer som bydel å regne. Ilseng er ikke tatt med, da hoveddelen av Ilseng ligger i Stange kommune, og det allerede er avsatt utviklingsareal for bolig på arealer i Hamar.

Page 26: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

25

Ridabu Hjellum Ingeberg Slemsrud Vangseterområdet Innbyggere 2500 600 600 600 300 Barneskole Ja Ja Ja Ja Nei Barnehage Ja Ja Ja Ja Nei Butikk Ja Nei Nei* Ja Nei Bussdekning (frekvens)

Svært god Svært god God/Svært god

Begrenset/ dårlig

Begrenset/dårlig

Boligreserver (ca ant boenheter dersom foreliggende kommuneplan-forslag vedtas)

Nye arealer: Ca 220 daa= 680 boenheter ved middels tetthet

Nye arealer ca 32 daa=100 boenheter ved middels tetthet +120 boenheter på Frognerhagan. Tot 220 boenheter

450-600 gjennom pågående område-regulering og avklarte områder.

Nye arealer: 222daa=688 boenheter ved middels tetthet.

Nye arealer: 19 daa på jorde over Kirkebyenga gir 38 boenheter (to boliger per daa). Vangseter (ca 9 daa): leilighetsbygg med ca 100 boenheter (i flere byggetrinn). Tidligere avklarte arealer: Ca 70 (videre på Kirkebyenga) og ca 130 ned mot Torvet (86daa og 1,5 bolig per daa dvs lav tetthet) Totalt ca 340 nye boenheter.

Annet Har også ungdomsskole, bibliotek, frisør mm.

Har også fysioterapi

Butikktomt avsatt.

Idrettsanlegg (Fartbana), grendehus, frisør.

Har grendehus (Mammuthus) Gang-sykkelveg mangler langs Gåsbuvegen

Tabell: Status og boligpotensiale for grendene i Hamar kommune. * Det planlegges for butikk på Ingeberg med en interessent på banen (Norgesgruppen/KØFF eier tomt), men det er usikkert når dette evt kan realiseres. Det er tre strategier som vi ser kan være viktige for å styrke de etablerte grendene:

1. Tilrettelegge for fortetting og økt boligutbygging i tettstedene 2. Tilrettelegge areal for servicefunksjoner/sentrumsfunksjoner/møteplasser og styrke

identiteten til stedene. 3. Unngå bilbaserte service- og handelstilbud som undergraver tilbudet i grendene.

Under gjør vi rede for de vurderingene vi har gjort for hvert enkelt sted.

Page 27: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

26

Slemsrud Slemsrud (Vik) har i dag ikke vesentlige boligreserver, sett bort fra området Greftenmoen som ligger inne i kommuneplanen som eksisterende boligområde. Greftenmoen er regulert gjennom tre reguleringsplaner tidlig på 1980-tallet. Det har ikke vært stor interesse for utbygging på Greftenmoen, og området ligger slik til at ny boligbebyggelse her blir bilbasert. Vi har sett behov for å finne nye arealer for boligutbygging på Slemsrud, med en bedre tilknytning til det etablerte tettstedet og med nærhet til skole.

Figur 2: Kartet illustrerer utviklingsområde for

Slemsrud. Pilen indikerer mulig utviklingsretning

ut over kommuneplanperioden.

Med bakgrunn i private innspill til kommuneplanarbeidet, foreslås det nye utbyggingsarealer på Slemsrud i området mellom butikken og skolen, samt i nordenden av dagens tettbebyggelse, hvor det ligger til rette for trygg skoleveg. Samtidig foreslås det å ta ut området Greftenmoen nord for Slemsrud som ble regulert på 1980-tallet for en ganske massiv utbygging. Det foreslås også å ta ut LNF-SB3-området (område med spredt boligbebyggelse for inntil 5 boenheter). I kommuneplanperspektivet ønsker vi med dette å styrke Slemsrudområdet i en nord-sør-akse, med sentrum i lokalbutikken. I et lenger tidsperspektiv kan man se for seg en utvikling av tettstedet i retning idrettsanlegget. Kollektivdelen er dårlig, og det bør samtidig ses på muligheter for å styrke kollektivtilbudet. Vangseter-området Vangseter-området har i dag ingen servicetilbud i nærområdet, og kollektivdekningen er relativt dårlig. Med en utbygging på Ingeberg ønsker Hamar kommune å styrke kollektivaksen sentrum-Gåsbu, noe som på sikt kan bidra til bedre kollektivtilbud også for Vangseterområdet. Vedtatt nedlegging av Ormseter asylmottak, som har bidratt med mange

Idrettsanlegg

Butikk

Skole

Page 28: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

27

bussbrukere, kan virke motsatt. Det er ikke sannsynlig at området får butikk- og skoletilbud i nærmiljøet. Det er relativt store arealreserver for bolig på sørsiden av Gåsbuvegen i gjeldende kommuneplan. De kommunale arealene er også ferdig regulert. Det som taler for en økt satsing på boligutbygging er

• At det allerede er satt i gang en tettstedsutvikling her, og man kan bygge opp under allerede etablert bomiljø.

• At området er attraktivt som tomteområde for eneboliger, med gode sol- og utsiktsforhold og nærhet til Gåsbu og skiterreng.

Det som taler mot en videre utbygging er

• Det blir i stor grad snakk om en bilbasert boligsatellitt, med behov for å kjøre til jobb, skole, barnehage og butikk.

Ut fra en planfaglig vurdering vil det være en fordel å få konsentrert utviklingen i Vangseterområdet slik at det kan utvikles noen stedskvaliteter og tydeligere møteplasser i lokalsamfunnet og slik at det oppleves som et definert tettsted/grend, i stedet for å slippe til utbygging som strekket tettstedet utover og skaper trafikkmessig mer utfordrende forhold. Det er foreløpig et åpent spørsmål hva som skjer med Ormseter (tidligere hotell/behandlingssenter og asylmottak), mens vi er kjent at det for Vangseter er ønske om å rive eksisterende bebyggelse og bygge leiligheter. Hjellum Kommunen ønsker å styrke Hjellum med gode utbyggingsarealer for bolig. Hjellum ligger få kilometer fra Hamar sentrum, og det er god kollektivdekning. Utfordringen her er at arealene omkring tettstedet også er gode jordbruksarealer, egnet for dyrking av matkorn, mens andre arealer er flomutsatt og ligger tett på Åkersvika naturreservat. Hjellum har gjennom egen kommunedelplan fått avklart arealer for videre boligutbygging mellom skolen og tettstedssenteret. Idrettsanlegget/Hjellumbana foreslås omdisponeres til bolig dersom nytt idrettsanlegg etableres ved Ridabu skole. Det foreslås ikke nye boligområder på Hjellum ut over dette ved denne revideringen av kommuneplanen. Ingeberg Kommuneplanen legger ikke opp til noen nye grep for Ingebergområdet, ut over å sikre mulig utvidelsesareal for barnehage. Ingeberg er gitt en grundig vurdering i forbindelse med områdereguleringsplan (FS sak 177/17), som legger til rette for en vesentlig utbygging av boliger. På kommuneplannivå bør man være oppmerksom på at utlegging av utbyggingsarealer andre steder i kommunen kan påvirke utbyggingstakten på Ingeberg. Spesielt kan man anta at dette gjelder arealer på Ridabu, som vil henvender seg til noe av det samme markedet. Med begrenset befolkningsvekst skal det et langt utbyggingsperspektiv til for å fylle opp arealene. Rekkefølgebestemmelser er et mulig virkemiddel for å sikre en viss utbygging der man ønsker det mest, og evt fordele tilveksten til tettstedene.

Page 29: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

28

Ridabu Planforslaget legger opp til at Ridabu tettsted kan utvikle seg østover mot Kåtorp. Dette gir nye boligarealer med nærhet til skole, butikk og kolletivtransport, men samtidig bidrar det til å strekke Hamar tettsted utover og skape lengre avstand fra randsonen til kjernen av byen. I tillegg kommer selvsagt jordvern-spørsmålet: Er det i noen tilfeller riktig å prioritere utbygging framfor vern av dyrkamark, og er dette et slikt tilfelle? Ridabu er det tettstedsområdet i Hamar som har dårligst barnehagedekning i dag. Det er et mål at barnehager skal finnes i nærhet til der folk bor, slik at man unngår unødige transportetapper. Det er to mindre barnehager på oversiden av riksvegen, men ingen sør for rv 25. Det er ikke konkludert med hvilken lokalisering kommunen ønsker å satse på ennå, men planforslaget legger til rette for at det kan være mulig å etablere en større barnehage sør for rv. 25 med alternative lokaliseringer innenfor nytt utbyggingsområde for bolig (B7 Fagerli) eller i tilknytning til friområde langs Kobbervegen/Myrvegen nord for Vidarshov. Det er en utfordring for Ridabu-området at realisering av fire felt på rv 25 ser ut til å ligge langt fram i tid. Dette gir en uavklart situasjon for arealene tett på vegen, bl.a. gjelder dette området med sentrumsfunksjoner som nærbutikk, frisør og lignende, og trafikksikkerhetsmessige utfordringer. Vi har tidligere pekt på at Ridabu trenger en nærmere analyse og stedsutviklingsprosess for å stake ut kursen for hvor «sentrum» på Ridabu skal ligge i framtida. Dette er fortsatt en utfordring som ikke er tatt tak i. Dersom boligarealene som ligger inne i planforslaget skal utvikles, kan det være en god anledning til å få gjennomført en helhetlig stedsanalyse for Ridabu, som ser nye utbyggingsarealer i sammenheng med den etablerte bydelen. Spredt boligbebyggelse Spredt boligbebyggelse er ingen stor utfordring i Hamar. Om områder for spredt bebyggelse heter det at «spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i arealplanen». Det har vært litt ulik tilnærming i kommuneplanene de siste 20 åra til hvordan områder for spredt boligbygging skal avgrenses. Fylkesmannen har krevd at disse arealene må snevres inn slik at det blir ganske konkret angitte områder, og slik at konsekvenser av en utbygging kan vurderes. I kommuneplanen fra 2005 ble dette gjort, og i kommuneplanen fra 2011 ligger følgende områder inne som områder for spredt bebyggelse i LNF-områder: SB1 Skjeset 10 boliger SB2 Skålerud 5 boliger SB3 Greftenenga 5 boliger SB4 Bekken 5 boliger SB5 Solbakken 3 boliger De to første områdene SB1 Skjeset og SB2 Skålerud er bygd ut. I samme områder er det – som ved forrige revidering - kommet innspill med ønsker om ytterligere boligtomter/utvidelse. På de tre neste SB-områdene har det ikke skjedd noe, men grunneier har ytret interesse for fradeling av tomter på SB4 Bekken. For SB5 Solbakken har det vært

Page 30: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

29

drevet markedsføring fra ferdighusfirma og beliggenheten skulle være brukbar ved Fartbana, men det har så langt ikke skjedd noe. SB3 ble lagt inn i planen som et forsøk på å knytte Greftenmoen noe bedre til Greftenenga. Hvis det i det hele tatt er mulig kreves nok vesentlig mer aktiv kommunal medvirkning. Vi ser nå at det er andre grep som er mer aktuelle for å legge til rette for boligbygging i Slemsrudområdet, og foreslår å ta område SB3 (Greftenmoen) fra kommuneplan 2011-2022 ut. Videre er erfaringen at det ikke er så mye som skiller de utbygde SB-områdene og «vanlige» boligområder. Det kan dermed stilles spørsmål ved om det like gjerne kan legges ut boligarealer som LNF-SB-arealer dersom man først skal åpne for noe utbygging. Det foreslås ett nytt område for spredt boligbebyggelse; Økotun på Møystad. Her er det intensjoner om boliger som «minibruk» hvor dyrking av jorda står sentralt. For området foreslås det bestemmelser om at bebyggelse skal etableres som økotun, med spesielle krav til prosess og miljøoppfølging. Vurderingene her er vanskelige med hensyn til trafikksikkerhetsforhold og likebehandling, og rådmannen har vært i tvil om det er riktig å legge ut arealet for utbygging, og vil gjerne ha synspunkter på dette i høringsperioden. Det foreslås ikke nye områder for spredt bebyggelse for bolig ut over området på Møystad. Kommunen ønsker i stedet at ny boligbebyggelse mer direkte skal bygge opp under de etablerte lokalsentra. 2.7 Hamar flyplass og Klukhagan Flyplassen som utbyggingsområde kom inn i forbindelse med kommuneplanen i 1995. I planforslaget hadde kommunen da prioritert Ingeberg og ønsket å vente med flyplassområdet. Fylkeslandbruksstyret nedla innsigelse mot Ingeberg, men signaliserte at hvis Ingeberg ble tatt ut kunne en vurdere flyplassområde som utbyggingsområde på sikt. Miljøverndepartementet tok ut Ingeberg og ba om at en vurderte flyplassområdet som mulig alternativ. Videre henviste en til arealavklaring i regionalt perspektiv (SMAT) I SMAT-planen 2000-2030 var både Vold, Lund, flyplassområdet og Ingeberg lagt inn i planen. Vold, Lund, flyplassområdet ble godkjent av Miljøverndepartementet, mens Ingeberg ble tatt ut, og ble først godkjent gjennom revidert SMAT-plan i 2010. Etter SMAT 2000 ble det ble startet en felles kommunedelplanprosess for Vold, Lund, flyplassområdet. Dette ble en lang prosess, dels på grunn av at det var en felles plan for to kommuner, men ikke minst at det var uklare avtaleforhold mellom noen av grunneierne og utbyggingsfirmaer. Kommunedelplanen for Stavsberg ble vedtatt i 2007. Kommunedelplanen har en rekkefølgebestemmelse som bl.a sier: «Flyplassen skal kunne driftes til utbygging er ferdigstilt på Vold og Lund Søndre, fase 1-4. Utbygging av flyplassen skal skje på bakgrunn av en konsekvensanalyse som omhandler nedlegging av driften av Hamar flyplass». I tillegg er det stilt krav om gang og sykkelveg langs Stavsbergvegen, noe som nå er løst. Hamars kommuneplan 2011 – 2022 sier i punkt 3.03 under bestemmelser og retningslinjer: «For boligområdet på Stavsberg gjelder at utbygging av boliger ikke kan igangsettes før Martodden og Vold er bygd ut».

Page 31: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

30

Spørsmålet om når det kan bygges ut på Stavsberg har blitt aktualisert gjennom kommuneplanrevideringen, men også gjennom tidligere behandlinger av dispensasjoner fra rekkefølgekravet knyttet til enkeltsaker/reguleringer. Behov for flere utbyggingsarealer for bolig har ligget bak ønske om å vurdere en tidligere utbygging. Samtidig registrerer vi at det er mange stemmer som ønsker en omkamp om flyplassen slik at den ikke skal bygges ut, jf. oversendte underskriftskampanje på www.minsak.no (1105 underskrifter 15.09.2017). Også i forbindelse med gjestebud som ble gjennomført i oppstartfasen av arbeidet med kommuneplanen, kom det fram klare synspunkter og argumenter for bevaring av Hamar flyplass. Både kommunedelplanen for Stavsberg fra 2007 og kommuneplanen fra 2011 legger opp til at flyplassen skal avvikles og at området skal kunne bygges ut. Det er ikke vurdert å omgjøre denne beslutningen fra rådmannens side. Hvis Hamar kommune skal følge overordnet plan for Vold/Lund (felles kommunedelplan og områderegulering), må utbyggingen på de siste feltene på Vold «vente på» at utbyggingsarealene på Lund i Ringsaker ferdigstilles. For at Hamar skal ha tilgjengelige utbyggingsarealer, synes det mest hensiktsmessig å få ferdigstilt utbyggingen på Vold i første omgang, før man går videre med arealene på Stavsberg. Det foreslås derfor at kommuneplanen gir rammer for at boligarealene som er regulert på Vold kan bygges ut uavhengig av utbyggingstrinn på Lund i Ringsaker kommune. Ved å «slippe opp» på Vold kan kommunen bidra til at området ferdigstilles tidligere, og at de som har flyttet inn i tidlige byggetrinn unngår en videre utbygging av området som trekker langt ut i tid. Videre foreslås det at rekkefølgebestemmelse for Stavsberg tas ut, men at det settes krav om at boligarealene skal inngå i områdereguleringsplan for Stavsberg før de kan bygges ut. Foreliggende kommuneplanforslag viser mer areal for boligutbygging enn det som er avklart tidligere på Stavsberg. Bl.a. vurderes det ikke lenger å være behov for å reservere areal til idrettsformål, da intensjonen med dette arealet i sin tid var mulig erstatningsanlegg for friidrettsanlegget på Hamar stadion, som nå er løst på Børstad. I områdereguleringsplan kan det settes rekkefølgebestemmelser slik at man får en hensiktsmessig utbyggingsrekkefølge på boligarealene omkring flyplassen. Områderegulering kan også ha detaljerte bestemmelser for delområder slik at man kan gå direkte på utbygging uten videre detaljregulering for disse. Vi foreslår at kravet om utredning av konsekvens ved å legge ned Hamar flyplass, jf bestemmelser i kommunedelplan for Stavsberg, knyttes til oppstartfasen (planprogram) for områderegulering. Innhold i konsekvensanalyse for nedlegging flyplassen kan være:

• Beskrivelse av luftsportaktivitet og hvor denne aktiviteten eventuelt må flyttes (Kilde: Brukerne)

• Beskrivelse av næringsaktivitet tilknyttet flyplassen og tanker for framtidige utviklingsmuligheter

• Næringslivets bruk av flyplassen (Kilde: NHO m.fl) • Beredskapsmessig betydning (Kilde: Brannvesen Sykehus innlandet m.fl.)

Klukhagan som friluftslivsområde og viktig naturtype ved flyplassen Det er kommet innspill til planarbeidet med ønske om å bygge ut langs nordsiden av Olav Trygvassons gate, sør i Klukhagan, i tillegg til et mindre areal mot Stafsbergvegen. Klukhagan er et naturområde med stor verdi for det nære friluftslivet. Skogsområdet er på 510 daa LNF samt 113 daa friområde og deler av området inngår i kommunedelplan for Stavsberg.

Page 32: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

31

Som det er påpekt i fortettingsanalysen (Asplan Viak 2017) ligger Hamar dårlig an i forhold til andre norske byer når det gjelder dekning av grønnstruktur/nærturområder. Figuren under illustrerer også hvor viktig Klukhagan er i den storskala grønnstrukturen.

Kartet viser betydningen av Klukhagan i Hamars grønnstruktur. Grønne prikker er boliger med mindre enn 500 meter til nærturterreng. Fra Notat om grønnstruktur til kommuneplanens arealdel 2011-2022. Kilde: SSB Solvang skole har gjennomført «Undersøkelse av hvordan folk i nærområdet bruker Klukhagen» (rapport fra 12. april 2016). Undersøkelsen tar også for seg holdninger til utbygging i området og hva folk har observert av dyr og dyrespor. Her har 6. klasse besøkt 237 hjem i nærområdet til Klukhagan (87 var ikke hjemme). 150 svar fordelte seg slik når de ble spurt om bruken av området: Hvor ofte bruker du Klukhagen?

Hver dag

24

(16%)

Par ganger i uka

45

(30%)

En gang i uka

36

(24%)

Par ganger i måneden

18

(12%)

Sjeldnere

27

(18%)

Elvenenes undersøkelse synliggjør hvor viktig Klukhagan er for folk i nærområdet, hvor 70% bruker området en gang i uka eller mer. En registrering i 2013 har gjort det klart at kantsonene til flyplassen på Stavsberg har en rekke spesielle arter som er knyttet til slåttemark (naturtype, kategori A). Se mer om dette i konsekvensutredning for foreslåtte boligområder på Stavsberg/Klukhagan.

Page 33: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

32

Vår vurdering er at det ikke bør legges ut utbyggingsarealer i Klukhagan uten en mer helhetlig tilnærming og vurdering. Det er laget en enkel mulighetsskisse i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Noen ledesnorer for analysen har vært: • Det bør sikres et vesentlig areal som fortsatt kan være naturpreget skog. Størrelsen bør

være slik at det er mulig å gå en 2 km rundtur i området uten å bruke samme sti om igjen.

• Det bør legges vekt på å sikre størst mulig areal i forhold til omkrets/randsone, dvs heller et kompakt område hvor man får følelsen av å være «i skogen» enn en langstrakt struktur med mye randsone.

• Det bør legges vekt på hvor de største verdiene for rekreasjon og biomangfold er i dag.

• Det bør legges vekt på å sikre god tilgang til området for boligene omkring, både mtp dagens og planlagt utbygging, dvs flest mulig boliger skal ha under 500 meter avstand til området.

• Tilgang til området sikres best ved at friluftsområdet avgrenses av offentlig eller privat veg, gang/sykkelveg eller offentlige funksjoner som gir allmennheten god kontakt med og tilgang til området.

• Sammenhengen i overordnet grønnstruktur, turvegnett og løypenett må sikres.

Innspillet om utbygging langs Olav Tryggvassons gate er ikke foreslått tatt inn i planen da det ut fra en planfaglig vurdering er alternative arealer som heller bør prioriteres dersom det skal bygges ut i Klukhaganområdet. I planforslaget er det i stedet lagt inn areal i nordenden av Klukhagan mot Vognvegen til boligformål. Dette er arealer som er mindre intensivt brukt i friluftslivsammenheng, og som kan gi en god nærhet til Klukhagan for mange nye beboere, uten at områdepreget og kvalitetene i Klukhagan forringes vesentlig. Planforslaget legger også til rette for at areal som tidligere er regulert til idrettsformål i kommunedelplan for Stavsberg kan tas i bruk til boligformål. Sammen med de to andre boligarealene som er avsatt i Stavsbergplanen utgjør dette en vesentlig arealreserve for boligbygging i en bydel under utvikling (jf. utbyggingen av Vold og Lund). Området har nærbutikk og det er gode bussforbindelser. Forslaget innebærer at gjennvinningsstasjonen på Stavsberg avvikles og at område for tjenesteyting tas ut og erstattes av en gjennomgående grønnstruktur med turvegforbindelse fra Klukhagan i retning Frøbergsberget. Det gis også mulighet for å ivareta viktige deler av slåttemarksbiotopen på flyplassområdet dersom grøntkorridoren i nordenden av Klukhagan forskyves mot øst.

Page 34: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

33

Mulighetsskissen viser også mulige arealer for offentlige formål langs Stafsbergvegen (skole, utvidelse av sykehjem) og to alternative arealer med tanke på gravlund. Arealer for gravlund er lagt i nærhet til boligområdene, som kan gi områder med et mer parkmessig preg og trygge gangsoner med belysning. Disse arealene fra mulighetsstudien er ikke lagt inn i kommuneplanforslaget som utbyggingsområder eller gravlund, da det må nærmere vurderinger til med tanke på egnethet, behov og konsekvenser. Intensjonen er vist med forslag til «bestemmelsesområder» på kartet og tilhørende planbestemmelse. Vi ønsker tilbakemeldinger i høringsperioden på dette.

2.8 Næringsarealer Det er i hovedsak tre faktorer som i et samfunnsperspektiv bør være styrende for lokalisering av virksomheter innenfor en region:

1. Transportbegrensning. Virksomheter som er arbeidskraftintensive og/eller besøksintensive bør lokaliseres sentralt eller nær kollektivknutepunkter (a,b,c-modellen, se under).

2. Klyngedannelser - virksomheter av samme type samlokaliseres. Dette er både kundevennlig og begrenser transportbehov. I tillegg kan samling av kompetansemiljøer innen samme fagområde virke gjensidig styrkende.

3. Synergier - virksomheter som virker sammen og utnytter hverandre til felles fordel samlokaliseres. Dette kan være ulike typer virksomheter, men som kan samarbeide om fellesfunksjoner eller hvor den ene bedriften har et produkt/biprodukt som den andre bedriften kan utnytte direkte, for eksempel overskudd av varme eller kulde.

«A,b,c-modellen» for næringsetableringer ligger til grunn for SMAT-planen for Hamarregionen og følges opp i kommuneplanens retningslinjer. A-områder (F. eks: Sentrum, Hamar Stadion, Espern) er egnet for virksomhet med høy arbeidsplassintensitet og besøksintensitet, og karakteriseres av meget godt kollektivtilbud, bl.a. kort gangavstand til regionalt kollektivknutepunkt. Typiske virksomheter er butikker og kontorer. B-områder (F.eks: Olrud, Tommelstad/Vien, Midtstranda) er egnet for virksomheter med middels arbeidsplass- og besøksintensitet, og er delvis avhengig av bilbruk/biltilgjengelighet. Typiske virksomheter er møbelbutikker, byggevare, «big box»-konsepter og lignende. C-områder (F.eks: Trehørningen, Nydal) er egnet for virksomheter med lav arbeidsplass- og besøksintensitet og er avhengig av bilbruk/biltilgjengelighet. Typiske virksomheter er industri og lager. A,b,c-modellen betyr ikke at næringsvirksomhet nødvendigvis skal være adskilt fra boliger og andre byfunksjoner. Tvert imot er det ønskelig å ha innslag av håndtverksnæringer, bilverksteder og lignende i by og i nærhet til der folk bor, så lenge det ikke dreier seg om virksomhet som er støyende eller spesielt arealkrevende. C-virksomheter (industri og lager) Hamar har arealreserver for ”tyngre næringsvirksomhet”/C-virksomheter som industri og lager i området på Trehørningen/Vendkvern/Gålåsholmen (Hamar næringspark). Kommunen opplever at tomtene på Hamar næringspark er gjenstand for stor etterspørsel. Samtidig er

Page 35: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

34

det enkelte tomter på næringsområdet som kunne vært utnyttet mer effektivt, sett i etterkant av regulering, salgsprosesser og etablering. Siden forrige revidering av kommuneplan er det blitt laget en felles utredning for næringsarealene i området Nydal, Olrud, Trehørningen (2013) i samarbeid med Ringsaker kommune. Her ligger det bl.a noen anbefalinger til planbestemmelser og retningslinjer med sikte på å oppnå en god utnytting av nye næringsarealer. Siden forrige revidering av kommuneplanen er det også blitt klart at Hamar kommune, og virksomhetene langs Flagstadelva, har en utfordring med tanke på flom. Her ventes videre avklaringer gjennom ny fagrapport om flom knyttet til vassdraget og oppfølging av reguleringsarbeid. Med bakgrunn i dette har det vært ønskelig å få avklart nye arealer for c-virksomheter i kommuneplanen. Planforslaget viser nye næringsarealer for c-virksomheter ved Vendkvern/Narmo (utvidelse av Hamar næringspark) og på skogsareal ved grensa mot Løten, rett sør for Heggvin. Dette er areal for en type næringsvirksomhet som ikke går godt sammen med boligbebyggelse, som er arealkrevende og som kan medføre noe støy og ulemper for omgivelser. Det kan være lagervirksomhet og produksjonslokaler for storskala produkter av tradisjonell type eller det kan være serverparker/datalagrinssentral som er knyttet til ny teknologi og det grønne skiftet. B-virksomheter Når det gjelder B-lokaliteter er dette noe som er og har vært mangelvare i Hamar. Kommunen har i stor grad hatt en regional tilnærming til lokalisering av virksomheter i Hamar-området, og har delvis basert seg på at nabokommuner har kunnet tilby tomter langs E6 for handel med større varegrupper. Spørsmålet ved revidering av kommuneplanen har vært om kommunen skal videreføre en slik regional arealstrategi eller om vi i større grad skal ha som prinsipp å sørge for tomtetilgang innenfor egne kommunegrenser. Det er fordeler og ulemper ved ulike tilnærminger. Hamar opplever i liten grad å ha styring over arealbruken i ytterkant av egne bygrenser, og dilemmaet synliggjøres ved at det tilrettelegges for utbygging på landbruksjord rett utenfor kommunegrensene, mens Hamar har holdt igjen på landbruksarealer innenfor kommunegrensene nærmere byen. I felles utredning for næringsarealene i området Nydal, Olrud, Trehørningen (vedlegg) heter det: Regional handel bør lokaliseres i Hamar-området fordi området ligger sentralt i regionen og i tillegg gir kortest avstand til den største befolkningskonsentrasjonen i Innlandet. All handel kan likevel ikke ligge i Hamar sentrum. Det er nødvendig å erkjenne at handel med plasskrevende varer må få egne områder fordi de ikke kan eller vil innpasses i sentrumsområder. Dette er bekreftet både i SMAT og av Vista analyse 2005. (….) For å styrke Hamar som regional handelssted og sikre god lokalisering av regionale handelsaktører, er det nødvendig å sikre arealer for regional handel som har både enkel biltilgjengelighet og god kollektivdekning. Dersom det ikke tilbys gode nok arealer for plasskrevende/regional handel, vil konsekvensen være manglende utnyttelse av regionalt potensial for handel og at regionen blir mindre attraktivt som bosted. Handelslekkasje er et

Page 36: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

35

tegn på at folk søker ut av regionen for å handle og et symptom på svakt tilbud eller svakt omdømme som handelssted. Dersom kommunene ikke anviser egnede arealer, vil det være grunn til å vente at en rekke enkeltsaker om lokalisering som er krevende i forhold til overordnede planer. Ut fra målet om at Hamar-området skal være senter for regional handel, er det nødvendig at regionale/kommunale føringer gir regional/plasskrevende handel akseptable vilkår. SMAT-planen med konsekvensutredning gir gode føringer. Utfordringen er å finne aktuelle arealer som samsvarer med anbefalingen om regional handel nær Hamar (jfr SMAT) og også nær E6 ( jfr kommuneplan Hamar). Og å sikre en arealutnyttelse som gir maksimal utnyttelse og minst mulig behov for nedbygging av landbruksarealer. I planforslaget ligger det nå forslag om å tilrettelegge for utbygging på Vien-området ved E6, inkl areal helt bort til Norsvin. Som bestemmelse for området foreslås:

I område BKB 1 Vien tillates det etablert virksomheter som har en regional funksjon, forutsetter god forbindelse til hovedvegsystemet og gir stor positiv samfunnsnytte. Noe ny boligbebyggelse kan etableres i sonen mot eksisterende boligområder etter nærmere vurdering i reguleringsplan, og som en buffer mot andre funksjoner i området. Reguleringsplan skal kreve høy kvalitet i utbyggingsprosjekter med utgangspunkt i at området er eksponert mot E6 og markerer møtet med byen langs en hovedinnfartsveg. Det skal settes minimumskrav for tomteutnyttelse. Bygninger skal ligge opp mot adkomstveg og ikke tilbaketrukket på tomta. Reguleringsplan skal sikre at utbygging starter fra områdene ved rv 222 og bygges ut etappevis nordover. Reguleringsplan skal sikre areal for fordrøyning av overvann. Støyforhold skal sikres ihht nasjonal støyretningslinje T-1442 eller nyere.

Som retningslinje foreslås: Aktuelt formål i reguleringsplan kan være offentlig tjenesteyting, næring, kontor. Ordinær handelsvirksomhet skal i utgangspunktet ikke tillates, men forretninger som forhandler større varegrupper og som kan tilføre et tilbud som ikke er dekket ellers i regionen kan vurderes. Arealet kan være aktuelt for relokalisering av virksomheter som berøres av utbygging av dobbeltspor på jernbanen, for eksempel brannstasjon. Reguleringsplan skal sikre høy tomteutnyttelse allerede i første byggetrinn og arealbesparende løsninger for adkomst, varelevering og parkering.

Grensen mellom ”store varegrupper” og ”store handelskonsepter” (store butikker som i hovedsak forhandler småvarer) er en utfordring. Intensjonen med kommuneplanforslaget er at etableringer av typen SmartClub, Toys R’ Us, Europris XL, Clas Ohlson og lignende skal kanaliseres inn til sentrum, på samme måte som andre forretninger som forhandler utvalgsvarer. A-virksomheter Når det gjelder A-lokaliteter er det Hamar sentrum vi snakker om. Hamar kommune ønsker å tilrettelegge for næringsvirksomhet sentralt i byen, med spesielt fokus på kunnskapsnæringer, og gjerne i kombinasjon med boligbebyggelse. Store arbeidsplasser bør ligge tett på jernbanestasjonen. Dette er noe virksomhetene selv er opptatt av, ikke bare ut fra et miljøperspektiv, men for at de skal være attraktive for arbeidstakere og samarbeidspartnere som like gjerne befinner seg i Oslo, London eller Lillestrøm. Med

Page 37: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

36

uavklart stasjonsplassering har vi en situasjon der større kontorvirksomheter sitter på gjerdet og venter på å ta beslutninger om evt utbygginger eller relokaliseringer inntil de vet hvor stasjonen vil ligge. Dette er uheldig fordi det setter utvikling på vent, men forståelig, og kommunens oppgave må være å legge til rette for en raskest mulig avklaring av framtidens jernbanetrase og stasjonsplassering. Næring i LNF-områdene Områder for spredt næringsbebyggelse i landbruk- natur- og friluftslivsområdene (LNF-SN) er omtalt i kap 3.12. Planforslaget viser noen slike områder på gårdstun hvor det er ønskelig å legge til rette for noe næringsvirksomhet ut over det som dekkes av plan- og bygningslovens landbruksbegrep. Det dreier seg for eksempel om å tilrettelegge for barnehagebesøk, «Inn på tunet»-satsinger og gårdsturisme. Det er kommet en ny veileder til plan- og bygningsloven fra Kommunaldepartementet og landbruksdepartementet om «Garden som ressurs» som er relevant i denne sammenhengen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/h-2401-garden-som-ressurs/id2572731/?utm_source=www.regjeringen.no&utm_medium=epost&utm_campaign=Plan%2C+bygg+og+eiendom-22.09.2017 Område for økohotell på Møystad er også foreslått som LNF-SN med krav til reguleringsplan dersom det skal oppføres mer enn tre mindre enheter for korttidsutleie, se planbestemmelse. Arealformålet LNF-SN (spredt næring) er ikke benyttet tidligere i Hamars kommuneplan, og vi ser at det trolig kan være flere gårdstun enn de som er vist i plankartet som kunne vært omfattet av dette arealformålet for å gi mer fleksibilitet i forhold til mindre næringssatsinger som faller utenom det tradisjonelle landbruksbegrepet. 2.9 Jordvern Bevaring av dyrka jord er en forutsetning for å sikre matforsyningen i landet både på kort og lang sikt. Formålet med jordvern er å sikre grunnlaget for matproduksjon for fremtidige generasjoner, ivareta kulturlandskapet og beredskapsmessig sikkerhet hvor lokal matproduksjon kan være viktig. Regjeringens nasjonale jordvernstrategi ble behandlet av Stortinget den 08.12.2015 og fastsatte et mål om at den årlige omdisponeringa av dyrka mark må være under 4000 dekar. Målet skal nås gradvis innen 2020. Hedmark har størst andel jordbruksarealer i landet med sine 4 prosent, mot 3 prosent på landsbasis. Omtrent 10 prosent av matjorda og 20 prosent av den produktive skogen i landet finnes her. Landbruket og landbruksbasert industri gir grunnlaget for 14 000 arbeidsplasser I Hedmark. Dette utgjør 15 prosent av sysselsettingen, og en verdiskaping på 6 milliarder kroner hvert år. I Hedmark er nedbygging og bruksendring av dyrka og dyrkbar mark i perioden 2004-2015 på hele 8781 daa. Landbruket i Hedmark har en viktig posisjon i Norge, og tallene over viser at vi har et særlig ansvar for å ivareta dette ressursgrunnlaget. I Mjøsregionen finner vi områder med noe av landets beste matjord, men også omfattende infrastruktur og mange byer og tettsteder. Dette legger lokalt stort press på matjorda og vi ser at omdisponeringen og nedbyggingen foregår bit for bit på lokalt plan. Det er ikke til å

Page 38: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

37

unngå at samferdselsutbygginger i Mjøsregionen berører matjord, desto viktigere er det da og synligjøre jordvernperspektivet og å lage gode overordna kommunale planer, og behandle saker etter plan- og bygningsloven og jordloven. Det er kommunen som er den viktigste jordvernmyndigheten. Langsiktige arealgrenser i overordna planer gir større forutsigbarhet i forhold til innbyggere, grunneiere, utbyggere og regionale myndigheter, og saksbehandlingen blir mindre ressurskrevende da administrasjonen lettere oppnår respekt og forståelse for enkeltavgjørelser som tas. Kostra-tall viser at Hamar kommune har omdisponert 45daa i snitt per år i perioden 2010-2015. Hamars naturlige andel for omdisponering årlig ut fra et nasjonalt jordvernmål på maks 4000 dekar totalt per år, er 17 daa. Altså har Hamar omdisponert nesten tre ganger sin andel av sin egen samlede matjordressurs over en femårs periode. Noe av omdisponeringen er knyttet til samferdselsutbygging, men næring, bolig og omdisponeringer i landbruket utgjør den absolutt største andelen. Figur og tabell under viser omdisponering av dyrkamark for Hamar og nabokommunene.

020406080

100120140160180200

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Dek

ar

Omdisponering av dyrket og dyrkbar mark i Hamar

Dyrket jord

Dyrkbar jordVold

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Sum Hamar 20 10 3 37 0 175 21 39 1 66 372 Ringsaker 51 56 291 119 44 492 151 144 37 244 1629 Løten 8 2 34 11 2 278 0 30 2 0 367 Stange 46 21 114 75 43 224 53 11 3 146 736 Antall daa dyrka jord omdisponert til annet formål enn jordbruk, 2007-2016, Kilde: Kostra, SSB. (NB her er ikke omdisponering av dyrkbar jord med) Nasjonale føringer sier at potensialet for fortetting og transformasjon skal utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Bevaring av matjord er nært knyttet opp til strategi for bolig- og næringsutbygging. Hamar kommune ønsker ikke spredt bosetting men heller å fortette i eksisterende boligområder og tettsteder og ved knutepunkt. Hamar har store arealreserver innenfor eksisterende tettsteder og det er her vi ønsker at utbyggingen og befolkningsveksten skal skje. Næringsarealer er i hovedsak lokalisert på skogsarealer. Disse prinsippene er positive for jordvernet og dyrka mark. Innspill som er i konflikt med jordvernet må vurderes i forhold til

Page 39: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

38

total samfunnsnytte. Vi ser for eksempel i noen tilfeller at jordvern kan stå i motsetning til mål om samordnet areal- og transportplanlegging når nye arealer for utbygging skal vurderes. Planforslagets konsekvenser for jordvern er oppsummert i kap 5. Jordloven gjelder inntil areal evt er avsatt som areal for bebyggelse og anlegg i godkjent kommuneplan eller reguleringsplan. Ihht jordlovens § 2 kan det ved behandling av kommuneplan (eller reguleringsplan) gjøres vedtak av planmyndigheten om at forutsetningene i §§ 9 og 12 likevel skal gjelde for planområdene. Det foreslås å ta med bestemmelser om dette forholdet og om gjenbruk av matjord i planbestemmelsene, punkt 2.24. 2.10 Mjøskontakten Strandområdene i Hamar utgjør en verdifull ressurs i areal- og utviklingssammenheng. Hele Hamars strandsone langs Mjøsa er i dag fysisk tilgjengelig for allmennheten, og strandpromenaden fra Skibladnerbrygga mot Domkirkeodden og Ringsaker er opparbeidet med fine grønne kvaliteter. Store deler av den urbane sjøfronten, dvs arealene mellom sentrum og Mjøsa, brukes fortsatt til parkering for biler og oppstilling av togmateriell. Kommunen har gjennom kommunedelplan for Strandsonen (2003) og kommunedelplan for veg og transport vedtatt at parkering på åttemetersplanet skal utfases. Debatten om trase for jernbanen har bidratt til en bevisstgjøring blant Hamars befolkning om verdien av Mjøskontakten. Bylivs- og byutviklingsanalysen som ble laget med utgangspunkt i de tre alternative stasjonsplasseringene (Gehl architects 2016) peker på at Mjøsas vannflate og siktlinjene ikke er gitt noen formell status, selv om disse arealene i manges bevissthet har en høy verdi. Samtidig har uavklart jernbanetrase gjort det vanskelig å planlegge langsiktig i strandsonen og sette i gang tiltak. Funksjoner som i dag er knyttet til stasjonsområdet og som ikke trenger å ligge i et bysentrum (verksted, togparkering/hensettingsarealer) bør flyttes bort fra dagens stasjonsområde, og med det bort fra strandsonen. Planforslaget peker på et mulig alternativ for jernbaneverksted på Hjellum. Dette må evt utredes videre i en regional sammenheng. Kommunen har fortsatt en jobb å gjøre for at arealene i strandsona skal framstå som attraktive, dette gjelder spesielt fra og med 8-metersplanet og sørover til Stangebrua. Tiltak som kan gjennomføres på en kort horisont og innenfor dagens planrammer er.

• Kanten av 8-metersplanet kan gis en utforming som gir bedre kontakt med vannet, plasser for opphold mm. Deler av området kan tas i bruk til aktiviteter, som street-basket, sandvolley, sykkel-trial-løype og annet, og plassen deles opp med vegetasjon/trær.

• Legge til rette for servering eller andre publikumsrettede aktiviteter i Heidemanns gt. 1. og kiosken på Koigen kan byttes med noe mer permanent: strandbar/strandkafe, f.eks som konkurranse blant arkitektstudenter.

• Strandpromenaden forbi Hamjern til Espern kan gjøres mer attraktiv, med benker og opparbeiding.

• Lage plass for gjestebrygge i havna. Viktig at Hamar kan bli et attraktivt målpunkt for andre.

Page 40: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

39

• Mjøsgløtt fra Hamars gater åpnes. Planforslaget legger til rette for at båtlivet på Mjøsa kan få bedre rammebetingelser ved at areal er vist for mulig utvidelse av båthavn på Tjuvholmen og mulig ny mindre havn og båtslipp ved Furuberget, se vedlegg Lokalisering av ny småbåthavn i Hamar (Rambøll 2017) og kap. 3,13. 2.11 Risiko og sårbarhet Det er ikke gjort noen fullstendig gjennomgang av risiko- og sårbarhetstemaet på nytt ved revidering av kommuneplanen, og det vises til notat om risiko- og sårbarhet som ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanen 2011-2022. Risiko og sårbarhet er vurdert for de enkelte utbyggingsarealene som er foreslått i ny plan, se kap 3. For de fleste nye utbyggingsområdene er det satt krav om reguleringsplan. Krav til risiko- og sårbarhetsanalyser og vurdering av behov for tiltak vil da være naturlig å følge opp i reguleringsplanfasen.

Det er kommet en ny veileder for samfunnssikkerhet i kommunenes planlegging i 2017: https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-informasjonsmateriell/samfunnssikkerhet-i-kommunenes-arealplanlegging/

DSB anbefaler at en ROS-analyse omfatter: • Risiko- og sårbarhetsforhold som er vesentlig for å ivareta samfunnssikkerhet. • Forhold i omkringliggende områder som kan få konsekvenser for planområdet. • Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging.

• Risiko- og sårbarhetsforhold i kombinasjon, herunder vurdering av endrede konsekvenser når det legges på klimapåslag for relevante naturforhold.

• Mulige konsekvenser av utbyggingen for omkringliggendeområder. • Vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å vurdere risiko og

sårbarhet, eller om ROS-analysen må følges opp gjennom nærmerekartlegginger. Det er i senere år gjennomført flomsonekartlegging av Flagstadelva og Vesleelva langs Trehørningen. Resultat håndteres i planavklarte områder og innarbeides i nye reguleringsplaner. Det gjennomføres flomsonekartlegging av Tomtebekken på Ingeberg og i Finsalbekken ved Vang Brenneri i pågående reguleringsplaner. Ny kommuneplan foreslår endret arealbruk på flomutsatte områder Vendkvern (deler av BN2) og langs Finsalbekken (deler av B11 og BIA1). Vi ser behov for flomsonekartlegginger på reguleringsplannivå for disse områdene dersom de skal omdisponeres til utbyggingsformål i kommuneplan. Det er meldt inn at Heimevernet har behov for base for sin aktivitet på Hedmarken. Behovet knytter seg til en ukes årlig skytetrening og lagring av utstyr. Heimevernet har hatt aktivitet på Vendkvern tidligere, på samme bane som politiets pistolskytebane. Området er ikke regulert. Status er slik:

• Dispensasjon ble gitt i 2013 for to år og det foreligger ikke tillatelse per i dag etter plan- og bygningsloven. Kommunen er innstilt på å evt forlenge dispensasjon for den type aktivitet som har vært i området dersom det kommer en søknad om det. Skytebanen har vært vist i kommuneplanen, men med krav om regulering.

Page 41: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

40

• Privat forslag til reguleringsplan for et større område på Vendkvern har vært til offentlig høring. Planen er ikke sluttbehandlet pga innsigelser knytte til flom og risiko- og sårbarhet. Dette berører først og fremst andre deler av planområdet enn der skytebana ligger, men planarbeidet ble altså stilt i bero. Det kan bli aktuelt å ta opp igjen reguleringen av skytebanen dersom det er klart behov for det, men vi må da trolig starte prosessen på nytt.

Det vurderes fortsatt som nødvendig å få på plass en reguleringsplan for skytebanen, selv om arealet er avsatt til dette formålet i kommuneplanen, men kommunen ønsker å signalisere at vi er positive til å legge til rette for aktiviteten gjennom midlertidig dispensasjon, hvor det settes rammer for aktiviteten. 2.12 Oppsummering utfordringer Ut fra foranstående vil vi oppsummere Hamars arealmessige utfordring i følgende hovedpunkter:

1. Størstedelen av Hamars framtidige utbygging forutsettes skje ved fortetting, og gjerne fortetting nær hovedknutepunktet. Det er derfor en stor utfordring at en stor del av dette fortettingspotensialet er båndlagt for mange år framover fram til det er bygd jernbane etter ny trase gjennom Hamar. En annen utfordring for fortetting er eierstruktur og at det det på mange av arealene står bebyggelse i dag som kan være en utfordring for gjennomførelse.

2. Hamar tettsted er omgitt av meget verdifulle landbruksarealer og friluftsområdene

rundt byen er også begrensede og må i størst mulig grad skjermes mot utbygging som nærfriluftsområder.

3. Av større utbyggingsområder i utkanten av Hamar tettsted ligger det meste i

Stange(Bekkelaget) og Ringsaker(Stavsberg) Til sammen kan det her være snakk om 2-3000 boenheter. Hamar kommune er avhengig av en rimelig befolkningsvekst (skattevekst/innbyggertilskudd)for å opprettholde sine tilbud og rolle som regionhovedstad. Dette kan medføre at kommunen må foreslå nye arealer som ikke hadde vært nødvendig hvis hele tettstedet hadde ligget i en kommune.

4. Det foreligger rekkefølgebestemmelser på noen av områdene i kommuneplanen som

på kort sikt begrenser tilgangen på arealer ytterligere. Kommunen vil utfordre dette i kommuneplanforslaget.

5. De mindre tettstedene i kommunen er i stor grad bilbaserte. Dette har sammenheng

med ulike føringer i forhold til jordvern fra overordnet myndighet og dels at en har tillatt utbygging uten primært å tenke på tettstedsutvikling. I planforslagt foreslår vi en mer bevisst holdning at utbyggingen utenom Hamar tettsted skal styrke de lokale tettstedene.

6. SMAT-planen har en mer regional tilnærming når det gjelder næringsarealer enn når

det gjelder boligarealer. I den sammenheng ble Olrud/Nydal/Trehørningen pekt ut som det viktigste næringsutviklingsområdet nær Hamar tettsted. Hamar og Ringsaker

Page 42: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

41

har her laget en felles utredning. Hamar har et betydelig utbyggingspotensiale sentrumsnært med tanke på A og dels B næringer. Det skjer store omstruktureringer i næringsområdene slik som Midtstranda og Disenstranda kan bli omdisponert hvis jernbane alternativ øst. Det er derfor behov for å se på de samlede muligheter for næring.

Page 43: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

42

3. Planbeskrivelse og konsekvensutredning Her beskrives kun forslag til arealbruksendringer i revidert kommuneplan i forhold til tidligere vedtatt plan. Konsekvensutredningen tar for seg de enkelte områdene hvor arealbruken foreslås endret, men skal også ha et overordnet blikk på de samlede konsekvensene for et større influensområde, for kommunen og for regionen. Områder som er avklart til utbygging gjennom kommuneplan eller gjennom vedtatt reguleringsplan tidligere vises som eksisterende byggeområder på plankartet, selv om de ikke er utbygd. Eksempelvis gjelder dette utbyggingsområde for boliger på Ingeberg. Det er gjennomført en områdeanalyse/GIS-analyse for alle områder hvor det er kommet private forslag om endret arealbruk. Se innspillene og analysene på kommunens nettside: http://hedmarken.maps.arcgis.com/apps/MapJournal/index.html?appid=9a5a1b01d33b40398d07b1d950b34116 Det er en del private innspill som ikke er tatt inn i planen fordi de vurderes å være i strid med kommunens langsiktige arealstrategi og nasjonale føringer. Dette gjelder først og fremst arealer som ligger slik til at ny boligutbygging blir klart bilbasert uten tilknytning til etablerte tettsteder med skole og servicetilbud. Her er det gjerne slik at omfanget i den enkelte sak kan være lite (få boliger), men hvor presedens for andre tilsvarende saker og summen av flere uheldige etableringer kan bli betydelig. Også utbygginger som er foreslått i randsonen til Furuberget og Frøbergsberget er avvist i tråd med forslaget til langsiktig arealstrategi. I tillegg til de private innspillene som er foreslått tatt inn, har kommunen vurdert og lagt inn behov for arealbruksendringer ut fra kommunens mål og interesser som samfunnsutvikler. 3.1 Boliger Følgende nye arealer foreslås for boligformål i Hamar i kommuneplanperioden, i tillegg til arealer som allerede er avklart i tidligere kommuneplan: Nr i kart

Navn Areal (m2)

Tidligere arealformål

Kommentar/Vurdering av egnet type bebyggelse

B1 Grubhol 1 028 LNF Svært lite areal som omdisponeres kun for å legge til rette for fradeling av et bygg/eiendom.

B2 Nashaug, Vangseter 19 405 LNF Eneboliger/rekkehus. Arealet ligger nedenfor Gåsbuvegen, i tilknytning til Kirkebyenga.

B3 Vangseter 9 078 LNF Initiativ til å bygge leiligheter (30-50 leil i tre faser). Rammer for ny bebyggelse må avklares nærmere i reguleringsplan.

B4 Greftenmoen 10 128 LNF Enebolig/rekkehus

Page 44: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

43

B5 Slettvoll, Slemsrud nord 51 117 LNF Enebolig/rekkehus B6 Sande, Slemsrud sør 161 064 LNF Enebolig/rekkehus B7 Fagerli, Ridabu 25 131 LNF Rekkehus/flermannsbolig B8 Svegutua, Ridabu 75 507 LNF Enebolig/rekkehus B9 Putten, Ridabu 14 009 LNF Enebolig/rekkehus B10 Li, Ridabu 23 300 LNF B11 Torshov - Li, Ridabu 95 593 LNF Rekkehus/flermannsbolig/lavbl

okk B12 Stavsberg 4 751 LNF Rekkehus/flermannsbolig/lavbl

okk B13 Stavsberg 19 075 Friområde i

kp/ idrettsformål i kdp

Rekkehus/flermannsbolig/lavblokk Området ble avsatt til idrettsanlegg (grønt) i kdp Stavsberg (2007). Området ligger som friområde i kp (2011), men uten at dette har vært en bev

B14 Stavsberg, mot Vognvegen

22 844 Grønnstruktur + Friområde i kp/ idrettsformål i kdp

B15 Stavsberg, mot Vognvegen

35 603 LNF Rekkehus/flermannsbolig/lavblokk (areal: 22 236 + 13 367)

B16 Kornsilovegen/ Hamar Vest

13 758 Næring Avklares i reguleringsplan. Høy utnytting. Karrebebyggelse/kvartalsbebyggelse bør vurderes.

B17 Tidl Ankerskogen vgs 17 685 Tjenesteyting Politisk behandling har avklart at hoveddelen av området reguleres til boligformål, mens en mindre del (4daa) vurderes for off. formål. Siden hovedformålet blir bolig foreslås dette synliggjort i kommuneplanen, og at planbestemmelser krever at det i reguleringsplanen skal gjøres en vurdering av behov for areal til off.formål.

B18 Vestre Alu/tun 1 585 LNF To boligtomter. Alternativt kan arealet vises som LNF-spredt bolig. Gjerne tilbakemelding på dette ved høring.

B19 Hjellumbana 33 189 Idretts-anlegg Rekkehus/ flermannsbolig/lavblokk.

Page 45: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

44

Forutsetter at idrettsanlegg er relokalisert, jf. planbestemmelse.

Sum 633 850 Vien-området (blandet formål hvor det er aktuelt med noe bolig) er omtalt og vurdert under kap om næringsarealer. Konsekvensvurdering - boligområder Konsekvensvurdering er utført i tråd med departementets veileder for konsekvensutredninger på kommuneplannivå. Vurdering av de enkelte områdene følger under.

Page 46: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

45

B1 Grubhol Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse: ca 1 daa Det aktuelle arealet er svært begrenset og ligger som et boligtun i dag, i kant av boligbebyggelse mot landbruksareal. Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke registreringer i området

Støy Nær rv 25, gul støysone. Jordvern Naturmangfold Ikke registreringer i området Kulturminner og kulturmiljø Ikke registreringer i området Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Ikke vesentlige forhold

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Arealet er svært lite og foreslås tatt inn kun med tanke på fradeling av eksisterende bygg og oppføring av garasjebygg mot rv25. Konklusjon Ikke vesentlige miljømessige eller samfunnsmessige konsekvenser.

Page 47: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

46

B2 og B3 Vangseter Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse: 19 + 9 daa Områdene ligger ved Gåsbuvegen og består av eiendommen Vangseter som tidligere har vært hotell og behandligsinstitusjon, samt et jorde som ligger mellom Kirkebyenga boligområde og Gåsbuvegen.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ingen registreringer

Støy Støy fra fv må håndteres ved reguleringsoppfølging

Jordvern B3: Eiendommen Vangseter berører ikke landbruksareal. B2: Eiendommen berører 14 daa dyrka mark og 5 daa skogsmark, og vil medføre negative konsekvenser for landbruk/jordvern.

Naturmangfold Ikke registreringer i området Kulturminner og kulturmiljø Ikke registreringer i området Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Ikke spesielle forhold. Vangseter ligger sentralt i tettstedet og det kan vurderes om oppfølgende regulering evt bør legge til rette for funksjoner som for eksempel helse og velvære, kiosk el.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Med tanke på klimaregnskap, vil en videre tilrettelegging for boliger i Vangseterområdet innebære at kommunen legger til rette for nye boliger hvor beboerne i stor grad blir bilavhengige for daglige gjøremål. Det er lang vei til skole, barnehage, arbeidsplasser, handel og fritidsaktiviteter. Med dagens klimagassutslipp fra biltransport er dette ikke ønskelig. Dette er imidlertid en vanskelig avveiing da Vangseterområdet allerede er etablert som et tettsted, og ligger langs en akse som kommunen også har pekt på som en viktig kollektivakse som skal styrkes.

Page 48: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

47

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Trafikkmessig er det en grei utvidelse av øvrig bebyggelse på Kirkebyenga og oppover mot Vangseter. Det er viktig med gode interne gangforbindelser mellom de ulike områdene. Behovet for gang- og sykkelveg langs Gåsbuvegen vil øke. Det blir etter hvert mye randbebyggelse. Det er stor bilavhengighet i området. Nødvendig med skoleskyss. Buss kjører Gåsbuvegen ca. 10 ganger om dagen i følge rutetabellen. Fv. 103 har ÅDT (årsdøgntrafikk) på 700 i 2016. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Hører til Lunden skolekrets. Utbygging i området innebærer at det må brukes en del offentlige ressurser på skoletransport. Prosjektet som er skissert på Vangseter (B3) retter seg i større grad mot godt voksne mennesker enn familier.

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Ikke spesielle registreringer i området.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Vangseterområdet er ikke av tettstedene som kommunen har uttrykt ønske om å styrke med flere boliger, jf forslaget til langsiktig arealstrategi. Området har ikke nærhet til servicefunksjoner eller god kollektivdekning jf føringer for nye boligområder i planprogrammet.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Mål for klimagassutslipp og samordnet areal- og transportplanlegging tilsier at det ikke bør bygges ut vesentlig i Vangseterområdet. Samtidig er det her et allerede etablert tettsted, hvor det foreslåtte området ligger innimellom allerede omdisponerte arealer, og området har fine bokvaliteter med sol og utsikt og nærhet til sti- og løypenett. Konklusjon Utbygging i området vurderes å ha middels til stor negativ konsekvens på grunn av beliggenhet som medfører stor grad av bilavhengighet.

Page 49: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

48

B4 Greftenmoen, Slemsrud Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse: ca 10 daa Området er skogsmark og ligger inntil utbygd område på Greftenmoen og mot fylkesvegen med gang/sykkelveg til Slemsrud og Lunden skole.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke kjent forurenset grunn.

Støy Ikke vesentlig støyutsatt, men støy fra fv må hensyntas, slik at grenseverdier ihht nasjonale støyretningslinjer ikke overskrides.

Jordvern 10 dekar med skogsmark av middels bonitet Naturmangfold Ingen registreringer Kulturminner og kulturmiljø Ingen registreringer Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Ingen spesielle forhold

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Utvidelse av eksisterende boligfelt, med god infrastruktur. Området forventes å generere ny biltrafikk, men arealet er av begrenset omfang og «erstatter» et langt større areal på Greftenmoen som foreslås tatt ut av planen.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Trafikkmessig en akseptabel løsning. Tilknytning til eksisterende boligfelt. Gs-veg til lokalsenter og skole. Nær 3 km til skole. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Flere boliger bidrar til å styrke etablert tjenestetilbud på Slemsrud.

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Høy radonaktsomhet. Ellers ingen spesielle forhold.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Bidrar til å styrke etablert tettsted på Slemsrud, i tråd med langsiktig arealstrategi

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Det foreslås å ta ut tidligere regulerte arealer på Greftenmoen. Disse arealene ble lagt ut på en tid da det var lite fokus på klimagassutslipp og transport. Det arealet som forslås tatt inn

Page 50: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

49

i stedet er vesentlig mindre i areal og ligger i riktig retning, dvs i retning tettstedet på Slemsrud. Konklusjon Utbygging av området vurderes å gi liten negativ miljømessig og samfunnsmessig konsekvens, sett i lys av at andre arealer i området tas ut av planen.

Page 51: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

50

B5 Slettvoll, Slemsrud Området ligger nord for Slemsrud tettsted, men i tilknytning til etablert bebyggelse. Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: bolig Arealstørrelse: ca 51 daa Området er skogsmark og ligger nord for Imerslundvegen, inntil Greftenenga boligområde.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke kjent forurenset grunn.

Støy Ikke vesentlig støyutsatt, men støy fra kommunal veg må hensyntas, slik at grenseverdier ihht nasjonale støyretningslinjer ikke overskrides.

Jordvern Dyrkbar skogsmark av høy bonitet. Naturmangfold Ingen registreringer Kulturminner og kulturmiljø

Ingen registreringer

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Ingen spesielle forhold

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Området ligger i utkant av etablert tettsted. Det må påregnes at nye boliger her vil medføre en del biltransport og med det klimagassutslipp. Det er gang/sykkelavstand til butikk, barnehage og skole.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Trafikkmessig en akseptabel løsning. Ligger helt inntil tettbebyggelsen. Under 2 km til skole. Gs-veg langs alle hovedveger. Ikke gs-veg langs Rønningstadvegen, men rute gjennom bebyggelsen på Greftenenga.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Flere boliger bidrar til å styrke etablert tjenestetilbud på Slemsrud.

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Ikke spesielle hensyn

Forholdet til planprogram og

Bidrar til å styrke etablert tettsted på Slemsrud, i tråd med langsiktig arealstrategi

Page 52: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

51

langsiktig arealstrategi Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Konklusjon Utbygging av området vurderes å gi liten negativ miljømessig og samfunnsmessig konsekvens.

Page 53: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

52

B6 Sande, Slemsrud Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse: ca 161 daa Området ligger sør for Slemsrud tettsted, mellom Wik-butikken og Lunden skole. Området består av noe eksisterende bebyggelse og ellers en blanding av skog og dyrka mark.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning Ikke kjent forurenset grunn. Støy Ikke vesentlig støyutsatt, men støy fra fv må hensyntas,

slik at grenseverdier ihht nasjonale støyretningslinjer ikke overskrides.

Jordvern Området berører 51 dekar dyrka mark og 65 dekar dyrkbar skogsmark. Området innebærer nedbygging av dyrka mark som er uheldig utfra et jordvernsynpunkt, samtidig bør utviklingen av Slemsrud-området i forhold til utbygging og infrastruktur være mest mulig «kompakt» i forhold til skole, butikk og eksisterende boligområder slik at samlet arealavgang for landbruket i området blir minst mulig.

Naturmangfold MIS-registrering (miljøregistreringer i skog) i skogsområdet rett sør for innspilt areal, med eldre lauvsuksesjon og rik bakkevegetasjon. Må følges opp i reguleringsarbeid, men vurderes ikke å være snakk om nasjonalt eller regionalt viktige verdier. Mindre bekkedrag gjennom området som bør ivaretas med kantvegetasjon. Området med registrerte naturverdier/MIS-registrering (miljøregistrering i skog)

Kulturminner og Ingen registreringer

Page 54: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

53

kulturmiljø Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Ingen spesielle forhold. Det må sikres nærområder for lek og opphold, og disse bør ta utgangspunkt i områder som har særlige naturgitte kvaliteter.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Gunstig plassering på Slemsrud i forhold til skole, butikk, barnehage, idrettsanlegg med tanke på transport og klimagassutslipp. Beliggende mellom skole og butikk, og nær idrettsanlegg. En del transportbehov knyttet til arbeidsreiser, og relativt dårlig busstilbud.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Trafikkmessig er utbygging grei. Kort avstand til sentrum og skole. Gs- veg i orden. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Flere boliger bidrar til å styrke etablert tjenestetilbud på Slemsrud.

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Mindre bekkedrag gjennom området (flomvurdering), høgspentlinje sør i området. Ellers ikke spesielle forhold registrert

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Bidrar til å styrke etablert tettsted på Slemsrud, i tråd med langsiktig arealstrategi

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Utvikling av Slemsrud-området bør vurderes i et helhetlig perspektiv. Det bør legges til rette for nye boligarealer i området, samtidig som stedet bør styrkes som grendesenter med tydelig identitet, gode kvaliteter, trygg skoleveg og nærhet til dagligdagse funksjoner som skole og butikk. Det er lite ønskelig å få et sted som framstår som et utydelig «spredtsted». Det foreslås å bygge videre på aksen mellom Lunden skole, Wik-butikken i sentrum og opp til Greftenmoen boligområde hvor det er etablert g/s-veg. Ut fra innspillene til kommuneplanen synes det her også realistisk å få til en videre boligutvikling som kan virke styrkende for grendesentret og bidra til å realisere målet om en variasjon i boligtilbudet i kommunen. Konklusjon Utbygging av området vurderes å gi middels negativ konsekvens for miljø og samfunn. Det er likevel i tråd med kommunens langsiktige arealstrategi da en utbygging kan styrke Slemsrud som etablert tettsted med lokale servicefunksjoner.

Page 55: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

54

B7 Fagerli, Ridabu Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse: ca 25 daa Området ligger på nedre del av Ridabu i tilknytning til etablert bebyggelse i forlengelse av Kvennvegen. Området er i hovedsak dyrka mark med matkornproduksjon.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ligger delvis innenfor et større område på Ridabu med potensialet forurenset grunn. Må følges opp ved regulering og utbygging. Med slik oppfølging vurderes det å være liten konsekvens.

Støy Området grenser til jernbanen og støy må følges opp på reguleringsnivå slik at nasjonale grenseverdier ikke overstiges.

Jordvern Forslag berører 18 dekar dyrka mark av høy kvalitet. Naturmangfold Arealet omfatter deler av hensynssone (åkerholmene).

Her er det foruten fornminner også registrert flere sjeldne og truede arter, blant annet blomsterplanten dragehode. Dragehode ble en av de åtte første prioriterte artene etter vedtak av Kongen i statsråd 20.05.2011. Forskrift om prioriterte arter — dragehode - § 3 slår fast at en hver form for uttak, skade eller ødeleggelse av dragehode er forbudt. Som ødeleggelse regnes utbygging, graving, masseuttak, utfylling, lagring av masser, dyrking, gjødsling og andre handlinger som er egnet til å skade, forandre, tildekke eller på annen måte forringe individer av arten. Deler av området er registrert som kalkrik eng (A-verdi). Området grenser til Åkersvika naturreservat. Interessene kan ivaretas i oppfølgende regulering og med slik ivaretakelse vurderes konsekvens som liten.

Kulturminner og kulturmiljø

I kant av området er et gravfelt fra jernalderen bestående av 4 gravminner. Det nordlige tilgrensende området er et naturlig høydedrag med en stor gravhaug på toppen

Page 56: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

55

(id 3351). Selve gravhaugen ligger på toppen, men høydedraget er årsaken til at gravhaugen ble plassert akkurat der. Det er videre svært sannsynlig at det finnes bevarte spor etter bosetting i undergrunnen under pløyelaget på jordet, ihht opplysninger fra fylkeskommunen. Hele området (inklusivt flere gravminner i nærområdet) utgjør på denne måten et kulturmiljø hvor det er viktig å vise sammenhengen mellom kulturminnene. Dette miljøet har opprinnelig vært mye større før utbyggingen av eksisterende bebyggelsesområder på og ved Ridabu. Det foreslås å legge inn en grønnstruktur som kan bidra til å ivaretar kulturminner og naturverdier i området. Videre må kulturverninteresser sikres ved regulering og utbygging. På kartskisse under vises kulturminneområder samt naturverdier. Interessene kan ivaretas i oppfølgende regulering og konsekvens vurderes da som middels.

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Det bør sikres en grønn forbindelse i forlengelse av Fagerlivegen langs dagens sti som inkluderer natur- og kulturverdiene i området.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

God tilknytning til etablert tettsted på Ridabu, med sykkelavstand til de fleste funksjoner og god kollektivdekning på riksvegen/Vangsvegen.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Dette området har en god trafikkmessig beliggenhet. Det ligger i dag kommunale ledninger over tomta som må hensyntas.

Befolkningsutvikling Ridabu skole og Ener ungdomsskole i nærområdet.

Page 57: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

56

og tjenestebehov Ridabu mangler noe barnehagedekning, spesielt sør for Vangsvegen.

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Nærhet til jernbanen. Ut over det ikke spesielle forhold.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Planprogram sier at «i utgangspunkt skal dyrkamark unngås». Forslaget til Langsiktig arealstrategi (samfunnsdel) sier: Vi skal vurdere å omdisponere dyrket mark der det gir stor positiv samfunnsnytte og/eller positivt klimaregnskap totalt. Dette kan utløse krav om nydyrking. Bidrar til å styrke etablert tettsted på Ridabu.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Vegsystemet i området er utbygd ut fra at det her kunne skje mer utbygging. Arealet var meldt inn i kommuneplanprosessen i 1995. Det ble varslet at det ville bli nedlagt innsigelse ut fra kulturvernfaglige og dels landbruksmessige forhold hvis det ble fremmet. Det ble derfor ikke med i det endelige planforslag. Området ble kort vurdert i SMAT-prosess 2000 uten å bli med. Forslaget ble fremmet på nytt i kommuneplan 2011, men fylkesmannen og fylkeskommunen fremmet innsigelse, med følgende begrunnelse: Det fremmes innsigelse til framtidig område for bebyggelse AB6 da det både direkte og indirekte berører automatisk fredete kulturminner, det medfører nedbygging av verdifull dyrket mark og det berører verdifulle naturverdier, bl.a. dragehode. Det er heller ikke synliggjort behov for boliger, jf. SMAT II og planbeskrivelsens pkt. 3.1. Området ble tatt ut av planen før sluttvedtak. Konklusjon Utbygging av området vurderes å gi negativ konsekvens for jordvern. Andre interesser kan ivaretas i større grad, slik at utbygging for øvrig og samlet vurderes å gi middels negativ konsekvens.

Page 58: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

57

B8 Svegutua, Ridabu Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse: ca 75 daa Området ligger mellom Kåtorpgrenda og Vang brenneri og er avgrenset av Svegutua. Området består av mindre jorder av dyrkamark.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ingen registreringer i området.

Støy Støy fra Kappvegen må håndteres ved regulering (berører bare mindre arealer)

Jordvern Området består av flere små landbrukseiendommer med hovedsakelig dyrka mark. Totalt ca 54 daa dyrket mark. Jordkvaliteten er bra, men arrondering på dyrka marka er varierende. Ut fra hensynet til jordvernet og kulturlandskapet vil det være uheldig om området blir bygd ned med boliger.

Naturmangfold Ikke registreringer i området. Kulturminner og kulturmiljø Ikke kulturminneregistreringer i området, ut

over noen sefrak-registrerte hus. Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

De er ikke mye skog i området, så liten skogtapp i området kan med fordel inngå i framtidig grønnstruktur/lekeareal, og samtidig ha en funksjon i forhold til overvannshåndtering/fordrøyning.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Det er under 1 km til gode bussruter og butikk, men bebyggelsen ligger i dag løsrevet fra Ridabu tettsted og såpass langt unna bydelssenteret og Hamar sentrum at det må påregnes at det i vesentlig grad blir bilbaserte boliger. På den positive siden kan vi si at utbygging her innebærer en utfylling mellom eksisterende bebyggelse på Kåtorp og Vang brenneri, og slik knytter områdene bedre

Page 59: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

58

sammen og kan bidra til en god struktur og avslutning av tettstedet.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Svegutua er kommunal veg. Det mangler g/s-veg langs Kappvegen og Finsalvegen i retning rv 25 og skole. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Relativt kort veg til Ridabu skole. Det er dårlig dekning av barnehageplasser for Ridabuområdet. Barnehagetomt bør ligge mer sentralt i forhold til boligbebyggelse på Ridabu og løses på andre areler.

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Høy aktsomhet for radon. Ellers ikke spesielle forhold. Overvann må håndteres ved regulering.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Planprogram sier at «i utgangspunkt skal dyrkamark unngås». Forslaget til Langsiktig arealstrategi (samfunnsdel) sier: Vi skal vurdere å omdisponere dyrket mark der det gir stor positiv samfunnsnytte og/eller positivt klimaregnskap totalt. Dette kan utløse krav om nydyrking.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Området ligger noe perifert i forhold til Ridabu tettsted. Samtidig er områdene på Kåtorp øst for Kappvegen allerede preget av boligutbygging her og der, og Svegutua utgjør en naturlig langsiktig grense mot kulturlandskapet. Konklusjon Utbygging av området vurderes å gi middels negativ konsekvens for miljø og samfunn.

Page 60: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

59

B9 Putten, Ridabu Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse: ca 14 daa Området ligger på en liten høyde ved Finsalvegen som en del av randbebyggelse på Ridabu i grensen mot jordbrukslandskapet. Området omfatter eksisterende boligbebyggelse og gir noe rom for fortetting/utbygging mot Kappvegen. Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke kjent forurenset grunn.

Støy Større deler innenfor gul støysone mot Kappvegen.

Jordvern Ca 2,8 daa dyrka mark med dårlig arrondering. Naturmangfold Ingen registreringer Kulturminner og kulturmiljø

Sefrak-registrerte bygninger innenfor området.

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Ikke vesentlige interesser.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Ca 300 m til rv 25 hvor det er gode bussforbindelser og nærbutikk. 900 m til skole. Akseptabel sykkelavstand til Hamar sentrum (4,8 km til Hamar stasjon), men såpass avstand og topografi at mange likevel vil velge bil.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Det mangler g/s-veg langs Kappvegen og Finsalvegen i retning rv 25 og skole. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Kort veg til Ridabu skole. Det er dårlig dekning av barnehageplasser for Ridabuområdet.

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Høy radonaktsomhet. Ellers ikke spesielle forhold

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Styrker etablert tettsted på Ridabu

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Forholdsvis lite areal, med grei tilknytning til Ridabu tettsted. Konklusjon Utbygging av området vurderes å gi middels negativ konsekvens for miljø og samfunn. Liten konsekvens om støyforhold og g/s-veg løses.

Page 61: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

60

B10 og B11 Li og Torshov, Ridabu Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse:23 + 96 daa Områdene er i hovedsak dyrket mark med god arrondering mellom dagens tettbebyggelse på Ridabu og Kappvegen. Området grenser mot Finsalbekken i sør, og omfatter areal tilhørende to større landbrukseiendommer (Li og Torshov). (Området kan bli litt justert i sør mot Finsalbekken før høring)

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Registrert mulig forurenset grunn innenfor liten del av området(tun). Håndteres ved regulering.

Støy Støy fra tilliggende veger må håndteres ved regulering. Jordvern Dyrka mark av høy kvalitet, svært uheldig ut fra

jordvernhensyn om arealet bygges ned. Berører ca 65 dekar + 21 dyrket mark av høg kvalitet.

Naturmangfold Området grenser til Finsalbekken som er en meandrerende bekk (verdi B) og gytebekk for mjøsørret, harr og niøye. Finsalbekken er ganske belastet som den er, med tidvis dårlig vannkvalitet og tynne buffersoner. Viktig at samlet belastning på Finsalbekken ikke blir for stor. Det bør sikres en god buffersone mot bekken. Mer om naturtypen i faktaark her: http://faktaark.naturbase.no/naturtype?id=BN00045388

Kulturminner og kulturmiljø

Kartfigur under viser berørte kulturminner og naturverdier

Nærmiljø, Fine kvaliteter med nærheten til Finsalbekken.

Page 62: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

61

grønnstruktur, friluftsliv

Oppfølging i reguleringsplan bør sikre turdrag langs bekken og en indre grønnstruktur med nærlekeplass.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Gangavstand til skole og nærbutikk. God bussforbindelse ved rv 25.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Området har en trafikkmessig god beliggenhet med kort avstand til tettbebyggelsen Ridabu. Det er også kort veg til skole og buss. God bussforbindelse langs rv25. Gang- og sykkelvegen langs Finsalvegen bør forlenges helt fram til Kappvegen (ca.330 m). Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Ridabu-området har underdekning på barnehageplasser. Det bør settes som krav at det ved regulering skal vurderes om barnehagetomt bør avsettes innenfor området.

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Behov for flomsonekartlegginger på reguleringsplannivå knyttet til Finsalbekken.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Planprogram sier at «i utgangspunkt skal dyrkamark unngås». Forslaget til Langsiktig arealstrategi (samfunnsdel) sier: Vi skal vurdere å omdisponere dyrket mark der det gir stor positiv samfunnsnytte og/eller positivt klimaregnskap totalt. Dette kan utløse krav om nydyrking. Konfliktfylt i forhold til disse foreslåtte overordna strategiene. Ellers i tråd med mål om å styrke etablerte tettsteder og bygge nær servicefunksjoner.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Det har kommet privat innspill bare på deler av området. Hele området bør vurderes samlet med tanke på evt omdisponering. Det kan vurderes å sette rekkefølgekrav. Konklusjon Utbygging av området vurderes å gi negativ konsekvens for miljø og samfunn på grunn av jordvernhensyn. En utbygging vurderes likevel å være i tråd med kommunens arealstrategi om å styrke etablerte tettsteder.

Page 63: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

62

B12 Stavsberg mot Stafsbergvegen Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Bolig Areal: ca 5 daa Området ligger ved Stavsbergvegen, like ved Hamar flyplass og inntil eksisterende boligbebyggelse, på skogsareal som er en del av Klukhagan. Det har kommet innspill til kommuneplanarbeidet med ønske om utbygging i området.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke kjent forurenset grunn

Støy Ligger støyutsatt mtp flyplassaktivitet, men i hovedsak utenfor støysonen i kommuneplanen (sjablong 2 fra SINTEF beregning). Hensyn til grenseverdier for støy må sikres i reguleringsoppfølging (Støy fra flyplass og veg)

Jordvern Forslag berører skogsmark av høy bonitet. Tiltaket vil medføre noe nedbygging av skogarealet i Klukhagen. Det er i dag problemer å få utføre rasjonell skogsdrift i dette området og skogarealet fungerer i større og større grad som friområde for områdene rundt.

Naturmangfold Skogsmark med gran og noe furu. Ikke spesielle registreringer i området (Observasjon lerkefalk ved Stafsbergvegen)

Kulturminner og kulturmiljø

Ikke registreringer i området

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Klukhagan er viktig for sammenhengende grøntstruktur og for nærrekreasjon. Denne delen av Klukhagan er kanskje ikke av de viktigste. De store grøntområdene i og nær byen gir livskvalitet og folkehelse, også for barn og unge. De er områder for fri lek og utfoldelse i et naturlig miljø, og innenfor gang/sykkelavstand. Klukhagan brukes i stor grad av barnehager og skoler i nærområdet. En begrenset utbygging i randsonen vil ikke ødelegge denne muligheten, men kan for noen gi lenger avstand for adkomst til området. Videre kan press på de større grøntområdene og en bit for bit nedbygging gi større effekter på sikt

Page 64: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

63

som må vurderes i en helhetlig sammenheng. Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Området ligger i utkant av byen med ca 3 km til sentrum, og med en del høydeforskjell som kan gi en barriere mtp sykkelbruk. Noen hundre meter til bybuss fra Vognvegen eller ved Vangbana. Det bør sikres gode gangforbindelser på tvers mot Vognvegen.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Trafikkmessig er en begrenset utbygging inntil eksisterende boliger grei nok, så lenge det er gs-veg langs Stafsbergvegen. Ca. 1,2 km til Solvang skole. Nødvendig å ha et godt sikret gangfelt der elevene krysser Stafsbergvegen til skolen (for eksempel fartshumper og ekstra belysning). Ser ut til å være dårlig bussforbindelse langs Stafsbergvegen. Ved bom på E6 kan Stafsbergsvegen få økt trafikk, dagens ÅDT 1500, etter tiltak 2500 ÅDT.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Solvang skole har kapasitetsutfordringer. Med en større utbygging på Stavsberg bør det vurderes behov for barnehagetomt i området. Dette kan trolig løses innenfor andre avsatte byggeområder, samtidig som dette arealet også kunne vært vurdert for barnehage.

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Klukhagan er et viktig område med tanke på håndtering av nedbørsvann, fordrøyning og infiltrasjon. All utbygging i området bør ha fokus på dette og sørge for at overvann håndteres innenfor området og ikke overføres til tilgrensende arealer.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Ikke spesielle forhold

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Det aktuelle arealet inngår i kommunedelplan for Stavsberg som er vedtatt som felles plan for Hamar og Ringsaker, og vises i planen som LNF-område (landbruks- natur- og friluftslivsområde). Området er videreført som LNF-område i kommuneplanens arealdel fra 2011 og er i tillegg gitt en skravur som viser hensynssone - ”særlig hensyn friluftsliv” , jf temakart til kommuneplanen. Konklusjon Utbygging vurderes å ha liten til middels negativ konsekvens for miljø og samfunn.

Page 65: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

64

B13 og B14 Stavsberg, tidl idrett Dagens arealformål: Størstedelen er disponert til byggeformål idrettsanlegg gjennom kdp Stavsberg. Skogsområde mot vest er regulert som grønnstruktur. Konsekvens er vurdert ut fra at arealet i hovedsak tidligere er disponert til utbygging-idrettsformål. Foreslått arealformål: Bolig Areal: ca 19 + 23 daa Arealet er i dag i bruk som dyrkamark og flystripe. Mot vest er det en barskog-stripe. Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Det er ikke registreringer i området, men flyplassområdet kan potensielt ha forurenset grunn. Følges opp ved regulering.

Støy Støy fra veg må håndteres ihht støyretninglinjer Jordvern Området er allerede omdisponert fra landbruk til

idrettsanlegg gjennom kdp. Derfor ikke landbruksfaglige merknader.

Naturmangfold Området er allerede omdisponert fra landbruk til idrettsanlegg gjennom kdp, derfor ikke vist som stor konsekvens, men det er vesentlige naturinteresser i området knyttet til kantsonene til flystripa er det registrert en nasjonalt viktig naturtype (verdi A). Plantesamfunnet her er avhengig av skjøtsel (slått) for at det skal opprettholdes. Avvikling av flyplassaktivitet og «fredning» av området vil ikke være tilstrekkelig for å ta vare på mangfoldet av arter her. Vi ser det som lite realistisk å ta vare på og skjøtte hele det registrerte naturtypeområdet når flyplassvirksomhet opphører. Dersom vi kan sørge for at de mest verdifulle delene av engarealene ikke bygges ned og samtidig prioriteres for videre skjøtsel, synes det som en løsning som kan møte flere interesser. Dette kan gå på bekostning av noe areal som tidligere er disponert til utbygging, men som kan «byttes» mot å legge nytt utbyggingsareal i skogsområde mot Vognvegen.

Page 66: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

65

Informasjonen under er hentet fra faktaark i Naturbase: Lokaliteten er en av regionens største og mest intakte kalktørrenger. Tørreng på over 50 mål er av betydning nasjonalt. Artsrik flora på store areal gir høy score på faktaark for slåttemark. Naturtypen omfatter store flate grunne engareal på kalk/skifergrus langs rullebanen på Hamar Flyplass. Området er klassifisert som slåtteng, da jevnlig slått av arealene har dannet grunnlag for artsmangfoldet. Området har en svært blomsterrik flora, med flere tørke- og basekrevende arter. Noterte kulturmarksarter er sølvmure, gulmaure, gjeldkarve, tiriltunge, vanlig knoppurt, blåknapp, hårsveve, fløyelsmarikåpe, karve, kjerteløyentrøst, ryllik, dunkjempe, følblom, prikkperikum, prestekrage, blåklokke, gjerdevikke, rundbelg, engknoppurt, tepperot, firkantperikum, blåkoll, hvitmaure, vill-lin og bittersøte. Trolig er denne listen lenger, da det er store areal som ikke er nøye undersøkt. Mest spesielt er en stor forekomst av bittersøte. Varme blomsterrike lokaliteter som dette har også et stort potensial for krevende insekter. Det er også godt potensial for beitemarksopp. Ifølge ansatte ved flyplassen slås flyplassen 1-2 ganger i året, de tørreste arealene tidvis sjeldnere. Det brukes beitepusser ved slått. Stedvis er det en del slitasje fra bilkjøring. Dersom naturverdiene skal opprettholdes er det ønskelig med fortsatt slått så sent på året som

Page 67: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

66

mulig. De tørreste og minst produktive arealene bør om mulig ikke slås årlig. Det bør vurderes bruk av mer skånsom klippende redskap for tørrengarealene. Sprøyting og ytterligere påførsel av fyllmasse eller tilførsel av gjødsel bør unngås.

Kulturminner og kulturmiljø

Ikke registreringer i området

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Grønnstruktur «byttes» fra skog til engarealer langs dagens flystripe. Dette kan gi ganske ulike opplevelser av grønnstrukturen. Ferdsel bør kanaliseres slik at naturtypen ikke ødelegges av for mye bruk.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Området ligger i utkant av byen med ca 3,5 km til sentrum, og med en del høydeforskjell som kan gi en barriere mtp sykkelbruk. Bybuss 3 fra Vognvegen. Det bør sikres gode gangforbindelser på tvers mot Vognvegen.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Ved bom på E6 kan Stafsbergsvegen få økt trafikk, dagens ÅDT 1500, etter tiltak 2500 ÅDT. Det er etablert g/s-veg. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Med en større utbygging på Stavsberg bør det vurderes behov for barnehagetomt i området. Dette kan løses innenfor avsatte byggeområder.

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Klukhagan er et viktig område med tanke på håndtering av nedbørsvann, fordrøyning og infiltrasjon. All utbygging i området bør ha fokus på dette og sørge for at overvann håndteres innenfor området og ikke overføres til tilgrensende arealer.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Ikke spesielle forhold.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Det vurderes ikke å være behov for større idrettsanlegg i området. Området var det tenkt som mulig erstatning for Hamar stadion, men erstatningsanlegg for friidrett er nå etablert på Børstad. Områdene på Stavsberg bør ses i sammenheng og rekkefølgekrav vurderes i en områdeplan. Konklusjon Med bakgrunn i at området tidligere er omdisponert til idrettsformål vurderes konsekvens av å omdisponere området til bolig som liten.

Page 68: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

67

B15 Stavsberg, mot Vognvegen Dagens arealformål: Grønnstruktur Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse: ca 36 daa Området ligger i området ved avkjøring til Stavsberg miljøstasjon (på begge sider av dagens adkomstveg til gjenvinningsstasjonen) og består i hovedsak av skogsmark.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke registreringer i området

Støy Trafikkstøy fra fv Vognvegen må håndteres ihht nasjonale støyretningslinjer

Jordvern Forslag berører skogsmark av høy bonitet. Tiltaket vil medføre noe nedbygging av skogarealet i Klukhagen. Det er i dag problemer å få utføre rasjonell skogsdrift i dette området og skogarealet fungerer i større og større grad som friområde for områdene rundt.

Naturmangfold Ingen registreringer i området Kulturminner og kulturmiljø

Ingen registreringer i området

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Klukhagan er viktig for sammenhengende grøntstruktur og for nærrekreasjon. De store grøntområdene i og nær byen gir livskvalitet og folkehelse, også for barn og unge. De er områder for fri lek og utfoldelse i et naturlig miljø, og innenfor gang/sykkelavstand. Klukhagan brukes i stor grad av barnehager og skoler i nærområdet. En begrenset utbygging i randsonen vil ikke ødelegge denne muligheten, men kan for noen gi lenger avstand for adkomst til området. Videre kan press på de større grøntområdene og en bit for bit nedbygging gi større effekter på sikt som må vurderes i en helhetlig sammenheng. Området er foreslått etter en helhetlig vurdering av hele Klukhagan-området, der også noe areal som tidligere er disponert til utbygging i kdp Stavsberg

Page 69: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

68

er foreslått tilbakeført til grønnstruktur, slik at man får en sentral grøntkorridor fra Klukhagan i retning Frøbergsberget. Området vurderes ikke å være av de mest sentrale delene av Klukhagan i friluftslivssammenheng.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Ca 3,5 km fra sentrum og med det i utkanten av bystrukturen, med topografi som kan være en barriere mtp sykkel. Bybuss med god nærhet i Vognvegen.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Høy radonaktsomhet på store deler av området. Klukhagan er et viktig område med tanke på håndtering av nedbørsvann, fordrøyning og infiltrasjon. All utbygging i området bør ha fokus på dette og sørge for at overvann håndteres innenfor området og ikke overføres til tilgrensende arealer.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

I hovedsak i tråd med føringer i planprogram og langsiktig arealstrategi.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Utbygging av området innebærer at flyplassaktivitet må være avviklet, på samme måte for de andre vedtatte boligarealene på Stavsberg. Vurderes som et relativt lite konfliktfylt område, dersom den sammenhengende grønnstrukturen fra Klukhagan i retning Frøbergsberget ivaretas på andre arealer. Områdene på Stavsberg bør ses i sammenheng og rekkefølgekrav vurderes i en områdeplan. Konklusjon Utbygging vurderes å ha middels negative konsekvenser ut fra at det bygges på deler av overordnet grønnstruktur.

Page 70: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

69

B16 Kornsilovegen, Hamar Vest Dagens arealformål: Næring Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse: ca 14 daa Området ligger ved Kornsilovegen/Nystuvegen på Hamar Vest. Det er CirkleK som eier området og ønsker å omregulere eiendommen fra dagens tanklager til nytt boligområde. Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Sterk mistanke om forurenset grunn. Krav til miljøtekniske undersøkelser og eventuelt utarbeidelse av tiltaksplan etter forurensningsforskriften kap. 2. Forutsatt slik oppfølging vurderes det ikke å innebære vesentlige negative konsekvenser å bygge ut området med boliger.

Støy Arealet har trafikkstøy både fra Konsilovegen og jernbanen så lenge jernbanen fortsatt går her. Støy fra veger og jernbane må håndteres i reguleringsplan med nødvendige tiltak. Forutsatt slik oppfølging vurderes det ikke å innebære vesentlig negative konsekvenser mtp støy.

Jordvern Ikke berørt Naturmangfold Ingen spesielle hensyn Kulturminner og kulturmiljø Ingen registreringer Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Ingen spesielle forhold. Det må sikres interne leke/oppholdsområder.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Beliggende nær butikk, skole og idrettsanlegg. Godt busstilbud. Flytting av jernbanen kan på sikt gi mulighet for ekspressykkelveg til sentrum.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Denne siden av Kornsilovegen har næringsbebyggelse over en lengre strekning. Trafikkmessig er det en utfordring med konsentrert boligbebyggelse som gir kryssing av gående og syklende langs en strekning som ellers nesten ikke har slike kryssinger. Det positive er kort avstand til Prestrud skole og idrettsanlegg og at det er gs-veg langs

Page 71: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

70

Kornsilovegen. Det er også god bussforbindelse. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Ikke spesielle hensyn

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Det er en del industri i området, og det er knyttet eksplosjonsfare til kornsiloen. Faresonen omkring kornsiloen berører sannsynlig vis ikke dette området, men det bør tas med en vurdering i reguleringsplan. Overvannshåndtering/flomveier vil bli viktig i reguleringsoppfølging og bør planlegges sammen med grøntstruktur. Jernbanen skal bort på sikt når dobbeltspor bygges ut i annen trase, men reguleringsplan må legge inn byggegrense mot dagens jernbane.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Fortetting med flere boliger innenfor byvekstgrensa er i tråd med langsiktig arealstrategi.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Transformasjon fra industri/lager til bolig er ønskelig på arealer som ligger i etablerte boligområder sentralt i byen. Konklusjon Utbygging av området vurderes å gi liten negativ konsekvens, og er i tråd med kommunens ønske om transformasjon av industri/lagerområder og fortetting. B17 Ankerskogen vgs Det gjøres ikke en nærmere konsekvensvurdering i kommuneplanen, da arealet allerede er disponert for byggeformål, og fordelingen mellom bolig og offentlig formål avklares og utredes nærmere i pågående reguleringsprosess. Føringen som er gitt foreløpig er at ca 4 daa reserveres for off. formål. Hovedformålet blir da bolig.

Page 72: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

71

B18 Alu Vestre Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse: ca 1,5 daa Arealet ligger i tilknytning til tun på gården Alu Vestre.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ingen registreringer

Støy Ikke spesielle hensyn Jordvern Naturmangfold Ingen spesielle registreringer Kulturminner og kulturmiljø Gårdstun, ikke registrerte kulturminner Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Ikke spesielle hensyn

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Det dreier seg om få boenheter. Bybuss i Holsvegen sør for området.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Ikke spesielle forhold

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Ikke spesielle forhold

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Vurderes ikke å være i konflikt med planprogram og forslag til langsiktig arealstrategi.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Lite omfang, ikke vesentlige interesser som berøres, og forventes ikke å medføre press på andre arealer. Konklusjon Ikke vesentlige negative konsekvenser for miljø og samfunn

Page 73: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

72

B19 Black River Park, Hjellum Dagens arealformål: Idrettsanlegg Foreslått arealformål: Bolig Arealstørrelse: 33 daa Idrettsanlegget på Hjellum – Black river park, foreslås omdisponert til bolig dersom det etableres nytt idrettsanlegg ved Ridabu skole. Se nærmere beskrivelse og konsekvensvurdering i eget vedlegg fra Ridabu IL.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke registreringer i området

Støy Støy fra Hjellumvegen må håndteres i reguleringsplan slik at grenseverdier ihht nasjonale retningsinjer ikke overstiges.

Jordvern Ingen landbruksinteresser i området Naturmangfold En artsobservasjon (Bjørkefink) i området som

ikke antas være vesentlig i denne sammenheng. Kulturminner og kulturmiljø

Ingen registreringer i området

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Det bør avsettes en lekeplass i området (på nedsiden av jernbanen), fortrinnsvis opp mot eksisterende bebyggelse.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

God beliggenhet for boligutbygging, i tilknytning til Hjellum tettsted med akseptabel sykkelavstand og god bussforbindelse til Hamar. Gjør det mulig å velge bort bil som transportmiddel.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Trafikkmessig en grei løsning. God og naturlig utvidelse av tettstedet. Hjellumvegen burde etter hvert få tosidige fortau. Reguleringsplan må ha fokus på trafikksikker skoleveg. Viktig å sikre lav fart på fylkesvegen/miljøgatetiltak. Med tosidig fortau slipper skolebarn til Lovisenberg skole å krysse vegen. Avstand til skolen er ca. 1,5 km. God bussforbindelse på Hjellum. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og Positivt for å sikre elevgrunnlag ved Lovisenberg

Page 74: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

73

tjenestebehov skole Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Dels flomutsatte arealer, og oppfølgende regulering må sikre at ny bebyggelse ikke rammes av flom/overvannsproblemer.

Areal utsatt for 500-årsflom, samt flomveier(lavpunkter) ihht NVE. Radon aktsomhet er særlig høy i området

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Vurderes ikke å være i konflikt med planprogram eller forslag til langsiktig arealstrategi

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Black River Park er et anlegg med stor positiv verdi for lokalsamfunnet. Det vurderes likevel som et større pluss å få et ytterligere tilskudd av boliger på Hjellum som kan sikre lokale funksjoner som skole, barnehage og evt butikk. Området foreslås omdisponert til bolig i planen dersom nytt idrettsanlegg ved Ridabu skole etableres. Det bør knyttes rekkefølgebestemmelser til området slik at Black River Park kan være i funksjon til evt nytt anlegg er etablert. Konklusjon En utbygging av boliger i området vurderes totalt sett å ikke ha vesentlige negative konsekvenser for miljø og samfunn. Sammenfattet ROS-analyse for nye boligområder i tabell under:

Rødt felt

Medfører uakseptabel risiko. Her skal risikoreduserende tiltak gjennomføres, alternativt skal det utføres mer detaljerte ROS-analyser for å avkrefte risikonivået.

Gult felt

Tiltak skal vurderes for å redusere risiko så mye som mulig. Det vil være naturlig å legge en kost-nytteanalyse til grunn for vurdering av ytterligere risikoreduserende tiltak.

Grønt felt

I utgangspunktet akseptabel risiko.

Page 75: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

74

Navn

Flo

m, e

rosj

on

, ek

stre

mn

edb

ør

Sko

gbra

nn

, gre

ssb

ran

n

Foru

ren

snin

g

Skre

d, s

tein

spra

ng,

o

mrå

der

med

ste

rk

Bra

nn

og

bra

nn

rela

tert

e u

lykk

er

Traf

ikkf

are

Stø

y

An

nen

far

e (h

øys

pen

t,

skyt

eban

e el

)

Sårb

are

ob

jekt

er, k

riti

sk

infr

astr

ukt

ur

Utfyllende merknader

B1 Grubhol Støy fra rv25

B2 Nashaug, Vangseter

Utrykningstid for nødetater. Gåsbuv. mangler g/s-veg og gode kryssingsmuligheter.

B3 Vangseter Utrykningstid for nødetater. Gåsbuv mangler g/s-veg.

B4 Greftenmoen Utrykningstid for nødetater

B5 Slettvoll, Slemsrud nord

Utrykningstid for nødetater

B6 Sande, Slemsrud sør

Bekkedrag, obs mht flom. Høyspent

B7 Fagerli, Ridabu Nærhet til jernbane, støy

B8 Svegutua, Ridabu

Støy fra veg (liten del av omr)

B9 Putten, Ridabu Støy fra veg.

B10 Li, Ridabu Støy fra veg.

B11 Torshov - Li, Ridabu

Flom/erosjonsfare knyttet til Finsalbekken. Må sørge for tilstrekkelig buffer.

B12 Stavsberg Klukhagan er viktig mht vannfordrøyning. Å fjerne skog kan ha negative konsekvenser. Støy fra veg og evt flyplass.

B13 Stavsberg (tidl idrett)

Klukhagan er viktig mht vannfordrøyning, jf over. Støy fra veg.

B14 Stavsberg, mot Vognvegen

Klukhagan er viktig mht vannfordrøyning, jf over. Støy fra veg

B15 Stavsberg, mot Vognvegen

Klukhagan er viktig mht vannfordrøyning, jf over. Støy fra veg.

B16 Kornsilovegen/ Hamar Vest

Forurenset grunn. Brann/eksplosjonsfare ved kornsiloen. Støy fra veg og jernbane.

B17 Tidl Anker-skogen vgs

B18 Vestre Alu/tun

B19 Hjellumbana Flom/overvann. Støy fra veg.

Page 76: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

75

3.2 Fritidsbebyggelse Det foreslås følgende nye områder for fritidsbebyggelse ved denne revideringen av kommuneplanens arealdel.

Nr i kart Navn/nr Areal Kommentar BFR1 Brumundkampen,

fortettingsområder/utvidelse

124 939 Basert på innspill fra Vang almenning. I forslaget fra almenningen var innspillet i liten grad avstemt med dagens avgrensning av hytteområder. Det er derfor gjort en skjønnsmessig avgrensning ut fra innspillet og eksisterende områder avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen.

BFR2 St.Olav sør/Måsætra

165 548 Forslaget er spilt inn fra Vang almenning

BFR3 (alt a)

Stenfjellet alt a 497 979 Forslaget er spilt inn fra Vang almenning

BFR3 (altb)

Stenfjellet alt b 273 392 Alternativet bygger på innspillet fra Vang almenning (sept 2017), men innebærer at hyttebebyggelsen holdes i lavere områder (under kote 720 moh) slik at bebyggelsen ikke eksponeres opp mot de åpne myr/og viddeområdene på Stenfjellet eller vender østover. Det er ønskelig med tilbakemeldinger i høringsperioden på alternativene.

BFR4 Gåsbu hytteområde, utvidelse

87 509 Det pågår regulering av området. Reguleringsplan var til off.høring med frist 26/8 for høringsuttalelse og det vises til vurderinger i saken. Kommuneplanen justeres i tråd med reguleringsplan når den er vedtatt.

Page 77: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

76

BFR1 Brumundkampen, fortettingsområder Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Fritidsbebyggelse Arealstørrelse: ca125 daa Nye arealer for fritidsbebyggelse omfatter skogsmark. Dette er arealer som ligger inntil eksisterende hyttebebyggelse som ikke er regulert.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ingen registreringer

Støy Ikke aktuell problematikk Jordvern Forslag berører skogsmark av lav og middels

bonitet ved Brumundkampen. Området har i følge beitekartlegging mindre godt til godt beite for storfe og sau. Tiltaket vil medføre noe nedbygging av de samla beiteressursene i Vang almenning, men kan aksepteres landbruksfaglig siden området ligger nært allerede etablerte hyttefelt.

Naturmangfold Dette er et område med store naturinteresser. Kilde og kildebekk (naturtype) sør for foreslått område som kan bli forstyrret av inngrep i området. Berører gammel barskog på Brumundkampen (naturtype, a-verdi kartlagt i 2013). Bør være buffersone mot barskogen og 20 m buffer ved bekker. I tillegg til at barskogen med urskogspreg må sikres, er hensynet til villreinen det viktigste her. Utbygging av flere hytter ved Brumundkampen kan representere en konflikt med områdets funksjon som leveområde for villreinen i Rondane Sør. Villreininteressene er å betrakte som et tungtveiende samfunnshensyn ut fra nasjonale mål og føringer. Brumundkampenområdet er allerede utbygd

Page 78: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

77

med hytter, men et økt antall hytter betyr også økt ferdsel inn i områder villreinen bruker sommer og høst. Hensynet knyttet til villreinstammen er vurdert i regional plan, og det aktuelle arealet ligger ikke i det som er definert som kjerneområdet for villrein (grønt på kartet under) eller i bufferområdet (lys gult).

Kulturminner og kulturmiljø Ikke kulturminneregistreringer Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Turmål og stier i nærområdet må sikres. Ny hyttebebyggelse bør ikke legges helt opp mot Brumundkampen, men nedenfor eks adkomstveg.

Landskap En fortetting innimellom etablert hyttebebyggelse vurderes å innebære liten landskapsmessig konsekvens. Det bør tilstrebes å ta vare på vegetasjon/trær på tomtene og nye hytter bør plasseres nedenfor eksisterende hytter/adkomstveg.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

All ny hyttebebyggelse innenfor Gåsbu forutsetter bruk av privatbil.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Private adkomstveger er etablert i området fra Fjellvegen. Va-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Prinsippløsninger for valg av vann- og avløpsløsninger må gå fram her. Ved samlet plan eller en rammeplan for vann og avløp, bør det legges inn bestemmelser om at det skal være innlagt vann i hyttene.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Risiko og sårbarhet Høy radonaktsomhet. Lang avstand for utrykningskjøretøy. Dette vurderes ikke som vesentlig risiko.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Forslaget til langsiktig arealstrategi sier: Vi vil legge til rette Hedmarksvidda for hytte- og reiselivsutbygging, der det er forenlig med naturverdier og allmenhetens friluftslivsinteresser. Forutsatt at interessene som ellers er påpekt her kan ivaretas i oppfølgende regulering, vurderes en utbygging av flere hytter her å være i tråd med langsiktig arealstrategi.

Page 79: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

78

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Området er ikke tidligere regulert, men deler av området er vist som fritidsbebyggelse i kommunedelplan for Vang almenning og i kommuneplanens arealdel (med krav om regulering). Arealet inngår i regional plan for Rondane – Sølenkletten, men ligger ikke i kjerneområdet for villrein eller i bufferområdet. Det settes krav om regulering, og plan for området bør legge til rette for at hytteområdet ikke «eser utover» men fortettes i et begrenset omfang. Reguleringsplan må sikre naturinteressene og allmennhetens friluftslivsinteresser og bør ta med seg også eksisterende uregulert hyttebebyggelse.

Konklusjon Mer hyttebebyggelse nær villreinområdene vurderes å innebære middels negativ konsekvens for miljø på grunn av mer ferdsel inn i villreinområder, men ikke i strid med regional plan som skal ivareta villreininteressene.

Page 80: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

79

BFR2 St.Olav Sør /Måsætra Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Fritidsbebyggelse Arealstørrelse: ca 165 daa Området ligger i tilknytning til etablert hytteområde ved Måsætra, med en utviklingsretning sørover langs Måsætervegen, samt på arealene mellom dagens etablerte felt og Fjellvegen, sør for St.Olav.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ingen registreringer

Støy Ikke vesentlig problematikk Jordvern Forslag berører skogsmark av lav og middels

bonitet, sørøst for dagens hyttefelt på St. Olav. Området er ifølge beitekartlegging mindre godt til godt beite for storfe og sau. I dag foregår det aktiv seterbruk på Måsætra. Tiltaket vil medføre noe nedbygging av de samla beiteressursene i Vang almenning, men kan aksepteres landbruksfaglig siden området ligger nært et allerede etablert hyttefelt. Det bør være en god buffersone mellom setergrenda og hyttefeltet.

Naturmangfold Veldig nær Måsætra naturbeitemark (C-verdi). Bør passe på at den ikke ødelegges. Samtidig fornuftig å flytte det planlagte hytteområdet nord for eksisterende hyttefelt til foreslått plassering i stedet. Forutsatt at området tilpasses og holdes utenom naturverdiene kan konsekvens vurderes som liten. Området omfatter også Måsæterbekken som renner gjennom området. Det må sikres en buffersone omkring bekken.

Kulturminner og kulturmiljø 1 registret SEFRAK bygg, og 1 ruin, revet eller utgått.

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Områdene i Vangsåsen/Hedmarksvidda er viktige med tanke på allmennhetens

Page 81: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

80

friluftslivsinteresser, særlig vinterstid. Hytteutbygging i det aktuelle området vurderes som akseptabelt i forhold til allmennhetens friluftslivsinteresser. Skiløypetraseer fra veg og fra eksisterende hytteområde til øvrig løypenett må sikres ved regulering.

Landskap Det foreligger ikke illustrasjoner av fjernvirkning, men området ligger forholdsvis lavt og i skogsterreng og konsekvens vurderes som middels stor. Det bør tilstrebes å ta vare på vegetasjon/trær på tomtene.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

All ny hyttebebyggelse innenfor Gåsbu forutsetter bruk av privatbil.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Fra Gåsbu er det privat veg inn til området. Va-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Prinsippløsninger for valg av vann- og avløpsløsninger må gå fram her. Det bør settes krav til at hytter som eksisterer i området fra før, også må inngå i løsningene. Nye hytteområdet må planlegges med innlagt vann og omfattes av utslippstillatelse. Ved samlet plan eller en rammeplan for vann og avløp, bør det legges inn bestemmelser om at det skal være innlagt vann i hyttene. Tilknytning til offentlig avløpsnett er første prioritet.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Framføring av off vann/avløp til området vurderes som positivt i forhold til allerede etablert hyttebebyggelse.

Risiko og sårbarhet Særlig høy radon i området. Lang avstand for utrykningskjøretøy. Dette vurderes ikke som vesentlig risiko.

Forholdet til langsiktig arealstrategi

Forslaget til langsiktig arealstrategi sier: Vi vil legge til rette Hedmarksvidda for hytte- og reiselivsutbygging, der det er forenlig med naturverdier og allmenhetens friluftslivsinteresser. Forutsatt at interessene som ellers er påpekt her kan ivaretas i oppfølgende regulering, vurderes forslaget å være i tråd med langsiktig arealstrategi.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Hytteområdet på St. Olav kom inn i kommuneplanen for 2005. Det er nå foreslått å endre

Page 82: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

81

litt på denne planen ved å flytte gjenværende område fra nord for St Olav til lenger syd. Det vurderes som relativt lite konfliktfylt med hytteutbygging her, men avgrensning av området og oppfølging i reguleringsplan må håndtere de forhold som er nevnt over. Det foreslås å beholde tidligere avsatt hytteområde nord for St.Olav som en reserve, selv om denne ligger mindre gunstig til mtp vann og avløp i første omgang. Konklusjon Samlet sett liten negativ konsekvens av tiltaket for miljø og samfunn, forutsatt at over nevnte forhold ivaretas.

Page 83: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

82

BFR3 Stenfjellet – to alternativer Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Fritidsbebyggelse

Alternativ 1: Vang almenning sitt forslag, ca 498 daa Alternativ 2: Justert område hvor hyttebebyggelsen holdes under kote 720moh, ca 273 daa. Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke kjent forurensning.

Støy Ikke aktuell problematikk Jordvern Forslag berører skogsmark av lav og middels

bonitet i området mellom Lageråkvislavegen og Stenfjellet. Området har i følge beitekartlegging mindre godt til godt beite for storfe og sau. Tiltaket vil medføre nedbygging av de samla beiteressursene i Vang almenning, men ut fra at utnyttelsesgraden av beiteressursene på eiendommen i dag ligger på om lag 40 % kan tiltaket aksepteres.

Naturmangfold Ikke spesielle registreringer Kulturminner og kulturmiljø Ikke spesielle registreringer Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Hedmarksvidda er, på samme måte som nærheten til Mjøsa, en av Hamars herlighetsverdier. Innenfor relativt kort avstand har vi snøsikkert skiløypenett med fine kvaliteter i vintersesongen. Mens

Page 84: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

83

lavereliggende områder har opplevd kortere skisesong pga endringer i klima, har snøforholdene/sesong med snødekke ikke endret seg negativt siden systematiske registreringer begynte i 2005 på Stenfjellet værstasjon. Naturkvalitene omkring de viktigste skiløypetraseene, utfartsmålene og serveringshyttene i Vangsåsen/ Hedmarksvidda bør sikres for allmennheten. Stenfjellhytta er serveringshytte og utfartsmål både for de som trener og for barnefamilier på tur. Turmålet mister mye av sin verdi dersom det etableres hyttebebyggelse og vegsystem tett opptil. De store myrkjølene på Stenfjellet er Hamars «vidde», og ny hyttebebyggelse bør ikke legges helt opp mot det åpne myrlandskapet eller innenfor «lysløyperunden». Alternativ 1 vurderes å ha stor negativ konsekvens for friluftslivsinteressene på grunn av at hyttebebyggelsen kommer tett på Stenfjellhytta og det åpne viddelandskapet på Stenfjellet. Alternativ 2 er trukket lenger ned i terrenget og blir ikke eksponert på samme måte mot det åpne landskapet «på toppen». Vurderes som middels negativ konsekvens for friluftslivet.

Landskap Det burde ideelt sett vært supplert med illustrasjoner av landskapsvirkning av tiltaket. Ved å begrense tiltaket slik at bebyggelsen ikke kommer for høyt opp, kan synlighet i landskapet dempes. Det bør også settes krav til nærmere dokumentasjon av landskapsvirkning i reguleringsplan. Utelys på hytter bør også begrenses i tilfeller hvor hyttefelt ligger eksponert i landskapet eller tett på viktige friluftslivsområder. Alternativ 1 vurderes å ha stor negativ landskapsmessig konsekvens idet hyttebebyggelsen blir sterkt eksponert og synlig på stor avstand. Landskapsvirkning for alternativ 2 vurderes å bli noe mer dempet når bebyggelsen trekkes mer ned og gi middels negativ konsekvens. Det bør tilstrebes å ta vare på

Page 85: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

84

vegetasjon/trær på tomtene. Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

All ny hyttebebyggelse innenfor Gåsbu forutsetter bruk av privatbil.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Privat veg inn til området fra Gåsbu. Va-rammeplan skal inngå i alle reguleringsplaner. Prinsippløsninger for valg av vann- og avløpsløsninger må gå fram her. Kommunen bør sette krav til at hytter som eksisterer i området fra før også må inngå i løsningene. Nye hytteområdet må planlegges med innlagt vann og omfattes av utslippstillatelse. Ved samlet plan eller en rammeplan for vann og avløp, bør det legges inn bestemmelser om at det skal være innlagt vann i hyttene. Tilknytning til offentlig avløpsnett er første prioritet. Framføring av off vann/avløp er positivt mtp drift av turisthytta Stenfjellhytta, hvor det er trøblete vannforhold.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

En utbygging i området kan bidra til å dekke kostnader ved framføring av vann- og kloakkledning.

Risiko og sårbarhet Moderat til særlig høy radon i området. Lang avstand for utrykningskjøretøy. Dette vurderes ikke som vesentlig risiko.

Forholdet til langsiktig arealstrategi

Forslaget til langsiktig arealstrategi sier: Vi vil legge til rette Hedmarksvidda for hytte- og reiselivsutbygging, der det er forenlig med naturverdier og allmenhetens friluftslivsinteresser. Dersom friluftslivsinteressene ivaretas, vurderes forslaget å være i tråd med langsiktig arealstrategi.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Vang Almenning spilte opprinnelig inn et mye større areal omkring Stenfjellhytta. Det opprinnelige forslaget er trukket og erstattet av et mer begrenset areal nord for lysløypa. Vang Almenning har fremmet forslag om utbygging her tidligere, men kommunen ønsket ikke dette og fikk almenningen til heller å se på hytteområde ved St. Olav. Dette ble innarbeidet i kommuneplan 2005. Området ved StOlav er nå snart utbygd. Hytteutbygging i områdene over Måsætervegen opp mot de åpne myrkjølene vurderes som konfliktfylt i forhold til friluftslivsinteresser. Dersom det skal vurderes en utbygging høyere opp enn Måsætervegen, bør det trolig settes en begrensning omkring kote 720moh. Dette er omtrent samme høyde som de øverste hyttene på Budor/Svaenlia, og vil trolig ha en merkbar landskapsmessig effekt. Ut fra en planfaglig vurdering anbefales alternativ 2, men

Page 86: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

85

det foreslås at begge alternativer kan sendes på en høring. Kommunen har hatt kontakt med Hamar- og Hedmarken turistforening (HHT) om saken og HHT har allerede før høring sendt en uttalelse som knytter seg til forslaget. HHT er ikke avvisende til hytteutbygging i området, men er opptatt av at nye hytter ikke legges slik at de eksponeres østover. Konklusjon Alternativ 1 vurderes å ha negative konsekvenser for miljø og samfunn på grunn av konflikter med viktige friluftslivsområder og landskapsbilde. Alternativ 2 vurderes å ha moderate konsekvenser i forhold til miljø og samfunn. Kommunen ønsker tilbakemelding på alternativene i høringsperioden før endelig vedtak av plan. Planbestemmelser for hytteområdene Når det gjelder vann- og avløpshåndtering for hytteområdene står det på nettsiden wwwmiljokommune.no: «Utviklingen går i retning av større hytter med høyere sanitærteknisk standard og mer vannforbruk. I dag ønsker de aller fleste hytteeiere innlagt vann. Hvis kommunen mener at innlagt vann er den mest miljøvennlige løsningen, er det hensiktsmessig å planlegge med innlagt vann for alle nye hytteområder som har kjørevei til hytteveggen eller i nærheten. Bestemmelser om dette bør tas inn i kommuneplan, kommunedelplan eller reguleringsplaner». Hamar kommune har i tidligere reguleringsplaner eller områdeplaner for vann og avløp satt krav om kloakkering av nye hyttefelt (selv om dette ikke har blitt gjennomført pga. kostnader). Vi har også fått merke ulempen ved å godkjenne «lavstandard» hyttefelt med påfølgende søknader om dispensasjoner og påtrykk for standardhevinger. Med bakgrunn i dette, er det foreslått å ta inn en supplerende bestemmelse til områder med arealformål fritidsbebyggelse i kommuneplanen: «Alle hyttene i området skal planlegges med innlagt vann og omfattes av utslippstillatelse. Utslippstillatelsen kan enten omfatte de enkelte hytter, flere hytter innen reguleringsområdet, hele reguleringsområdet eller et større område der reguleringsområdet inngår.»

Page 87: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

86

3.3 Sentrumsformål, bybebyggelse

Følgende endring foreslås:

Navn Tidligere arealbruksformål

Kommentar

Tjuvholmen – (bybebyggelse)

Tjenesteyting (skoletomt), bolig, parkering, grønnstruktur.

Bybebyggelse vises på den siden av Tjuvholmen som vender mot Gammelhusbukta. Synliggjør prinsippet om en bymessig maritim utvikling på den ene siden (og at arealene mot sør fortsatt skal være grønne). Krav om områdereguleringsplan hvor regulering vil avklare og detaljere arealbruk.

Østbyen - kvartaler (bybebyggelse)

Bolig, kombinert bebyggelse og anlegg, tjenesteyting

Bybebyggelse gir fleksible rammer for utvikling og signaliserer at dette er sentrale arealer hvor man kan tenke bymessige kvaliteter uten at det er en del av sentrum*

Hagentomta og arealer langs Vangsvegen (bybebyggelse)

Bolig Bybebyggelse gir fleksible rammer for utvikling og signaliserer at dette er sentrale arealer hvor man kan tenke bymessige kvaliteter uten at det er en del av sentrum*

Bays gt /Bryggerigata

Næring Noen tomter som tidligere er vist med næringsformål foreslås vist som en del av bybebyggelsen. Bybebyggelse gir fleksible rammer for utvikling og signaliserer at dette er sentrale arealer hvor man kan tenke bymessige kvaliteter uten at det er en del av sentrum.*

*Hamar sentrum er vist på kommuneplankartet med betegnelsen ”sentrumsformål” på sentrumskjernen (kvartalsbebyggelsen samt områdene ut til Hamar stadion) og med ”bybebyggelse” på områder som ikke hører til sentrumskjernen men som skal gis bymessige kvaliteter.

Page 88: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

87

3.4 Tjenesteyting Følgende nye områder for tjenesteyting foreslås i planen: Nr i kart

Navn Areal Tidligere arealbruks-formål

Kommentar

BOP1 Ingeberg barnehage, utvidelse

3 496 Grønnstruktur, friområde

For at barnehagen på Ingeberg evt kan utvides til 4 avdelinger foreslås det å legge inn utvidelsesareal for barnehagen på tilliggende kommunal grunn som er friområde. Det bør sikres mulighet for passasje gjennom området, spesielt med tanke på skoleveg. Barnehageområdet kan fortsatt ha funksjon som off lekeplass utenom åpningstid. Gangpassasje gjennom området sikres(skoleveg).

BOP2 Barnehage-tomt Ridabu sør

6 234 Friområde og LNF

Tomt for barnehagelokalisering på Ridabu sør (BOP2) legges fram i to alternativer, se under.

BOP3 Disenstranda 71 813

Næring Foreslås vist som framtidig areal for offentlig tjenesteyting, med tanke på mulig lokalisering av sykehus

BOP4 Rollsløkken skole, utvidelse

2 759 Grønnstruktur og parkering

Utvidelsen har til hensikt å skape bedre forbindelse mellom skolegården og friområdet på Tigern, på tvers av Rollsløkkvegen.

Page 89: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

88

Barnehager Private og kommunale barnehager er vist som områder for tjenesteyting på plankartet. Følgende barnehager er lagt ned i siste planperiode: Brattbakken, Sagatun, Skjønsberg. Følgende nye barnehager er opprettet i siste planperiode: Martodden, Hammersborg, Lundbo. Kommunens strategi er å få samlet barnehagetilbudet i større barnehager med 4-6 avdelinger. Ridabuområdet har underdekning på barnehageplasser i dag. Det er sett på mulighet for å legge til rette for nye arealer for barnehage i dette området. Kartskissen under viser alternativer som er vurdert. For områder hvor det er foreslått større utbyggingsareal for boliger er det foreslått krav om at det skal vurderes behov for barnehagetomt innenfor planområdet ved regulering. I tillegg er det vist mulige tomtealternativer for barnehage på dagens friområde ved Myrvegen rett nord for Vidarshov. Et alternativ kan også være å utvide «Åker barnehage» på Ridabu på bekostning av friområde/fotballøkke. Dette er uheldig fordi det ikke er andre løkker/friområdet i nærområdet, samt at så lenge høyspentledning ikke er lagt i bakken er en utvidelse her lite aktuelt.

Mulige alternativer for ny barnehage på Ridabu

Page 90: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

89

BOP2 - Barnehage Ridabu sør (to alternativer) Dagens arealformål: Friområde, samt noe LNF ved alt a Foreslått arealformål: Tjenesteyting (barnehage)

Området er relativt flatt med gresslette og noe vegetasjon, og er i dag opparbeidet med ballbinge, belysning. Skogkledd område sørover er brattere og her er det en gammel hoppbakke med lysanlegg. Alternativ a: Ligger mot Kobbervegen i øst og tar med seg en del av terrenget opp mot hoppbakken (uteareal/akebakke). Alternativ b: Ligger på vestre del av friområdet, på flatt terreng. Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ingen registrering i området

Støy Området er ikke støyutsatt. Barnehageaktivitet vil innebære et visst lydnivå i forbindelse med utelek, men dette er noe man må akseptere som en del av et nærmiljø.

Jordvern Berører ikke dyrket mark. Naturmangfold Ikke spesielle naturverdier i området Kulturminner og kulturmiljø Ikke registrerte kulturminner i området Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Begge alternativer berører et friområde som ligger sentralt i forhold til det etablerte boligområdet. Dagens bruk av friområdet: - hoppbakke/ skileik bakke - ballbinge - gresslette m/mål - isbane overgrodd - bekk - stier Alt a berører også deler av skogen og den gamle skibakken, mens alt b berører ballbinge, gresslette og stiforbindelse. For at barn og unges interesser skal ivaretas, må det sikres et større areal som fortsatt kan brukes til variert lek, med ballbinge, akebakke og

Alternativ A Alternativ B

Page 91: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

90

gjerne løkke/isbane. Areal som beholdes som friområde bør være min 6 daa, jf kommunens egne planbestemmelser. De funksjonene som er etablert i dag og som evt berøres av barnehageutbygging må flyttes/reetableres. Det sikres passasje for stiforbindelse. Barnehage kan være et godt supplerende leketilbud for alle barn på ettermiddags/kveldstid og i helger. Som en konsekvens av at hoppbakken berøres ved alt a, foreslås det å utvide friområdet noe vest for hoppbakken på bekostning av LNF-område, slik at en hoppbakke evt kan snus i denne retningen. Dette vurderes ikke å ha vesentlige konsekvenser mtp drift av landbrukseiendom.

Landskap Ikke vesentlige konsekvenser, forutsatt at bygning for barnehage tilpasses strøkskarakter.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Plasseringen av barnehagetomt er god i forhold til hvor man mener behovet er størst, og med utgangspunkt i at den primært tenkes å dekke områdene øst for E6 og sør for Rv25.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Off. vann/avløpsledninger i tilgrensende gate. En hovedutfordring er adkomsttrafikk. For inntil 4 avd. barnehage dreier dette seg om trafikk fra beboere i området, over 4 avd. er det fremmedtrafikk. Vi foreslår ingen styrt adkomst, men at dette spres på alle gater i området. Så lenge barnehagen primært skal dekke behovet som er knyttet til nærmiljøet (inntil 6 avd) vurderes dette som akseptabelt.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Kommunen ser behov for å finne tomt for barnehage øst for E6. Ut i fra dagens sammensetning av barnehagebarn i dette området (avgrenset av E6, Rv25, Fv116, Fv117, Vidarshov gård) er det behov for 4 avd. barnehage, pluss behov som følge av ny utbygging /byggeområder i forslag til kommuneplan.

Risiko og sårbarhet Ikke spesielle forhold. Forholdet til langsiktig arealstrategi

Det er et godt prinsipp at behovet for barnehage kan dekkes i nærmiljøet, i tråd med føringene i langsiktig arealstrategi om nærhet til hverdagsfunksjoner. Videre er det i

Page 92: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

91

tråd med føringer om å legge til rette for fysisk utfoldelse i barnehager med god tilgang til utfordrende lekemiljø.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Området vurderes å egne seg godt til barnehagetomt. Det går på bekostning av et stort friområde som er her i dag, men så lenge det beholdes minimum 6 daa friområde, kan eksisterende tilbud (ballbinge, løkke/isbane og akebakke) beholdes, samtidig som barnehagens uteareal kan tilby noe nytt til helg-/ettermiddagsbruk. I tillegg er det et større skogsområde som gir mye mulighet for lek, fysisk aktivitet og naturopplevelse i nærmiljøet. Etter en samlet vurdering mener vi barn og unges interesser ivaretas ihht statlige planretningslinjer. De to alternativene som legges fram er ikke veldig ulike med tanke på konsekvensvurdering, men kommunen ønsker å lufte alternative plasseringer (øst eller vest i området) i høringsperioden slik at de som kjenner området godt evt kan bidra med innspill. Kommunen ønsker at kommuneplanen kan avklarer de planmessige rammene for tiltaket slik at man evt kan gå rett på byggesaksbehandling (naboer varsles direkte i den forbindelse). Konklusjon Tiltaket vurderes å ha liten negativ konsekvens for miljø og samfunn. Kommunen ønsker tilbakemelding på alternativene i høringsperioden før endelig vedtak av plan. Det foreslås å justere kravene til uteoppholdsareal ved etablering av nye barnehager. Kravet i kommuneplanen har vært 100 m2 uteareal per barn, med mulighet for å redusere til 50 m2 der barnehagen ligger i direkte tilknytning til offentlig friområde. Dette kommunale kravet er vesentlig høyere enn veiledende arealnorm fra departementet, som er 24 m2 for barn over 3 år og 32 m2 for barn under 3 år. Se veileder fra Kunnskapsdepartementet (2006): https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/veileder/F-4225.pdf Spacescape har laget en oversikt over arealnormer for uteareal i barnehager og skole med eksempler fra Skandinavia og England, se figur neste side og rapport http://www.spacescape.se/wp-content/uploads/2016/11/mata_stad_20161117.pdf De viser også til forskning som tilsier at arealnormen bør ligge et sted mellom 25 og 60 m2 per barn. I Sverige har normen vært 50 m2 uteareal per barn i barnehager. Noen beregninger og eksempler fra barnehagene i Hamar viser at

• Lundbo barnehage har 47 m2 uteareal per barn (med full drift), • Hvisveisen barnehage (privat) har 33 m2 uteareal per barn (ligger inntil friområde) • Blåveisen barnehage har 44 m2 uteareal/barn. • Martodden barnehage har 47 m2 uteareal per barn (ligger inntil friområde). • Kronborg barnehage har 32 m2 uteareal per barn.

Uteareal er regnet som tomteareal uten parkering og bygninger.

Page 93: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

92

Figur: Arealkrav for barnehager, fra Spacescapes rapport «Mäta stad – en guide til forskningsdriven stadsbyggnad» (2016) Ofte har kvalitetene ved uteområdene vel så mye å si som størrelsen når det gjelder hvilke muligheter det er til å få variert og stimulerende uteaktivitet for ulike aldersgrupper. Ut fra dette foreslås det å redusere kravet fra 100 m2 til 50 m2 uteareal per barn, med mulighet for å redusere til 30 m2 der barnehagen ligger i direkte tilknytning til offentlig friområde.

Page 94: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

93

Skole Mål fra skoleplan: Optimalisert og fleksibel skolestruktur i Hamar kommune som gir likeverdige skoletilbud. Gode fysiske arbeidsforhold for elever og lærere. Elevene i Hamarskolen skal i størst mulig grad gå og sykle til skolen. I tabellen under framgår elevkapasitet og elevtall ved de ulike skolene (2012 sammenliknet med 2017). Kommunestyret har opphevet vedtaket om maks 25 elever i klassene som følge av Østlandsforsknings anbefalinger. Unntaket er Lovisenberg som på grunn av klasserom av ulik størrelse beholder maksantallet på 20 pr. klasse. 2012 2017 Skole Elevkap. Elevtall Elevkap. Elevtall Merknad Greveløkka 7x28=196 184 7x28=196* 182 *Med utbygging som

ferdigstilles høsten 2018 er kapasitet økt: 7x2x28=392

Ingeberg 7x25=175 137 7x28=196 164 Skolen er oppgradert. Inntaksområde justert. Mulighet for utvidelse.

Lovisenberg 7x20=140 117 7x20=140 92 Mulighet for utvidelse. Lunden 7x2x25=350 220 7x2x28=392 204 Mulighet for utvidelse. Presterud 7x3x25=525 423 7x3x28=588 419 Stor skoletomt og

mulighet for utvidelse. Ridabu 7x2x25=350 258 7x2x28=392 262 Trolig mulighet for

utvidelse gjennom reguleringsplan

Rollsløkken 7x2x25=350 302 7x2x28=392

317 Mulighet for noe utvidelse/påbygg.

Solvang 7x25=175 183 (7x28)+(4x28) 308

211 Stort press på skolen. Solvang skole har fått 4 ekstra klasserom (paviljong i to etasjer ) slik at de har kunnet ta inn flere elever.

Storhamar 7x2x25=350 349 7x2x28=392 355 Jevnt elevtall og ikke spesielt press på skolen. Begrensede muligheter for utvidelse?

Sum kap/elevtall barneskole

2611 2173 2996 2206

Ajer 120 pr. trinn=360

361 120 pr. trinn=360

348

Ener 120 pr. trinn=360

320 120 pr. trinn=360

296

Børstad 110 pr. trinn=330

301 120pr. trinn=360

326

Sum kap/elevtall ungdomsskole

1050 982 1080

970

Samlet kap/ elevtall 3661 3155 4076

3176

Page 95: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

94

Østlandsforskning konkluderte i sin rapport «Skolestruktur i Hamar kommune» (2016) med følgende:

• Øke antall elever per gruppe

• Øke kapasiteten samlet sett i Hamarskolen

• Justere skolegrensene for Greveløkka, Storhamar og Rollsløkken barneskoler

• Opprettholde samarbeidsavtalen med Ringsaker kommune om kjøp av skoleplasser

ved Stavsberg barneskole.

• Endre kommunal forskrift om skoletilhørighet.

Nye kretsgrenser og endringer i kommunal forskrift om skoletilhørighet ble vedtatt i kommunestyret juni 2017.

Barneskoler og skolekretser i Hamar slik de gjelder fra skoleåret 2018/2019 Behov knyttet til skoler og skolestruktur er ikke gitt en grundig vurdering ved denne revideringen av kommuneplanens arealdel. Nye utbyggingsarealer for bolig kan sette skolekapasitet under press. For skolekretsene Ridabu, Lunden, Lovisenberg, hvor det er lagt inn forslag til nye utbyggingsarealer av et visst omfang, vurderes det å være utvidelsesmuligheter i tilknytning til eksisterende skoler. Solvang skole dekker Stavsberg-området hvor det er lagt inn store utbyggingsområder. Solvang er den skolen som har størst press på kapasitet allerede i dag og mulighetene for utvidelse av skolen er begrenset. Skoletomta er på 12,8 daa og er relativt liten i forhold til Sosial- og helsedirektoratets retningslinjer for nye skoler. Hamar kommune ønsker å lufte muligheten for å legge noe offentlig tjenesteyting i østkant av Klukhagan mot Stavsbergvegen, hvor ny skoletomt for Solvang kan være aktuelt. Her er vurderingene og planlegging kommet for kort til at vi vet hvilket konkret areal som er aktuelt, men for en skoletomt vil nærhet til Vangbana og beliggenhet inntil Klukhagan være fine kvaliteter. En slik beliggenhet er også rimelig sentral i forhold til nye boligområder på Stavsberg og i forhold til etablert bebyggelse på

Page 96: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

95

Solvang/Smeby (jf mål om at flest mulig skal gå og sykle). For parkering kan man tenke sambruk for flere offentlige funksjoner. Skoletomt er ikke vist i plankartet som utbyggingsformål da det må utredes nærmere, men det er lagt inn forslag til bestemmelsesområder, og vi vil gjerne ha synspunkter på dette i høringsperioden. Evt. boligutbygging på Ilseng (Hamar kommune) forutsetter at det foreligger enighet og avtale om kompensasjon for at barna kan gå på Breidablikk barneskole i Stange kommune. Skoletomta på Rollsløkken er ca 13 daa (inkludert bygninger) og liten i forhold til Sosial- og helsedirektoratets forslag om et minimumskrav på 50 m2 uteareal per elev på nye skoleanlegg. Skoler med begrenset areal kan ha gode velfungerende skolegårder med aktive elever, men det forutsetter høy kvalitet på arealene. Hevet kvalitet på skolens uteareal samt mulighetene for å bruke tilgrensende friareal på Tigern gjør det etter kommunens vurdering akseptabelt å bygge ut og øke elevtallet på Rollsløkken. Det er kommet innspill til kommuneplanarbeidet med forslag til tiltak for å bedre trafikksikkerhet omkring skolen. Det meste av dette er forhold som ikke reguleres gjennom kommuneplanen men som kan følges opp på andre måter. Det foreslås å vise noe utvidet areal for skoletomt på Rollsløkken skole (off tjenesteyting), slik at arealene kan knyttes sammen på tvers av Rollsløkkvegen. Arealet for skoletomt vil da også omfatte parkeringsareal for skolen. Ballbinge som er under etablering på Tigern vil fortsatt bli liggende i friområde, men dette vurderes ikke å være av betydning for bruken. Det er viktig at sammenheng i gangforbindelser holdes åpne for alle og ikke stenges med gjerde. Skoletomt på Tjuvholmen ble tatt inn i kommunedelplan for strandsonen i 2003 og er vist i kommuneplanens arealdel fra 2005 og 2011. Lokalisering av ny skoletomt ble gjort innenfor rammene av kommunedelplan for strandsonen, men i etterkant kan en se at lokaliseringen kanskje burde vært gjenstand for en bredere prosess både med tanke på behov, leteområde og vurdering av alternativer. Det foreslås å endre arealformål på Tjuvholmen, slik at skoletomt/tjenesteyting utgår. Det vil likevel være mulig å løse tomt for en sentrumsskole som dekker områdene sør for Vangsvegen innenfor areal avsatt til bybebyggelse om behovet skulle tilsi det. Kommunedelplan for sentrum skal revideres, og det kan være aktuelt å vurdere sentrumsskole i en slik sammenheng.

Høgskolen i Innlandet

Campus Hamar har en unik beliggenhet i sentrum av Hamar by, som gir et godt utgangspunkt for videre utvikling av et attraktivt og miljøvennlig studiested. Arealer avsatt til tjenesteyting og sentrumsformål gir utviklingsmuligheter for høgskole/universitet. Høgskolen i Hedmark slo seg sammen med Høgskolen i Lillehammer og ble til Høgskolen i Innlandet da vi gikk inn i 2017. Pleie-, omsorgs- og behandlingsinstitusjoner Hamar kommunes største pleie- og omsorgsinstitusjoner er:

- Kåtorp (omsorgsboliger og dagtilbud) - Prestrudsenteret (sykehjem, dagtilbud og base for hjemmebaserte tjenester) - Finsalsenteret (sykehjem, omsorgsboliger, dagtilbud, base for hjemmebaserte

tjenester)

Page 97: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

96

- Klukstuen omsorgssenter (sykehjem, omsorgsboliger og dagtilbud). I tillegg til kommunens pleie- og omsorgsinstitusjoner har Sykehuset Innlandet følgende institusjoner:

- Hamar sykehus i Hamar sentrum. - Løbakk psykiatriske senter på Ingeberg.

Beliggenheten i nærhet til høgskolen og Biohuset og med god kollektivdekning gjør sykehustomta egnet som en arealreserve for ”Campus Hamar”, alternativt en annen type besøksintensiv virksomhet med mange arbeidsplasser. Hjørnet mellom Furnesvegen og Skolegata er et viktig punkt og trenger en bygning med gode arkitektoniske kvaliteter som fyller rommet der det i dag er parkering. Parkering bør legges under/i bygning på andre deler av tomta. Dagens Hamar sykehus vises med arealformål ”tjenesteyting”. Dette gir rom for å utvikle arealene for fortsatt sykehusdrift, men gir også muligheter for å tenke en omforming til universitetsområde/campus, sykehjem el. på lengre sikt. Hamar kommune forventer et behov for 40-50 nye sykehjemsplasser frem mot 2030. Plassering og nyetblering av sykehjemsplasser må sees i sammenheng med den kommende eldrebølgen og endringer i tjenestetilbudet. Det er ikke gitt at en videre satsing på tradisjonelle institusjonsplasser vil være veien å gå for å møte det fremtidige behovet og ønskene til brukerne om å være nærmere "der det skjer". Aktuelle lokaliseringer for evt nytt sykehjem kan være som utvidelse av Prestrudsenteret på tilstøtende grøntareal, tilbygg til Parkgården på eiendom 1/440 (parkeringsplass på hjørnet av Hamar Park), Parkgata 34/Fougners Lunds plass eller Sverdrups gate 16, utvidelse av Kåtorp, utvidelse av Finsal, eller nybygg på Stafsberg eller Ingeberg. Alternativt kan en samlokalisering med legevakt/helsehus vurderes, se under, eller det kan vurderes utvidelse av Klukstuen, jf bestemmelsesområde i plankart. Det må etableres en ny ambulansesentral/legevakt/helsehus. Legevakten på Hamar må ut fra sine nåværende lokaler i 2024. Legevakt er en interkommunal funksjon, og å sikre god tilgjengelighet for brukere fra Stange/Løten/Ringsaker/Hamar vil være avgjørende for lokalisering. Arealer langs Vangsvegen kan være en god lokalisering, med god kollektivdekning og god tilgjengelighet fra E6. Vien-området kan også være aktuell lokalisering. Det er foreløpig ikke valgt å vise areal spesifikt for dette formålet, men videre prosess vil avklare hvor og hvordan det skal løses innenfor eksisterende byggeområder. I en interkommunal utredning fra 2014 «Hamarregionen - framtidas legevakt …» er arealbehov og lokalisering beskrevet nærmere. Det er skissert et arealbehov på ca 800-1000 m2 for framtidig legevakt, og området Nydal langs E6 til avkjøring Ottestad i Stange kommune er pekt på som mulig lokaliseringsområde. Mulighet for helikopterlanding er nødvendig. Andre funksjoner enn legevakt kan også tenkes samlokalisert. Kommunale omsorgsboliger forutsetts innpasset i planlagte utbyggingsområder for bolig, sentrumsformål eller bybebyggelse.

Page 98: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

97

Kulturanlegg Ikke nye forslag i planen. Annen tjenesteyting Hamar brannstasjon må evt relokaliseres dersom jernbanen bygges ut med ny stasjon ved Vikingskipet. Vien-området (vist med kombinert formål for bebyggelse) kan være aktuell lokalisering. 3.5 Idrettsanlegg Areal Tidligere

arealbruksformål Kommentar

BIA1 Idrettsanlegg Ridabu

34 610 LNF Se vurdering under, samt vedleggsnotat

BIA2 Område for bueskyting Stafsberg

7 686 LNF Området har vært etablert lenge og det foreslås å vise arealet i plan i tråd med faktisk bruk.

Idrettsanlegg, Ridabu Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Idrettsanlegg Arealstørrelse: ca 34 daa Området ligger inntil Ridabu skole, mellom rv 25 og Finsalbekken. Her er det i dag noen mindre jorder og noe skogsareal. Idrettsanlegget vil være kunstgressbaner i ulike størrelser, idrettshall på ca. 2500m2, (med garderobe, møterom, klubbhus, kiosk), rekreasjonsområder langs Finsalbekken. For nærmere beskrivelse og en egen konsekvensutredning av tiltaket se vedlegg. (NB: Plankart justeres noe før høring, tiltaket omfatter også omlegging av Finsalbekken med noe areal nord for bekken). Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke kjent forurenset grunn. Svevestøv fra rv25 kan være en utfordring mht idrettsaktivitet og helse. Dette ble en sak ved etablering av Børstad idrettspark pga nærhet til veg.

Støy Støy fra rv 25 må skjermes (kostnader påfaller trolig tiltakshaver) og tiltak for å sikre at ikke grenseverdier overskrides må vises i reguleringsoppfølging.

Jordvern Tiltaket vil medføre nedbygging av 4 dekar dyrka mark

Page 99: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

98

med dårlig arrondering til fordel for en idrettspark. Ingen landbruksfaglige merknader på grunn av tiltakets samfunnsmessige betydning.

Naturmangfold Finsalbekken går gjennom området. Områdene langs bekken har rik vegetasjon og er kartlagt som viktig naturtype (verdi B). Tiltaket krever omlegging av bekken og vesentlig oppfylling av masser i området, og vi er usikre på det er mulig å ivareta naturverdiene fullt ut.

Kulturminner og kulturmiljø

Sefrak-registreringer i området, se vedleggsnotat. Vurderes ved regulering og nødvendige hensyn kan sannsynlig vis ivaretas.

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Tiltaket vurderes som positivt for nærmiljøet på Ridabu, forutsatt at det kan etableres en tursti langs bekken. Grønnstrukturen langs bekken berøres i vesentlig grad, og for dette hensynet vurderes tiltaket å ha middels negativ konsekvens. Denne delen av bekkedraget benyttes ikke i dag i friluftssammenheng etter det vi har kjennskap til. Områdene langs bekken kan gi fine opplevelseskvaliteter dersom bekkedraget gis en god utforming og det tilrettelegges for ferdsel/tursti. Idrettsanlegget bør ses i sammenheng med forslag om nytt boligområde på nordsiden av bekken.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Beliggenheten med tanke på transport er god. Aktiviteten vil nok likevel medføre en vesentlig andel biltrafikk, men det er vanskelig å se for seg en lokalisering hvor man unngår det. God bussdekning ved rv 25 og nærhet til boligområder på Ridabu.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Trafikkmessig egner arealet mellom rv25 og Finsalbekken seg greit, med hovedadkomst for biltrafikk fra Kappvegen. Gående og syklende fra Ridabu må enten benytte gs-veg langs rv25, Finsalvegen eller en annen parallell rute. Det er ikke etablert g/s-veg langs Kappvegen, og g/s-forbindelse fra idrettsanlegget til g/s-veg langs rv25 må sikres. Rv 25 er problematisk med tanke på kapasitet og trafikksikkerhet (spesielt Ridabu) og all ny virksomhet/utbygging som tilfører trafikk vurderes å ha negativ konsekvens. På sikt er det lagt opp til at rv25 skal bygges ut til 4 felt. Dette tiltaket ligger ikke inne i gjeldende NTP, men det må planlegges for plass til utvidelse av vegen forbi området. Offentlig vann- og avløp ligger på nordsiden av Finsalbekken og må hensyntas i planleggingen.

Befolkningsutvikling Lokalisering ved Ridabu skole gir mulighet for sambruk

Page 100: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

99

og tjenestebehov og vurderes positivt Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Nærheten til Finsalbekken vurderes som en hovedutfordring. Det må legges stor vekt på overvannshåndtering og flom, og evt rasfare/erosjon langs sidene av vassdraget. Det er forutsatt at bekken må legges om. Økte vannmengder ved styrtnedbør og isgang gjør at mindre vassdrag i økende grad utgjør risiko for flom og skader ved erosjon. Dette krever grundige faglige vurderinger ved regulering og oppfølging. Det vil være behov for flomsonekartlegginger på reguleringsplannivå. Viktig at oppfølgende regulering har fokus på tilgjengelighet for utrykningskjøretøy. Radon aktsomhet er særlig høy i området. Høyspent vest i området mot skolen. Kartillustrasjon under viser utfordring med vassdraget og støysoner.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Tiltaket vurderes å styrke Ridabuområdet som bydel. Flytting av idrettsanlegget fra Hjellum gir også mulighet for å styrke Hjellum med flere boliger.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Ut fra en planfaglig vurdering er det betenkelig at tiltaket i liten grad spiller på lag med topografi og naturgitte forhold, men forutsetter vesentlig masseutfylling og flytting av vassdraget. Dette må veies opp mot fordelene ved lokalisering sentralt på Ridabu med sambruksmulighet for skolen. Planoppfølging må ha fokus på universell utforming. Konklusjon På grunn av utfordringene med vassdraget (risko og sårbarhet) vurderes tiltaket å medføre potensielt negative konsekvenser. Reguleringsplan må dokumentere at disse utfordringene kan håndteres forsvarlig.

Page 101: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

100

3.6 Kirkegårder og gravlunder Reguleringsarbeid for utvidelse av Hol gravlund for å sikre Hamar kommunes framtidige behov for gravplasser, har avdekket at det er stedvis store konflikter med andre arealbruksinteresser innenfor dette arealet Hol. Dette gjelder både for arealbruken til gravlund, men også for adkomstveg. Først og fremst gjelder dette kulturminner i østre deler av området, jf. Hedmark Fylkeskommunes rapport av 27. febr. 2009 fra arkeologisk registrering. Forslaget til grav/urnelund kommer også i konflikt med friluftslivsinteresser i den delen som berører skogsområdet i Furuberget. Alternativ løsning for gravlund:

• Kravet om gravplass innenfor kirkesognet bortfaller, og behovet dekkes av Vang. • Gravlund etableres på ny lokalitet (Klukhagan, vist med «bestemmelsesområder» –

må utredes nærmere mht grunnforhold og egnethet) For lokalisering av gravlund bør det legges vekt på følgende:

• Tilgjengelighet – Området bør være tilgjengelig for besøkende til fots/sykkel eller med kollektivtransport.

• Egnethet (jordsmonn, naturkvaliteter, utsikt, sol). • Muligheter for utvidelse. • Konfliktgrad med andre interesser.

Inntil videre avklaringer videreføres areal for gravlund på Hol som i kommuneplan fra 2011. Det vises også «bestemmelsesområder» i Klukhagan som illustrerer mulige leteområder for offentlige funksjoner, herunder gravlund. 3.7 Fritids og turistformål Det er ikke foreslått nye arealer til fritids- og turistformål.

Page 102: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

101

3.8 Næringsarealer, avfallsanlegg og kombinert formål Følgende nye arealer for næringsformål, kombinert formål inkl. næring og avfallsanlegg foreslås i planen: Nr i kart Navn Areal Tidligere

arealformål Kommentar

BAB1 Heggvin nord (Avfallsanlegg)

235 319 LNF Arealet tenkes som mulig utvidelsesområde for Heggvin

BAB2 Heggvin sør (Avfallsanlegg)

41 501 LNF Arealet tenkes som utvidelsesområde for Heggvin

BN1 Lillehagen, Heggvin Sør (Næring)

613 339 LNF For næring type C (arealkrevende næring, begrenset besøk og antall arbeidsplasser)

BN2 Vendkvern (Næring) 473 067 LNF For næring type C (arealkrevende næring, begrenset besøk og arbeidsplasser)

BN3 Narmo (Næring) 185 825 Råstoff-utvinning

For næring type C (arealkrevende næring, begrenset besøk og arbeidsplasser)

BKB1 Vien (Kombinert formål)

304 852 LNF For regionale funksjoner som gir stor positiv samfunnsnytte

Page 103: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

102

BAB1 Heggvin nord og BAB2 Heggvin sør Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Avfallsanlegg Arealstørrelse: Ca 276 daa til sammen Arealet er i hovedsak skogsmark i slakt skrånende område. Området nord for Heggvin ble spilt inn som mulig næringsareal fra grunneier Vang almenning, men foreslås som reserve med tanke på mulig behov for utvidelse av aktivitet knyttet til resirkulering og/eller deponering på Heggvin. Arealet vises derfor som for Annet byggeformål – Avfallsanlegg på plankartet.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Tiltaket i seg selv vil innebære fare for forurensning. Må følges opp ved regulering med konsekvensutredning. Med slik oppfølging vurderes konsekvens som middels negativ.

Støy Tiltaket i seg selv vil kunne innebære støyende virksomhet. Det må forutsettes at virksomhetene på området ikke skal medføre støybelastning for nærmiljøet ut over grenseverdier i nasjonale retningslinjer. Støy og nærhet til revefarm (bør sjekkes ut i forhold til anleggsperiode og evt drift av støyende virksomheter), jf vedtatt reguleringsplan for Heggvin.

Jordvern Forslagene berører skogsmark nord for Heggvin. Tiltaket vil medføre noe nedbygging av de samla skogressursene i Vang almenning, men kan aksepteres landbruksfaglig siden området ligger nært allerede etablert næringsområde på Heggvin og er på skogsmark.

Naturmangfold Ingen registreringer i området. Stabekken renner i kant med området og det må legges inn en buffer mot bekk(er).

Kulturminner og kulturmiljø Ingen registreringer i området Landskap Skogen demper i stor grad den

landskapsmessige påvirkningen i et relativt flatt område

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Ikke vesentlige friluftslivsinteresser i området etter det vi kjenner til.

Page 104: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

103

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Økt aktivitet ved Heggvin kan medføre noe økt transport, men dette vurderes likevel som positivt å ha et lokalt mottak og håndtering/sortering av avfall og deponeringsmasser.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Grenser til Alderslystvegen, ellers adkomst fra etablert område på Heggvin via privat veg fra Rv 25 og fv 60 Kommunal vannledning lagt fram til Heggvin. Privat avløp fra Heggvin i samme trase fram til kommunal ledning ved Hårstad

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Sånn som regelverket er i dag, er det behov for deponikapasitet. Mer og mer skal gå til gjenvinning av det som i dag går til deponi, men det vil være andre typer avfall som skal deponeres i framtiden. Det vil alltid være behov for deponi og teknologi tilknyttet denne driften. Heggvin har et godkjent deponi og det er krevende å finne helt nye steder for etablering av deponier. Sett fra et regionalt perspektiv vil det være riktig å tenke disse arealene som et framtidig utvidelsesområde for deponiet/avfallsanlegget på Heggvin.

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

ROS-oppfølging vil først og fremst dreie seg om virksomheten som evt etableres i området. Støy, risiko for selvantenning/brann og eksplosjon, se nærmere vurderinger i konsekvensutredning for reguleringsplan for Heggvin. Evt utvidelse av anlegget på Heggvin krever regulering og tillatelse etter forurensningsloven. Det må sikres forsvarlig håndtering av overflatevann og miljøoppfølging. Med forsvarlig oppfølging vurderes konsekvens som middels negativ.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Ikke spesielle forhold.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Dagens anlegg på Heggvin er regulert med gjennomført konsekvensutredning. En utvidelse krever regulering med fornyet konsekvensutredning. Det vurderes positivt å sikre utviklingsmuligheter for anlegget på Heggvin, med sortering, resirkulering og forsvarlig håndtering av avfall. Når det gjelder tidsperspektiv er det vanskelig å anslå, fordi regelverket rundt avfall er i stadig endring. Det kan gå 15-20 år før behovet er der, men dette er svært usikkert. Dagens anlegg på Heggvin er regulert med gjennomført konsekvensutredning. En utvidelse

Page 105: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

104

krever regulering med fornyet konsekvensutredning. Konklusjon Middels negativ konsekvens fordi det er vanskelig å unngå en viss risiko forbundet med den type virksomhet som tenkes etablert. BN1 Lillehagen, Heggvin Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Næringsformål Arealstørrelse: Ca 613 daa Området består av i hovedsak av skogsmark samt en mindre eiendom (tidl småbruk) uten bebyggelse hvor det er noe dyrka mark. Det foreligger initiativ til etablering av serverpark gjennom regulering av sørlige del av området, og oppstart av reguleringsplan ventes snarlig. Det er foretatt nærmere vurderinger av kunnskapsgrunnlag for naturmiljøverdier og for risiko og sårbarhet (vedlegg).

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke registreringer i området. Det må gjøre nærmere vurderinger av forurensningsfare på reguleringsnivå.

Støy Få boliger i nærområdet, men et par eiendommer kan bli påvirket av tungtrafikk på adkomstvegen. Det er bemerket fra Sirkula at det allerede i dag hender at naboer der klager over støy fra renovasjonsbiler (= trafikk) til/fra gjenvinningsanlegget. Mer aktivitet i området vil medføre mer trafikk(støy). Det må forutsettes at virksomhetene på området ikke skal medføre støybelastning for nærmiljøet ut over grenseverdier i nasjonale retningslinjer. Nærhet til revefarm gjør at støy fra nye virksomheter må vurderes i forhold til at det er støyfølsom virksomhet i nærmiljøet.

Jordvern For det meste skogsareal. Ikke vesentlige landbruksinteresser. Mindre areal dyrka mark kan evt vurderes å tas ut eller reguleres til

Page 106: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

105

landbruk. Naturmangfold Ikke registreringer i området. Fordi det ventes

å starte arbeid med regulering av deler av området ganske snart, er det gjort en nærmere vurdering av naturverdier, se vedlegg.

Kulturminner og kulturmiljø Ikke registreringer i området Landskap Skogen demper i stor grad den

landskapsmessige påvirkningen i et relativt flatt område

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Ikke vesentlige friluftslivsinteresser. Ikke turstier?

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Konsekvens for transport henger nært sammen med hvilke type etablering som kommer i området. Området er ikke egnet for virksomheter som får mye kundebesøk.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Adkomst via privat veg til Heggvin, hvor det i dag er bom som stenges etter åpningstid. Sirkula er forespurt og kan pr. nå ikke se at noe er til hinder for å flytte bommen lenger nordover. Det kan godt hende Sirkula da vil velge å droppe den nedre bommen, men vi tenker at det i så tilfelle bør etableres ventefelt utenfor den øvre/nordre bommen. Sirkula eier denne veien og grunnen den ligger på, men grunneierne rundt har bruksrett. Bør vurderes krav om å sikre opparbeiding av g/s-veg langs fylkesvegen til rv 25 og busstopp. Vann og avløp for nytt næringsområde kan enten løses med en påkobling sørover mot Rv 25 eller nordover mot ledning som i dag går til Heggvin avfallsanlegg. En påkobling nordover gir trolig kortest avstand og lavest investeringskostnad på vann- og avløpsanlegget, da avstand til avløpsledning sørover er relativt stor (ca 2 km). En løsning hvor vann og avløp kobles nordover fra planlagt næringsområde må inkludere en pumpestasjon helt i sørenden av området. Investeringskostnad på vann- og avløpsanlegg kan da dreie seg om ca 25 mill kroner. Med en større næringshage hvor kommunen kan

Page 107: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

106

fordele investeringskostnad på tomtepris, vurderes dette som akseptabelt, men det må tas høyde for slikt utlegg i kommunens handlings- og økonomiplan. Det er ikke fiber i området og dårlig mobildekning. Det er lagt fiber til Øvre Vang, langs Vangsveien og opp til Nordberg/Riseng (Løten). En ny fiber inn i området vil trekkes fra et av disse stedene. Budsjettpris er ca 500 kr/meter, men med muligheter for lavere kost ved å ta ut synergier i investeringer, gjenbruk av eksisterende stolper og rør ol. Kosten for etablering av fiber til området er av Telenor grovestimert til ca 500.000 NOK til det sørøstlige hjørnet av området. Litt avhengig av hvor mange potensielle kunder det er snakk om vil leverandør evt selv kunne dekke deler eller hele kosten (Telenor vil normalt dekke inntil 80.000 per bygning med bedrifter). Ved evt utbedring av tilførselsvei bør det legges ned rør for fiber samtidig. Det er etterspurt bedret mobildekning i området.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Ikke spesielle forhold

Risiko og sårbarhet Det er en viss risiko for brann og eksplosjon i tilknytning til Heggvin avfallsanlegg og det er støy i perioder. Aktsomhetsområde for radon. Høyspent. Reguleringsplan må avklare om de etablerte grunnvannbrønnene Sirkula har sør for avfallsanlegget vil bli påvirket av en utbygging. Det må avklares hvilke konsekvenser det vil få for denne overvåkningen. Risiko- og sårbarhetsvurderingene vil ellers høre nøye sammen med hvilken type virksomhet som tenkes etablert i områdene. Se nærmere vurderinger av risiko og sårbarhet i eget vedleggsnotat.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Ikke vesentlig konflikt

Page 108: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

107

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: For flere av vurderingstemaene er konsekvens avhengig av hvilken type virksomhet som vil etablere seg i området. Uten denne kunnskapen er det vanskelig å vurdere konsekvenser fullt ut. Reguleringsplan må inneholde konsekvensutredning. Avgrensning av arealet er gjort skjønnsmessig med tanke på å beholde en buffer med skog mot dyrka mark, men det må gjøres nærmere vurderinger ved regulering av området. Kommunen har bedt om en forhåndsvurdering fra Sirkula som driver Heggvin avfallsanlegg. Tilbakemelding derfra er i hovedsak at de ikke har noen motforestillinger mot at områdene utvikles til næringsareal. Noen kommentarer:

• Det er begrenset kapasitet på den kommunale avløpsledningen fra Heggvin. Dersom det skal etableres ny virksomhet i området må avløpesnettet oppgraderes.

• Utbygging gjør at flere virksomheter kan samarbeide om beredskap – det er positivt. Konklusjon Mulig støy og trafikk medfører middels negativ konsekvens for miljø og samfunn.

Page 109: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

108

BN 2 Vendkvern Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Næring Arealstørrelse: Ca 473 daa Området består av skog og landbruksareal. Motorcrossbane og skytebane er etablert inne i det aktuelle området.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Mulig forurenset grunn rundt næringstomta for Spenncon og skytebane. Det må forutsettes at virksomhetene på området ikke skal medføre nevneverdig forurensing for nærmiljøet (lukt, støv mv. jf. forurensingsloven).

Støy Det må forutsettes at virksomhetene på området ikke skal medføre støybelastning for nærmiljøet ut over grenseverdier i nasjonale retningslinjer.

Jordvern Arealet omfatter dyrka jord og skogareal. Kulturlandskapet i området allerede preget av drift av massetak og anna næringsvirksomhet, mindre negativ virkning her enn ved oppstart i ”nytt område”.

Naturmangfold Det er registrert stor og liten salamander i dam i nærområdet, dvs. det bør sikres at tiltak ikke endrer grunnvannstand i dammen. Dammer og vannmiljø må vurderes ut fra en leveområde-betraktning, da Narmo-området er et tyngdepunkt mht. amfibier i kommunen, på samme måte som Furuberget. Det bør sikres en grønn buffer/korridor mot jordbruksarealene i øst

Kulturminner og kulturmiljø Landskap Området hører inn under det som i

”Overordna landskapsanalyse for Hamar” fra 1995 kalles skogbygda (område G) med

Page 110: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

109

terrassert skogkledd landskap. I analysen heter det at ”område … og G bør ikke bebygges. Hvis det likevel bestemmes at inngrep skal foretas i disse områdene, vil det for område G – skogbygda sin del være viktig å vite at · Skogbygda kan tåle mindre punktinngrep inne på terrassene, forutsatt at det beholdes vegetasjonsskjermer omkring · Skoglia er svært sårbar for linjeinngrep som går på tvers av terrengformene · Skoglia er svært sårbar for inngrep dess høyere opp i lia inngrepene blir utført · Inngrep knyttet til eksisterende tettsteder bør vurderes før en søker nye utbyggingsområder. … Videre arbeid bør omfatte: … · Det må utarbeides landskapsanalyser for de utbyggingsområdene som velges.”

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Vangsstiene går gjennom området og turstrase bør sikres i oppfølgende regulering, evt kan turtrase justeres noe.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Området ligger ca 2,5km fra E6

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Avkjøring avklares i reguleringsplan. Dagens avkjøring nord i området er lite oversiktlig. VA langs Narmovegen.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

De lavereliggende arealene ligger utsatt i forhold til flom/isgang i Flagstadelva. Det er også mindre bekker i området som må hensyntas og avklares i reguleringsoppfølging. Høgspent i sørende av området.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Området omfatter forekomster av større grusressurser. Det bør settes krav om at drivverdige forekomster tas ut før det evt etableres bebyggelse. Det er tatt ut grusmasser på deler av arealet som så er tilbakeført til landbruk. Områdene er vurdert i kommuneplansammenheng tidligere. Det ble da konkludert med at arealreserver for ”ekstensive næringer” kunne dekkes av Trehørningen, Gålåsholmen i kommuneplanperioden, men at områdene kunne vurderes på sikt. Situasjonen har endret

Page 111: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

110

seg noe ved at det har blitt klart at Trehøringen har vesentlige utfordringer med flom. Det er også tidligere fremmet forslag til reguleringsplan for deler av området uten at planen er ferdigstilt (på grunn av innsigelse knyttet til flom). Arealet som foreslås er utvidet i forhold til tidligere reguleringsplanforslag og omfatter tidligere industribygg for Spenncon, tilstøtende skogsarealer og noe dyrket mark. Det er ellers skytebane/pistolbane for politi og heimevern i området samt motorcrossanlegg. Begge anlegg ligger med samme arealformål som tidligere (idrettsanlegg). Aktiviteten her vurderes ikke å være konfliktfylt i forhold til mer næringsvirksomhet. Området er avgrenset mot sør langs høgspenttrase. Med det sikres også nødvendig avstand til eks boligbebyggelse. Konklusjon På grunn av flomutfordirng knyttet til Flagstadelva, som berører deler av området, vurderes tiltaket å kunne ha negative konsekvenser for miljø og samfunn. For de delene som ikke rammes av risiko knyttet til flom vurderes det å ha lite negative konsekvenser for miljø og samfunn. Det samme gjelder for flomutsatte arealer dersom sikring mot flom ivaretas på tilstrekkelig måte.

Page 112: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

111

BN3 Narmo Dagens arealformål: Råstoffutvinning Foreslått arealformål: Næring Arealstørrelse: Ca 185 daa Området er regulert for råstoffutvinning og skal tilbakeføres til LNF etter ferdig uttak. Området har i hovedsak vært skogkledd og har fortsatt en del skog mot Narmovegen. Konsekvensutredning er foretatt i forbindelse med regulering til råstoffutvinning. http://webhotel2.gisline.no/GisLinePlanarkiv/0403/072600/Dokumenter/072600%20Planbeskrivelse.pdf Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke registreringer i området. Det må forutsettes at virksomhetene på området ikke skal medføre nevneverdig forurensing for nærmiljøet (lukt, støv mv. jf. forurensingsloven).

Støy Det ligger noen boligeiendommer i nærområdet. Det må forutsettes at virksomhetene på området ikke skal medføre støybelastning for nærmiljøet ut over grenseverdier i nasjonale retningslinjer. Det må vurderes å sette av en buffersone mot eiendommen Knausen i reguleringsplan. Mot Narmovegen bør det også være krav om en vegetasjonsskjerm slik det er for andre næringsarealer mot veg.

Jordvern Tidligere dyrka mark (40 daa) og dyrkbar skogsmark som i plan er forutsatt tilbakeført.

Naturmangfold Det er registrert stor og liten salamander i dam i nærområdet, dvs. det bør sikres at tiltak ikke endrer grunnvannstand i dammen. Dammer og vannmiljø må vurderes ut fra en leveområde-betraktning, da Narmo-området er et tyngdepunkt mht. amfibier i kommunen, på samme måte som Furuberget.

Kulturminner og kulturmiljø Arkeologisk registrering av området er gjennomført i forbindelse med tidligere regulering, og aktuelle automatisk freda kulturminner frigitt for gjennom vedtaket av

Page 113: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

112

reguleringsplan. Landskap Landskapsmessig virkning vil nok i stor grad

henge sammen med hva som tas vare på av skogen omkring.

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Vangstiene går i sørende av området.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

Området ligger 3,5 km fra E6, langs Narmovegen. Bør fortrinnsvis være for mindre transportgenererende virksomheter.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Adkomst fra Narmovegen. Off. vann og avløp ligger litt sør for planområdet ved Narmovegen. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Ikke spesielle forhold i området. Risiko- og sårbarhetsforhold vil i stor grad være avhengig av hvilken type virksomhet som etablerer seg i området.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Det tas ut grusmasser i området i dag. Reguleringsplan legger opp til at området skal tilbakeføres til LNF-område etter uttak, og innebærer da mest trolig planting av skog på det meste av arealet. Med flomutfordringene på Trehørningen er det stor etterspørsel etter næringsarealer i forhold til hva kommunen kan tilby. På den annen side er dette arealet et godt stykke fra E6 og kanskje mindre attraktivt for en del virksomheter. Konklusjon Tiltaket vurderes å ha middels negativ konsekvens for miljø og samfunn. Lang avstand til E6 gjør arealet noe mindre attraktivt og medfører ekstra tungtrafikk langs allerede belastet veg.

Page 114: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

113

BKB1 Vien Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: Kombinert formål næring og bolig Arealstørrelse: Ca 305 daa Nytt areal for kombinert formål med næringsbebyggelse ned mot E6. Boliger er foreslått i randsonen mellom dagens boligbebyggelse på Smeby og næringsbebyggelsen. Reguleringsplan må avklare nærmere hvordan området disponeres med adkomstveger osv.

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke registreringer i området. Det må forutsettes at virksomhetene på området ikke skal medføre nevneverdig forurensing for nærmiljøet (lukt, støv mv. jf. forurensingsloven).

Støy Området er støyutsatt, se støysoner på kartutsnitt under (gul støysone=brun farge). Boliger er spesielt problematisk og bør plasseres lengst unna E6 av hensyn til trafikkstøy (100 m byggegrense). Det må også vurderes trafikkstøy mot fv222. Hvis området først skal bygges ut, kan det være hensiktsmessig å åpne for noe boligbebyggelse som en buffer mellom eksisterende boliger og nytt næringsareal med tyngre bebyggelse. Det må forutsettes at virksomhetene på området ikke skal medføre støybelastning for nærmiljøet ut over grenseverdier i nasjonale retningslinjer.

Jordvern Store landbruksarealer av svært god kvalitet. Forslag innebærer nedbygging av inntil 278 dekar dyrka mark med god arrondering med muligheter for dyrking av hvete. Eiendommen har hovedtyngden av arealet beliggende mellom E6 og boligfelter og vil ha driftsmessige utfordringer/problemer i forhold til å videreutvikle eiendommen

Page 115: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

114

landbruksmessig med husdyrhold. En omdisponering av så store landbruksarealer vurderes å være i strid med nasjonale mål for jordvern.

Naturmangfold Registrering kornkråke (art av stor forvaltningsinteresse, kategorisert som nær truet). Arten er knyttet til kulturlandskapet og finnes bare hekkende på tre steder i Norge: Trondheim, Hamar/Mjøsområdet og Stavanger. Hogst av hekketrær og andre inngrep kan være trusler mot bestanden. Bør sjekkes nærmere om det er trær eller områder som er spesielt viktige å ta vare på.

Kulturminner og kulturmiljø Sefrak-registreringer på gårdstun. Ellers ikke registreringer i området.

Landskap Området ligger eksponert mot E6 og vil utgjøre et viktig møte med Hamar by fra E6. Området må gis en kvalitet som gjenspeiler dette.

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Ikke spesielle friluftslivsinteresser, men det bør vurderes å sette av korridor for turdrag som kan knytte boligområdene sammen med større turrunder/grøntområder.

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

I utkant av dagens tettsted, men langs hovedinnfartsåre (Furnesvegen). God bussdekning. Det bør ikke legges til rette for handel som konkurrerer med sentrum eller andre typer funksjoner som bør ligge i sentrum.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Gs-veg er bygd langs fv222 og Sælidvegen. Den delen som er tenkt til næring, bør ha eget vegnett. Det bør sikres flest mulig gang- og sykkelforbindelser til vegnettet for øvrig tettbebyggelse. Kanskje kan en begrenset del av ny bebyggelse ha biladkomst til Valumsvegen. Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet. Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Området har en sentral beliggenhet mtp å betjene et regionalt omland. Arealet bør vurderes mtp regionale funksjoner av

Page 116: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

115

samfunnsmessig viktighet. Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Overvann og støy er de viktigste utfordringene, og må følges opp i reguleringsplan. Området får avrenning ned mot E6 og Flagstadelva fra et stort nedbørsfelt. Det bør settes av vannfordrøyningsarealer. Med nødvendig oppfølging vurderes konsekvens som liten. Området har god tilgjengelighet for utrykningskjøretøyer.

Arealer utsatt for overvann/nedbørsflom samt støysoner

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Planprogram sier at «i utgangspunkt skal dyrkamark unngås». Forslaget til Langsiktig arealstrategi (samfunnsdel) sier: Vi skal vurdere å omdisponere dyrket mark der det gir stor positiv samfunnsnytte og/eller positivt klimaregnskap totalt. Dette kan utløse krav om nydyrking.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Området ble fremmet ved behandling av kommuneplan 1995. Innsigelse fra fylkeskommunen, fylkeslandbruksstyret. Begrunnelse i hovedsak jordvern. I 1998 ble området meldt inn fra Hamar kommune til SMAT-planen. Kom ikke med i planen. Området er Hamar kommunes eneste utviklingsareal opp til E6, utenom Midtstranda. Dersom området skal omdisponeres i plan, bør det i lys av jordverdiene her og mangel på denne type arealer nær E6 stilles krav til at arealet reserveres for spesielle funksjoner av regional og samfunnsmessig viktighet, slik at det ikke «sløses bort» på handelsfunksjoner som med fordel kan legges andre steder. Det kan nevnes at arealet ikke vurderes å være optimalt med tanke på sykehus, som bør ha

Page 117: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

116

en god kobling til jernbanestasjon (stor arbeidsplass som bør ha mulighet for pendling med tog). Konklusjon Tiltaket vurderes å medføre negativ konsekvens for miljø og samfunn på grunn av store arealer med dyrket mark.

Page 118: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

117

Risiko- og sårbarhetsvurdering av nye arealer for næring, avfallsanlegg og kombinert formål:

For BN og BKB-områdene vil risiko- og sårbarhetsvurderingene høre nøye sammen med hvilken type virksomhet som tenkes etablert i områdene. Forurensing kan være en aktuell faktor dersom det skal etableres virksomheter som medfører fare for utslipp, men dette er ikke lagt inn i vurderingen. Det må gjøre nærmere vurderinger av risiko og sårbarhet på reguleringsnivå for alle områder.

Navn

Flo

m, e

rosj

on

, ek

stre

mn

edb

ør

Sko

gbra

nn

, gre

ssb

ran

n

Foru

ren

snin

g

Skre

d, s

tein

spra

ng

Bra

nn

og

bra

nn

rela

tert

e u

lykk

er

Traf

ikkf

are

Stø

y

An

nen

far

e (h

øys

pen

t,

skyt

eban

e el

)

Sårb

are

ob

jekt

er, k

riti

sk

infr

astr

ukt

ur

Utfyllende merknader

BAB 1Heggvin nord og BAB2 Heggvin sør

Styrtnedbør kan påvirke deponier som skal være tette. Stor fare for forurensing dersom avfallsfraksjoner ikke håndteres riktig. Alunskiferdeponi innebærer varig lagring av slike masser. Aktivitet på Heggvin er forbundet med fare for brann/ekplosjon og med det også skogbrannfare. Høyspent i kant av området

BN1 Lillehagen, Heggvin

Høyspent i kant av området Trafosentral i nærområdet (sårbart objekt/kritisk infrastruktur)

BN2 Vendkvern Storflom og erosjon i tilknytning til Flagstadelva kan berøre området. Avkjøring til området er litt uoversiktlig mht trafikk. Storbiltransport på Narmovegen kan innebære ekstra trafikkfare for gående og syklende Motorcrossbane og skytebane i nærområdet som tidvis medfører støy.

BN3 Narmo Storbiltransport på Narmovegen kan innebære ekstra trafikkfare for gående og syklende

BKB1 Vien Området får mye overvannsavrenning/ oppsamling av overvann. Støy fra E6 og rv.

Page 119: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

118

3.9 Råstoffutvinning Følgende arealer foreslås tatt inn i planen som områder for råstoffutvinning: Nr i kart Navn Kommentar BSM1 Vang fjelltak

Areal innenfor Gåsbu i Vang almenning. Areal vises i tråd med reguleringsplan-forslag som var til 1.gangsbehandling 5. april (FS sak 68/17) med påfølgende offentlig høring. Det vises til reguleringsplanen for konsekvensutredning, og kommuneplanen avstemmes med endelig planvedtak i reguleringssaken.

BSM2 Gjørsli fjelltak Arealet vises som areal for råstoffutvinning med adkomstveg ihht alt 1, jf vedleggsnotat.

Det vises til tidligere behandling av reguleringsplan for Gjørsli (sak 127/11) og kommuneplanen (sak 119/11) i 2011 Se for øvrig tilleggsnotat i saken (vedlegg) og vurdering under. Med bakgrunn i historikken i saken, er vi i tvil om det er riktig å omdisponere arealet til råstoffutvinning, og ønsker tilbakemeldinger i høringsperioden.

Page 120: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

119

De viktigste eksisterende områdene for masseuttak i Hamar er Vang grustak i Bjørgedalen og Steens kalkverk i Furuberget. I tillegg har det vært uttak av pukk og grus i mindre omfang her og der, gjerne i forbindelse med lokal bruk til landbruksveger ol, uten at dette har vært styrt gjennom reguleringsplan. Oversikt over masseuttak i Hamar kommune finnes på www.ngu.no. Vang fjelltak innenfor Gåsbu er under regulering. Ved forrige revidering av kommuneplan (2011) ble det vedtatt å ta ut Gjørsli fjelltak fra planen. Området hadde ligget inne som masseuttak i kommuneplanen siden 2005, men uten vist vegtilknytning. Det var også utarbeidet reguleringsplanforslag for tiltaket som hadde vært gjennom 1.gangsbehandling og høring. Det var et sterkt lokalt engasjement rundt saken. Rådmannen hadde innstilt positivt til vedtak av reguleringsplan. Sluttbehandling av reguleringsplan var lagt til samme møte som sluttvedtak for kommuneplanen. Reguleringsplanen ble ikke vedtatt, og område for masseuttak ble tatt ut av kommuneplanens arealdel. Området er nå fremmet på nytt. I tillegg til det som tidligere er trukket fram i saken, kan det nå være et noen forhold som bør tillegges vekt:

• Store veg- og infrastrukturprosjekter er på gang i regionen. Bygging av store veganlegg har konsekvenser i form av overskudd av masser eller behov for tilkjørte masser. E6-utbyggingen og jernbaneutbyggingen forventes å få et stort masseoverskudd, men ifølge Statens vegvesen er det uansett behov for kvalitetsmasser i topplaget som må tilkjøres. Det brukes masser bl.a. fra brudd ved Sørli og ved Ådalsbruk til slikt formål. For Rv 3/25 forventes det i utgangspunktet masseoverskudd eller massebalanse, men også her vil det være behov for noe tilkjørte masser med god kvalitet.

• Fjelluttak i Vang almenning er under regulering. Det foreslåtte masseuttaket har et omfang som først og fremst vil kunne dekke behovet for masser til vedlikehold av veger og hytteutbygging i nærområdet i overskuelig fremtid.

• Mulig fjelltak på Gjørsli vekket stor lokal motstand i 2011, og det ble sett som en seier for lokalmiljøet da saken ble stoppet ved forrige kommuneplanbehandling. Det kan være et argument for å la saken ligge ved denne revideringen. Kommunen har allerede før høring mottatt et titalls brev med anmodning om at det ikke åpnes for fjelltak på Gjørsli.

Figur: Vang grustak er vurdert som en meget viktig ressurs i regional sammenheng. KiIde NGU. www.ngu.no/pukkoggrus

Page 121: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

120

NGU sier følgende om grus- og pukkressursene i Hamar kommune: Hamar kommune har store volum med sand og grus for bruk til byggetekniske formål. Det er registrert 20 sand- og grusforekomster, der 12 er volumberegnet til å inneholde rundt 30 mill. m³, hvorav to av forekomstene, 7 Vang grustak og 21 Flakstadelva inneholder 27 mill m³ alene. Avhengig av kvaliteten på massene, forekomstenes beliggenhet i forhold til forbruksområdene og andre interesser knyttet til arealene, er 12.9 mill. m³ av det totale volumet vurdert som utnyttbart. De øvrige 8 forekomstene inneholder også sand og grus, men usikkerhet med hensyn til utbredelse, mektighet, kvalitet eller andre forhold gjør at disse ikke er volumberegnet. 17% av forekomstarealet er bebygd og utelukker uttak, mens 15% allerede er drevet ut, og 50% er skogbevokst. De resterende 18% er dyrkningsjord eller massetak. Forekomstene ligger spredt rundt i hele kommunen. Materialet på alle forekomstene har en jevn og god kvalitet. I kommunens forekomster er det registrert til sammen 22 større og mindre massetak. Det er kun drift i ett og sporadisk uttaksvirksomhet i to, mens 19 er nedlagt. De viktigste forekomstene ligger langs Flakstadelva, i Åstadalen, langs Lageråa, ved Ilseng og i de høyereliggende områdene nord for Vangsåsen. Det er registrert sporadisk drift i en fastfjellsforekomst, Steens kalk, hvor pukk er et biprodukt av kalksteinsbryting primært for jordbruk- og industriformål. Forekomsten er mekanisk svak, og anses derfor som lite viktig i byggesammenheng. I tillegg er det et nedlagt steinbrudd i sandstein i kommunen, 501 Lierhagen, med brukbare analyseresultater. Ressursknapphet på sand og grus og krav til byggeråstoff gjør at pukk fra fast fjell brukes i stadig større grad til forskjellige formål. Et mål i forvaltningen av grus- og pukkforekomstene er å sikre tilgangen til disse ressursene i framtida og hindre at viktige forekomster båndlegges av arealbruk som utelukker framtidig utnyttelse. For å skille mellom forekomstene, og gi et faglig grunnlag for kommunens behandling av grus og pukk i arealplanarbeidet, har NGU vurdert alle forekomstene og foretatt en klassifisering etter hvor viktige de er i forsyningen av byggeråstoff. Forekomstene er klassifisert som meget viktige, viktige, lite viktige og ikke vurdert. Oversikt over kommunens grusforekomster og pukkforekomster viser antall forekomster i kommunen og hvor viktig de er som ressurs for råstoffutvinning. I kartdatabasen er forekomstene skilt med fargesymbol. Av grusforekomster er forekomst 7 Vang grustak vurdert som meget viktig, mens 13 St. Olav, 20 Prestsæterholmen og 21 Flakstadelva er viktige i en forsyningssammenheng i kommunen. Ingen av de to pukkforekomstene er vurdert som viktige. For å sikre tilgang til grus og pukk som byggeråstoff for framtida og unngå arealkonflikter, anbefales det at de viktigste grus- og pukkforekomstene reserveres som område for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel.

Page 122: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

121

Figur: Viktige grusreserver i områdene langs

Flagstadelva. Kilde: NGU.

Når det gjelder mineralressurser (industrimineraler, naturstein og metaller) så har ikke Hamar kommune kartlagte forekomster av vesentlig betydning, med unntak av kalkstein-forekomsten som utvinnes av Steens kalkverk/Franzefoss Miljøkalk AS i Furuberget. Hamar kommune har valgt å vise grusforekomster som er vurdert som ”meget viktige” og ”viktige” som hensynssoner i kommuneplanen. Dette gjelder fire forekomster. Hamar kommune ønsker å avgrense uttak av grusmasser til deler av kommunen, av hensyn til landskapsmessige konsekvenser. Foreløpig begrenses uttak av grus til de ressursene som ligger i områdene langs Flagstadelva (Trehørningen-området Bjørgedalen, Gjørsli). Arealer med grusressurser i Svartelva-området ble vurdert ved forrige revidering av kommuneplan, men er foreløpig ikke anbefalt tatt ut. Grusressurser i Vang almenning anbefales først og fremst til lokal bruk, for å begrense transport.

Page 123: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

122

3.10 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Veg Av større vegprosjekter innenfor Hamar kommune legger kommuneplanen til rette for følgende:

• E6 bygges ut med 4-kjørefelt. • For rv25 mellom Ringgata og Løten grense har intensjonen vært etablering av 4

kjørefelt, men det er lite trolig at dette gjennomføres i kommuneplanperioden, ut over en kort strekning Åker Alle – Åkersvikavegen som gjøres sammen med E6-utbygging. Tiltaket ligger ikke inne i nasjonal transportplan for planperioden 2018-2029. Det bør ses på andre tiltak for å bedre miljø- og trafikksituasjonen gjennom Ridabu tettsted.

• Forlengelse av P. Sandviks gate over Fuglsethtomta til Vangsvegen, jf. KDP Sentrum. • Sikring av trase for ny vegforbindelse mellom Ingeberg og Trehørningen. Traseen er

justert i forhold til slik den lå i kommuneplan fra 2005 og 2011, se under. • Mulig framtidig forbindelse mellom Nydal mot Trehørningen er lagt inn i Ringsakers

kommuneplan. Kommuneplanforslaget for Hamar viderefører denne lenken ved justering av vegsituasjon på Trehørningen (kryssing av Flagstadelva er trukket lenger sør). Dette er i tråd forslaget til områdereguleringsplan for søndre del av Gålåsholmen.

• Vegtrase for mulig framtidig vegforbindelse mellom Kåtorp og Sæli foreslås tatt ut av planen. Vi ønsker synspunkter på dette i høringsperioden.

• For Ringgatas forlengelse er det ikke gjort endringer i planen. Vegforbindelsen er vist i tråd med vedtatt kommunedelplan for sørøstre bydeler. Realisering er uavklart og er satt på vent til det foreligger avklaring i jernbanesaken og for hovedvegnettet.

Vegforbindelse Ingeberg – Trehørningen I kommuneplanens arealdel 2011-2022 er det vist en ny vegforbindelse fra Ingeberg til Trehørningen, tilsvarende alternativ 1 i figuren under. Vegen tar av fra Gåsbuvegen ved søndre kryss med Holsvegen og ender i kryss med Narmovegen ved Møllebruvegen. Vegen er tiltenkt en funksjon som en ytre ringveg i retning E6, Olrud, Nydal og Hamar vest. Vegen blir kortere enn dagens forbindelser via Imerslundvegen eller Sælidvegen/ Narmovegen. En kortere forbindelse mellom disse utviklingsområdene utenfor Hamar kan bidra til en tettere forbindelse med hensyn til bosted, arbeidssted og handlested. Områdene ligger i sykkelavstand fra hverandre. Gående og syklende vil derfor også kunne ha nytte av en kortere forbindelse. Det foreligger per i dag ingen beregninger av den trafikkmengden en slik veg vil få. I forbindelse med områderegulering for Ingeberg er det vurdert tre alternative vegtraseer, som vist på kartet nedenfor. Noe av bakgrunnen for å vurdere alternativer var blant annet at linjen som er vist i kommuneplanen fra 2011 i stor grad berører dyrket mark.

Page 124: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

123

Alternativ 0 Alternativ 0 er å utbedre og forsterke dagens veg (Imerslundvegen). Planprosessen kan bli lettere enn ved de andre alternativene. Løsningen forsterker i mindre grad forbindelsen mellom Ingeberg og Trehørningen. Lengden fra Ingeberg ved Holsvegen sør til Møllebruvegen er 2,8 km, som er lenger enn ved alternativene 1 (1,6 km) og 2 (1,8 km). Alternativ 1 Alternativ 1 gir en kort forbindelse mellom Ingeberg og Trehørningen (ca.1,6 km). Hele vegen kan bygges som avkjørselsfri veg og dermed høyverdig standard sammenliknet med de andre alternativene. Vegen vil bli attraktiv å bruke, og er kanskje det alternativet som generer mest trafikk mellom Ingeberg og Trehørningen. Alternativet er minst gunstig med hensyn til dyrket mark. Alternativ 2 (lagt inn i planforslaget) Forbindelsen til Trehørningen blir forholdsvis kort (ca.1,8 km). En del av vegen blir felles med samlevegen Imerslundmarka i det nye boligområdet. Her blir det et lavere fartsnivå enn det som er mulig med alternativ 1. Vegen vil trolig generere mindre gjennomkjøring (fylkesvegtrafikk) enn alternativ 1. Som forbindelsen mellom boligområdet Ingeberg og Trehørningen er vegen god. Den er også gunstig for gående og syklende, og særlig god for bosatte for vestsiden av Gåsbuvegen. En slik forbindelse kan også være aktuell som ren gang- og sykkelveg eller turveg. Legger mindre beslag på dyrket mark enn alternativ 1. Alternativ 3 Forholdsvis lang forbindelsen (ca. 2,3 km). Vegen egner seg ikke som forbindelse videre vestover til E6 fordi vegen ikke ender i krysset med Møllebruvegen. Vegruten til Møllebruvegen blir på hele 3 km. På grunn av lengden er det fare for at vegen koster mer

Page 125: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

124

enn alternativene 1 og 2. Vegen vil genere mindre trafikk enn alternativene 1 og 2 og således gi mindre nytte. Alternativene 1 og 2 er kortest og vil nokså sikkert generere mest trafikk, også gående og syklende. Disse alternativene vil dermed slå positivt ut i en kost/nytte vurdering. Alternativ 3 anbefales ikke. Alternativ 0 kan være aktuelt, men bare hvis det ikke er mulig å gjennomføre alternativene 1 eller 2. En bedre forbindelse mellom Ingeberg, Trehørningen, Nydal og Olrud vil kunne være positiv for utviklingen av disse områdene. Med bakgrunn i at løsningen legger mindre beslag på dyrka mark enn alternativ 1, anses alternativ 2 som den beste traseen. I 2009 ble det gjort en utredning av mulige vegforbindelser Hamar – Gjøvik, jf. COWI rapport av 15.juni 2009. Dette har sin bakgrunn i et ønske om bedre øst-vest forbindelsen og et mål om å styrke innlandssamarbeidet. Rapporten konkluderer med at kostnadene blir så store at investeringen ikke lar seg forsvare i forhold til antatt gevinst ved tiltaket. Det kan nevnes at vi i de siste årene har fått gjenopprettet gatestruktur ihht. byplanen av 1848 gjennom den omformingen som har skjedd i Vestbyen, med ny kvartalsvis boligbebyggelse i de gamle industriområdene og nye gateforbindelser. Buss Planforslaget innebærer ikke endringer mtp busstraseer. Viktig prinsipp for planlegging av busstraseer er at utbyggingsmønsteret også bygger opp under en lineær struktur for kollektivtilbudet. Det bør i planperioden arbeides med å bedre rutetilbudet, spesielt i noen av tettstedene. Jernbane Se kap 2,2 Gang- og sykkeltrafikk Planforslaget innebærer ikke konkrete endringer mtp gang/sykkelforbindelser, men legger til rette for grønne forbindelser i Stavsbergområdet som vil være viktig mtp gangforbindelser. Videre er fokuset i p-bestemmelsene i større grad enn tidligere på tilrettelegging for sykkel og sykkelparkering. Parkering – Planbestemmelser, vedlegg 1 Planbestemmelsenes vedlegg 1 handler om parkering og hvilke krav til p-plasser som stilles for ny bebyggelse og ved ombygginger. De nye bestemmelsene og retningslinjene for parkering i kommuneplan bygger på de bestemmelsene som ble vedtatt i handlingsplan for parkering i 2015 av kommunestyret. Det innebærer generelt et redusert krav til parkeringsplasser for ombygging og nybygg i sentrum. Kort oppsummering av endringer: Pkt.1 Formål og definisjoner. Ingen endringer i innhold Pkt.2 Generelle krav til trafikkareal og parkeringsplasser for bebyggelse Kravet til p-plasser for bevegelseshemmede er det samme – 5 %. Etter handlingsplan kan det etter særlige grunner dispenseres ned til 3 %, mens forslaget nå kun er at behovet for p-

Page 126: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

125

plasser til bevegelseshemmede kan vurderes nærmere i reguleringsplan. Muligheten til å redusere andelen plasser er fortsatt til stede. Normalt er det kun aktuelt for store p-anlegg, der kravet om 5 % kan være høyt. Kravet til plasser for motorsykler og scootere er konkretisert til 3 % av bilplassene, mens handlingsplanen bare har et generelt krav til et tilstrekkelig antall plasser. I følge en rapport fra 2009 utgjorde motorsykler og scootere 2 % av antall biler i byer, men andelen er økende. Pkt. 3 Frikjøp av parkeringsplasser. Ingen endringer i innhold. Pkt.4 Krav til parkeringsplasser. Kravene til antall p-plasser for boliger er redusert litt i forhold til handlingsplan. Dette gjelder i sone A (sentrum og områder avsatt til bybebyggelse i kommuneplanen). Det er fortsatt tillatt å bygge 25 % flere plasser enn minimumskravet. Dermed bør ikke endringen ha betydning for muligheten til bilhold. Færre har bil i sentrumsområder enn i områder utenfor. Kravene til antall sykkelplasser er også litt redusert, men det heter nå at antall plasser bør vurderes nærmere i reguleringsplan. Det er nå tatt inn at fellesanlegg bør ha ladestasjon for elsykler og pumpeanlegg. Kravene til antall plasser for kontor, forretning og industri lager er endret noe. Makskravet for forretning er økt utenfor sentrum fordi noen forretninger kan ha større behov en det som stod i handlingsplanen. Kravene til antall plasser for industri er senket. Utenfor sentrum er imidlertid maksimumskravet økt. Tanken er at industri, verksted i sentrum må begrense antall plasser, men utenfor sentrum skal det være lettere å anlegge plasser. Kravene til antall plasser for annen type bebyggelse (biler og sykler) er tilnærmet likt med det som står i handlingsplanen. I de nye bestemmelsene heter det at det skal tas hensyn til at sykkelandelen kan øke. Pkt.5 Redusert krav til p-plasser ved sambruk. Det nye her er at en konkret har beskrevet muligheten for reduserte krav ved sambruksløsninger for bil (bilkollektiv) og/eller elsykler ved boligprosjekter. Pkt.6 Lokalisering, utforming og drift av parkeringsplasser og –anlegg. Det er foretatt noen endringer i teksten, som gjelder muligheten til å anlegge overflateparkering i sentrale områder. Både kommuneplanen og handlingsplanen legger opp til å begrense denne muligheten. Pkt 7 Parkeringsbestemmelser for områder som omfattes av kommunedelplan for Strandsonen Pkt.8 Områdebestemmelser for områder som omfattes av reguleringsplan Åkersvikvegen For punkt 7 og 8 (i gjeldende plan er dette punkt 6 og 7) legges det fram alternativ om å stryke begge punkter, med unntak av bestemmelse for skysstasjonen. Vi ønsker synspunkter på dette i høringsperioden. Pkt.9 Saksbehandling: For dette punktet foreslås ingen endringer.

Page 127: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

126

3.11 Grønnstruktur og lekeplasser Nye arealer for grønnstruktur og lekeplasser som foreslås i planen: Nr i kart

Navn Areal Tidligere arealformål

Kommentar

G1 Martodden skog

12 570 Næring + Hensynssone for grønnstruktur

Eksisterende skog kan bli en fin ressurs som kvartalslekeplass dersom omkringliggende næringsareal transformeres til bolig på sikt. Arealet er i hovedsak kommunalt eid. Ca 300 m2 privat areal er tatt med for å få en gjennomgående god gangforbindelse mot Mjøsa. Arealet inngår ikke i områdeplan for Martodden. Det foreslås at noe av dagens skogsområdet fortsatt avsettes til næring i tråd med tidligere regulering, med hensynssone som gir signal om mulighet for transformasjon til annen type byggeområde. Tiltaket vurderes ikke å ha vesentlige negative miljømessige eller samfunnsmessige konsekvenser.

G2 Grønnstruktur Fagerli

3 682 LNF + hensynssoner for naturmiljø og kulturminner

I forbindelse med foreslått boligområde er det lagt inn en grønnstruktur i kant av området langs etablert sti som omfatter området for automatisk fredet kulturminne. Vurderes ikke å ha vesentlige negative miljømessige eller samfunnsmessige konsekvenser.

Page 128: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

127

Det ble sommeren 2017 leid inn en student som gjorde et registreringsarbeid og utarbeidet en rapport om «Grønne forbindelse – snarveier og smett i Hamar». Rapporten ligger som vedlegg til planen, som en del av kommuneplanens beslutningsgrunnlag. 3.12 Landbruks- natur- og friluftsformål Forslag til nye områder for spredt bebyggelse i LNF-områder: Nr i kart Navn Areal Tidligere

arealformål Kommentar

LSB7 Møystad økotun 24 658 LNF Se kap 2,1 og vurdering under. Krav om regulering.

LSN1 Vestby 7 077 LNF Tilrettelegger for Inn på tunet-tiltak. LSN2 Imerslund 11 533 LNF Gårdstun m utvidet satsing på

tilleggsnæring (barnehage) LSN3 Gunnestad 5 631 LNF Gårdstun m utvidet satsing på

tilleggsnæring LSN4 Møystad

økohotell 86 806 LNF Se kap 2,1.

I planbestemmelsene foreslås at inntil 3 utleieenheter kan etableres uten krav til reguleringsplan.

LSB7 Økotun Møystad, Dagens arealformål: LNF Foreslått arealformål: LSB Arealstørrelse: Området ligger ved Olsrudvegen og er tidligere frøplantasje hvor frøtrærne er hogd. Se også vurderinger i kap. 2,1

Tema Konsekvens Forklaring Miljø

Forurensning (utslipp til luft, jord og vann)

Ikke spesielle registreringer.

Støy Boliger må sikres mot støy ihht nasjonal støyretningslinje

Jordvern Forslag om boligområde berører 27 dekar, arealet er klassifisert som skogsmark. Tiltaket vil medføre utbygging i et landbruksområde og kan medføre

Page 129: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

128

driftsmessige ulemper for landbruket i området og nedbygging av kulturlandskapet. Hvis grunneier sine planer om mikrobruk medfører riktighet er arealet dyrkbart og da vil det være uheldig å bygge ned arealet i forhold til jordvernhensyn. Forslag om økohotell innebærer annen bruk av 85 dekar enn i dag, samtidig kan konseptet hvis det innebærer en kobling mellom gårdens/nærområdets ressurser i landbruket og et framtidig økohotell være en næringsutvikling i landbruket og Hamar-området som er svært interessant og spennende. Hedmarken landbrukskontor har ingen merknader til tiltaket nå, men vil understreke at det er svært viktig at den egenarten i prosjektet som tiltakshaver har spilt inn bevares, slik at det ikke blir et vanlig hotell som da heller kunne ligget i Hamar sentrum.

Naturmangfold Ingen spesielle miljø/naturregistreringer.

Kulturminner og kulturmiljø

Ikke registreringer i området

Nærmiljø, grønnstruktur, friluftsliv

Ikke spesielle forhold

Samfunn

Transportbehov (inkl klimagassutslipp)

En utbygging langs Olsrudvegen vil ikke være i tråd med en langsiktig strategi om å styrke etablerte tettsteder og bygge i nærhet til servicefunksjoner. Boliger her forventes å medføre daglig bruk av bil som transportmiddel. Undersøkelser viser at innbyggere i økosamfunn har generelt lavere klimagassutslipp per hode enn gjennomsnittet. Hvis man klarer å oppnå et økosamfunn med disse kvalitetene kan det i noen grad oppveie det faktum at beliggenheten i seg selv forutsetter transport med privatbil for de fleste.

Teknisk infrastruktur (vann og avløp, vegadkomst, fiber)

Olsrudvegen er smal (ca.4,5 m etter kartet) og har mye randbebyggelse. Avstanden til skolen er ca 1 km og det må sikres trygg skoleveg. Det bør vurderes nærmere om fortau er ønskelig/en nødvendighet her ved evt utbygging. Vegen er i dag noe kronglete og har en landlig profil hvor det ikke kjøres fort. Bussforbindelse i Kongsvegen ca. 10 ganger pr. dag (avstand ca. 600m). Offentlig vann- og avløp ligger i rimelig nærhet.

Page 130: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

129

Teknisk løsning, inklusiv overvannshåndtering må avklares i rammeplan/reguleringsplan.

Befolkningsutvikling og tjenestebehov

Tilhører Lovisenberg skolekrets med god kapasitet

Risiko og sårbarhet (se egen samletabell)

Høyspenttrase sør i området.

Forholdet til planprogram og langsiktig arealstrategi

Vedtatt planprogram gir føringer om at «Mulighet for miljøinnovasjon, økosamfunn/økolandsby, kollektive boformer og hagebruk/parselldyrking» skal tillegges vekt ved vurdering av innspill. Forslaget til langsiktig arealstrategi sier at kommunen skal stimulere til innovasjon og grønn omstilling i utbyggingsprosjekter. På den andre siden er en boligutbygging langs Olsrudvegen ikke i tråd med strategien om å styrke de etablerte bygde- og bydelssentrene.

Samlet vurdering og evt tilleggskommentarer: Innspillet må ses i sammenheng med øvrige innspill og ønsker om utbygginger langs Olsrudvegen. Dette er ikke et område hvor det er ønskelig å legge til rette for boligutbygging, og å gi tillatelse til noen kan lett skape presedens og åpne for et utbyggingsmønster som ikke er i tråd med forslaget til langsiktig arealstrategi. Det bør ikke legges ut areal for vanlig boligformål langs Olsrudvegen, ut fra forslaget til føringer i langsiktig arealstrategi og nasjonale føringer om samordnet areal- og transportplanlegging. For å støtte opp under initiativet til å få «testet» en økosamfunn-utbygging i Hamar, er det foreslått å legge ut areal som LNF-SB (landbruks, natur og friluftslivsområde for spredt boligbebyggelse) og sette en grense på maks antall boenheter og krav til regulering. Reguleringsplan må så sette klare krav til prosess og miljøoppfølging for å sikre at innholdet blir som man har forventninger til, og for å sikre at dette ikke blir et prosjekt som slår negativt ut i kommunens/samfunnets klimaregnskap. Konklusjon Tiltaket vurderes å ha middels negativ konsekvens for miljø og samfunn på grunn av trafikkforhold langs Olsrudvegen og en lokalisering av boliger som ikke vurderes å være i tråd med samordna areal- og transportplanelgging. For økohotell/økohytter synes det mindre sannsynlig at en positiv innstilling vil ha presedensvirkning for andre saker i området. Her vil det ikke være snakk om fradeling av tomter fra gårdseiendommen, og man kan se det mer som en videreføring av satsinger på turisme knyttet til gårdsbruk. Tilbakeføring til LNF fra annet formål Navn Areal Tidligere

arealformål Kommentar

Narmo Råstoffutvinning Området ble avsatt til masseuttak i

Page 131: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

130

kommuneplanen fra 2011, men ved regulering (Vang grustak Øst) og nærmere undersøkelser viste det seg at grusressursene ikke var drivverdige i den øverste delen av området.

Vang grustak Råstoffutvinning Gjelder det meste av arealer som i kp 2011 er vist for råstoffutvinning, bortsett fra området for knuseverk i Vang grustak hvor det fortsatt vil pågår virksomhet til grusressursen i området (Vang grustak øst) er tatt ut. Områdene er ferdig uttatt og under tilbakeføring til landbruk i tråd med reguleringsplan.

Kirkeby Fritids- og turistformål

Området ble avsatt til fritids- og turistformål i kommuneplanen fra 2011. Leilighetshotell som var planen da, er ikke lenger aktuelt, og grunneier har ønsket omdisponering til boligformål. Boliger bør begrenses til sør for Åsvegen og arealet nord for Åsvegen foreslås tilbakeført til LNF.

Greftenmoen Bolig På Greftenmoen eier kommunen arealer som er regulert for boligformål, men som ikke er utbygd. De vedtatte reguleringsplanene er fra tidlig på 1980-tallet (1981-1982). Det er bygd ut gang-/sykkelveg langs fv 104, men nærmiljøfunksjoner som skole og butikk liger et stykke unna, med butikk på Slemsrud og Lunden skole 2,7 km unna.

Figur: Greftenmoen, reguleringsplaner. Området ligger slik til at det ikke ville blitt foreslått for utbygging i dag, med de nasjonale føringene vi har for samordnet

Page 132: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

131

areal- og transportplanlegging og ut fra et mål om å begrense klimautslipp, jf. kommunens klimaplan. Nye boliger og familier som etablerer seg i området vil bli avhengig av bil for transport til daglige gjøremål. Det foreslås i stedet å legge til et mindre nytt boligareal i trekanten mot fv 104 «som erstatning» for store boligarealer som tas ut på Greftenmoen, samt boligarealer i direkte tilknytning til tettstedet på Slemsrud/Wik. (NB: området justeres noe før høring)

Vegforbindelse ved Kåtorp

Veglinje Vegforbindelser (avlastningsveg for rv 25) er i plan fra 2005 og 2011 vist med linje på plankartet mellom Kåtorp og Sæli. Forbindelsen foreslås tatt ut. Den berører vesentlige kulturlandskapskvaliteter. Større tiltak på rv 25 forventes ikke i inneværende planperiode for Nasjonal transportplan. Det er med andre ord langt fram til 4 felt bygges ut på rv 25. Det synes mer realistisk å sette inn miljøgatetiltak gjennom Ridabu-området for å bedre trafikksituasjon gjennom tettstedet.

3.13 Bruk og vern av sjø og vassdrag Badeområder Ingen endringer foreslås. Båthavn Nr i kart Navn Areal Tidligere arealformål Kommentar 1 Båthavn Tjuvholmen Bruk og vern av sjø

og vassdrag Krav om videre konsekvensutredning på reguleringsnivå.

2 Båthavn Furuberget Bruk og vern av sjø og vassdrag

For evt etablering av mindre båthavn/brygge Krav om regulering.

Det vises til vedlegg med utredning av småbåthavn i Hamar med konsekvensutredning (Rambøll 2017). Ved forrige kommuneplanrevidering (2011) ble det i høringdokumentet vist areal for småbåthavn-utvidelse nordøstover fra dagens båthavn i tråd med vedtatt utviklingsplan for

Page 133: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

132

Tjuvholmen. Etter innsigelse fra regionale myndigheter og på bakgrunn av fare for forurensning ble forslaget tatt ut av planen ved sluttbehandling. Kommunen ønsker å legge til rette for flere båtplasser i Hamar, og har sett nærmere på mulighetene gjennom en egen utredning av dette. Vi har også vært i dialog med Stange kommune som vurderer behovet for båtplasser og båtopplag ved sin revidering av kommuneplan. For Hamar er det sett på tre alternative løsninger for småbåthavn:

1. Utvidelse på Tjuvholmen 2. Ny båthavn ved Martodden 3. Ny båthavn ved Furuberget

Hamar båtforening ønsker primært å bygge oppunder det maritime miljøet som er etablert på Tjuvholmen, og mener det vil være utfordrende å etablere en ny båthavn på Hamar vest og få etablere et nytt miljø og opprettholde sikkerhet for båtene her. Utredningen anbefaler en utvidelse av småbåtanlegg på Tjuvholmen som en utvidelse utover (sørvestover). I tillegg er det anbefalt at det også kan legges til rette for et mindre anlegg ved Furuberget. Ny båthavn ved Martodden eller en utvidelse av Tjuvholmen nordøstover foran byen frarådes. Når det gjelder anløpssted for Skibladner ble det i forbindelse med vedtak av utviklingsplan for Tjuvholmen (FS sak 225/06), lagt til rette for en utvikling av kaianlegg for Skibladner på vestsiden/utsiden av Tjuvholmen. Dette ble også fulgt opp i sak om retningslinjer for planlegging av Jernbanebrygga i 2007(sak 160/07) og i kommuneplanen fra 2011. Det vil fortsatt være mulig å planlegge for båtanløp for Skibladner i tilknytning til arealet på Tjuvholmen. Dett må evt følges opp gjennom områderegulering for Tjuvholmen.

Page 134: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

133

3.14 Hensynssoner

Det er problematisk å synliggjøre alle relevante interesser/hensynssoner på et analogt kommuneplankart eller på ett skjermbilde. Kommuneplanen skal nå først og fremst brukes i digitalt format. Dette gjør det mulig å få fram informasjonen som ligger i hensynssonene ved at de kan klikkes på som lag oppå arealbrukssonene. Kommuneplanen gjøres tilgjengelig i kommunens kartinnsynsløsning på internett (www.hedmarkenkart.no ), hvor kartlag med ulike hensynssoner kan skrus av og på etter behov.

Hensynssoner som vises i Hamars kommuneplan, med henvisning til §11-8 andre ledd bokstav a-f, framgår nedenfor. Vi har her også omtalt noen hensyn/datasett som foreløpig ikke er tatt inn som hensynssoner i vår plan. a) Sikrings- støy- og faresoner Sikringssone • Nedslagsfelt drikkevann: Mjøsa er hoveddrikkevannskilde.

Nedslagsfelt er stort og er ikke vist som hensynssone. • Område for grunnvannsforsyning: Hamar har et grunnvannsområde

på området Øversvea. Hensynet ivaretas gjennom bestemmelser til hensynssone for viktig grusressurs i samme område.

• H130: Byggeforbud langs veg, bane, flyplass: For Hamar flyplass vises det kun støysone, jf H390. Byggeforbudssone langs E6 vises som byggegrense for å lette lesbarhet på kartet. Forholdet til jernbanen er også ivaretatt gjennom byggegrenser.

• H 190: Viktige grusressurser. Hensynssoner vises på kartet ihht. kartlegging av NGU.

Støysoner • Rød (H210) og gul (H220) sone er vist som hensynssone. Faresoner • H310 Ras/skred : Hensynssone vises for noen få områder som er

kartlagt av NGU som aktsomhetssone steinsprang, både mulige løsneområder og utløpsområder for steinsprang.

• H320 Flomfare: Flomsoner langs Mjøsa er supplert med NVEs aktsomhetskart for flom. Om NVEs aktsomhetskart for flom heter det at «Kartet vil aldri kunne bli helt nøyaktig, men er godt nok til å gi en indikasjon på hvor flomfaren bør vurderes nærmere, dersom det er aktuelt med ny utbygging. Informasjonen i kartet kan benyttes som et første vurderingsgrunnlag i konsekvensutrednings- og/eller risiko- og sårbarhetsanalyser tilknyttet kommuneplanen og for å identifisere potensielle fareområder for flom. De potensielle fareområdene kan legges til grunn ved fastsetting av flomhensynssoner og planbestemmelser».

• H330 Radon: Hensynssone er ikke lagt inn, men alunskiferområder framgår av temakart i kommunens kartløsning.

• H350 Områder med brann/eksplosjonsfare er vist for områder omkring industrianlegg på Hamar Vest (kornsilo og Thune produkter), jf rapport Risikovurdering Martodden (2005).

• H360 Skytebane: Vang skytebane (for rifle og hagle) er ikke regulert, men vises på kartet med en hensynssone som er grovt avgrenset.

Page 135: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

134

Skytebane ved Vendkvern (pistolskytebane for politiet) er ikke regulert og vises foreløpig bare med arealformål og hensynssone for reguleringskrav. Skytebane i Frøbergsberget er ikke i bruk i dag men er regulert gjennom reguleringsplan for Furuberget og Frøbergsberget og vises med hensynssone.

• H370 Høyspenningsanlegg: Trase både med luft- og jordkabel vises som hensynssoner med ulik bredde.

• H380 Sone for militær virksomhet: Ikke vurdert som aktuelt.

• H390 Annen fare: Forurenset grunn og grunn med mulig forurensning er vist med hensynssone. Datasettet er oppdatert siden forrige revidering.

• Støysone omkring Hamar flyplass er også videreført med hensynssone H390. Denne er basert på sjablong 2 fra SINTEF-rapport fra 2011. Her framgår: Årstrafikken ved flyplassen er anslått av flyplassjefen å være omlag 4 500 bevegelser, hvorav ca. 25 % gjelder fallskjermløft. Det er opplyst at denne aktiviteten foregår med spesielt støysvakt fly. Basert på disse opplysninger kan det velges en sjablong type 2 fra nevnte rapport som representerer en årlig aktivitet på omlag 6 500 bevegelser. Betingelsen for å bruke denne sjablongen er at det ikke benyttes flytyper som f.eks. Cessna 206 eller like støyende flytyper i fallskjermaktiviteten. Dersom slike typer er i regelmessig bruk ville sjablong type 1 normalt komme til anvendelse og denne dekker et langt større areal. Sjablong type 1 representerer imidlertid drøyt 11 000 årlige bevegelser og vil i dette tilfelle representere en langt større aktivitet enn den rapporterte. Fylkesmannens miljøvernavdeling vurderte SINTEF-rapporten i 2011 og uttalte at de er usikre på om sjablang 2 viser det rette støybildet. Mye av aktiviteten foregår dessuten i helgene. Vi har ikke oppdatert informasjon om aktivitet ved flyplassen (om den er stabil), men det er greit å være oppmerksom på at vesentlig økt aktivitet og/eller bruk av andre flytyper medfører en støysone som vil være vesentlig større og berører større boligarealer.

b) Sone med særlige krav til infrastruktur H410 Krav vedr. infrastruktur Konsesjonsområde for fjernvarme vises med hensynssone og

oppdateres i tråd med justeringer vedtatt i 2015. Generelle bestemmelser gjelder, med henvisning til konsesjonsområdet.

H 430 Rekkefølgekrav infrastruktur

Ikke benyttet, generelle bestemmelser gjelder.

H 450 Rekkefølgekrav grønnstruktur (kun innenfor arealformål grønnstruktur)

Ikke benyttet.

c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, med angivelse av interesse.

Page 136: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

135

H510 Landbruk Hamar har valgt å ta utgangspunkt i kart over ”samlet landbruksverdi” som ble utarbeidet til prosjektet ”Arealforvaltning i pressområder, Hamar-regionen” 1986/87. Områder med landbruksverdi 1 vises som hensynssone, dette er ”dyrka og dyrkbar jord hvor årssikker dyrking av matkorn er mulig. Meget god klima-, jord- og terrengkvalitet”. Hensynssonen dekker en stor del av landbruksarealene i de lavereliggende deler av kommunen. Ingen endringer i forhold til kommuneplan 2011.

H530 Friluftsliv • Sikra friluftslivsområder (ett område i Hamar) • Viktige friluftslivsområder er videreført fra tidligere

kommuneplaner (2005 og 2011). H540 Grønnstruktur

Områder innenfor byggeområdene hvor grønnstrukturhensyn må ivaretas i videre planlegging. I planen er følgende arealer vist med hensynssone – grønnstruktur:

• Grønn forbindelse langs høyspent på Solvang og Ridabu. Hensynssonen skal sikre at det gjøres nærmere vurderinger om hvorvidt traseene kan få en framtidig bruk som tur-/skiløypetrase når høyspentlinje legges i bakken. Sti/løype kan bidra til å lage en sammenheng mellom boligområder/skole/barnehage og kulturlandskapet, og kan gi den etablerte boligbebyggelsen direkte tilgang til et tursti-/løypenett i nærmiljøet. Hensynssonen bør i første omgang bidra til at det ikke etableres ytterligere garasjeanlegg el. som i neste omgang gjør det vanskelig å få realisert en slik forbindelse. Det må kartlegges og vurderes nærmere, i samarbeid med lokalmiljøet, om og hvordan en turveg/løypeforbindelse kan etableres. På Ridabu berøres 4 private eiendommer, hvorav en har garasje under høyspent. Ellers er det snakk om kommunalt eid areal. På Solvang berøres i hovedsak privat areal.

H550 Landskap

To mindre områder ut mot Vienkrysset er vist med hensynssone – landskap. Intensjonen er at det skal legges spesiell vekt på å oppnå en god utforming og plassering av bebyggelse i et område som utgjør avslutningen av tettbebyggelse mot kulturlandskapet i et spesielt eksponert område og med karakteristiske landskapsformer.

H560 Naturmiljø

• Prioriterte naturtyper, jf Naturbase. • Bevaring av viktige viltområder og artsforekomster, jf. Naturbase

og ihht Naturmangfoldloven. H570 Kulturmiljø

• Bevaringsverdig bebyggelse, bygningsmiljøer og objekter,jf kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Områder ihht ”gul liste” i kulturminneplan er vist som hensynssoner. Objekter som ligger utenfor byvekstgrensa er ikke vurdert og bør følges opp ved neste revidering av kommuneplanen. I kommuneplanen fra 2011 var det feilaktig brukt hensynssone H710 på disse områdene. Dette er nå rettet.

• Nye hensynssoner er områdene som er registrert som Nasjonale interesser i by (NB-registret). NB!-registeret innebærer ikke formelt vern etter Kulturminneloven, men gir grunnlag for hensynssoner i kommuneplan/ reguleringsplan, og kan gi grunnlag for innsigelse

Page 137: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

136

om de nasjonale interessene ikke ivaretas. Områdene det er snakk om er: 1. Prestrud (Moelvenboligene) 2. Atriumshusene 3. Domkirkeodden/Hamarkaupangen 4. Hamar krematorium (med Sagatun alleen) 5. Sentrumsområdet (Røyem/Pedersen-planen) 6. Hamar jernbaneområde (større areal enn det som er fredet) 7. Briskebyens syv søstre

• Mht kulturlandskap vises hensynssone for to områder som er

kartlagt i nasjonal registrering av prioriterte kulturlandskap. I tillegg videreføres LNF-K områdene (landbruks- natur og friluftslivsformål med viktig kulturlandskap) fra gjeldende kommuneplan.

Miljøverndepartementet har gjennom forskrifter utpekt såkalte prioriterte arter (foreløpig 12 arter) og utvalgte naturtyper (foreløpig 5 naturtyper) som skal få økt beskyttelse. Hamar har registrert forekomst av 3 av de prioriterte artene: Stor salamander, dragehode og svarthalespove (i Åkersvika). Se forekomster i Hamar på kart via lenke til artsdatabanken: http://artskart.artsdatabanken.no//FaneKart.aspx?Date=0,0&SpID=14651,19034,37391&DT=1111&BBOX=281713,6742797,296534,6750563&Height=864&Width=1649 d) Båndleggingssoner H710 For regulering etter plan og bygningsloven

Aktuelle områder videreføres fra kommuneplan 2011, med unntak av 13 planer som er tatt ut av lista etter en gjennomgang. Nødvendige hensyn (bl.a. byggegrenser) er løftet inn i kommuneplan.

H 720 Områder som er båndlagt for vern med hjemmel i Naturmangfoldloven.

Naturreservater: - Åkersvika (grense Stange). Området er justert i

tråd med vedtatt grensejustering for reservatet. - Lavsjømyrene – Målikjølen (grense Løten) - Brumundsjøen Harasjømyrene (grense

Ringsaker). Områdene er slått sammen. - Hemmeldalen (grense Ringsaker, Løten, Åmot,

Stor-Elvdal) - Furuberget - Bjørgedalen - Domkirkeodden naturminne (på Geiteryggen) - Lavåa naturreservart (på grensa mot Åmot) er

nytt siden forrige kommuneplan. H730 Områder som er båndlagt for vern med hjemmel i Kulturminneloven.

Vedtaksfreda områder (for eksempel Hamarkaupangen). Automatisk freda kulturminner er ellers vist som grunnlagsinformasjon på kartet, ikke som hensynssone.

H740 Områder som er båndlagt etter luftfartsloven

Ikke benyttet. Hensynssone H390 er benyttet for støyutsatte områder omkring flyplassen.

Page 138: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

137

H750 Båndlegging etter Vegloven (avkjøringsklassser)

Ikke benyttet, generelle bestemmelser gjelder. Holdningsklasser framgår av temakart som videreføres fra kommuneplan 2011.

e) og f) Planoppfølgingssoner H810 Krav om felles planlegging

I plan fra 2011 benyttet for område ved Vangseter nord for Gåsbuvegen. Kravet om felles planlegging er foreslått tatt ut.

H820 Krav om omforming

Videreført for næringsområde omkring Kornsiloen på Hamar Vest. Området er justert noe da deler er foreslått som nytt boligområde og sonen nå inkluderer næringsarealene mellom jernbanen og Birkebeinervegen.

Hensynssonen er også benyttet for foreslåtte fortettingsområder, jf fortettingsanalysen (vedlegg). I tilhørende retningslinjer framkommer en intensjon om fortetting og signaler om at kommunen vil vurdere positive virkemidler, for eksempel områderegulering, for å oppmuntre til fortetting. Vi ønsker tilbakemeldinger i høringsperioden på dette grepet og evt kommentarer til/forslag om justeringer av retningslinjene og områdene. Vi er videre usikre på om det er mest riktig å bruke hensynssone H820 eller H810 for disse områdene.

H830 Krav om fornyelse

Ikke benyttet

H910 Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde og opprettholdes som detaljering

Områdene vises på hovedkartet, i tråd med liste i vedlegg til Bestemmelser og retningslinjer. Kommunen er klar over at flere områder kunne vært gjennomgått og strøket fra lista, slik at gamle utdaterte reguleringsplaner kan legges bort, men det har ikke vært kapasitet til å ta en full gjennomgang av dette nå.

Page 139: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

138

4 Samla vurdering - jordvern For jordressursene er det spesielt relevant å se på den samla konsekvensen av de foreslåtte omdisponeringene. Oppsummerte tall for foreslåtte nye byggeområder som berører dyrka mark er vist i tabellen under. Nr i kart Navn Dyrka mark (daa) Boligarealer B2 Nashaug,

Vangseterlia 14

B6 Sande, Slemsrud sør 51 B7 Fagerli, Ridabu 18 B8 Svegutua, Ridabu 54 B10 Li, Ridabu 21 B11 Torshov-Li, Ridabu 65 Sum 223 Næringsarealer og blandet formål BN1 Lillehagen, Heggvin

sør 22

BN2 Vendkvern 132 BN3 Narmo 40 BKB1 Vien 278 Sum 472 Total omdisponering av dyrka mark

695

Tabell: Forventet avgang av dyrka mark som følge av nye forslag til utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel Kommuneplanforslaget inneholder også forslag om å tilbakeføre utbyggingsområder til LNF-formål (landbruk, natur og friluftsliv). Mye av dette arealet gjelder områder for råstoffutvinning (Vang grustak) hvor det uansett er satt krav om tilbakeføring til landbruk gjennom reguleringsplan. Andre arealer (Greftenmoen, Kirkeby) dreier seg i hovedsak om skogsareal og ikke dyrka mark. Et tiltak som er foreslått tatt ut av planen og som har stor betydning for jordvern, er veglinjen Kåtorp – Sæhli. Det er ikke beregnet arealbeslag for denne, men vegforbindelsen ville medført store konsekvenser for både beslag av dyrka mark og for kulturlandskap. Justering av veglinjen mellom Ingeberg og Trehørningen er også positivt mtp landbruksinteressene. Samla sett vurderes det at planforslaget har noen negative konsekvenser i forhold til jordvern og nasjonale mål om å begrense tap av dyrka mark. Ut fra tilbakemeldinger i høringsperioden vil det kunne være aktuelt å se på muligheter for justeringer av utbyggingsområdene for å begrense tap av dyrkamark noe.

Page 140: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

139

5 Samla vurdering - Naturmangfoldloven I følge Naturmangfoldlovens §7 skal lovens prinsipper (§§ 8 – 12) legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet og beslutningstaking. Planforslaget er vurdert i forhold til prinsipper 8-12 som følger: § 8. (Kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Hamar kommune har et relativt godt kunnskapsgrunnlag i temakart knyttet til biologisk mangfold. Det er gjennomført supplerende undersøkelser om naturtyper i 2013, samt grundige undersøkelser om biologisk mangfold knyttet til både E6 og jernbane. Kunnskapsgrunnlaget i sentrumsområdene er svært godt, mens kunnskapsgrunnlag for resten av kommunen kan vurderes som tilfredsstillende. Ved revidering av kommuneplanen synes det rimelig å legge eksisterende kunnskap til grunn, med krav om oppfølging gjennom reguleringsplanbehandling. § 9. (Føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det vurderes ikke å foreligge risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet som følge av nye arealdisponeringer i planforslaget. Det som er viktigst å være «føre var» på vurderes å være å sikre sammenhengen i de blågrønne strukturene. Sammenheng mellom Klukhagan og Frøbergsberget er eksempel på en slik viktig økologisk sammenheng som kan ha konsekvenser for naturmangfoldet. Naturtypelokaliteten på Hamar flyplass er vurdert å være av nasjonal interesse, samtidig som den allerede er omdisponert til utbygging gjennom vedtatte planer. Her må vi regne med at det blir en irreversibel skade og nedbygging av deler av naturtypen, men kommuneplanen foreslår noen grep som gjør at større deler av naturtypen kan bevares. § 10. (Økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. For Hamar er det Åkersvika som økosystem som synes mest relevant her, i tillegg til Mjøsa og tilløpselvene. Forslagene i kommuneplanen innebærer ikke vesentlig belastning på Åkersvika og Flagstadelva ut over det som er belyst gjennom kommunedelplaner for jernbanen og for E6. I kommuneplanen foreslås ny bebyggelse/idrettsanlegg tett opp til Finsalbekken. En flytting av Finsalbekken er vesentlig i et miljøperspektiv. Vegetasjonssonen langs Finsalbekken er smal hele veien og vil ved en flytting bli ingenting over en lengre periode. Bekken har dårlig vannkvalitet i utgangspunktet og er regnet som en viktig spredningskorridor. Det må settes krav til miljøoppfølging i forbindelse med reguleringsplan for anlegget.

Page 141: Kommuneplanenes arealdel, Hamar kommune, 2018-2030 ... · 2.6 boligbygging i grendene 22 2.7 hamar flyplass og klukhagan 29 2.8 nÆringsarealer 33 2.9 jordvern 36 2.10 mjØskontakten

140

I Vang almenning er samlet belastning relevant med tanke på fortetting av hytter og nye hytteområder, dermed mer trafikk, flere skiturister, store arrangementer osv. Dette er selvsagt viktigst i nærheten av reservatene og nær villreinsonen, men det er et stort naturmangfold også nærmere Gåsbu. Det er ingen områder der som er registrert som spesielt sårbare, men det er blant annet mange fugler, også rovfugler, i området. Forutsatt tett miljøoppfølging på tiltak som er foreslått langs Finsalbekken, ser vi ikke at dette eller andre økosystemer i Hamar blir utsatt for en samlet belastning som er vesentlig i lys av de foreslåtte planendringene. § 11. (Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Prinsippet videreføres ved at det stilles krav til reguleringsplan, hvor det - der det er relevant - stilles krav for å sikre naturforekomster og miljøoppfølging. § 12. (Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Prinsippet videreføres ved at det stilles krav til reguleringsplan, hvor det - der det er relevant - stilles krav for å sikre naturforekomster og miljøoppfølging. Konklusjon Planforslaget vurderes å ha noe negative virkninger for naturmangfold (for eksempel naturtype langs Finsalbekken), men av lokal betydning. De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8 – 12 vurderes å være oppfylt.